Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Routines in the community nursing services for assessing nutritional status
Get PDFBackground: Studies show that patients who receive assistance from the community nursing services may be susceptible to undernutrition. In order to map nutritional status, in 2009 the Norwegian Directorate of Health issued national professional guidelines for the prevention and treatment of undernutrition, which stressed that all patients admitted to institutions or persons registered with the community nursing services are to be assessed for nutritional risk.
Purpose: The purpose of this study was to describe the routines that managers and health care personnel in the community nursing services follow when assessing patients’ nutritional status.
Method: The study was a quantitative cross-sectional study, comprising two sub-studies: one among managers in the community nursing services and one among health care personnel. Data were collected by means of a questionnaire. A total of 273 managers (response rate 59%) and 212 health care personnel (response rate 74%) answered the questionnaire.
Results: 67% of the managers and 37% of the health care personnel were familiar with the Directorate of Health's national guidelines. One out of three respondents replied that the community nursing services have written procedures for assessing nutritional status. 80% of the managers and 69% of the health care personnel stated that it was not usual to weigh service users when registering them for community nursing services.
Conclusion: Written procedures should be prepared for assessing nutritional status in the municipalities. Guidelines are available, but they should be better publicised, and the training of health care personnel should be a priority area
Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold. En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold
Get PDFSom del av forberedelsene til Helse- og omsorgsdepartementets "Handlingsplan for bedre kosthold" ble vi bedt om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for de norske kostholdsanbefalingene fra 2011. Dette er én av to rapporter
Slik vil jeg ha det: Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming
Get PDF«Slik vil jeg ha det!» er et prosjekt der tre personer med utviklingshemming har arbeidet sammen med ansatte på Høgskolen i Molde, NTNU og Nord universitet. De tre er medforskere i prosjektet.måsjekke
Forberedende samtaler i norske sykehjem
Get PDFBAKGRUNN
Sykehjemspasienter er ofte skrøpelige og har flere kroniske lidelser. Økt risiko for kritiske hendelser, sykehusinnleggelser og død peker på behovet for samtaler med pasient og pårørende om tiden fremover, hvordan man skal bli enig om gode beslutninger og hva som skal skje hvis helsetilstanden forverres. Tidligere studier har vist at et mindretall av sykehjemmene praktiserer slike forberedende samtaler.
MATERIALE OG METODE
En spørreskjemaundersøkelse ble forsommeren 2014 sendt til alle sykehjem i Norge. Det ble spurt om forekomst av og innhold i forberedende samtaler.
RESULTATER
Det kom svar fra 57 % av sykehjemmene (486 sykehjem). Omtrent to tredeler rapporterte at de «alltid» eller «som oftest» gjennomførte forberedende samtale og omtrent en tredel av dem hadde skriftlige retningslinjer. Samtalene fant først og fremst sted når pasientens helsetilstand ble forverret, når pasienten gikk inn i siste livsfase eller i forbindelse med innkomstsamtalen. Sykehusinnleggelse, smertelindring og hjerte-lunge-redning (HLR) var de hyppigste temaene. Pårørende og sykehjemslege deltok som oftest i samtalene, pasientene deltok mer sjeldent.
FORTOLKNING
Det var store variasjoner mellom sykehjemmene når det gjaldt forberedende samtaler. Dette kan dels forstås på bakgrunn av mangel på nasjonale retningslinjer, dels at dette er en relativ ny diskusjon i Norge. At pasientene sjelden deltok i samtalene, har trolig sammenheng med at det hos disse er en høy andel med kognitiv svikt, at legedekningen er lav og at det er en mangelfull kultur for pasientmedvirkning.måsjekke
Fall og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene – En oppsummering av kunnskap
Get PDFOppsummeringen inkluderer 56 publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientsikkerhet og fall blant eldre i kommunene. I tillegg gis en oversikt over de mest sentrale offentlige reguleringer og føringer for fallforebygging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
UTFORDRINGSBILDET
Fall er den hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker, og rammer både hjemmeboende og de som bor i institusjon. Fallrisikoen øker med alder, og forekomsten er spesielt høy hos de som er over 80 år.
