Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Key components of shared decision making models: a systematic review
Get PDFObjectives To (1) provide an up-to-date overview of shared decision making (SDM)-models, (2) give insight in the prominence of components present in SDM-models, (3) describe who is identified as responsible within the components (patient, healthcare professional, both, none), (4) show the occurrence of SDM-components over time, and (5) present an SDM-map to identify SDM-components seen as key, per healthcare setting.
Design Systematic review.
Eligibility criteria Peer-reviewed articles in English presenting a new or adapted model of SDM.
Information sources Academic Search Premier, Cochrane, Embase, Emcare, PsycINFO, PubMed, and Web of Science were systematically searched for articles published up to and including September 2, 2019.
Results Forty articles were included, each describing a unique SDM-model. Twelve models were generic, the others were specific to a healthcare setting. Fourteen were based on empirical data, 26 primarily on analytical thinking. Fifty-three different elements were identified and clustered into 24 components. Overall, Describe treatment options was the most prominent component across models. Components present in >50% of models were: Make the decision (75%), Patient preferences (65%), Tailor information (65%), Deliberate (58%), Create choice awareness (55%), and Learn about the patient (53%). In the majority of the models (27/40), both healthcare professional and patient were identified as actors. Over time, Describe treatment options and Make the decision are the two components which are present in most models in any time period. Create choice awareness stood out for being present in a markedly larger proportion of models over time.
Conclusions This review provides an up-to-date overview of SDM-models, showing that SDM-models quite consistently share some components but that a unified view on what SDM is, is still lacking. Clarity about what SDM constitutes is essential though for implementation, assessment, and research purposes. A map is offered to identify SDM-components seen as key.
Trial registration PROSPERO registration CRD4201501974
Occupational Therapy for Parkinsonian Patients: A Retrospective Study
Get PDFBackground: Hand functionality and finger dexterity are impaired in patients with Parkinson’s disease (PD). These disturbances lead to a dependency in activities of daily living (ADL) and poor quality of life (QoL).
Objective: We aimed to evaluate whether a specific occupational therapy (OT) program is effective in improving finger and hand dexterity and its impact on ADL in PD patients.
Methods: We retrospectively studied PD patients, hospitalized for a 4-week multidisciplinary intensive rehabilitation treatment (MIRT) between January 2015 and June 2018. All patients underwent 1 h/day OT treatment, 5 days a week. The primary outcome measure was the O’Connor finger dexterity test; secondary outcome measures were the Minnesota dexterity test, UPDRS II, and Self-Assessment Parkinson’s Disease Disability Scale (SPDDS). These measures were assessed at admission (T0) and discharge (T1).
Results: Based on the Hoehn and Yahr scale (H&Y), patients were divided into two groups: 262 subjects in H&Y stage <3 (early-stage PD patients) and 220 in H&Y stage ≥3 (medium-advanced stage PD patients). As expected, at baseline, all measures were worse in higher H&Y stages. After treatment, both groups experienced significant improvements in all outcomes. Significant differences between early-stage and medium-advanced stage PD patients were observed only for the changes in UPDRS II, with a better improvement in patients in H&Y stage ≥3.
Conclusions: We showed that PD patients who underwent a rehabilitation protocol including OT experienced improvements in finger dexterity and hand functionality. Our results underline the relevance of OT in improving autonomy and QoL in PD patients
Årsrapport 2019 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
Get PDFDette er den årlige rapporten for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Rapporten oppsummerer status for kvalitetsindikatorsystemet, og beskriver årets fokusområder, leveranser og utvalgte resultater
Forskningsrapport: Prosjekt Virtuell korttidsavdeling i Halden kommune
Get PDFHalden kommune startet i 2016 pilotprosjektet «Virtuell Korttidsavdeling» (VKA) i hjemmesykepleien, for å utvikle og teste velferdsteknologiske løsninger. Prosjektet er rettet mot hjemmeboende pasienter med behov for tett oppfølging etter utskrivelse fra sykehus. Formålet med en VKA er at pasientene skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og oppleve dette som et trygt alternativ til innleggelse på kommunale korttidsplasser som det er knapphet på.
