Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Is there an association between food patterns and life satisfaction among Norway's inhabitants ages 65 years and older?
Get PDFThe lack of information regarding older adults' health and lifestyles makes it difficult to design suitable interventions for people at risk of developing unhealth lifestyles. Therefore, there is a need to increase knowledge about older adults’ food patterns and quality of life.Our aim was to determine associations among food patterns, anxiety, depression, and life satisfaction in Norwegian inhabitants ages 65+. The Nord-Trøndelag Health Study (The HUNT Study) is a large, population-based cohort study that includes data for 125 000 Norwegian participants. The cohort used for this study is wave three of the study, consisting of 11 619 participants age 65 and over. Cluster analysis was used to categorize the participants based on similarities in food consumption; two clusters were identified based on similarities regarding food consumption among participants. Significant differences between the clusters were found, as participants in the healthy food-patterns cluster had higher life satisfaction and lower anxiety and depression than those in the unhealthy food-patterns cluster.The associations among food patterns, anxiety, depression, and life satisfaction among older adults show the need for increased focus on interactions among food patterns, food consumption, and life satisfaction among the elderly in order to explore how society can influence these patterns
Brukermedvirkning i demensomsorgen – En oppsummering av kunnskap
Get PDFDenne oppsummeringen gir et innblikk i brukermedvirkning i demensomsorgen i, eller med relevans for, norske forhold. Det er ikke gjort et skille mellom demensomsorg i hjemmetjenesten og demensomsorg i institusjoner. Brukerne er voksne personer som mottar tjenester direkte, eller personer som blir berørt av tjenesten. Oppsummeringen beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet.
SENTRALE UTVIKLINGSTREKK
Brukermedvirkning fører til store forventninger hos både brukere, pårørende, tjenesteutøvere og kommunene. Det er et økende krav til brukermedvirkning for å kunne utvikle helse- og omsorgsarbeidet i kommunene. Brukermedvirkning er ikke en innarbeidet del av demensomsorgen i kommunene, hverken ved individuell behandling eller ved organisatoriske beslutninger.
Brukermedvirkning rommer ideelt mange ulike former for medvirkning, alt fra brukerdeltakelse i kommunale råd til at brukerne uttrykker egne ønsker og behov ved tiltak og i tjenester som tilbys. Ved også å innlemme brukere i forsknings- og utviklingsarbeid, vil problemstillinger brukerne selv er opptatte av kunne bli en del av kunnskapsutviklingen.
Brukermedvirkning i demensomsorgen i Norge legger opp til et triadisk perspektiv i praksis, hvor man ser på medvirkning som en felles prosess mellom brukere, pårørende og helsepersonell.
Med utviklingen mot mer kommunale tjenester har det skjedd en gradvis endring i synet på pasientrollen. Fra å være tilskrevet en passiv mottakerrolle, blir brukeren og pårørende nå ansett som aktive deltakere. Den nye rollen krever at brukerne og pårørende tilegner seg og bruker sin erfaringskompetanse, samt at ansatte er innstilte på å la dem medvirke. Denne utfordringen omhandler også demensomsorgen.
UTFORDRINGER OG BEHOV
Norske kommuner har rettet lite oppmerksomhet mot brukermedvirkning innenfor demensomsorgen. Pårørende kan ha påtatt seg ansvar for pasienten i hjemmet over tid. Ofte meldes eller registreres behovet for hjelp sent i sykdomsforløpet. Når pasienten først får tilbud om sykehjemsplass, er behovet for hjelp kommet langt. Ved innkomstsamtaler i sykehjem innkalles som regel ikke pasienten selv, men de pårørende. Pasienten får da ikke anledning til å uttrykke egne ønsker og behov ved en sykehjemsplassering. Det er tendenser til holdninger som ekskluderer pasienter både med og uten samtykkekompetanse fra å delta mer aktivt i tjenestene som mottas. Oppmerksomheten har vært knyttet mest til brukermedvirkning for pårørende.
