Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
‘Jag vill inte gå tillbaka i garderoben bara för att jag behöver vård’: Erkännande av äldre HBTQ personer i relation till framtida omsorgsbehov
Full text linkThere is increasing awareness in research about the social service needs of older LGBTQ adults. However, there are few studies that deal with differences in this community regarding elder care services. As a rule, transgender individuals are not included in these studies. This study focuses on how older Swedish LGBTQ adults reason about openness in an elder care context concerning their future needs for services and adopts Nancy Fraser’s theoretical framework of recognition. The material consists of fifteen semi-structured interviews with older LGBTQ adults. The results indicate that the main concern for older LGBTQ individuals is being accepted for their preferred sexual orientation and/or gender identity in elder care. However, there were differences regarding that concern in this LGBTQ group. There were also a variety of approaches in the group as to preferences for equal versus special treatment with respect to their LGBTQ identity. In addition, there were differences as to whether they prefer to live in LGBTQ housing or not. The findings contribute to existing knowledge by highlighting the diverse views on elder care services in both this group of interviewees and its subgroups. These findings emphasise the importance of the social work practice recognising different preferences and having an accepting approach. The results can further provide guidance on how to design elder care services for older LGBTQ adults
Brukermedvirkning – fra politikk til praksis
Full text linkTjenesteyterne som står i direkte kontakt med brukerne (bakkebyråkratene) er sentrale iverksettere av omsorgspolitikken. I artikkelen stilles spørsmålet i hvilken grad og på hvilken måte de politiske målsettingene om brukermedvirkning er iverksatt blant de ansatte på bakkenivå. Hvordan erfarer de ansatte som bakkebyråkrater spenninger mellom å ivareta brukernes ønsker på den ene sida, og på den andre forventninger de møter til tjenestene og ansvaret de opplever om å utføre arbeidet ut fra profesjonelle og etiske standarder. Den empiriske konteksten er kommunale omsorgstiltak i form av sykehjem, hjemmesykepleie og boliger for utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. Datagrunnlaget er fokusgruppeintervjuer med de ansatte i tiltakene i to kommuner. Dataene indikerer at for de ansatte handler brukermedvirkning om å realisere sentrale verdier de har med seg gjennom sosialiseringen i yrkesrollen som respekt, lydhørhet og relasjonsbygging. Slike verdier opplever de er vanskelige å realisere på grunn av etiske dilemmaer mellom å realisere brukernes ønsker og hva tjenesteutøverne anser for faglig forsvarlig, men også hvordan de opplever at en strengere ressurssituasjon og politiske styringssignaler gjør det vanskeligere å imøtekomme målene om deltakelse og medvirkning fra brukerne
Rhythmic Haptic Cueing Using Wearable Devices as Physiotherapy for Huntington Disease: Case Study
Full text linkBackground:
Huntington disease (HD) is an inherited genetic disorder that results in the death of brain cells. HD symptoms generally start with subtle changes in mood and mental abilities; they then degenerate progressively, ensuing a general lack of coordination and an unsteady gait, ultimately resulting in death. There is currently no cure for HD. Walking cued by an external, usually auditory, rhythm has been shown to steady gait and help with movement coordination in other neurological conditions. More recently, work with other neurological conditions has demonstrated that haptic (ie, tactile) rhythmic cues, as opposed to audio cues, offer similar improvements when walking. An added benefit is that less intrusive, more private cues are delivered by a wearable device that leaves the ears free for conversation, situation awareness, and safety. This paper presents a case study where rhythmic haptic cueing (RHC) was applied to one person with HD. The case study has two elements: the gait data we collected from our wearable devices and the comments we received from a group of highly trained expert physiotherapists and specialists in HD.
Objective:
The objective of this case study was to investigate whether RHC can be applied to improve gait coordination and limb control in people living with HD. While not offering a cure, therapeutic outcomes may delay the onset or severity of symptoms, with the potential to improve and prolong quality of life.