Høgskolen i Østfold (HiØ) gjennomførte i 2017/2018 et følgeforskningsprosjekt på oppdrag fra Halden Kommune, for å undersøke og evaluere VKA-prosjektet helsefaglig, organisatorisk og teknologisk. Forskningsarbeidet ble gjennomført i samarbeid mellom HiØs Avdeling for Helse og Velferd i Fredrikstad, og Avdeling for informasjonsteknologi i Halden.
Den endelige rapporten fra forskningsoppdraget består av to delrapporter:
• En helsefaglig rapport basert på intervjuer, workshops og spørreundersøkelser blant ledere, ansatte, pasienter og pårørende.
• En teknologisk rapport på som gir en risikovurdering av VKA-systemet.
Begge rapportene inneholder en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som kan bidra til å gjøre bruken av velferdsteknologi i Halden bedre, sikrere og mer effektiv
Programplan 2015–2024. Stort program – Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester – HELSEVEL
Get PDFBakgrunn: Forskningsrådets hovedsatsing Flere aktive og sunne år (FASE) peker på tre hovedutfordringer for helse- og velferdssektoren: i) endringer i sykdombilde og omsorgsbehov, ii) behov for økt produktivitet og kompetanse i helse- og velferdssektoren og iii) behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke. Programmet Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) er den viktigste og største enkeltaktiviteten i FASE og inngår i Forskningsrådets målrettede innsats for fornyelse og innovasjon i de offentlige tjenestene. Tjenestene som inngår i programmet er de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene, arbeids- og velferdstjenestene og barne- og familievernet. Tjenesteforskning og tjenesteinnovasjon er hovedelementene i programmet
Hovedmål: Programmet skal bidra til at forskning og innovasjon gir økt kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmets skal videre: i) styrke kunnskapsgrunnlaget innen de tematisk prioriterte områdene, ii) styrke praksisnær forskning i miljøer med ansvar for utdanning av fagpersoner til tjenestene, iii) styrke den internasjonale orienteringen i tjenesteforskningen og bidra til økt retur fra EU, iv) utvikle forsknings- og innovasjonsmiljøer og nettverk på tvers av fag og institusjoner, v) bidra til økt samarbeid mellom forskere, tjenesteutøvere og brukere på alle nivåer og vi) bidra til økt innovasjon, gjennom spredning og implementering av forskningsresultater.
Tematiske prioriteringer: Programmet vil prioritere forskning og innovasjon som bidrar til et mer helhetlig tjenestetilbud og integrerte pasient- og brukerforløp. Programmet vil videre prioritere forskning og innovasjon innenfor seks sektorovergripende temaer: i) styring, ledelse og organisering, ii) vertikalt og horisontalt samspill, iii) tjenesteinnovasjon og implementering, iv) teknologi og digitalisering, v) økonomi og ressursfordeling og vi) etiske, legale, samfunnsmessige aspekter (ELSA)
«Du har på en måte hatt besøk, vet du!»