Brukermedvirkning i helsepolitikken skjer på systemnivå, men det er særlig i den individuelle tilpasningen, i relasjonen mellom brukere og kommunale tjenesteytere, at det er store behov. Det er nødvendig å arbeide mer systematisk med å implementere brukermedvirkning i demensomsorgen på individuelt plan i kommunene.
Flere brukerorganisasjoner arbeider med å inkludere brukere. En utfordring er ansettelser av brukere med egenerfaring i kommunale tjenester. Dette krever blant annet gode oppfølgingsforløp for brukere som ønsker å arbeide som støttepersoner for andre brukere eller i selvhjelpsgrupper, og etablering av rutiner for ansettelser av brukere i kommunale tiltak eller tjenester.
Et annet, og helt grunnleggende krav, er en holdningsendring i fagfeltet. Internasjonale studier, særlig fra Storbritannia, viser at personer med demens kan delta i sine egne tjenestetilbud og medvirke på en god og meningsfull måte. Norge ligger etter i denne utviklingen.
Det er også nødvendig med mer oppmerksomhet på brukernes medvirkning i kommunale utviklingsprosjekter og i forskning i Norge. Kunnskap om brukermedvirkning er nødvendig og nyttig i de kommunale tjenestene, og medvirkning kan bli en mer sentral del av opplæring, utøvelse, utdanning, og i utviklingsprosjekter og forskning
Shared decision making from the service users’ perspective: A narrative study from community mental health centers in northern Norway
Get PDFThis article aims to contribute to the understanding of shared decision making as an important aspect of user involvement in mental health care from the perspectives of service users. A thematic analysis of interviews with 25 individual service users in three different community mental health centers in Norway identified different understandings of shared decision making. Shared decision making was identified as essential in four contexts: 1) during admission, 2) in individualized treatment, 3) in different treatment contexts, and 4) in user-professional relationships. We consider shared decision making to be intertwined with treatment from the service user perspective.måsjekke
Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre - En oppsummering av kunnskap
Get PDFOppsummeringen inkluderer 94 publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og offentlige dokumenter relatert til emnet forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk.
ØKENDE UTBREDELSE, MEN IKKE LOVPLIKTIG FOR KOMMUNENE
Forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk har de siste ti årene fått økende utbredelse i Norge. Myndighetene sendte i 2016 ut et rundskriv, og i 2017 en veileder, for å stimulere kommunene til å etablere tilbudet. Tilbudet er ikke lovpliktig for kommunene, slik det er i Danmark.
UKLAR EFFEKT AV BESØKENE, MEN POSITIVE TILBAKEMELDINGER FRA MOTTAKERE OG KOMMUNER
Forskning fra land med lignende tilbud viser varierende effekt av besøkene når det gjelder målbare sider ved mottakernes funksjon, helsetilstand, egenopplevd livskvalitet, falltendens, sykehusinnleggelser, behov for sykehjem, tidspunkt for død og offentlige kostnader. Metodologiske ulikheter, ulikheter i besøkenes innhold og ulikheter i helsesystemer gjør det vanskelig å konkludere entydig med hensyn til slike effekter. Kvalitative studier fra Norden viser at mottakerne hadde vage forventninger før besøket. I ettertid gav de imidlertid uttrykk for at de fikk nyttig informasjon om hvordan de kan bevare god helse og mestre hverdagen i alderdommen. Besøket gav dem i tillegg økt trygghet gjennom å ha fått en kontaktperson i kommunen å henvende seg til ved framtidige behov. De fleste kommunene med tilbudet gir uttrykk for positiv nytteverdi.
KJERNEPUNKTER FOR Å LYKKES
I Norge er det etter 2012 skrevet mange faglige utrednings- og utviklingsarbeider om innhold og metodikk for besøkene. De trekker fram at for å lykkes med tilbudet bør kommunene
• forankre tilbudet både i politisk og faglig ledelse
• plassere tilbudet nært til kommunens øvrige forebyggende og hjemmebaserte tjenester, og samarbeide med fastlegene
• være bevisst formål, innhold og målgruppe for besøkene
• rekruttere ansatte med relevant kompetanse og personlig egnethet
• skape riktige forventninger blant de eldre i forkant ved å informere om besøkene
• sende ut tilbud om besøk på oppsatt tidspunkt, der de eldre aktivt må avbestille eller takke nei dersom de ikke ønsker besøket
• skape en trygg og tillitsfull atmosfære under besøket og unngå at skriftlige registreringer forstyrrer samtalen. Utarbeidet samtaleguide bør «sitte i ryggraden» og skreddersys i møte med den enkelte eldres behov.