Skader som følge av fall innebærer lidelse og redusert livskvalitet for den enkelte, og kan variere fra blåmerker til brudd, og i ytterste konsekvens til dødsfall. Engstelse for nye fall, immobilitet og økt behov for helse- og omsorgstjenester er andre konsekvenser. Fall har også en betydelig samfunnsøkonomisk side. Hoftebrudd er en hyppig fallskade hos eldre, og utgjør også den vanligste årsaken til innleggelse i kirurgisk-ortopediske sykehusavdelinger i Norge. Flere blir avhengig av langvarig hjelp fra det offentlige, og
følgelig blir det mer etterspørsel etter kommunale helse- og omsorgstjenester.
En rekke faktorer kan øke risikoen for fall, og de inkluderte publikasjonene viser at høy alder, tidligere fallhendelser, nedsatt sansning og persepsjon, fysisk funksjonsnedsettelse og det å være avhengig av hjelp til ADL1 (inklusive bruk av hjelpemidler), framstår som de mest betydningsfulle. Det er ulike konklusjoner når det gjelder sammenhenger mellom fall og medisinske diagnoser, frykt for å falle og bruk av legemidler.
TILTAK OG ERFARINGER FRA FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSPROSJEKT
Av enkelttiltak som kan vise til en fallforebyggende effekt, finner vi fysisk trening (som inneholder flere komponenter) og tilskudd av vitamin D dersom nivået i utgangspunktet er lavt. Det er usikkert hvorvidt tiltak i bomiljøet til hjemmeboende, legemiddelgjennomganger og opplæring kan gi reduksjon i antall fall. Imidlertid kan opplæring bidra til økt faglig bevissthet og mer kunnskapsbasert praksis blant de ansatte, og tiltak i bomiljøet kan gi pasientene økt trygghet og sosiale gevinster som er positive for deres livskvalitet. Verktøy for måling av fallrisiko kan være nyttig i vurderingene som supplement til helsepersonells faglige skjønn.
Når det gjelder sammensatte tiltak (det vil si kombinasjon av to eller flere typer fallforebyggende tiltak), er det noe sprikende forskningsresultater hva gjelder tiltakenes effekt på forekomst av fall, risiko for fall og skade som følge av fall. Fra utviklingsprosjekter rapporteres det imidlertid om overveiende positive erfaringer. Kommunale prosjekter som involverer ulike aktører (tverrfaglig og tverretatlig, frivillige), og med lokalt tilpassede tiltak, synes å gi økt kunnskap og bevissthet om fallforebygging hos både eldre, ledelse og ansatte. Tiltak som rapporteres å være særlig effektive er fallregistrering, fysisk aktivitetstilbud koblet med sosial tilstelning, samt forebyggende hjemmebesøk.
Foreløpig finnes det få rapporter som beskriver kommunenes erfaringer med tiltakspakken for forebygging av fall i regi av pasientsikkerhetsprogrammet. De rapportene som foreligger, viser noe sprikende og usikre resultater, og det rapporteres om både en økning og en reduksjon i antall fall. Alt i alt oppleves imidlertid deltakelse i læringsnettverk som nyttig og lærerikt, hvor bevisstgjøring i personalgruppen, utveksling av erfaringer og ideer, samt tverrfaglig samarbeid framholdes som positive gevinster. Suksessfaktorer for å lykkes med arbeidet synes å være felles rutiner, felles begrepsforståelse, tverrfaglig samarbeid, bruk av oppslagstavler for fallregistrering for å informere og engasjere de ansatte, samt en tilstrekkelig lang måleperiode slik at en kan se om tiltakene får varig endring. Arbeid med fallforebyggende tiltak krever både innsikt i problemområdet og evne til samhandling mellom partene. Studier viser at helsepersonell kan overse årsaker til at eldre faller. Til tross for at de oppgir høy bevissthet på pasientsikkerhetsarbeid, synes
tiltakene å iverksettes først når fallet er et faktum. Å ivareta pasientens integritet og autonomi – og samtidig beskytte vedkommende fra å falle – kan gi etiske utfordringer. Pasientene selv kan også ha ulike oppfatninger av fallrisiko og hvilke tilnærmingsmåter som er de beste. Det er derfor viktig å identifisere pasientenes individuelle erfaringer og holdninger dersom man skal lykkes med godt fallforebyggende samarbeid.
