Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Ageing in Norwegian Rural and Urban Communities
Get PDFI denne artikkelen sammenlignes eldres levekår og livskvalitet i bygd og by. Den undersøker hvor tilfredse de eldre er med tilgang til ulike tjenester og deres sosiale deltakelse i lokalsamfunnet. Artikkelen bygger på data fra to nasjonale undersøkelser av innbyggerne i norske kommuner. Den fokuserer på eldres levekår og ulike velferdsindikatorer; tilgang til ulike ressurser og tjenester i lokalsamfunnet, sosiale nettverk, tilhørighet og tillit, og deltakelse i lokalsamfunnet. To funn skiller seg ut. For det første er eldre i rurale kommuner mest fornøyd med kommunale helse- og omsorgstjenester sammenlignet med eldre i urbane kommuner. For det andre rapporterer eldre i rurale kommuner at de har hyppigere og tettere kontakt med sine naboer og at de i større grad deltar i frivillig arbeid enn eldre som bor i urbane kommuner
Nursing home leaders’ and nurses’ experiences of resources, staffing and competence levels and the relation to hospital readmissions – a case study
Get PDFBackground
Thirty-day hospital readmissions represent an international challenge leading to increased prevalence of adverse events, reduced quality of care and pressure on healthcare service’s resources and finances. There is a need for a broader understanding of hospital readmissions, how they manifest, and how resources in the primary healthcare service may affect hospital readmissions. The aim of the study was to examine how nurses and nursing home leaders experienced the resource situation, staffing and competence level in municipal healthcare services, and if and how they experienced these factors to influence hospital readmissions.
Method
The study was conducted as a comparative case study of two municipalities affiliated with the same hospital, chosen for historical differences in readmission rates. Nurses and leaders from four nursing homes participated in focus groups and interviews. Data were analyzed within and across cases.
Results
The analysis resulted in four common themes, with some variation in each municipality, describing nurses’ and leaders’ experience of the nursing home resource situation, staffing level and competence and their perception of factors affecting hospital readmissions. The nursing home patients were described as becoming increasingly complex with a subsequent need for increased nurse competence. There was variation in competence and staffing between nursing homes, but capacity building was an overall focus. Economic limitations and attempts at saving through cost-cutting were present, but not perceived as affecting patient care and the availability of medical equipment. Several factors such as nurse competence and staffing, physician coverage, and adequate communication and documentation, were recognized as factors affecting hospital readmissions across the municipalities.
Conclusion
Several factors related to nurses’ and leaders’ experience of the resource situation, staffing and competence level were suggested to affect hospital readmissions and the municipalities were similar in their answers regarding these factors. Patients were perceived as more complex with higher patient mortality forcing long-term nursing homes to shift towards an acute care or palliative function, and short-term nursing homes to function as “small hospitals”, requiring higher nurse competence. Staffing, competence and physician coverage did not seem to have adjusted to the new patient group in some nursing homes
Hvordan påvirker individuelt tilpasset postural trening med fokus på trunkus, gangfunksjonen hos personer med Parkinson sykdom?