• oppsummere besøket på slutten av samtalen og avklare om det er behov for oppfølgende besøk eller henvisning til andre. Oppgi kontaktinformasjon til besøkeren og kommunen slik at den eldre kan ta kontakt ved behov.
• evaluere tilbudet og bruke statistikk og erfaringer fra besøkene i kommunens folkehelsearbeid og eldreomsorg
DET TRENGS MER KUNNSKAP OM
• besøkenes helseeffekter og effekter på offentlig økonomi i Norge
• hvilke elementer i hjemmebesøkene som er særlig virksomme
• hvordan tilbudet kan videreutvikles i samspill og arbeidsdeling med frivillig sektor, fastlegene og kommunale satsninger som folkehelsearbeid, frisklivs- og mestringssentre, demensteam, velferdsteknologiteam og hverdagsrehabiliteringsteam
• alternative forebyggende og helsefremmende tilbud til eldre, som blant annet temabaserte gruppemøter for eldr
Qigong Exercise May Reduce Serum TNF-α Levels and Improve Sleep in People with Parkinson’s Disease: A Pilot Study
Get PDFBackground: Inflammatory cytokine levels are often elevated in people with Parkinson’s disease (PD). People with PD often experience sleep disturbances that significantly impact quality of life. Past studies suggest inflammatory cytokines may be associated with various symptoms of PD. Benefits of Qigong, a mind–body exercise, have been shown in different neurological conditions, but there is still a lack of clinical evidence in the PD population. Methods: Ten people with PD were recruited and randomly assigned into two groups receiving six weeks of Qigong (experimental group) or sham Qigong (control group) intervention. The levels of TNF-α, IL-1β, and IL-6 in subjects’ serum and sleep quality were measured before and after the intervention. Results: After the intervention, the serum level of TNF-α in the experimental group was significantly decreased in all subjects, while the level in the control group showed a trend to increase. Qigong exercise significantly improved sleep quality at night. There was a strong correlation between changes in the level of TNF-α and sleep quality. Conclusion: Qigong exercise decreased TNF-α level in people with PD and helped improve sleep quality. TNF-α may have a potential to influence the sleep quality in people with PD
A European multicenter study on systematic ethics work in nursing homes
Get PDFBackground
There are many existing ethical challenges in nursing homes. Although different methods and approaches to discussing the ethical challenges have been established, systematic ethics work is not yet a standard in all nursing homes. The aim of the present study was to explore ethical challenges and approaches to implementing systematic ethics work in nursing homes.
Methods
Data from five institutions in Austria, Germany and Norway were collected, and a mixed‐methods two‐tiered study approach was chosen. Documentation of ethics discussions was combined with qualitative focus group interviews with staff members regarding the implementation of systematic ethics work in nursing homes.
Results
One hundred and five ethics meetings were documented. The main topics were advance care planning, ethical challenges associated with artificial nutrition, hospitalisation and end‐of‐life decision‐making. Of the meetings, 33% focused mainly on everyday ethical challenges. In 76% of prospective case discussions, agreements about a solution were reached; however, in 29% of these no residents or relatives participated. The advantages of systematic ethics work described by the staff were enhanced openness and dialogue, overall, and a greater ethical awareness. Many voiced a need for structure and support from the administration.
Conclusions
Systematic ethics work is greatly appreciated by the staff and helps to reach a consensus in the majority of case discussions. It should be implemented in all nursing homes. Attention to everyday ethical challenges is important. The participation of relatives and physicians could be improved. The participation of the residents' in ethics discussions should be encouraged to strengthen their autonomy and dignity
Telecare – where, when, why and for whom does it work? A realist evaluation of a Norwegian project
Get PDFIntroduction
Evaluations of telecare demonstrate disparate results, which are of little help for understanding what the users need from further policy and development. This study aims to provide a more nuanced approach to telecare evaluations.
