Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
A Literature Review of Stroke-Induced Speech, Language and Swallowing Impairments and Age
Get PDFForskning har vist at antall slagtilfeller blant yngre har økt de siste tiårene. Vår studie har til hensikt å besvare hvorvidt forekomst afasi, dysfagi, dysartri og taleapraksi har sammenheng med alder. En litteraturstudie med elementer fra «systematic review» er gjennomført. For å øke studiens pålitelighet følger vi PRISMAs retningslinjer (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses). Litteratursøkene er utført i anerkjente databaser. Vi undersøkte artikler publisert i engelske fagfellevurderte tidsskrift mellom 1990 og 2018. Artikkelseleksjon er gjort med bakgrunn i følgende forhåndsbestemte inklusjonskriterier: Studier fra Europa, USA, Canada og Australia. Engelskspråklige artikler. Studier publisert etter 1990. Fagfellevurderte studier. Deltakerutvalg med deltakere over fylte 18 år. Deltakerutvalg med deltakere med påvist hjerneinfarkt, hjerneblødning eller hjernehinneblødning. Studier med deltakerutvalg bestående av 15 individer eller mer. 18 forskningsartikler publisert mellom 1995 og 2017 er inkludert i studien. Analyse av inkluderte artikler er basert på en justert protokoll for litteraturstudier (figure 2), og det har således vært relevant av å betrakte studienes metode, utvalg, måleinstrumenter, reliabilitet og statistiske analyser.måsjekke
Family caregivers’ involvement in decisionmaking processes regarding admission of persons with dementia to nursing homes
Get PDFThe current Western health policy of ageing in place relies on a triad collaboration among patients, healthcare service providers and family caregivers. Such collaborations presuppose involvement in a vague juridical landscape. This article explores family caregivers’ experiences with involvement in and influence on nursing home decision-making processes for persons with dementia. The data consist of 12 in-depth interviews with family caregivers. Using positioning theory, we demonstrate how family caregivers strive to balance their assumed duty to care for the person with their needs to care for themselves. Their involvement (or non-involvement) in the complex decision-making process is demonstrated through the following seven positions: (1) self-condemning determiner, (2) dominant, (3) proponent, (4) saluting, (5) pending, (6) prisoner, and (7) stooge. Furthermore, we discuss why expedient positions are more available for some individuals and the consequences of family caregivers’ various positions on the healthcare policy aims of collaboration and equal healthcare services.måsjekke
Evaluering av forsøksordning med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester
Get PDFDenne rapporten er tredje rapport i følgeevalueringen av Helsedirektoratets tre-årige forsøk med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester, heretter kun omtalt som «forsøket».
Den overordnede målsettingen med forsøksordningen er å teste ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi:
► Økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og
► Riktigere behovsdekning for innbyggerne
De seks kommunene som har deltatt i forsøket har vært inndelt etter to modeller – A-modellen med fire kommuner og B-modellen med to kommuner – som har vært ulikt innrettet med tanke på finansieringsmodell og krav til tildelingsprosessen. Intervensjonen som forsøket utgjør består grovt sett av tre deler:
► Endret finansieringsmodell. Helse- og omsorgstjenester i A-kommuner har i stor grad blitt finansiert gjennom enhetspriser for ulike tjenester, mens B-kommuner har fått et tilskudd fra staten som utgjør en budsjettramme for disse tjenestene. Dette har erstattet kommunens
tidligere utgifter til helse og omsorg. Begge modeller har inkludert et inntektspåslag på 4 prosent.
► Krav til tildelingsprosessen. A-kommuner har måttet tilfredsstille en rekke krav til tildeling av tjenester, og de har fått nye verktøy å bruke i dette arbeidet.
► Kompetanseutvikling. Kommunene – spesielt A-kommunene – har tatt del i en kompetanseog utviklingsprosess. De har blant annet deltatt på en rekke samlinger og arbeidet målrettet med IT-systemer, maler, rapportering, saksbehandlingspraksis mv. i samarbeid med Helsedirektoratet.
