Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Application of reinforcement learning to deep brain stimulation in a computational model of Parkinson's disease
Get PDFDeep brain stimulation (DBS) has been proven to be an effective treatment to deal with the symptoms of Parkinson’s disease (PD). Currently, the DBS is in an open-loop pattern with which the stimulation parameters remain constant regardless of fluctuations in the disease state, and adjustments of parameters rely mostly on trial and error of experienced clinicians. This could bring adverse effects to patients due to possible overstimulation. Thus closed-loop DBS of which stimulation parameters are automatically adjusted based on variations in the ongoing neurophysiological signals is desired. In this paper, we present a closed-loop DBS method based on reinforcement learning (RL) to regulate stimulation parameters based on a computational model. The network model consists of interconnected biophysically-based spiking neurons, and the PD state is described as distorted relay reliability of thalamus (TH). Results show that the RL-based closed-loop control strategy can effectively restore the distorted relay reliability of the TH but with less DBS energy expenditure.måsjekke
Effects of combined intervention of physical exercise and cognitive training on cognitive function in stroke survivors with vascular cognitive impairment: a randomized controlled trial
Get PDFObjective:
This study evaluated the possible effect of the combined intervention of physical exercise and cognitive training on cognitive function in stroke survivals with vascular cognitive impairment.
Design:
A single-blind (investigator-blinded but not subject-blinded) randomized controlled trial.
Setting:
Medical Rehabilitation Center of Shanghai General Hospital, China.
Subjects:
A total of 225 patients (mean age 64.59 years, SD = 4.27) who exhibited vascular cognitive impairment were included in this study.
Interventions:
Patients were randomly allocated into one of the four groups: (1) physical exercise (n = 56; 50-minute session), (2) cognitive training (n = 57; 60-minute session), (3) combined intervention of physical exercise and cognitive training (n = 55; 50-minute session + 60-minute session), or (4) control groups (n = 57; 45-minute session). All participants received training for 36 sessions, three days per week, for 12 weeks.
Primary measures:
Measures were recorded at baseline, after the intervention and at a six-month follow-up. Primary measurements included the Trail Making Part B, Stroop, forward digit span, and mental rotation tests.
Results:
A total of 179 participants (79.56% response rate) completed the study. Cognitive performances on all four tasks in the combined training group improved significantly after the intervention (P < 0.01). Changes in cognitive performance were greater in the combined intervention group than those in the physical exercise group (e.g. forward digit span, 13.61% vs. 2.18%, P = 0.003), the cognitive training group (e.g. mental rotation, 17.36% vs. 0.87%, P = 0.002), and the control group (e.g. Stroop, −4.11% vs. −0.72%, P = 0.026).
Conclusion:
The combined intervention produced greater benefits on cognitive function compared to either training alone in stroke survivors with vascular cognitive impairment.måsjekke
Musical sonification improves motor control in Parkinson's disease: a proof of concept with handwriting
Get PDFA growing number of studies postulate the use of music to improve motor control in patients with Parkinson's disease (PD). The effects of music are greatly variable from one individual to the other and do not always reach the expected benefits. This study aimed to optimize the use of music in the management of movement disorders inherent to PD in a handwriting task. We developed and tested musical sonification (MS), a method that transforms in real‐time kinematic variables into music. Twelve patients with PD, on medication, and 12 healthy controls were recruited in a pretest/training/posttest design experiment. Three training sessions were compared, for which participants were asked to produce graphomotor exercises: one session with music (unrelated to handwriting), one with MS (controlled by handwriting), and one in silence. Results showed that the performance in training was better under MS than under silence or background music, for both groups. After training, the benefits of MS were still present for both groups, with a higher effect for PD patients than for control group. Our results provide a proof of concept to consider MS as a relevant auditory guidance strategy for movement rehabilitation in patients with PD.måsjekke
Dusjing i sjukeheim- Eit historisk og notidig perspektiv
Get PDFIntervju med bebuarar og helsefagarbeidarar i ein norsk sjukeheim viser at pleietrengjande kunne vere misnøgd med dusj kvar 14. dag. Bebuarane var fødde i perioden 1915 – 1935, og misnøyen med vaskepraksisane kan ha samband med at dusjpraksisane i sjukeheimen braut med dei kroppslege vaskevanane som bebuarane hadde vakse opp med. Analyser av historiske studiar om kroppsvask og analyser av lærebøker i sjukepleie viser at på den tida då bebuarane vaks opp var det mest ingen hus i Noreg som hadde bad, og dusj var uvanleg. Full kroppsvask blei vanlegvis gjennomført kvar laurdag. Då sat barna gjerne i ein stamp, medan vaksne sin vekelege fullstendige kroppsvask blei gjennomført ved hjelp av ein klut og vatn i eit vaskefat. Full kroppsvask ved hjelp av dusj kvar 14. dag var med andre ord eit brot med vaskevanane som bebuarane hadde vakse opp med
Older persons’ experiences of adapting to daily life at home after hospital discharge: a qualitative metasummary
Get PDFBackground
Researchers have shown that hospitalisation can decrease older persons’ ability to manage life at home after hospital discharge. Inadequate practices of discharge can be associated with adverse outcomes and an increased risk of readmission. This review systematically summarises qualitative findings portraying older persons’ experiences adapting to daily life at home after hospital discharge.