Get PDFBakgrunn: 7-8000 personer har parkinsonisme i Norge i dag, og 80% av disse har Parkinson Sykdom (PS). Redusert postural kontroll er ansett som et kardinaltegn ved sykdommen og blir sett i relasjon med redusert gangfunksjon, som også er vanlig problematikk hos denne pasientgruppen. Et annet vanlig symptom på sykdommen er en flektert kroppsholdning med en flektert trunkus. Dette er sett i sammenheng med økt falltendens. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvordan trening av postural kontroll med fokus på trunkus, påvirket gangfunksjonen til to personer med PS. Metode: Det ble benyttet et Single Subject Experimental Design (SSED), med et ABAA-oppsett. A indikerer faser med testing, mens B indikerer faser med intervensjon. Fordelt på baseline, intervensjonsfase, og oppfølgingsfase 1 og 2 var det til sammen 22 testinger. Behandlingen var individuelt tilpasset og intervensjonen tok utgangspunkt i et sett med øvelser som hadde fokus på dynamisk stabilitet av trunkus. Øvelsessettet ble utviklet av prosjektleder. Øvelsene ble individuelt tilpasset deltakernes behov. Intervensjonen varte i 4 uker og ble gjennomført 3 ganger per uke, hvor hver behandling varte 60 minutter. Effektmålene var Mini-BESTest, 10 meter gangtest og 2 minutter gangtest. Disse ble brukt for å kartlegge ulike aspekter av postural kontroll og gangfunksjon. Deltakerne var to menn i 60-, og 70-årene, og hadde en Hoehn&Yahr-skala på I. Resultat: Resultatene ble fremstilt visuelt ved hjelp av 2SD band-metoden. Begge deltakerne fikk statistisk signifikante endringer på totalscoren av Mini-BESTest. Den ene deltakeren fikk i tillegg statistisk signifikante endringer på deltestene reaktiv postural kontroll, sensorisk orientering og dynamisk gange, mens den andre deltakeren på antisipatorisk stillingsendring og reaktiv postural kontroll. En av deltakerne fikk statistisk signifikante endringer på 2 minutter gangtest, men ikke på 10 meter gangtest. Den andre deltakeren fikk ingen statistisk signifikante endringer på gangeffektmålene. Konklusjon: Funnene tyder på at postural trening med fokus på trunkus mest sannsynlig påvirker personer med PS´ evne til postural kontroll, i tillegg til å kanskje kunne påvirke gangfunksjonen deres. På grunn av studiens design kan ikke resultatet generaliserbares. Gjennom større studier og randomiserte kontrollerte forsøk kan effekten av intervensjonen undersøkes ytterligere. Nøkkelord: Parkinson Sykdom, postural kontroll, gange, trunkus
Pasientforløp for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse - En oppsummering av kunnskap
Get PDFDette er en oppsummering av kunnskap om pasientforløp for voksne personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser). Den identifiserer og presenterer relevante faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for pasientforløp for denne pasientgruppen, og den inkluderer forsknings- og utviklingspublikasjoner som er utgitt i perioden 2008–2017, har empiri fra en norsk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer og nordiske studier er imidlertid tatt med hvis de er vurdert å ha særskilt overføringsverdi og relevans for en norsk kontekst.
De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at mange voksne med ROPlidelser har store utfordringer knyttet til levekår og helse. Pasientgruppen er særlig utsatt ved mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene. Både litteraturen og nasjonale retningslinjer peker på viktigheten av integrerte, fleksible tjenester der pasientene får behandling av begge lidelser samtidig og av samme helsepersonell. Her er det imidlertid ifølge litteraturen betydelig fare for svikt. Det blir også vektlagt at det er utfordrende å gi behandling til denne pasientgruppen. Mange har problemer med å nyttiggjøre seg av det eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbudet i kommunen, og en vellykket behandling krever ofte samhandling med andre instanser utenfor selve behandlingsapparatet.
I oppsummeringen beskrives muligheter og utfordringer knyttet til ulike tilnærminger og perspektiv mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, lovpålagte planer og avtaler, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fastlegenes rolle i møte med pasienter med ROP-lidelser. Det pekes på relasjonenes betydning for pasientforløpet, på utfordringer knyttet til å skaffe et tilpasset og stabilt boligtilbud, og på hvordan manglende bolig eller inadekvate botilbud kan reversere en god behandlings- og bedringsprosess.