Denne evalueringen går gjennom hvilke endringer som har skjedd i kommunene etter to års deltagelse i prosjektet. Den beskriver og vurderer hvilke effekter forsøket kan ha hatt på utviklingen i kommunene, og om de overordnede målene for forsøket blir nådd
Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
Get PDFÅ utvikle en veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov er ett av tiltakene i oppfølgingen av rimærhelsemeldingen, Meld.St. nr. 26 "Fremtidens primærhelsetjeneste". Dette oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen tiltak for mer strukturert oppfølging av pasienter og brukere med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Det pekes på at et økende antall pasienter og brukere har flere sykdommer samtidig, nedsatt funksjon knyttet til flere livs- og funksjonsområder og derav et omfattende bistandsbehov. Oppdraget presiserer at veilederen skal ha en generisk tilnærming som omfatter hele bredden av målgrupper innen somatikk, psykisk helse og rus.
I oppdraget presiseres også at tjenestene må ta utgangspunkt i hva pasienter og brukere opplever som viktig i sitt liv og sterkere vektlegging av funksjon fremfor diagnose. Stortingsmeldingen peker på behov for tjenesteutvikling med vekt på
Sterkere ledelse
Økt kompetanse
Tverrfaglig teamorganisering gjennom oppfølgingsteam
Et sentralt tiltak er også å sikre tidlig identifisering av behov slik at det kan iverksettes tilpassede tiltak for å påvirke fremtidig bistandsbehov.
Sentrale temaer i utfordringsbildet, slik det beskrives i stortingsmeldingen, er at tjenesteyterne jobber hver for seg og/eller monofaglig. Det pekes på behov for tydeligere ledelse for å sikre koordinering i tjenestene. Mange pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får ikke oppfylt retten til individuell plan og tilbys ikke koordinator. Dette kan også medføre at pasienter og brukere ikke involveres i utformingen av sitt tilbud, slik regelverket legger til grunn. Regjeringen ønsker at disse pasient- og brukergruppene skal sikres et mer strukturert og målrettet tilbud gjennom tverrfaglige oppfølgingsteam
NOU 2018: 6. Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet
No full textPasientforløp for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse - En oppsummering av kunnskap
Get PDFDette er en oppsummering av kunnskap om pasientforløp for voksne personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Den identifiserer og presenterer relevante faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for pasientforløp for denne pasientgruppen, og den inkluderer forsknings- og utviklingspublikasjoner som er utgitt i perioden 2008–2017, har empiri fra en norsk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer og nordiske studier er imidlertid tatt med hvis de er vurdert å ha særskilt overføringsverdi og relevans for en norsk kontekst.
De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at mange voksne med ROPlidelser har store utfordringer knyttet til levekår og helse. Pasientgruppen er særlig utsatt ved mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Både litteraturen og nasjonale retningslinjer peker på viktigheten av integrerte, fleksible tjenester der pasientene får behandling av begge lidelser samtidig og av samme helsepersonell. Her er det imidlertid ifølge litteraturen betydelig fare for svikt. Det blir også vektlagt at det er utfordrende å gi behandling til denne pasientgruppen. Mange har problemer med å nyttiggjøre seg av det eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbudet i kommunen, og en vellykket behandling krever ofte samhandling med andre instanser utenfor selve behandlingsapparatet.
I oppsummeringen beskrives muligheter og utfordringer knyttet til ulike tilnærminger og perspektiv mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, lovpålagte planer og avtaler, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fastlegenes rolle i møte med pasienter med ROP-lidelser. Det pekes på relasjonenes betydning for pasientforløpet, på utfordringer knyttet til å skaffe et tilpasset og stabilt boligtilbud, og på hvordan manglende bolig eller inadekvate botilbud kan reversere en god behandlings- og bedringsprosess.