Methods:
The approach adopted for this study includes two elements, one quantitative and one qualitative. The first is a repeated-measures design with three conditions: before haptic rhythm (ie, baseline), with haptic rhythm, and after exposure to haptic rhythm. The second element is an in-depth interview with physiotherapists observing the session.
Results:
In comparison to the baseline, the physiotherapists noted a number of improvements to the participant’s kinematics during her walk with the haptic cues. These improvements continued in the after-cue condition, indicating some lasting effects. The quantitative data obtained support the physiotherapists’ observations.
Conclusions:
The findings from this small case study, with a single participant, suggest that a haptic metronomic rhythm may have immediate, potentially therapeutic benefits for the walking kinematics of people living with HD and warrants further investigation
Kroppslege vask og stell-tenester - En oppsummering av kunnskap
Full text linkFormålet med denne oppsummeringa er å samle kunnskap som pleiepersonell kan bruke både klinisk og politisk i arbeidet med å optimalisere kroppslege vask og stelltenester. Analysane er basert på fylgjande spørsmål: Korleis bør kroppsleg vask og stell gjerast, korleis vert kroppsleg vask og stell gjort og erfart og korleis kan det vere at dei kroppslege vask og stell-tenestene er som dei er?
VASK OG STELL AV HEILE KROPPEN
Notidige normer for korleis ein bør sjå ut og lukte oppstod i samband med industrialiseringa og demokratiseringa av vestlege samfunn i siste halvdel av 1800-talet. I moderne samfunn har det vore forventa at borgarane er reine, velstelte og velluktande til lågast mogeleg pris for storsamfunnet. I den samanheng har det vore argumentert for at det er rimelegare med dusj enn karbad. I lærebøker i sjukepleie frå vår tid vert det argumentert for at kroppsleg vask og stell bør ta utgangspunkt i pleietrengjande sine vaskevanar. Studiar viser at det kan vere lite rom for pleietrengjande som er vande med karbad, då badekar er fjerna frå sjukeheimar. Det er heller ikkje rom for dei som er vande med dagleg dusj. Det kan gå 14 dagar mellom kvar gong pleietrengjande får hjelp til å dusje, fordi dusj tek lenger tid enn vask av enkelte kroppsdelar. Verken pleietrengjande eller pleiarar viser entusiasme for robotbada. Robotbad ser heller ikkje ut til å effektivisere kroppsvasken. Personar med demens kan føretrekkje handduksbad framfor dusj.
VASK OG STELL AV ENKELTE KROPPSDELAR
Då moderne sjukepleie oppstod i Noreg i siste halvdel av1800-talet, var det nok at pasientar vaska og stelte synlege kroppsdelar til dagleg. Andre kroppsdelar kunne vaskast om det var siving av kroppsvæsker og liknande. I 1911 oppstod den fyrste læreboka som argumenterte for dagleg vask og stell av både synlege og tildekte kroppsdelar. I lærebøker i sjukepleie frå vår tid vert det argumentert for at ein bør ta utgangspunkt i pleietrengjande sine vaskevanar. Studiar viser at det kan vere lite rom for pleietrengjande i sjukeheim sine etablerte vaskevanar. Sjukeheimsbebuarar som er vande med hårvask og fotvask kvar veke, må gjerne vente 14 dagar før slike kroppsdelar vert vaska. Det er delte meiningar om eingongs vaskeserviettar. Pasientar føretrekkjer vanlegvis vask med vatn og såpe, men eingongsserviettar kan vere praktisk når ein har mykje smerter, diare eller treng ein rask vask.
MUNN-/TANNSTELL
Dei fyrste norske lærebøkene i sjukepleie nemner ikkje tannbørste, då slikt utstyr var uvanleg i siste halvdel av 1800-talet. Den fyrste læreboka som skriv om tannbørste kom ut i 1901, men det var fyrst i 1938 nylontannbørsten oppstod. Notidige lærebøker argumenterer for at tannpuss bør gjerast minimum to gongar om dagen. Studiar viser at munnen til pleietrengjande berre vert pussa og stelt ein gong i døgnet. Pleiarane får vanlegvis lov til å stelle tennene til dei som har tannprotesar, men dei som har eigne tenner kan vegre seg mot hjelp til tannpuss. Pleiarane kan føretrekkje elektrisk tannbørste, medan pleietrengjande kan mislike at pleiarane brukar slikt utstyr inne i munnen deira. Det hender at pleiepersonell må ty til tvang for å få stelt munnen deira. Det finst lite forsking om munn- og tannstellet til døyande menneske.