BEHOV FOR MER KUNNSKAP
• studier med fokus på effekt av fallforebyggende tiltak som «skreddersys» den enkeltes fallrisiko både i hjemmet og i institusjon
• intervensjonsstudier med sammensatte fallforebyggende tiltak rettet mot eldre som bor på sykehjem
• intervensjonsstudier som måler effekter av fallforebyggende tiltak både i hjemmetjenesten og i sykehjem – på lang sikt
• forsknings- og utviklingsprosjekter som rapporterer kommunenes erfaringer med pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke for forebygging av fall – på lang sikt
• studier med velferdsteknologi brukt i fallforebygging, og som inkluderer større utvalg både blant hjemmeboende og de som bor på institusjo
“There are more things in heaven and earth!” How knowledge about traditional healing affects clinical practice: interviews with conventional health personnel
Get PDFPeople with Sami and Norwegian background are frequent users of traditional folk medicine (TM). Traditional healing, such as religious prayers of healing (reading) and the laying on of hands, are examples of commonly used modalities. The global aim of this study is to examine whether health personnel’s knowledge, attitudes and experiences of traditional healing affect their clinical practice. Semi-structured individual interviews (n=32) and focus group interviews (n=2) were conducted among health personnel in two communities in Northern Norway. The text data was transcribed verbatim and analysed based on the criteria for content analysis. Six themes were identified. The participants had acquired their knowledge of traditional healing through their childhood, adolescence and experience as health personnel in the communities. They all expressed that they were positive to the patients’ use of traditional healing. They justified their attitudes, stating that “there are more things in heaven and earth” and they had faith in the placebo effects of traditional healing. The health personnel respected their patients’ faith and many facilitated the use of traditional healing. In some cases, they also applied traditional healing tools if the patients asked them to do so. The health personnel were positive and open-minded towards traditional healing. They considered reading as a tool that could help the patients to handle illness in a good way. Health personnel were willing to perform traditional healing and include traditional tools in their professional toolkit, even though these tools were not documented as evidence-based treatment. In this way they could offer their patients integrated health services which were tailored to the patients’ treatment philosophy
Pårørendes erfaringer med bruk av frivillige ved alvorlig sykdom i hjemmet
Get PDFThe aim of this study was to illuminate next-of-kins’ experiences when using volunteers supplementing community health care services for palliative patients living at home. The study has a qualitative approach. Nine individual interviews were conducted with next of kin from a municipality in Southern Norway. Use of volunteers for palliative care in the home was a relief for next-of-kin, especially prominent for families who had limited social network. Planned volunteering resulted in the best results. Use of volunteer was also found helpful for families as they were given a "breathing space" and a certain normalization of everyday life. The volunteers followed up activities related to the patient that the next-of-kin to a limited extent managed to attend. This affected the next-of-kin’s conscience in a positive way. The next-of-kin experienced the volunteers to be empathetic, they could inspire confidence and showed good characteristics to assist ill people and their next-of-kin. The next-of-kin needed regular relief from volunteers as a supplement to the community health care services. The volunteers were well suited to meet people, who were in a difficult situation, and with their approach they had strong confidence in the next-of-kin and gave them relief in a challenging environment. The coordinator for palliative care was a key person in relation to the link between families, patients in palliative care and the volunteers
Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder
Get PDFPublikasjonen er en rapport fra en undersøkelse av levekårene til personer med utviklingshemming i de samiske forvaltningskommunene, samt enkelte andre kommuner i Nord-Norge, gjennomført av Avdeling vernepleie ved UiT våren 2017. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Nordens velferdssenter (NVC). 93 personer mellom 16 og 76 år svarte på undersøkelsen. En tredjedel av utvalget hadde samisk bakgrunn.
Det ble undersøkt om det er forskjeller i levekårene til personer i samiske områder med og uten samiske bakgrunn, samt at levekårene til personer i samiske områder ble sammenliknet med levekårene til personer med utviklingshemming generelt og med levekårene til befolkningen for øvrig.
Undersøkelsen fokuserte på levekårs- og livskvalitetsdimensjonene skole/utdanning, aktivitet på dagtid, boforhold, sosialt nettverk, helse og hjelpebehov, fritid, demokratisk deltakelse, tilfredshet, selvbestemmelse og mobbing. Studien var den første i Norge som undersøkte betydningen av samisk bakgrunn for levekårene til personer med utviklingshemming. Det var også er den første levekårsundersøkelsen personer med utviklingshemming selv har fått mulighet til å besvare.