Norske myndigheter har de siste årene gitt tilskudd til å utvikle og etablere organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. De har også gitt midler til en rekke støtte- og oppfølgingstiltak knyttet til bolig og arbeid, og det er etablert læringsnettverk for å utvikle helhetlige pasientforløp i kommunene. I oppsummeringen er det inkludert erfaringer og forskning fra ett læringsnettverk og tolv modeller og tiltak. Oppsummeringen synliggjør at det finnes en rekke gode erfaringer med vellykket samarbeid og velfungerende tiltak i kommunene. Det ser samtidig ut til at geografi, antall innbyggere og hvordan de lokale tjenestene er bygd opp, har betydning for hvilke modeller og tiltak som kan være hensiktsmessig for den enkelte kommune
Instrumental or Physical-Exercise Rehabilitation of Balance Improves Both Balance and Gait in Parkinson’s Disease
Get PDFWe hypothesised that rehabilitation specifically addressing balance in Parkinson’s disease patients might improve not only balance but locomotion as well. Two balance-training protocols (standing on a moving platform and traditional balance exercises) were assessed by assigning patients to two groups (Platform, , and Exercises, ). The platform moved periodically in the anteroposterior, laterolateral, and oblique direction, with and without vision in different trials. Balance exercises were based on the Otago Exercise Program. Both platform and exercise sessions were administered from easy to difficult. Outcome measures were (a) balancing behaviour, assessed by both Index of Stability (IS) on platform and Mini-BESTest, and (b) gait, assessed by both baropodometry and Timed Up and Go (TUG) test. Falls Efficacy Scale-International (FES-I) and Parkinson’s Disease Questionnaire (PDQ-8) were administered. Both groups exhibited better balance control, as assessed both by IS and by Mini-BESTest. Gait speed at baropodometry also improved in both groups, while TUG was less sensitive to improvement. Scores of FES-I and PDQ-8 showed a marginal improvement. A four-week treatment featuring no gait training but focused on challenging balance tasks produces considerable gait enhancement in mildly to moderately affected patients. Walking problems in PD depend on postural instability and are successfully relieved by appropriate balance rehabilitation
Nursing Home Physicians Discuss Caring for Elderly Residents: An Exploratory Study
Get PDFDespite the increasing complexity of nursing home care, the role of physicians caring for residents is largely unexplored. This international, exploratory study sought to learn about physicians’ roles, responsibilities, and tasks as well as investigate the unique qualities of medical practice in nursing homes. We conducted interviews with 18 physicians, who reported making important contributions to the quality of resident care, including clarifying the goals of care, working to reduce unnecessary medication and hospitalization, as well as contributing to staff education. Nursing home practice involved physicians in networks of relations that were instrumental to the quality of medical care and physicians’ job satisfaction. The importance of these relationships disrupts the oft-drawn boundary between the medical and the social, suggesting that good medical practice depends on good social practice. Reflecting the exploratory nature of the study, we recommend research to better understand and support the relational dimensions of nursing home medicine
Spenningsfeltet mellom standardisering, variasjon og prioritering i norske sykehjem
Get PDFEtablering av tjenestestandarder har til hensikt å regulere, endre og forbedre fagutøveres arbeid, noe som skal føre til at tjenestene får jevnere og bedre kvalitet. Standarder i den norske helse- og omsorgssektoren er også tenkt å bidra til mer samstemte krav og forventninger til tjenestene. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan sykehjem i norge arbeider med «kvalitet» og om og i så fall hvordan dette påvirker praksiser på tvers av kommuner, sykehjem og avdelinger.
Datainnsamlingen er gjennomført i 2016 ved bruk av et spørreskjema, individuelle intervju og fokusgruppeintervjuer samt observasjoner i fem norske sykehjem.
Vi har funnet stor variasjon i praksis og rutiner knyttet til «kvalitetsarbeid», til tross for gjentatte innsatser fra myndighetene i å standardisere praksis i tjenestene. Resultatene viser variasjoner både på tvers av og innen sykehjemmene. disse variasjonene viser til det vi oppfatter som et komplisert og varig spenningsforhold mellom standardisering, lokal autonomi og kultur og lokalt innovasjonsarbeid. Vi argumenterer for at standardisering av «beste praksis» er vanskelig forenelig med flere forhold, blant annet med; a) myndighetenes ønske om stadig innovasjon i tjenestene, samt at tjenestene skal være individuelt tilpasset, og b) kommunenes grunnleggende autonomi, lokal arbeidskultur ved sykehjemmene knyttet til denne autonomien og lokale prioriteringer
A Fine Balance: Drug Use in Norwegian Nursing Homes