Methods
A metasummary of qualitative findings using Sandelowski and Barroso’s method. Data from 13 studies are included, following specific selection criteria, and categorised into four main themes.
Results
Four main themes emerged from the material: (1) Experiencing an insecure and unsafe transition, (2) settling into a new situation at home, (3) what would I do without my informal caregiver? and (4) experience of a paternalistic medical model.
Conclusions
The results emphasise the importance of assessment and planning, information and education, preparation of the home environment, the involvement of the older person and caregivers and supporting self-management in the discharge and follow-up care processes at home. Better communication between older persons, hospital providers and home care providers is needed to improve the coordination of care and facilitate recovery at home. The organisational structure may need to be redefined and reorganised to secure continuity of care and the wellbeing of older persons in transitional care situations
Subcultural Spaces: LGBTQ Aging in a Swedish Context
Get PDFThis study takes its starting point in the Swedish context to explore experiences of community among older lesbian, gay, bisexual, transgender, or queer (LGBTQ) adults. Using life story interviews with 33 self-identified LGBTQ older adults between the ages of 59 to 94 years, our aim is to explore meanings of community, belonging, and subcultural spaces at different times and in different ages. How are narratives of finding, entering, and creating subcultural spaces described, and how does time and geographical context play into these experiences in particular? What is it like to age within these communities and to enter these queer spaces later in life? This analysis illustrates how old age can be a disadvantage for entering or participating in queer subcultures, especially when it comes to dating, but the results also point to how old age can be something adding to one’s social capital within these subcultures. Further, results suggest that it is important to take social, cultural, and economic resources into account when analyzing community and relationships among older LGBTQ people.måsjekke
Rehabilitation for people with multiple sclerosis: an overview of Cochrane Reviews
Get PDFBackground
Multiple sclerosis (MS) is a major cause of chronic, neurological disability, with a significant long‐term disability burden, often requiring comprehensive rehabilitation.
Objectives
To systematically evaluate evidence from published Cochrane Reviews of clinical trials to summarise the evidence regarding the effectiveness and safety of rehabilitation interventions for people with MS (pwMS), to improve patient outcomes, and to highlight current gaps in knowledge.
Methods
We searched the Cochrane Database of Systematic Reviews up to December 2017, to identify Cochrane Reviews that assessed the effectiveness of organised rehabilitation interventions for pwMS. Two reviewers independently assessed the quality of included reviews, using the Revised Assessment of Multiple Systematic Reviews (R‐AMSTAR) tool, and the quality of the evidence for reported outcomes, using the GRADE framework.
Main results
Overall, we included 15 reviews published in the Cochrane Library, comprising 164 randomised controlled trials (RCTs) and four controlled clinical trials, with a total of 10,396 participants. The included reviews evaluated a wide range of rehabilitation interventions, including: physical activity and exercise therapy, hyperbaric oxygen therapy (HBOT), whole‐body vibration, occupational therapy, cognitive and psychological interventions, nutritional and dietary supplements, vocational rehabilitation, information provision, telerehabilitation, and interventions for the management of spasticity. We assessed all reviews to be of high to moderate methodological quality, based on R‐AMSTAR criteria.
Moderate‐quality evidence suggested that physical therapeutic modalities (exercise and physical activities) improved functional outcomes (mobility, muscular strength), reduced impairment (fatigue), and improved participation (quality of life). Moderate‐quality evidence suggested that inpatient or outpatient multidisciplinary rehabilitation programmes led to longer‐term gains at the levels of activity and participation, and interventions that provided information improved patient knowledge. Low‐qualitty evidence suggested that neuropsychological interventions, symptom‐management programmes (spasticity), whole body vibration, and telerehabilitation improved some patient outcomes. Evidence for other rehabilitation modalities was inconclusive, due to lack of robust studies.