Norske myndigheter har de siste årene gitt tilskudd til å utvikle og etablere organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. De har også gitt midler til en rekke støtte- og oppfølgingstiltak knyttet til bolig og arbeid, og det er etablert læringsnettverk for å utvikle helhetlige pasientforløp i kommunene. I oppsummeringen er det inkludert erfaringer og forskning fra ett læringsnettverk og tolv modeller og tiltak. Oppsummeringen synliggjør at det finnes en rekke gode erfaringer med vellykket samarbeid og velfungerende tiltak i kommunene. Det ser samtidig ut til at geografi, antall innbyggere og hvordan de lokale tjenestene er bygd opp, har betydning for hvilke modeller og tiltak som kan være hensiktsmessig for den enkelte kommune
Northern and Indigenous Health and Health Care
Get PDFThe provision of northern health care entails many unique challenges and circumstances that are rarely represented in mainstream health sciences education. This OpenEd Resource provides accessible content on health and health care from a northern perspective for the growing number of health professionals being educated in northern communities
Nasjonal Handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023
Get PDFNasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring skal bidra til en mer målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre helsetjenester. Handlingsplanen skal bidra til at tjenestene kan etterleve kravene i forskriften
Supported decision-making from theory to practice: implementing the right to enjoy legal capacity
Get PDFThe right to equal recognition before the law, protected by Article 12 of the United Nations (UN) Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD), mandates the use of supported decision-making practices to enable disabled people, particularly those with intellectual and/or psychosocial disabilities, to enjoy their legal capacity. Finding ways to translate this theoretical mandate into practice poses a number of particularly challenging socio-legal issues, which this research seeks to address. The English Mental Capacity Act 2005 (MCA) sets out a right to support with decision-making (s.1(3)), underpinned by a presumption of capacity (s.1(2)). Qualitative interviews with intellectually disabled people, their supporters, and care and support professionals were undertaken to explore how disabled people make decisions in their everyday lives, the kinds of support they need, and the strategies for supported decision-making used in practice. Analysis of these interviews suggests that a range of supported decision-making techniques have been developed in practice and are effective in supporting everyday preferences and some life choices. Paradoxically, it appears that as decisions become more complex, the support available to disabled people reduces. Specifically, much less support is available for more difficult decisions around finances, healthcare and legal matters. We argue that the reasons for this are due to a web of regulatory, social and policy issues. We conclude that implementing the right to enjoy legal capacity through supported decision-making will require a combination of regulatory reform, social change and policy amendment
Ageing in a low-density urban city: transportation mobility as a social equity issue
Get PDFThe purpose of this study was to examine older adults' experiences and perspectives regarding transportation mobility. Using a community-based participatory research approach, residents of Arlington, Texas, age 55 and older, participated in individual interviews (N = 15) or one of six focus groups (N = 45) as part of an overall study about ageing well in a large ethnically diverse city in the United States of America. Thematic analysis was conducted using inductive and deductive qualitative methods and social equity as a sensitising concept. Findings indicate that older adults who are transportation-disadvantaged experience limited access to health care, goods and services and are isolated from familiar lifestyle habits and social networks. Access to affordable, adequate transportation is compromised through social and political forces, which marginalise historically disadvantaged populations. Implications for cross-disciplinary practice and future research on sustainable transportation and policy development are discussed within a social justice and social equity framework
Underernæring og pasientsikkerhet blant eldre i kommunene - En oppsummering av kunnskap
Get PDFUtfordringsbildet
Underernæring er et betydelig problem blant eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Forekomsten av underernæring varierer fra 20 til 71 % blant sykehjemspasienter, og 20–78 % befinner seg i risiko for å utvikle underernæring. Hos eldre som mottar hjemmetjenester, varierer forekomsten fra 16 til 40 %, og 20–59 % er i risiko. Underernæring fører til økt dødelighet, økt sykelighet og funksjonssvekkelse, sårutvikling, forlengende sykehusopphold og redusert livskvalitet. Risikoen øker med alderen, og noen studier finner at eldre kvinner er mer utsatt enn menn. Kognitiv svekkelse kan utgjøre en risiko, mens de tydeligste sammenhengene ses ved fysiske svekkelser og kronisk sykdom. Enslige er dessuten også en utsatt gruppe. Rutiner og organisering av helse- og omsorgstjenestene kan i tillegg utgjøre en risiko når måltids¬rytme og forhold ved spisesituasjonen blir uhensiktsmessig. Manglende oppmerk¬somhet og kompetanse hos ansatte kan også føre til at underernæring får utvikle seg over tid.
Tiltak og erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjekt
Tiltak for å forebygge underernæring er i denne oppsummeringen sortert i hovedkategoriene: 1) Kartlegging av ernæringsmessig risiko, 2) Individrettede tiltak, 3) Kompetansehevende tiltak, 4) Organisatoriske tiltak og 5) Tiltakspakker for forebygging og behandling av underernæring gjennom pasientsikkerhetsprogrammet.