Get PDFBackground: Today’s nursing home patients are old, fragile and suffer from multiple conditions. Consequently, they use on average seven different drugs each day. The total burden of these factors increases the vulnerability to drug related harm. The most common condition affecting nursing home patients is dementia, a disease that often renders the patients unable to express the harms and side effects of drugs. For this reason, we need to exhibit extra caution to avoid harming the patient. Aim: This thesis aims to explore how to optimize prescribing for Norwegian nursing home patients. The focus is on two of the major drug groups contributing to polypharmacy: psychotropics and antihypertensives. I will also describe the method and implementation of the medication reviews we used in the COSMOS study. Method: The thesis is based on a paper from an epidemiological study of three nursing home cohorts (Paper 1), and two papers from the COSMOS study (Paper 2 and 3). All patients included are 65 years or older and receive long-term care in Norway. Paper 1: A cross-sectional study of 4 793 patients from 129 nursing homes. Using ordinal logistic regression, we explored the association between the use of multiple psychotropic drugs and neuropsychiatric symptoms, common conditions, function, and dementia.Paper 2: A study on the development of the medication review process in the COSMOS study; an effectiveness-implementation cluster randomized clinical hybrid trial. The data is from the intervention group, N=297 patents. We describe the implementation by structured feedback on the process, barriers and promoters. Two researchers read the feedback, identified, and discussed the main messages. Paper 3: A cluster-randomized study using the COMSOS method investigating whether cognitive status affected change in number of antihypertensive used, and whether change in antihypertensives affected blood pressure or pulse. Data includes all patients using antihypertensives at baseline in the COMSOS study, N=295. The intervention group received a medication review with collegial mentoring and education in the COSMOS elements. The control group continued practice as usual. Mixed model analyses were used to compare the groups and investigate change over time for the patients at baseline, month four, and month nine. We used change in number of antihypertensive drugs used, systolic and diastolic blood pressure, and pulse as outcomes. Results: Paper 1: 73% of the patients used psychotropic drugs and 41% used two or more. Antidepressants were used by 39%, 30% used sedatives, 24% used anxiolytics, 20% used antipsychotics, and 14% used anti-dementia drugs. There was a strong association between neuropsychiatric symptoms and use of multiple drugs. Females, younger patients, patients independent in daily living, and patients with a diagnosis of dementia also used more psychotropic drugs. Paper 2: All intervention units in the COSMOS study conducted medication reviews with collegial mentoring during the first four months of the study and 92% of the patients received a medication review. Implementation facilitators were improved communication and enthusiasm towards the study and education. Barriers were lack of time, difficulties in involving the staff and physicians, and ethical dilemmas in relations to stopping treatment. Paper 3: The patients used on average 9.2 drugs, and 1.6 antihypertensives each. Mean blood pressure at baseline was 128/71 mmHg, 9% had high pressure and 5% low pressure. Some 32% of the intervention patients had at least one antihypertensive reduced between baseline and month four, compared to 10% on the control patients. For patients with a reduction in antihypertensive drugs, the systolic pressure rose on average 14 mmHg between baseline and month four, but returned to baseline level by month nine. Conclusion: The use of psychotropic drugs and antihypertensives is extensive among nursing home patients. Patients with dementia and neuropsychiatric symptoms receive more psychotropics. Dementia does not affect deprescribing of antihypertensives. Clinical medication reviews can lead to a reduction of antihypertensive drugs. To implement a complex intervention, one needs to involve all staff and set aside time to implement the intervention. The implementation can lead to greater enthusiasm towards the work and improved communication between staff, physicians, patients and relatives. Consequences: There is a need to improve the drug treatment for nursing home patients. By working together and using each other’s skills and knowledge, we can reduce the use of drugs and focus on the right treatment for the individual patient. This thesis demonstrates a method that includes systematic assessment of symptoms and a clinical medication review with multidisciplinary teams and collegial mentoring.
Has parts
Paper 1: Gulla C, Selbaek G, Flo E, Kjome R, Kirkevold O, Husebo BS. Multi-psychotropic drug prescription and the association to neuropsychiatric symptoms in three Norwegian nursing home cohorts between 2004 and 2011. BMC Geriatr. 2016;16:115. http://hdl.handle.net/1956/12128
Paper 2: Gulla C, Flo E, Kjome R, Husebo BS. Implementation of collegial mentoring and systematic clinical evaluation in nursing home patients in a cluster randomized effectiveness-implementation clinical hybrid trial: Introducing a novel strategy for multidisciplinary medication review. Submitted 2017. Full-text not available.
Paper 3: Gulla C, Flo E, Kjome R, Husebo BS. Deprescribing antihypertensive treatment in nursing home patients and the effect on blood pressure. J Geriatr Cardiol. Accepted, 2018. http://hdl.handle.net/1956/1848