Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Conundrums of supported living. The experiences of people with intellectual disability
Get PDFBackground Dissatisfaction with the inflexibility of the group home model has led to the growth of supported living that separates housing from support and is thought to have greater potential for better quality of life outcomes. Comparative studies have had mixed findings with some showing few differences, other than greater choice in supported living. By investigating service user experiences of supported living this study aimed to identify how the potential of supported living might be better realised.
Method Thirty-four people with intellectual disability participated in 7 focus group interviews and 6 people in an individual interview. Data were analysed using grounded theory methods.
Results Although participants experienced greater choice and control over their everyday lives, they did not feel they controlled the way support was provided and experienced restrictions on lifestyle associated with low income. Despite their use of community places and varied social connections to family, friends, and acquaintances, most experienced loneliness.
Conclusions If the potential of supported living is to be realised, shortcomings of support arrangements must be addressed by, for example, greater consistency of support worker skills, consumer control over recruitment and rostering, and more skilled support to build friendships and manage difficult relationships
The 3-risk approach to pressure ulcer assessment in Norway —safe or a risky business?
Get PDFSuccessful prevention of Pressure Ulcers (PU) requires that at-risk patients are identified and provided with a package of measures. In Norway, the use of numerical risk assessment tools like Braden, Norton and Waterlow has never been widespread. Instead, a non-numerical approach based on immobility and clinical judgment is recommended by the National Patient Safety Programme to identify those at risk. This article describes the 3-risk approach to risk assessment, its development and whether an even simpler approach could be safe.måsjekke
The normativity of democracy
Get PDFThe aim of this paper is to advance our understanding of the normative grammar of the concept of democracy by distinguishing two levels at which a political concept may play a normative function, and proceeds by analysing the concept of democracy at these two levels. It distinguishes in particular between normativity as ‘norm-compliance’ and normativity as ‘paradigmatic’ and contends that the concept of democracy has a normative content that extends over both levels. A model of democracy consistent with this approach is then outlined based on a sociological account of democratic patterns of interaction. The structure of the paper is as follows. In sections one and two, I distinguish two meanings of normativity and introduce the concept of ‘paradigm normativity'. In section three, I provide examples of rival ‘paradigm normative' concepts. In section four, I provide an account of democracy as a ‘paradigm normative' concept and in sections five and six, I present its two most important theoretical features.måsjekke
Rutiner for å vurdere ernæringsstatus i hjemmesykepleien
No full textBakgrunn: Undersøkelser viser at pasienter som får hjelp av hjemmesykepleien, kan være utsatt for underernæring. For å kartlegge ernæringsstatus utga Helsedirektoratet i 2009 «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Der er det framhevet at alle pasienter som innlegges i institusjon eller personer som er innskrevet i hjemmesykepleien, skal vurderes for ernæringsmessig risiko.
Hensikt: Hensikten med denne undersøkelsen var å beskrive hvilke rutiner ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien benytter for å vurdere pasientenes ernæringsstatus.
Metode: Undersøkelsen var en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse og besto av to delstudier: en studie blant ledere av hjemmesykepleien og en studie blant helsepersonell i hjemmesykepleien. Vi samlet inn data ved hjelp av spørreskjema. 273 ledere (svarprosent 59) og 212 blant helsepersonell (svarprosent 74) besvarte spørreskjemaet.
Resultater: Sekstisju prosent av lederne og 37 prosent av helsepersonellet kjenner til Helsedirektoratets retningslinjer. En av tre respondenter svarte at hjemmesykepleien har skriftlige prosedyrer for å vurdere ernæringsstatus. Åtti prosent av lederne og 69 prosent av helsepersonellet oppga at det ikke var vanlig å veie brukeren ved innskriving i hjemmesykepleien.
Konklusjon: Det bør utarbeides skriftlige prosedyrer for å vurdere ernæringsstatus i kommunene. Retningslinjer finnes, men disse må gjøres bedre kjent, og opplæring av helsepersonell bør være et prioritert område.måsjekke
Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre - En oppsummering av kunnskap
Get PDFOppsummeringen inkluderer 94 publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og offentlige dokumenter relatert til emnet forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk.