Authors' conclusions
The evidence suggests that regular specialist evaluation and follow‐up to assess the needs of patients with all types of MS for appropriate rehabilitation interventions may be of benefit, although the certainty of evidence varies across the different types of interventions evaluated by the reviews. Structured, multidisciplinary rehabilitation programmes and physical therapy (exercise or physical activities) can improve functional outcomes (mobility, muscle strength, aerobic capacity), and quality of life. Overall, the evidence for many rehabilitation interventions should be interpreted cautiously, as the majority of included reviews did not include data from current studies. More studies, with appropriate design, which report the type and intensity of modalities and their cost‐effectiveness are needed to address the current gaps in knowledge.måsjekke
The reliability and validity of the Timed Up and Go as a clinical tool in individuals with and without disabilities across a lifespan: a systematic review
Get PDFPurpose: To summarize the available literature related to reliability and validity of the Timed Up and Go in typical adults and children, and individuals diagnosed with the following pathologies: Huntington's disease, stroke, multiple sclerosis, Parkinson's disease, spinal cord injury, Down syndrome, or cerebral palsy.
Materials and methods: A search was conducted using MeSH terms and keywords through a variety of databases. Data regarding reliability and validity were synthesized.
Results: This review included 77 articles. Results were variable depending on the studied population. The Timed Up and Go showed excellent reliability in typical adults, in individuals with cerebral palsy, in individuals with multiple sclerosis, in individuals with Huntington’s disease, individuals with a stroke, and individuals with a spinal cord injury. The TUG demonstrated strong concurrent validity for individuals with stroke and spinal cord injury. Predictive validity data was limited.
Conclusions: Based on the literature assessed, the Timed Up and Go is clinically applicable and reliable across multiple populations. The Timed Up and Go has a wide variety of clinical use making it a diverse measure that should be considered when choosing an outcome an activity based outcome measure. However, there are some limitations in the validity of the utilization of the Timed Up and Go to some populations due to a lack of data and/or poor choice of comparison outcome measures when assessing validity. Additional research is needed for young to middle aged adults.
IMPLICATIONS FOR REHABILITATION
Outcome measures are a vital component of clinical practice across all populations.
The Timed Up and Go is a highly studied outcome measure in the geriatric population, but lacks research of its applicability to other populations.
This study was able to highlight the clinical utility of the Timed Up and Go in populations that under utilize this outcome measure.måsjekke
Deltaking og medverknad for tilsette i helse- og omsorgssektoren - En oppsummering av kunnskap
Get PDFBakgrunn: Forsking og utviklingsarbeid har vist at dagens norske arbeidsliv har eit ubrukt potensiale når det gjeld tilsette sin medverknad og deltaking i sektoren. I denne sektoren er sjukefråværet høgare enn ønska, og det er eit problem med for tidleg avgang frå arbeidslivet. Arbeidslivshelsa er med andre ord ikkje god nok. Denne kunnskapsoppsummeringa har som mål å gje tilsette og leiarar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene meir kunnskap om medverknad og deltaking og korleis ein kan påverka prosessar som støttar arbeidslivdemokratiet, fremja effektive og gode tenester, og betra arbeidshelsa.
Kunnskapsbidrag: Arbeidsgjevar har rett og plikt til å leggja til rette for reell medverknad og deltaking, og denne plikta er stadfesta i statlege føringar. Denne plikta vert i mange høve ikkje etterlevd av dei ansvarlege. Oppsummeringa viser at mange tilsette opplever ubalanse mellom ansvar og mynde og svak medverknad når det gjeld eige arbeid, i organiseringa av arbeidet og i plan- og strategiarbeid. Den viser at tilsette kan betra arbeidsmiljøet, medverka og delta på arbeidsplassen dersom dei får høve til det. Arbeidslivsdemokrati og effektivitet i tenestene (dvs. tilhøvet mellom det som vert gjort/produsert og kostnadene) og arbeidslivshelse er truga om ikkje medverknad og deltakinga frå tilsette og deira representantar vert tatt på alvor, og integrert i dagleg drift og styring.
Kunnskapsoppsummeringa svarar på fylgjande hovudspørsmål:
• Kva fremjar og kva hemmar medverknad og deltaking for tilsette i helse- og omsorgstenestene i kommunal sektor?
