Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom - En oppsummering av kunnskap
Get PDFDette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings- og utviklingspublikasjoner.
I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom.
Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse i kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene. Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet.
Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet
Normtider til besvær
Get PDFKONKLUSJONER:
• Reduksjonen av normtider i Bergen kommune har bidratt til en betydelig reduksjon i antall timer med hjemmesykepleie fra 2015-2016 (8,5 %). Antall brukere gikk ned med 0,3 %. Gjennomsnittlig antall tildelte timer hjemmesykepleie per bruker har gått ned de siste årene. Hvert enkelt hjemmesykepleiebesøk er blitt kortere. • Dette kan isolert sett ha gitt en kortidseffekt i form av økonomisk innsparing. Det er imidlertid flere negative effekter for brukerne og ansatte som på sikt kan føre til økte kostnader:
• Ansattes opplever sin arbeidshverdag som mer hektisk etter endringene. Det er høyt sykefravær i hjemmetjenestene. 89 % av ansatte i hjemmesykepleien og 73 % i hjemmehjelpen opplever arbeidshverdagen som forverret etter endringene. Dette skaper økt slitenhet, mindre rom for brukermedvirkning og personorienterte tjenester og mindre rom for faglig skjønnsutøvelse, forebygging, rehabilitering og annet oppfølgingsarbeid. • De negative virkninger på ansattes arbeidssituasjon og faglige engasjement, og sannsynlige negative følger for rekruttering av personell med riktig kompetanse, kan på lengre sikt gi økte kostnader. • De ansatte opplever normtidsdokumentet som for detaljert og etterlyser åpnere normer som gir større rom for brukerinvolvering og ulike faglige tilnærminger. Det ligger et stort uforløst potensiale i hjemmetjenestene dersom det gis forbedrede rammebetingelser for faglighet. 12 Sammendrag
• Brukerne vi dybdeintervjuet har opplevd økende travelhet hos de ansatte i hjemmet. Et vesentlig problem for brukerne var det store antallet forskjellige ansatte som de måtte forholde seg til. Mange gav uttrykk for at mer av den faglige og praktiske tjenesteadministrasjonen nå foregår i hjemmet ved økt bruk av mobiltelefon, og at dette tar oppmerksomhet. 86 % av de ansatte mener endringene har ført til negative konsekvenser for brukerne. • Bergen kommune har ikke gjennomført noen systematisk innhenting av erfaringer fra sine ordinære brukere av hjemmetjenester siden 2011.
• Det er tilsynsmyndighetenes hovedoppgave å bedømme faglig forsvarlighet opp mot lovverket. Datagrunnlaget fra brukere, ansatte og tillitsvalgte indikerer imidlertid at endringene har medført økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet.
BAKGRUNN OG HENSIKT:
1. desember 2015 foretok Bergen kommune en nedkorting av normtider for tjenestene hjemmesykepleie og praktisk bistand i hushold. Senter for omsorgsforskning, vest fikk i oppdrag å evaluere konsekvensene av endringene for brukerne, de ansatte, kommuneøkonomien og forsvarlighetskravet.
METODE:
I evalueringen anvendes en kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Det er foretatt intervjuer med ni brukere, eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og fire ansatte i administrasjonen i kommunen, samt fokusgruppeintervju med 17 ansatte i hjemmesykepleien, hjemmehjelpen, forvaltningen og tillitsvalgte. Videre er det foretatt en spørreundersøkelse blant 776 vanlig ansatte og ledere, med en svarprosent på 55. I tillegg er det innhentet data fra Bergen kommune og Statistisk sentralbyrå om økonomi og bruksmønster i hjemmetjenestene, årsverk, sykefravær, turnover og klagesaker.