Følgende erfaringer er beskrevet for tiltaksområdene:
Kartlegging av ernæringsmessig risiko: Instrumentene MNA, MUST og NUFFE er verktøy som er validerte og funnet relevante for norske sykehjem og hjemmetjenester. Kartlegging blant hjemmeboende kan by på særskilte utfordringer – både praktiske og moralske. Kartleggingen bør derfor ses i et helhetsperspektiv, og formålet må være å avdekke problemer som krever ytterligere kartlegging og oppfølgning.
Individrettede tiltak som individuell ernæringsplan, deltakelse i studiesirkel, velferdsteknologi, det å få matretter tilpasset sin kultur og få tilpasset måltidsituasjon etter individuelle behov kan bedre ernæringsstatus og øke matinntak og trivsel. I tilfeller hvor individrettede tiltak fører fram, spiller pleiepersonalet en sentral rolle, både når det gjelder å identifisere risiko, organisere fleksible tiltak og i oppfølgningen av måloppnåelsen. I tillegg framkommer det at tiltak som stimulerer deltakernes personlige engasjement, bevissthet og kunnskap om egen aktivitet for å sikre best mulig ernæring, kan ha stor betydning. Når det gjelder muligheter for å levere individuelt tilpasset kosthold i kommunal institusjonsomsorg, kan økonomi og menneskelige ressurser ha større betydning enn valg av kjøkkenmodell.
Kompetansehevende tiltak beskrives i form av studiesirkel for ansatte, tverrfaglige intervensjoner (samhandling), nettverksgrupper og endringsagenter, fagring og gjennom arbeidet med å implementere nasjonale retningslinjer for god ernæringspraksis. Sistnevnte er tema i en rekke av rapportene inkludert i oppsummeringen og ofte initiert av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Utgangspunktet for prosjektene viser at både kunnskap og rutiner for god praksis har stort forbedringspotensial. Prosjektene gjengir i hovedsak positive effekter. Samtidig kommer det også frem at effekten kan være kortvarig, og at kunnskapen ikke alltid gjenspeiles i praksis i ettertid. Det poengteres at kompetanseutvikling må være en kontinuerlig prosess. Mange av prosjektene ender opp med opplæringsmateriell for videre bruk, og i tilfeller der man måler ansattes kunnskap, er denne ofte økt etter endt prosjektperiode.
Organisatoriske tiltak: Publikasjonene viser at organisatoriske tiltak for å forebygge underernæring omhandler endring, forbedring og systematisering av rutiner i hjemmetjenester og sykehjem. Rutiner som blir gjennomgått, relateres til bruk av retningslinjer, sjekklister og kartleggingsprosedyrer, ernæringsjournal, samhandling med kjøkkenpersonell og legetjeneste samt tilpasning av døgn- og måltidsrytmer. Rutiner for å kvalitetssikre dokumentasjon framkommer også som svært viktig. Erfaringer viser at rutineendringer kan bidra til oppdagelse av vektnedgang og risiko for underernæring samt iverksetting av forbedringstiltak. En viktig suksessfaktor for ansattes motivasjon er ledere som etterspør framdrift og fokuserer på gjennomføring som en kontinuerlig prosess.
Tiltakspakker for forebygging og behandling av underernæring gjennom pasientsikkerhetsprogrammet: Grunnlaget for å kunne si noe om kommunenes arbeid med tiltakspakkene er foreløpig tynt. Det er gjennomført to pilotprosjekter som viser at tiltakene er gjennomførbare og anbefales med noen justeringer for både sykehjem og hjemmetjenesten. Til tross for kort varighet har pilotprosjektene erfart både suksessfaktorer og barrierer i arbeidet med tiltakspakkene
Hva er Tid som gave – et frivillighetsprosjekt for pasienter med kort forventet levetid og deres pårørende
Get PDFTid som gave er et prosjekt i Sandefjord kommune som går ut på å organisere frivillige som støtte til alvorlig syke pasienter med kort forventet levetid og til deres pårørende. Pasientene bor enten hjemme eller er innlagt ved Lindrende enhet ved Sandefjord Medisinske Senter. Det er Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold som driver prosjektet, finansielt støttet av Helsedirektoratet, Sandefjord Kreftforening og Odd Gleditsch-fondet