Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Effectiveness of exergaming in improving functional balance, fatigue and quality of life in Parkinson's disease: A pilot randomized controlled trial
Although motor symptoms in Parkinson's disease (PD) are well established, few studies have described the effects of exergaming on the clinical and functional outcomes of PD.
Objectives
To analyze the effectiveness of exergaming in improving functional balance, fatigue, functional exercise capacity and quality of life in PD.
Methods
The study population consisted of 20 patients (12 males and 8 females) aged 61 ± 9.11 years allocated into two groups: an exergaming group (EGG) (n = 10) and a conventional exercise, or control, group (CG) (n = 10). The following variables were evaluated: functional balance (Berg Scale), fatigue (Fatigue Severity Scale), functional exercise capacity (Six-Minute Walk Test) and quality of life (PDQ-39 Quality of Life Questionnaire).
Results
RM-ANOVA showed that balance and fatigue differed significantly between time points: balance [F(1.29, 23.33) = 4.16, p = 0.043] and fatigue [F(2,36) = 5.96, p = 0.006]. In both cases post hoc Bonferroni testing revealed an improvement after 12 weeks of exergaming (p = 0.033 and p = 0.000, respectively). However, this benefit was not sustained after 60 days of follow-up for either outcome. There were no differences in functional exercise capacity or quality of life between the two groups after 12 weeks of treatment.
Conclusion
Exergaming was effective in enhancing balance and reducing fatigue in PD patients after 12 weeks of treatment, but this benefit was not sustained in the long-term.måsjekke
Förutsättningar och villkor för samer med funktionsnedsättning i de samiska förvaltningskommunerna i Sverige
Denna studie visar att kunskap om hur förutsättningar ser ut för samer med funktionsnedsättning är knapphändig bland tjänstemän i de 19 kommuner som ingår i det samiska förvaltningsområdet i Sverige.
Utbildning om samisk kultur och språk saknas generellt och den kulturella förståelsen är bristfällig i flertalet kommuner. Det finns få exempel på en organisatorisk strategi om hur man arbetar med dessa frågor i de studerade kommunerna trots att samer här har förstärkta rättigheter.
Studien har genomförts som en strukturerad kvalitativ enkät- och intervju-studie. Fokus har lagts på ett urval av tjänstemän i de valda kommunerna som direkt berörs av handläggning av insatser till personer med funktionsnedsättning inom utbildning, omsorg, service och stöd. Personer med ansvar för tillgänglighet eller samiska frågor i kommunen har också inkluderats.måsjekke
Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse - ny kunnskap. Svar på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Folkehelseinstituttet
Som del av forberedelsene til Helse- og omsorgsdepartementets "Handlingsplan for bedre kosthold" ble Folkehelseinstituttet bedt om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for de norske kostholdsanbefalingene fra 2011. Dette er én av to rapporter
Sápmi i Noreg i dag
Tema for artikkelen er urfolksperspektiv i læreplanarbeid og demokratiundervisning. I artikkelen tydeliggjøres hva som ligger i begrepet urfolk og urfolksperspektiv. Forfatteren beskriver fornorskningspolitikken og at denne kan forstås som kolonisering. Videre viser han at fornorskningspolitikken har fått følger for individer og lokalsamfunn sine identiteter. Forfatteren konkluderer med at det ikke finnes ett urfolksperspektiv. Samer er mangfoldige, og et urfolksperspektiv må ivareta dette mangfoldet
Digitalt tilsyn – en reise i samhandling og samskaping. Rapport fra forskningsprosjektet "Implementation of welfare technology. Digital surveillance in municipalities and its impact on innovation of services and organization"
Det overordnede formålet med forskningsprosjektet «Digitalt tilsyn» har vært å finne ut hva som skal til for å lykkes med implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene er svært komplekse, og svaret på dette spørsmålet er sammensatt. Først og fremst handler det om ledelse, om å involvere berørte parter tidlig, dvs allerede i planleggingsprosessen. Dette omfatter ikke bare ledere for helse- og omsorgstjenestene, men også systemansvarlig, IT-tjeneste, leverandører, helsepersonell og brukerrepresentanter. Videre handler det om å skape møteplasser for erfaringsdeling, etisk refleksjon og læring på tvers av profesjoner og roller, hvor teknologer, helsepersonell, leverandører og ledere kan utvikle felles språk og forståelse for hvor skoen trykker, og sammen tenke kreativt om løsninger. For det tredje handler det om kompetanse, om å prioritere opplæring i startfasen for av både dag- og nattskift, og å sørge for at IT- og teknologikompetanse er tilgjengelig når tjenestene skal være i funksjon, det vil si eventuelt også på nattskift. Det siste vil trolig kreve et nytt tenkesett i mange kommuner. Det innebærer å betrakte teknologistøtte ikke som IT-tjeneste i kontortiden, men som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene. Dette er en forutsetning for at man ved hjelp av digitalt tilsyn skal gi god omsorg og ivareta pasientsikkerhet også om natten
Hvilken nytte har hjemmeboende med hjelpebehov av velferdsteknologi?