ØKENDE UTBREDELSE, MEN IKKE LOVPLIKTIG FOR KOMMUNENE
Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk har de siste ti årene fått økende utbredelse i Norge. Myndighetene sendte i 2016 ut et rundskriv, og i 2017 en veileder, for å stimulere kommunene til å etablere tilbudet. Tilbudet er ikke lovpliktig for kommunene, slik det er i Danmark.
UKLAR EFFEKT AV BESØKENE, MEN POSITIVE TILBAKEMELDINGER FRA MOTTAKERE OG KOMMUNER
Forskning fra land med lignende tilbud viser varierende effekt av besøkene når det gjelder målbare sider ved mottakernes funksjon, helsetilstand, egenopplevd livskvalitet, falltendens, sykehusinnleggelser, behov for sykehjem, tidspunkt for død og offentlige kostnader. Metodologiske ulikheter, ulikheter i besøkenes innhold og ulikheter i helsesystemer gjør det vanskelig å konkludere entydig med hensyn til slike effekter. Kvalitative studier fra Norden viser at mottakerne hadde vage forventninger før besøket. I ettertid gav de imidlertid uttrykk for at de fikk nyttig informasjon om hvordan de kan bevare god helse og mestre hverdagen i alderdommen. Besøket gav dem i tillegg økt trygghet gjennom å ha fått en kontaktperson i kommunen å henvende seg til ved framtidige behov. De fleste kommunene med tilbudet gir uttrykk for positiv nytteverdi.
KJERNEPUNKTER FOR Å LYKKES
I Norge er det etter 2012 skrevet mange faglige utrednings- og utviklingsarbeider om innhold og metodikk for besøkene. De trekker fram at for å lykkes med tilbudet bør kommunene
• forankre tilbudet både i politisk og faglig ledelse
• plassere tilbudet nært til kommunens øvrige forebyggende og hjemmebaserte tjenester, og samarbeide med fastlegene
• være bevisst formål, innhold og målgruppe for besøkene
• rekruttere ansatte med relevant kompetanse og personlig egnethet
• skape riktige forventninger blant de eldre i forkant ved å informere om besøkene
• sende ut tilbud om besøk på oppsatt tidspunkt, der de eldre aktivt må avbestille eller takke nei dersom de ikke ønsker besøket
• skape en trygg og tillitsfull atmosfære under besøket og unngå at skriftlige registreringer forstyrrer samtalen. Utarbeidet samtaleguide bør «sitte i ryggraden» og skreddersys i møte med den enkelte eldres behov.
• oppsummere besøket på slutten av samtalen og avklare om det er behov for oppfølgende besøk eller henvisning til andre. Oppgi kontaktinformasjon til besøkeren og kommunen slik at den eldre kan ta kontakt ved behov.
• evaluere tilbudet og bruke statistikk og erfaringer fra besøkene i kommunens folkehelsearbeid og eldreomsorg
DET TRENGS MER KUNNSKAP OM
• besøkenes helseeffekter og effekter på offentlig økonomi i Norge
• hvilke elementer i hjemmebesøkene som er særlig virksomme
• hvordan tilbudet kan videreutvikles i samspill og arbeidsdeling med frivillig sektor, fastlegene og kommunale satsninger som folkehelsearbeid, frisklivs- og mestringssentre, demensteam, velferdsteknologiteam og hverdagsrehabiliteringsteam
• alternative forebyggende og helsefremmende tilbud til eldre, som blant annet temabaserte gruppemøter for eldr
Innovasjonsreisen – innføring av digitale trygghetsalarmer på veien mot Helsevakt: Følgeforskning i Fredrikstad kommune
Get PDFDenne rapporten viser resultater fra et oppdrag med følgeforskning for Fredrikstad kommune. Vi har benyttet et organisasjonsteoretisk perspektiv på prosesser som kommunen og deres ansatte, brukere og pårørende er med på i arbeidet med installering av digitale trygghetsalarmer og veien mot en eventuell helsevakt. Våre hovedfunn er informasjonsflyt, en felles strategi og felles målsettinger er kritiske faktorer for å lykkes i omstillingsarbeidet. Pårørende har ikke inntrykk av at brukerne har fått noe nytt, det er en trygghetsalarm. Nesten alle brukerne som er spurt, er veldig fornøyde med den digitale trygghetsalarmen og mener den er enkel å bruke, men ifølge pårørende kan brukerne bli forvirret av blinkende lys.