Get PDFBakgrunn: Mulighet for kontakt mellom pårørende og beboere i sykehjem kan være begrenset på grunn av avstander og beboernes begrensede evne til å anvende telefon. Videokommunikasjon er vanlig ellers i samfunnet, og dette kan også være en mulighet for beboere i sykehjem. Hensikten med studien var å få kunnskap om pårørende og ansatte sine erfaringer med bruk av videokommunikasjon i en sykehjemsavdeling. Data ble innhentet gjennom kvalitative intervju med seks pårørende og to ansatte, og det ble foretatt en kvalitativ innholdsanalyse. Tre hovedtema ble analysert fram: 1) styrket kontakt mellom beboer og pårørende, 2) videokommunikasjon gir kognitiv støtte og økt forståelse, og 3) nært samarbeid mellom personalet og pårørende er avgjørende. Videokommunikasjon kan være et viktig kommunikasjonshjelpemiddel mellom pårørende og beboere i sykehjem, da det kan styrke fellesskapet og gi flere muligheter for samtaler og kontakt. For at disse samtalene skal kunne gjennomføres, må ansatte ha mulighet til å legge til rette for videokommunikasjon. Det er behov for videre forskning på hva som kan fremme tilretteleggingen av samvær mellom beboere på sykehjem og deres pårørende gjennom nye teknologiske løsninger som videokommunikasjon.måsjekke
The Effects of Integrated Single- and Dual-Task Training on Automaticity and Attention Allocation in Parkinson’s Disease: A Secondary Analysis From a Randomized Trial
Get PDFObjective: People with Parkinson’s disease (PwPD) demonstrate impaired automaticity of motor and cognitive tasks, with unclear prioritization strategies when exposed to dual-task situations. However, no randomized trials have investigated the effects of training on automaticity and prioritization strategies in this population. The purpose of this study was to investigate the effects of training on the automaticity of gait and cognitive processing in PwPD and the allocation of attention between gait and a cognitive task. Method: One-hundred PwPD were randomized to 10 weeks of challenging gait and balance training (including single and dual-task conditions) or to a control group (care as usual). Outcome measure was the absolute dual-task interference (difference between single- and dual-tasks) for gait and cognitive parameters. Differences between baseline and follow-up were compared between the groups. The Mann–Whitney U test was used to assess potential differences. Significance level was set to p = .05. The direction and magnitude of nonparametric effect sizes were used to investigate attention allocation. Results: No significant between-groups differences were found regarding any gait parameter. The training group significantly improved the dual-task interference of the cognitive task. The direction of between-groups effect sizes indicated that the training group primarily allocated attention to the cognitive task, whereas the control group appeared to prioritize gait. Conclusions: The results indicate that challenging training can improve automaticity of cognitive processing during walking. This may have a beneficiary effect on the ability to ambulate safely in the community, thereby improving independence and the quality of life in this population.måsjekke
Sluttrapport februar 2019 til HelseOmsorg21-rådet, fra Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)
No full textEt kunnskapsløft for kommunene er en av fem hovedprioriteringer for HelseOmsorg21-strategien. Strategien slår bl.a. fast at vi må ha effektive og behovstilpassede tjenester for at flest mulig er friske lengst mulig – og at dette krever økt satsning på forskning, innovasjon og utdanning i kommunesektoren. Videre slås det fast at det må avsettes betydelige midler og utvikles et system mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og kommunene, som sikrer forskning av høy kvalitet. Forskningen må være relevant for kommunenes ansvarsområder innenfor forebygging, helse og velferd
Supporting Choice and Control—An Analysis of the Approach Taken to Legal Capacity in Australia’s National Disability Insurance Scheme
Get PDFIn mid-2013, the Australian federal government introduced the National Disability Insurance Scheme (NDIS), a ground-breaking reform of disability support services, encapsulated by the mantra of increasing “choice and control”. The scheme provides eligible persons with disabilities a legislated entitlement to supports they may require to increase their independence and social and economic participation. The NDIS has been hailed as a major step forward in Australia’s efforts to realize the human rights of persons with disabilities, in accordance with the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). A core aspect of the CRPD is guaranteeing persons with disabilities their civil and political right to equality before the law, including their right to enjoy legal capacity on an equal basis with others, as provided by Article 12 of the CRPD. The purpose of this paper is to examine how the concept of choice and control has been operationalized within the NDIS and to critically analyze the extent to which it accords with the requirements of Article 12. It will be argued that even though the NDIS expressly seeks to implement the CRPD as one of its key objectives, it ultimately falls short in fully embracing the obligations of Article 12 and the notions of autonomy and personhood underlying it