RESULTATER: Blant dem vi dybdeintervjuet var det de skrøpeligste eldre brukerne som var hardest rammet av endringen, mens yngre med varige men stabile funksjonshemninger, rapporterte om stabilitet, samsvar mellom behov og tjeneste og ingen effekter av endringen. Alle vi intervjuet gav uttrykk for dels sterk frustrasjon over å måtte forholde seg til mange forskjellige ansatte. Brukerne gav uttrykk for stor takknemlighet for den hjelpen de mottar, men var bekymret for de ansatte. De opplevde at ansatte har dårligere tid og uttrykte sympati for deres arbeidssituasjon. Mange gav uttrykk for at en økende del av tjenesteadministrasjonen (koordinering og rapportering) nå foregår i selve hjemmet knyttet til bruk av mobiltelefoner, og at dette kan ta mye av deres oppmerksomhet. 89 % av ansatte i hjemmesykepleien, og 73 % i hjemmehjelpen opplever at arbeidshverdagen er blitt verre etter endringene. 75 % av de vanlig ansatte og 51 % av lederne oppgav at de er mer sliten etter arbeidsdagen nå, som følge av endringene i normtidene, sammenlignet med før endringene. 86 % av de ansatte i hjemmetjenestene mente at endringene har medført negative konsekvenser for brukerne. 85 % av hjemmesykepleierne og 65 % av hjemmehjelperne mente at endringen har ført til økt risiko for brudd på forsvarlighetskravet. De understreket også de at strekker seg langt for å utføre arbeidet sitt med god kvalitet. En intensjon med endringen var å bidra til en mer effektiv hjemmetjeneste. Kun 11% i spørreundersøkelsen mente endringen har ført til en mer effektiv hjemmetjeneste. Bekreftelser og utdypninger av disse tallene kom fram i intervjuene. Det oppleves som at arbeidshverdagen har fått et høyere tempo, at det er mer stress og bekymring for ting en ikke rekker over, og at dette er blitt verre etter endringene. I hjemmesykepleien var det de pleierettede oppgavene (stell, dusj og lignende) som de ansatte isolert sett mente har for knappe normtider, mens de mer avgrensede medisinske oppgavene i større grad ble vurdert å ha tilstrekkelige tidsrammer.
I hjemmehjelpen, hvor endringen i normtider har medført endret frekvens for gjennomføring (2.hver til 3.hver uke), var det de tyngste og mest omfattende oppgavene som ble vurdert å ha avsatt for liten normtid, som rengjøring av bad og gulv. Den brukerrettede tiden i hjemmet kan ikke sees isolert fra de ansattes administrasjons- og transporttid. Normtidene synligjør ikke den administrative tiden, men får konsekvenser for den. Når de ansatte får flere brukere på listene sine medfører dette økt behov for administrasjonstid. I hjemmesykepleien mente 92 % av de ansatte at de har for liten tid til administrasjon og kjøring mellom brukerne. De ansattes svar på spørreskjemaundersøkelsen og de kvalitative intervjuene peker i samme retning: normtidssystemet oppleves som for detaljorientert og for oppgavefokusert. Det hemmer brukermedvirkning og personorienterte tjenester og gir mindre rom for faglig skjønnsutøvelse og faglig oppfølgingsarbeid.
Et annet funn er at hjemmetjenestene ønsker mindre avstand til forvaltningen. Sykefraværet i hjemmetjenestene er høyt (12,4 %). Nivået holdt seg stabilt mellom 2015-2016, men det har vært en jevn økning i de foregående årene. Denne etaten har det høyeste sykefraværet i byrådsavdeling for helse og omsorg. Det er hjemmehjelperne som har det høyeste sykefraværet (16,5 %), og en stor andel av dette fraværet er langtidsfravær. Denne gruppen ser derfor ut til å ha hatt den største belastningen, og trenden for denne gruppens sykefravær er ikke positiv. Statistikken for turnover viser at økningen fra 2015-2016 ikke var stor, men at det var en markant økning fra 2014-2015. Det er den yngste aldersgruppen som har størst turnover, men det har vært en markant økning i de fleste aldersgrupper. De samlede driftsutgiftene for hjemmebaserte tjenester har gått noe opp fra 2015- 2016. Samlede årstall viser at antall brukere i hjemmesykepleien gikk ned med 0,8 % fra 2015-2016, mens totalt antall timer har gått ned med 8,5 %. Dette tilsier at besøkene er blitt kortere. Gjennomsnittlig antall tildelte timer hjemmesykepleie per uke per bruker har vært synkende fra 2013-2016, og er nå på 4,2 timer i uken i 2016. Særlig var nedgangen stor fra 2014-2015, mens nedgangen fra 2015- 2016, etter implementeringen av de reduserte normtidene, har vært mindre. Bergen kommune ligger nå under gjennomsnittet for alle norske kommuner (4,8 i 2016) når det gjelder gjennomsnittlig tildelte timer per bruker per uke for hjemmesykepleie, men over Trondheim og Oslo.