• Kva for ressursar og verkty kan takast i bruk for å sikra medverknad, deltaking og inkluderande arbeidsliv i helse- og omsorgstenestene i kommunal sektor
Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene - En kunnskapsoppsummering
No full textBAKGRUNN: Denne kunnskapsoppsummeringen er første leveranse i forbindelse med et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å fremskaffe kunnskap om variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. Omsorgstjenester er av oppdragsgiver avgrenset til ulike former for hjemmetjenester, slik som hjemmesykepleie, praktisk bistand og opphold i institusjon, herunder sykehjem. Basert på en gjennomgang av norsk og nordisk litteratur, er følgende variasjonsaspekter beskrevet og diskutert:
• kommunenes tildelingspraksiser
• befolkningens tjenestetilgang og tjenestebruk
• kommunenes dekningsgrader og ressursbruk
• yngre og eldre brukere
• offentlige og private tilbydere
• objektive kvalitetsdimensjoner- og indikatorer (tjenestekvalitet)
• subjektive kvalitetsvurderinger
• kvalitetsarbeid i kommunene
METODE: I arbeidet med kunnskapsoppsummeringen har vi anvendt:
1. systematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale forskningsdatabaser
2. usystematiske litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser
3. snøballmetoden (gjennomgang av referanselistene i publikasjoner fra de systematiske og usystematiske søkene)
4. forfatternes referansebibliotek fra tidligere arbeider med tematikken, samt uformelle forespørsler til forfatternes nettverk
HOVEDFUNN OG KONKLUSJON: Til sammen er 143 publikasjoner beskrevet. Kunnskapsoppsummeringen indikerer utfordringer og uønsket variasjon på flere områder innenfor omsorgstjenestene. Dette gjelder særlig innenfor faglig rettede kvalitetsdimensjoner:
• medisinske helsetjenester og legemiddelgjennomgang
• tannhelsetilbudet
• infeksjonsforekomst i sykehjem
• innleggelse og reinnleggelse i sykehus
• oppfølging av ernæring
Stor variasjon innen disse områdene gir grunn til bekymring for om faglige retningslinjer følges og om lovpålagte tilbud mangler, er mangelfulle eller har åpenbart lav kvalitet i noen kommuner. Dette vil være til ugunst for dagens brukere og for potensielle framtidige brukere i disse kommunene. Det er videre dokumentert stor variasjon når det gjelder organisering og prioritering innen omsorgstjenestene. Etter vår vurdering er slik variasjon ofte naturlig og å forvente, gitt de faktiske ulikhetene som eksisterer mellom kommunene. Dette gjelder for:
• kommunenes tildelingspraksiser
• kommunenes dekningsgrader av tjenestene (tjenesteprofil)
• kommunenes ressursbruk og prioriteringer
Hva ved denne variasjonen som er uheldig og uønsket, og hva som er uproblematisk og til og med gunstig, er dels en faglig, dels en politisk og dels en vurdering som må gjøres av tjenestemottakerne og deres pårørende. Like fullt vil vi trekke fram fire funn fra kunnskapsoppsummeringen, relatert til organisering og prioritering, som peker i retning av uønsket variasjon:
• Mangelfull behovsutredning, ulikheter i tildelingsgrunnlaget, mangelfull informasjon til søkerne og mangelfull ivaretakelse av søkernes klagerett fører til at like situasjoner og samme type behov, lidelser og tilstander står i fare for å bli behandlet ulikt og ikke gis likeverdige tiltak og tjenester. Slik variasjon må ut fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket og vil kunne føre til at brukere ikke får lik tilgang til tjenester de har behov for og krav på.
• Kommuner med lav dekning av både helsetjenester i hjemmet og ulike typer opphold på sykehjem har høyere antall liggedager på sykehus for utskrivningsklare pasienter, sammenlignet med andre kommuner. Dette er en indikasjon på at disse kommunene har et uberettiget lavt nivå av omsorgstjenester, hvilket truer myndighetenes mål om at alle borgere skal ha lik tilgang til likeverdige tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Slik lav dekningsgrad kan både fra et befolknings-, bruker- og myndighetsperspektiv anses som uønsket.
• Noen kommuner har lav dekning av dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det kan ha negative konsekvenser for demensrammedes livskvalitet og muligheter til å fortsette å bo i eget hjem og det kan ha negative konsekvenser for pårørendes livskvalitet.
• Forskjeller i ‘omsorgsregimer’ mellom yngre og eldre brukere indikerer en uberettiget variasjon som myndighetene bør sette inn tiltak for å forebygge ved å etablere aldersuavhengige finansieringsordninger og regelverk. I oppsummeringens diskusjonsdel foretar vi en bredere og mer prinsipiell drøfting av ønsket og uønsket variasjon i skjæringspunktet mellom statlig styring, standardisering, lokal tilpasning, lokal autonomi og innovasjon