Noen av de største utfordringer organisasjonen har i utviklingen av tjenesten, her levering av digital trygghetsalarm, er revirtenkning på ulike nivåer, mellom profesjoner og mellom de ulike organisatoriske enhetene. Det er også en utfordring at arbeidet med skiftet fra analog til digitale alarmer ikke blir sett på som eller behandlet som en endring.
For ansatte er det er nødvendig med endrings- og samhandlingskompetanse i tillegg til å beherske det rent praktiske i forhold til hvordan alarmene fungerer. Når det gjelder samhandling, er informasjonsutveksling og det å ha noen faste møteplasser viktig
Sluttrapport- Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn
Get PDFMålet för projektet Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn har varit att få fram forskningsbaserad kunskap om levnadsförhållanden som exempelvis utbildning, arbete, boende, hälsa och fritid för samer med funktionsnedsättning i Norge, Sverige och Finland.
Kunskapen ska användas för att stärka rättigheter för gruppen och ge underlag till hur politik och tjänster ska utformas för att skapa ännu bättre förutsättningar för samer med funktionsnedsättning och deras familjer att vara delaktiga i samhället.
Projektet Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn finansierades huvudsakligen av norska Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Projektet pågick 2014–2017. Nordens välfärdscenter (NVC) har på uppdrag av Bufdir koordinerat projektet.
Under projektets gång har det publicerats sammanlagt fem olika forskningsrapporter; två från Norge, två från Sverige och en från Finland. Samtliga forskningsrapporter går att beställa eller ladda ner från NVC:s webbplats.
Under projektets gång har en rad olika aktiviteter, seminarier, styrgruppsmöten och presentationen på forskningskonferenser utförts inom ramarna för projektet varav de viktigaste redovisas i denna slutrapport.måsjekke
Mat og ernæring til eldre - oppsummering av kunnskap og forskningsresultater
Get PDFDenne kunnskapsoppsummeringen er gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og er en del av kunnskapsgrunnlaget for «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre».
Kunnskapsoppsummeringen vil belyse tiltak som kan bedre ernæringspraksis blant hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem. Det vil også redegjøres for temaer hvor det er behov for mer forskningsbasert kunnskap. Videre vil denne kunnskapsoppsummeringen gi konkrete anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten i Norge på utfordringer knyttet til matinntak, appetitt og måltidsglede, og hvordan man kan jobbe mer strukturert og målrettet med ernæringspraksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Guideline use behaviours and needs of primary care practitioners in China: a cross-sectional survey
Get PDFObjectives Clinical guidelines have been recognised as an effective way to improve healthcare performance. However, little is known about the uptake and implementation of guidelines by general practitioners in China. The aim of this study was to investigate the guideline use behaviours and needs of practitioners in primary care settings in China.
Methods We conducted a cross-sectional survey from December 2015 to May 2016 that included practitioners at 268 institutions in 15 provinces in China. Questionnaire development was informed by the execution of a literature review and consultation of experts. On-site surveys were implemented using a paper questionnaire to minimise missing responses. A multivariate logistic regression analysis was performed to identify factors associated with provider knowledge of and attitudes towards clinical guidelines.
Results Of the respondents, 91.7% (1568/1708) were aware of clinical guidelines, but only 11.3% (177/1568) frequently used them. The main mechanism by which primary care practitioners accessed guidelines was public search engines (63.4%; 911/1438), and practitioners seldom reported using biomedical databases. The most frequently identified barriers to guideline use were lack of training (49.9%; 778/1560), lack of access (44.6%; 696/1560) and lack of awareness (38.0%; 592/1560). Less than one-quarter of respondents considered current guidelines ‘entirely appropriate’ for use in primary care (23.5%; 339/1442). Most participants (96.2%; 1509/1568) believed it was necessary to develop primary care guidelines. Provider attitudes towards current guidelines were associated with the location and level of the institution and professional title of the practitioner (p<0.05).
Conclusion Our survey revealed poor knowledge and uptake of clinical guidelines in primary care, and we identified a gap between the needs of practitioners and availability of clinical guidelines for use in primary care in China. In addition, lacking access to and training in guidelines also prevented primary healthcare practitioners from using guidelines in daily practice