DISKUSJON:
Det har vært en betydelig reduksjon i antall timer med hjemmesykepleie fra 2015-2016 og gjennomsnittlig antall tildelte timer per bruker har gått ned de siste årene. Både brukere og ansatte vi har data fra rapporterer om travelhet i tjenestene og at dette er blitt forsterket gjennom nedkorting av normtidene. Vi kan ikke generalisere funnene fra de ni brukerne vi har intervjuet til hjemmetjenestebrukerne i Bergen som sådan. Vi vurderer det likevel slik at de eldres særlige utfordringer beskrevet i denne rapporten henger sammen med at det oppleves vanskeligere og mer utfordrende å takle nyoppstått sykdom og funksjonstap i eldre år, enn det å leve med varig og stabile funksjonshemninger man i større grad har lært seg å takle. Førstnevnte gruppe er i en ny og særlig sårbar livssituasjon, med stort behov for både god opptrening, pleie og omsorg. Endringene i normtidene kan ikke sees isolert fra det styringssystemet det er en del av. Normtidsdokumentet er et redskap for likebehandling og kostnadskontroll. Detaljnivået det representerer har etter vår vurdering åpenbare bivirkning både for brukerne og de ansatte. En mindre detaljert oppgave- og tidsstyring vil på den annen side kunne gi positive ringvirkninger for brukernes muligheter for involvering, gjenopptrening og vedlikehold av helse og daglige funksjoner, og større faglige og interessante utfordringer for de ansatte. Slike helsegevinster for brukerne og økt faglig engasjement fra ansatte vil på sikt også kunne gi kommunen innsparinger og bidra positivt i rekrutteringen av ansatte med riktig kompetanse. I diskusjonskapittelet settes disse problemstillingene i et videre samfunnsperspektiv, knyttet til organisasjonskultur og utilsiktede effekter, detaljstyring versus faglig autonomi, tjenestenes responsitivitet og konsekvenser for brukerne, ansatte, kommunens økonomi og faglig forsvarlighet
Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom: En oppsummering av kunnskap
Get PDFDette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings- og utviklingspublikasjoner.
I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom.
Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse i kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene. Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet.
Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet
Fatigue and Muscle Strength Involving Walking Speed in Parkinson’s Disease: Insights for Developing Rehabilitation Strategy for PD
Get PDFBackground. Problems with gait in Parkinson’s disease (PD) are a challenge in neurorehabilitation, partly because the mechanisms causing the walking disability are unclear. Weakness and fatigue, which may significantly influence gait, are commonly reported by patients with PD. Hence, the aim of this study was to investigate the association between weakness and fatigue and walking ability in patients with PD. Methods. We recruited 25 patients with idiopathic PD and 25 age-matched healthy adults. The maximum voluntary contraction (MVC), twitch force, and voluntary activation levels were measured before and after a knee fatigue exercise. General fatigue, central fatigue, and peripheral fatigue were quantified by exercise-induced changes in MVC, twitch force, and activation level. In addition, subjective fatigue was measured using the Multidimensional Fatigue Inventory (MFI) and Fatigue Severity Scale (FSS). Results. The patients with PD had lower activation levels, more central fatigue, and more subjective fatigue than the healthy controls. There were no significant differences in twitch force or peripheral fatigue index between the two groups. The reduction in walking speed was related to the loss of peripheral strength and PD itself. Conclusion. Fatigue and weakness of central origin were related to PD, while peripheral strength was important for walking ability. The results suggest that rehabilitation programs for PD should focus on improving both central and peripheral components of force
Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom – En oppsummering av kunnskap
Get PDFDette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings og utviklingspublikasjoner.
I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske
retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom.
Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialistog primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange
pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene.
Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet. Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet
Assessing and treating primary headaches and cranio-facial pain in patients undergoing rehabilitation for neurological diseases
Get PDFBackground
Pain is a very common condition in patient undergoing rehabilitation for neurological disease; however the presence of primary headaches and other cranio-facial pains, particularly when they are actually or apparently independent from the disability for which patient is undergoing rehabilitation, is often neglected. Diagnostic and therapeutic international and national guidelines, as well as tools for the subjective measure of head pain are available and should also be applied in the neurorehabilitation setting. This calls for searching the presence of head pain, independently from the rehabilitation needs, since pain, either episodic or chronic, interferes with patient performance by affecting physical and emotional status. Pain may also interfere with sleep and therefore hamper recovery.
Methods
In our role of task force of the Italian Consensus Conference on Pain in Neurorehabilitation (ICCPN), we have elaborated specific recommendations for diagnosing and treating head pains in patients undergoing rehabilitation for neurological diseases.