TOALETTPRAKSISAR
WC oppstod i England i 1820, men det var fyrst i etterkrigstida at slike sanitære installasjonar vart standard i norske husstandar. Notidige lærebøker i sjukepleie argumenterer for at pleietrengjande må få den hjelpa dei treng i toalettsituasjonar. Studiar viser at det kan vere vanskeleg for pleietrengjande å bruke ordinære WC eller enkle dostolar fordi er ustødige, fordi dei ikkje når toalettpapiret og skyljemekanismane når dei sit på toalettet, fordi høgda på toalett og handtak ikkje kan justerast, fordi servantane er plassert for langt vekke eller manglar handtak, fordi det er få støttepunkt i rommet, eller fordi takheisar ikkje er gjennomgåande mellom bebuaren sitt rom og badet/toalettet. Sjølv om bygget/teknologien er optimale, kan det vere at pleietrengjande må avlevere mesteparten av urinen og avføringa i bleier, fordi det manglar nok pleiepersonell.
VELVERE VED KROPPSLEG VASK OG STELL
I før-moderne samfunn var bad ein sosial og sensuell aktivitet som ein gjorde for velveret sin del. I moderne samfunn vart slike bad fordømde. Det moderne formålet med kroppsleg vask og stell var forming av reine og ordentlege borgarar. Dei moderne normene for kroppsleg vask og stell har nedfelt seg i lærebøker i sjukepleie. Studiar viser at pleietrengjande kan ha stor glede av velveremassasje, men lærebøker i grunnleggjande sjukepleie gir ikkje konkret innføring i velveremassasje i samband med kroppsleg stell. Hovudfokuset i undervisninga er på hygieniske prinsipp og minst mogeleg avkleding. Studiar viser at pleiepersonell heller ikkje praktiserer velveremassasje i den daglege kroppslege pleia, og at det heller ikkje er vanleg å kombinere kroppsleg vask og stell med musikk.
KJØNN OG SEKSUALITET VED KROPPSLEG VASK OG STELL
Både i moderne og før-moderne samfunn har det vore nedlatande haldningar til å pleie sjuke og andre hjelpetrengjande sine kroppar. Slikt arbeid har vore rekna for upassande for menn å halde på med. Pleietrengjande, spesielt menn, kan reagere negativt på å bli vaska og stelt av menn, men skepsisen til mannlege pleiarar endrar seg gjerne til ei positiv haldning når pleietrengjande har erfart kompetente menn i konkrete pleiesituasjonar. Kompetanse ser vanlegvis ut til å vere viktigare enn kva kjønn pleiaren har. Studiar viser at det kan oppstå ereksjon ved kroppsvask. Dette er uproblematisk å handtere når ereksjonen er ufriviljug, men det er ikkje rom for pleietrengjande som medvite seksualiserer kroppslege pleiesituasjonar.
SJØLVHJELP VED KROPPSLEG VASK OG STELL
Omgrepet personleg hygiene oppstod i sjukepleiefaget i etterkrigstida, og er tett kopla til sjølvhjelpsideologi. Argumentasjonen for sjølvhjelp ser ut til å vere politisk interessant så lenge den fører til lågare kostnader for storsamfunnet. Men dersom pleietrengjande med demenssjukdom skal få hjelp av offentleg betalte pleiarar til å vaske og stelle seg sjølve, kan det ta lengre tid enn om det er ein pleiar som utfører det kroppslege stellet for den pleietrengjande. I slike høve kan sjølvhjelp auka dei offentlege pleieutgiftene.