På bakgrunn av funnene i studien kommer forfatterne med følgende anbefalinger:
• Økt fokus på mobbing, trusler og vold mot personer med utviklingshemming generelt, og mot de med samisk bakgrunn spesielt, både i hverdagen på ulike livsarenaer, og juridisk innenfor rettsapparatet.
• Økt fokus på forebygging og behandling av psykiske helseplager hos personer med utviklingshemming generelt, og hos de med samisk bakgrunn spesielt.
• Økt fokus på organisering av botilbud og øvrige tjenester til personer med utviklingshemming, for å redusere standardisering av levesett, og gi økt selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet på linje med befolkningen ellers
Pressure ulcer is associated with malnutrition as assessed by Nutritional Risk Screening (NRS 2002) in a mixed hospital population
Get PDFBackground and aim : Pressure ulcers (PUs) and malnutrition represent a significant health problem for hospital inpatients. Satisfactory nutritional status is crucial for proper wound healing. Risk of malnutrition can be identified using standardized screening tools, such as the Nutritional Risk Screening (NRS) 2002.
Objective : The objective of this study was to examine whether nutritional status based on the NRS 2002 is associated with PU in hospital inpatients.
Design : The data for this cross-sectional analysis were based on 10 screening days between September 2012 and May 2014. All adult inpatients admitted to a medical or surgical ward on the screening days were evaluated for eligibility. Nursing students and ward nurses conducted the NRS 2002 initial screening and skin examinations for PU classification (Stages I–IV). A registered clinical dietician conducted all NRS 2002 final screenings.
Results : The sample consisted of 651 patients, with mean age 62.9 years. Skin examinations indicated an 8% PU prevalence. Factors associated with PUs included age ≥ 70 years, low body mass index (BMI) and hospitalization in the medical department. Based on the initial screening, 48% were at ‘Low risk’ for malnutrition and 52% were at ‘Possible risk’. After final screening, 34% of the sample was identified as ‘At risk’ for malnutrition. Patients identified at ‘Possible risk’ by the initial screening or ‘At risk’ by the final screening were more likely than patients at ‘Low risk’ to have a PU (OR = 2.58 and 2.55, respectively). Each of the three initial screening items was significantly associated PU, with ‘Is BMI<20?’ and ‘Ate less past week?’ having the strongest associations.
Conclusion : Nutritional risk using the NRS 2002 is associated with the presence of PU in a mixed hospital population. The final screening had a slightly stronger association with PU compared to the initial screening
Advancing beyond the system: telemedicine nurses’ clinical reasoning using a computerised decision support system for patients with COPD – an ethnographic study
Get PDFBackground
Telemedicine is changing traditional nursing care, and entails nurses performing advanced and complex care within a new clinical environment, and monitoring patients at a distance. Telemedicine practice requires complex disease management, advocating that the nurses’ reasoning and decision-making processes are supported. Computerised decision support systems are being used increasingly to assist reasoning and decision-making in different situations. However, little research has focused on the clinical reasoning of nurses using a computerised decision support system in a telemedicine setting. Therefore, the objective of the study is to explore the process of telemedicine nurses’ clinical reasoning when using a computerised decision support system for the management of patients with chronic obstructive pulmonary disease. The factors influencing the reasoning and decision-making processes were investigated.
Methods
In this ethnographic study, a combination of data collection methods, including participatory observations, the think-aloud technique, and a focus group interview was employed. Collected data were analysed using qualitative content analysis.
Results
When telemedicine nurses used a computerised decision support system for the management of patients with complex, unstable chronic obstructive pulmonary disease, two categories emerged: “the process of telemedicine nurses’ reasoning to assess health change” and “the influence of the telemedicine setting on nurses’ reasoning and decision-making processes”. An overall theme, termed “advancing beyond the system”, represented the connection between the reasoning processes and the telemedicine work and setting, where being familiar with the patient functioned as a foundation for the nurses’ clinical reasoning process.
Conclusion
In the telemedicine setting, when supported by a computerised decision support system, nurses’ reasoning was enabled by the continuous flow of digital clinical data, regular video-mediated contact and shared decision-making with the patient. These factors fostered an in-depth knowledge of the patients and acted as a foundation for the nurses’ reasoning process. Nurses’ reasoning frequently advanced beyond the computerised decision support system recommendations. Future studies are warranted to develop more accurate algorithms, increase system maturity, and improve the integration of the digital clinical information with clinical experiences, to support telemedicine nurses’ reasoning process