Methods
Realist evaluation is used to scrutinize what it is about telecare that works for whom, why, how and in which circumstances. Sequential interviews were conducted with telecare users and relatives at pre- and post-implementation stages.
Result
Some users experienced the intended effects from telecare, such as increased feeling of safety, whereas others did not. Various contextual elements influenced how people reasoned about the resources provided by telecare and affected the individual outcomes.
Discussion
The desire to remain in own home appeared to be a major driving force in accepting telecare. Users had surprisingly high tolerance to side effects of telecare, which might indicate that much was at stake. Some users disapproved of having telecare due to contextual reasons; however, readjustments proved successful to some.
Conclusion
This study illuminates how and why telecare works differently in different situations, and thus leads to different outcomes. When telecare is correctly adjusted to match the user’s needs, abilities and contexts it enables them to feel safe and remain in their own homes
Mindfulness for kvinner med lett til moderat grad av CP: en kvantitativ og kvalitativ pilotstudie
Get PDFBakgrunn: Voksne med CP rapporter ofte om kroniske smerter, økt trettbarhet og stress. Per i dag finnes det svært få tilbud for å hjelpe dem med å mestre disse problemene. Om oppmerksomhetstrening i form av mindfulness kan redusere deres smerter, trettbarhet og stress, og evtentuelt gi bedre livskvalitet, er foreløpig ikke kjent. Formål: Målet med studien var å undersøke i hvilken grad mindfulness kan gi bedre livskvalitet i form av mestring av smerter, stress og trettbarhet for voksne med CP. Er treningsformen nyttig og effektiv for voksne med CP? Metode: Pilotstudien er basert på ett pretest-posttest design med en liten gruppe på seks deltakere. Deltakerne deltok i en åtte ukers mindfulnessintervensjon, med 1 ½ - 2 timers gruppesamlinger en kveld i uken, i tillegg til egenpraktisering hjemme. Følgende effektmål ble valgt; The Perceived Quality of Life (PQoL), The Perceived Stress Scale (PSS 14) Fatigue Severity Scale (FSS) and Numeric Rating Scale for pain (NRS-smerteskala). Deltakerne ble testet ved prosjektstart, etter åtte ukers intervensjon og fire måneder senere. Fire av deltakerne ble intervjuet i en fokusgruppe fire måneder etter intervensjonen, for å få dybdekunnskap om hvordan deltakerne opplevde mindfulnesskurset og hvilken nytte de følte de hadde av dette tilbudet
Innovasjonsreisen – innføring av digitale trygghetsalarmer på veien mot Helsevakt: Følgeforskning i Fredrikstad kommune
Get PDFDenne rapporten viser resultater fra et oppdrag med følgeforskning for Fredrikstad kommune. Vi har benyttet et organisasjonsteoretisk perspektiv på prosesser som kommunen og deres ansatte, brukere og pårørende er med på i arbeidet med installering av digitale trygghetsalarmer og veien mot en eventuell helsevakt. Våre hovedfunn er informasjonsflyt, en felles strategi og felles målsettinger er kritiske faktorer for å lykkes i omstillingsarbeidet. Pårørende har ikke inntrykk av at brukerne har fått noe nytt, det er en trygghetsalarm. Nesten alle brukerne som er spurt, er veldig fornøyde med den digitale trygghetsalarmen og mener den er enkel å bruke, men ifølge pårørende kan brukerne bli forvirret av blinkende lys.
Noen av de største utfordringer organisasjonen har i utviklingen av tjenesten, her levering av digital trygghetsalarm, er revirtenkning på ulike nivåer, mellom profesjoner og mellom de ulike organisatoriske enhetene. Det er også en utfordring at arbeidet med skiftet fra analog til digitale alarmer ikke blir sett på som eller behandlet som en endring.
For ansatte er det er nødvendig med endrings- og samhandlingskompetanse i tillegg til å beherske det rent praktiske i forhold til hvordan alarmene fungerer. Når det gjelder samhandling, er informasjonsutveksling og det å ha noen faste møteplasser viktig