OPPSUMMERANDE KOMMENTARAR
Normer for korleis ein bør vaske og stelle seg endrar seg i pakt med endringar elles i eit samfunn. Notidige dusj- og toalettpraksisar hadde ikkje vore mogelege i Noreg for 100 år sidan, fordi ein ikkje hadde nødvendig vasstilførsel til folk flest, og fordi det mangla renovasjonssystem som kunne ta unna vatn og andre avfallsprodukt. Det kan godt vere at notidige kroppslege vaskenormer vil endre seg i åra som kjem, for vatn er mangelvare på verdsbasis. Uansett kva normer som gjeld, er det viktig at pleietrengjande får høve til å vaske og stelle seg i pakt med normene som er i det samfunnet som dei lever i. I denne oppsummeringa har me sett at norske pleietenester kan mangle både den teknologien og det pleiepersonalet som er nødvendig for at dei kroppslege vask og stell-praksisane skal vere i pakt med notidige normer for korleis ein bør sjå ut og lukte
Et aldersvennlig Norge
Full text linkSenter for omsorgsforskning (SOF) har fått i oppdrag å lage en kunnskapsoppsummering for temaområdet «aldersvennlige samfunn» og fire andre temaområder i oppdragsavtale av 23.01.19. De andre fire tematiske hovedområdene; mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp, sammenheng og overgang i tjenestene, anses i reformens dokumenter som viktige dimensjoner ved aldersvennlige samfunn og omgivelser. Dermed er også dokumenter og litteratur som gjennomgås i disse mer spesifikke emnene av høy relevans for temaet i denne kunnskapsoppsummeringen om aldersvennlige samfunn («Aldersvennlig Norge»). I temadelen Aldersvennlige samfunn er fokus både på friske eldre og på eldre i behov av langvarig og omfattende helsehjelp.
Oppdraget SOF har fått er å understøtte kommunenes endringsarbeid, legge til rette for erfaringsdeling og kunnskapsutveksling, samt identifisere relevant kunnskap, spisse og skreddersy denne. Heller enn etablering av ny kunnskap er oppdraget spesifisert som tilrettelegging og spredning av eksisterende kunnskap». Følgende kilder til kunnskap nevnes konkret i oppdragsavtalen: a. stortingsmeldinger og eksisterende strategier og handlingsplaner (særlig omtalt i del 4), b. regionale dialogmøter, c. lokale eksempler (se del 6), og, d. kunnskapsoppsummeringer (se del 5)
Symptoms affecting food intake and the risk of malnutrition in people with Parkinson’s disease
Full text linkBackground: People with Parkinson’s disease (PD) often experience symptoms that affect their ability to eat as well as cardinal symptoms that increase energy expenditure (rigidity, tremor, bradykinesia). These symptoms may contribute to weight loss and increased risk of malnutrition. Objectives: The aim of this cross-sectional study was to investigate the prevalence of malnutrition risk, malnutrition and nutrition impact symptoms, like dysphagia among people with PD, who are patient members of the Norwegian Parkinson’s association. Methods: All registered patient members at the Norwegian Parkinson's Association were invited to respond to an online 24-item questionnaire via their registered email address. Background questions, as well as questions from two validated questionnaires were adapted to an online format (Nettskjema). The abridged patient-generated subjective global assessment (aPG-SGA) was used to measure nutritional status and The Radboud Oral Motor Inventory for Parkinson's disease (ROMP) was used to measure dysphagia. Results: The questionnaire was sent to 3047 registered members, of which 508 persons (17%) responded within the deadline (61% men). Of these, 59% were categorized as well-nourished (aPG-SGA A), 34% at risk of malnutrition (aPG-SGA B) and 6.5% as malnourished (aPG-SGA C). Malnourished participants had more swallowing problems than well-nourished, respectively, a mean total ROMP score of 15.5 (6.0) versus 9.0 (2.9). About half of all participants had difficulty swallowing solids, as well as concerns about these complaints. By adjusting for age and PD duration, the ROMP score was significantly associated with aPG-SGA score. A quarter of all participants reported symptoms that affected food intake, and the most frequently reported symptom being constipation (14.2%) and dry mouth (13.4%). On average, 3.4 (1.4) symptoms per malnourished participant were reported, as opposed to 0.1 (0.3) symptoms per well-nourished participant. Conclusion: Risk of malnutrition seems to be relatively common in people with PD. The prevalence was largely related to a number of self-reported symptoms, especially dysphagia. Symptoms affecting food intake should be systematically mapped in conjunction with PD to prevent malnutrition. Future research investigating the relationship between PD, malnutrition and dysphagia is needed
Factors influencing the implementation of evidence-based guidelines for osteoarthritis in primary care: A systematic review and thematic synthesis
Full text linkIntroduction
Implementation of evidence-based health guidelines in primary care is challenging. This systematic review aimed to synthesize qualitative evidence that investigates the factors influencing the implementation of evidence-based guidelines for osteoarthritis in primary care.