Hensikten med studien var å undersøke hvilke erfaringer utprøving av velferdsteknologi kan gi hjemmeboende brukere av omsorgstjenester. Studien ble gjennomført i to kommuner i Oppland som deltok i Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (DNV) med fellesprosjektet «Trygg Hjemme». Kommunene har prøvd ut ulike velferdsteknologiske løsninger for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse som bor hjemme. Semi-strukturerte intervjuer med brukere er gjennomført, og resultatene viser at de fleste deltakerne var fornøyde med teknologien, fikk økt mobilitet, følte seg tryggere og mer selvstendige.måsjekke
Prioritising Supported Decision-Making: Running on Empty or a Basis for Glacial-To-Steady Progress?
Honouring the requirement of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities to introduce supported decision-making (SD) has largely been a case of much talk and little real action. As a socio-economic right, actualising support is resource-intensive as well as being fairly uncharted territory in terms of what works, to what degree and for how long benefits last. This paper, drawing lightly on mainly Australian examples, considers unexplored (and sometimes unorthodox) approaches such as the ‘needs-based’ principle for setting social welfare priorities as possible ways of revitalising SD through progressive realisation, whether through civil society programs or under the law. It argues that pure repeal of proxy decision-making on its own is not viable in realpolitik terms so progressive realisation of ‘repeal with adequate support’ must instead be devised for SD implementation to progress
What are the key contextual factors when preparing for successful implementation of assistive living technology in primary elderly care? A case study from Norway
Objective: To identify contextual factors at different organisational levels to guide the implementation of an assistive living technology intervention in Norwegian primary home care.
Design: A single embedded case study design was carried out in an urban municipality in Western Norway to get an overview of key contextual factors from the municipality’s perspective.
Data collection and analysis: The data collection was based on a triangulation of methods involving document analysis, semi-structured individual interviews and focus group interviews to get a broad insight when preparing for an intervention. Data were collected on three levels of the healthcare system: (1) national policy documents and regulations (macro), (2) five individual interviews with senior managers and municipal strategy documents (meso) and (3) two focus group interviews with nurses and nurse managers in direct patient care (micro). The Model for Understanding Success in Quality framework was used as a guide in the data analysis.
Results: The main contextual factors identified were external motivators and project sponsorship (macro level); leadership, workforce focus and maturity (meso level);and motivation to change and maturity (micro level). Strategies developed in policy documents affected upper management in the municipality, but healthcare personnel at the micro level were not so familiar with strategies and emphasis on assistive living technologies. Healthcare personnel in our study were motivated to use technological solutions, but lack of data infrastructure and resource availability hindered this.
Conclusions: Aligning interests across multiple stakeholders remain a challenge when planning for an assistive living technology intervention in primary care. In the studied municipality, integration of technological solutions into healthcare services was more a vision than a reality because of a low level of organisational readiness
The Effect of Aerobic Exercise on Brain-Derived Neurotrophic Factor in People with Neurological Disorders: A Systematic Review and Meta-Analysis
Objective. To determine the effect of aerobic exercise on brain-derived neurotrophic factor (BDNF) levels in people with neurological disorders.
Data Sources. Six electronic databases (CINAHL, PubMed, Cochrane, PsycINFO, SportDiscus, and Web of Science) were searched until the end of December 2016.
Study Selection. Experimental or observational studies of people with neurological disorders who undertook an exercise intervention with BDNF as an outcome measure. The search strategy yielded 984 articles.
Data Extraction. Study data were independently extracted from each article. Methodological quality of studies was assessed using the Physiotherapy Evidence Database (PEDro) scale. A meta-analysis was planned based on the assessment of predetermined criteria.
Data Synthesis. Eleven articles were included. Studies employed either a program of aerobic exercise, a single bout of aerobic exercise, or both. A meta-analysis of studies comparing a program of aerobic exercise against usual care/nil therapy showed a large effect (SMD: 0.84, 95% CI 0.47–1.20, p < 0 001) in favour of aerobic exercise to increase levels of BDNF. Findings for a single bout of aerobic exercise were mixed. Quality of studies was low (PEDro average score 4.3/10).
Conclusions. A program of aerobic exercise may contribute to increased levels of BDNF in neurological populations