Results and Conclusion
In this narrative review, we describe the available literature that has been evaluated in order to define the recommendations and outline the needs of epidemiological studies concerning headache and other cranio-facial pain in neurorehabilitation
Vocational rehabilitation for adults with psychotic disorders in a Scandinavian welfare society
Get PDFBackground: This study examined the outcomes of a vocational rehabilitation program (The Job Management Program, JUMP) for persons with psychotic disorders based on close collaboration between health and welfare services.
Methods: Participants (N = 148) with broad schizophrenia spectrum disorders (age 18–65) were recruited from six counties in Norway. Three counties were randomized to vocational rehabilitation augmented with cognitive behaviour therapy (CBT), while the remaining three counties were randomized to vocational rehabilitation augmented with cognitive remediation (CR). This paper compares the vocational activity of the total group of JUMP participants with a treatment as usual group (N = 341), and further examines differences between the two JUMP interventions. Employment status (working/not working) was registered at the time of inclusion and at the end of the intervention period.
Results: The total number of JUMP participants in any kind of vocational activity increased from 17 to 77% during the intervention. Of these, 8% had competitive employment, 36% had work placements in ordinary workplaces with social security benefits as their income, and 33% had sheltered work. The total number of working participants in the TAU group increased from 15.5 to 18.2%. The JUMP group showed significant improvements of positive (t = −2. 33, p = 0.02) and general (t = −2.75, p = 0.007) symptoms of psychosis. Significant differences between the CBT and CR interventions were not demonstrated.
Conclusions: The study supports existing evidence that the majority of persons with broad schizophrenia spectrum disorders can cope with some kind of work, given that internal and external barriers are reduced. Those who wish to work should be offered vocational rehabilitation
Quality indicators of nutritional care practice in elderly care
Get PDFObjectives: The aim is to explore the effects of antecedent, structural and process quality indicators of nutritional care practice on meal satisfaction and screened nutritional status among older adults in residential care homes.
Design: Data for this Swedish cross-sectional study regarding older adults living in residential care homes were collected by i) a national questionnaire, ii) records from the quality registry Senior Alert, iii) data from an Open Comparison survey of elderly care in 2013/2014. The data represented 1154 individuals in 117 of 290 Swedish municipalities.
Measurements: Meal satisfaction (%) and adequate nutritional status, screened by the Mini Nutritional Assessment Short Form (MNA-SF), were the two outcome variables assessed through their association with population density of municipalities and residents' age, together with 12 quality indicators pertaining to structure and process domains in the Donabedian model of care.
Results: Meal satisfaction was associated with rural and urban municipalities, with the structure quality indicators: local food policies, private meal providers, on-site cooking, availability of clinical/community dietitians, food service dietitians, and with the process quality indicators: meal choice, satisfaction surveys, and 'meal councils'. Adequate nutritional status was positively associated with availability of clinical/community dietitians, and energy and nutrient calculated menus, and negatively associated with chilled food production systems.
Conclusion: Municipality characteristics and structure quality indicators had the strongest associations with meal satisfaction, and quality indicators with local characteristics emerge as important for meal satisfaction. Nutritional competence appears vital for residents to be well-nourished
Task-Specific Motor Rehabilitation Therapy After Stroke Improves Performance in a Different Motor Task: Translational Evidence
Get PDFWhile the stroke survivor with a motor deficit strives for recovery of all aspects of daily life movements, neurorehabilitation training is often task specific and does not generalize to movements other than the ones trained. In rodent models of post-stroke recovery, this problem is poorly investigated as the training task is often the same as the one that measures motor function. The present study investigated whether motor training by pellet reaching translates into enhancement of different motor functions in rats after stroke. Adult rats were subjected to 60-min middle cerebral artery occlusion (MCAO). Five days after stroke, animals received either training consisting of 7 days of pellet reaching with the affected forelimb (n = 18) or no training (n = 18). Sensorimotor deficits were assessed using the sticky tape test and a composite neuroscore. Infarct volumes were measured by T2-weighted MRI on day 28. Both groups of rats showed similar lesion volume and forelimb impairment after stroke. Trained animals improved in the sticky tape test after day 7 post-stroke reaching peak performance on day 14. More reaching attempts during rehabilitation were associated with a better performance in the sticky tape removal time. Task-oriented motor training generalizes to other motor functions after experimental stroke. Training intensity correlates with recovery