Methods
A systematic review of qualitative studies. MEDLINE, EMBASE, CINAHL, HMIC, PsychINFO, Web of Science and Assia were searched (from 2000 to March 2019). The methodological quality of the included studies was assessed by two independent reviewers. Data were analyzed and synthesized using thematic synthesis.
Results
1612 articles were screened and four articles with a total of 87 participants (46 patients, 28 GPs, 13 practice nurses) were included. Three of the studies were conducted in England within the context of an implementation trial and one was conducted in the Netherlands. The thematic synthesis revealed three overarching themes. Best practice was not enough to achieve ‘buy-in’ to implementation but a range of tacit motivators to implementation were identified. Healthcare professionals used patient reasons to justify engaging or not engaging with implementation. Engaging with the whole practice was important in achieving implementation. A disconnect between research and ‘real-world’ primary care practice influenced long-term implementation.
Conclusions
Despite the relative paucity of current evidence, this systematic review has identified a series of possible disconnects may impact uptake of interventions to improve osteoarthritis care, existing between clinicians and patients, researchers and clinicians, clinicians and guidelines and within general practice itself. There remains a need to further explore the experiences of key stakeholders, including patients involved in implementation for osteoarthritis in primary care
Identifying the physiotherapy and occupational therapy service provision for patients admitted with neurological conditions- are we coordinating care?
Full text linkmåsjekke
A fuzzy logic system for the home assessment of freezing of gait in subjects with Parkinsons disease
Full text linkmåsjekke
The Effects of Music-Contingent Gait Training on Cognition and Mood in Parkinson Disease: A Feasibility Study
Full text linkBackground. In Parkinson disease (PD), gait impairments often coexist with nonmotor symptoms such as anxiety and depression. Biofeedback training may improve gait function in PD, but its effect on nonmotor symptoms remains unclear. This study explored the cognitive and global effects of Ambulosono, a cognitive gait training method utilizing step size to contingently control the real-time play of motivational music. Objective. This study examined the feasibility of music-contingent gait training and its effects on neuropsychological test performance and mood in persons with PD. Methods. A total of 30 participants with mild to moderate PD were semirandomized via sequential alternating assignment into an experimental training group or control music group. The training group received 12 weeks of music-contingent training, whereby music play was dependent on the user achieving a set stride length, adjusted online based on individual performance. The control group received hybrid training beginning with 6 weeks of noncontingent music walking, whereby music played continuously regardless of step size, followed by 6 weeks of music-contingent training. Global cognition, memory, executive function, attention, and working memory assessments were completed by blinded assessors at baseline, 6 weeks, and 12 weeks. Motor function, mood, and anxiety were assessed. Results. Average training adherence was 97%, with no falls occurring during training sessions. Improvements on cognitive measures were not clinically significant; however, significant decreases in depression and anxiety were observed in both groups over time (P < .05). Conclusions. Music-contingent gait training is feasible and safe in individuals with PD. Further investigation into potential therapeutic applications of this technology is recommended.måsjekke