Brage - Statens vegvesen
Not a member yet
3271 research outputs found
Sort by
Kollektivtrafikkløsninger i Frankrike, Belgia og Nederland: Studierapport
No full textReiserapport - Statens vegvesen 2015Kollektivkoordinator i Vegdirektoratet Per Frøyland, regional kollektivkoordinator i Region øst
Øystein Ristesund og regional kollektivkoordinator i Region midt Steinar Simonsen, fikk i 2014 tildelt
stipendmidler fra Statens vegvesen til å foreta en studietur til byer i Frankrike, Belgia og Nederland.
Bakgrunnen for vår søknad er at vi alle tre er sentrale i arbeidet med å utvikle kollektivtransporten i
Statens vegvesen.
Det stilles store forventninger til Statens vegvesens arbeid med kollektivtransport, jf. utfordringene
nedfelt i NTP 2014-23 der kollektivtrafikken sammen med gang og sykkel skal ta persontrafikkveksten
i de største byene. Internasjonalt er bruk av høystandard bussløsninger i byområder i sterk utvikling.
På reisen ville vi ha spesielt fokus på superbussløsninger. Superbuss, eller Bus Rapid Transit som den
betegnes internasjonalt, er en kollektivløsning basert på busser med høy kapasitet, hyppige
avganger, høy hastighet og egen trasé forbeholdt bussen på strekninger med
fremkommelighetsproblemer. Superbuss har kapasitet som en baneløsning, men til langt rimeligere
kostnad og høyere fleksibilitet.
Vi besøkte fire byer som ble valgt ut fordi
• Byene er relevante ut i fra norske problemstillinger både i antall innbyggere og
transportmiddelfordeling.
• Byene er samlet innenfor et relativt lite geografisk område i tre land.
• Byene har utmerket seg med gode, høystandard kollektivtrafikkløsninger (superbuss), rask
planleggingstid og rask byggetid.
Studieturen ble gjennomført i perioden 12.- 18. oktober 2014
Nedfreste kantlinjer på rv 3 : evaluering av forsøk utført i perioden 2002-2010
Get PDFStatens vegvesen Region Øst startet et forsøksprosjekt for forbedret kantlinjeoppmerking i 2001. Bakgrunnen for prosjektet var et behov for å utvikle en vegoppmerking som bedre kunne stå imot belastningene fra et omfattende vintervedlikehold og betydelig bruk av piggdekk. Prosjektet pågikk i en tiårsperiode fram til 2010. Denne rapporten er en oppsummering av evalueringen av prosjektet.Statens vegvesen Vegdirektorate
Corrosion protection of steel bridges : Inspections and basis for further work
No full textDenne rapporten tilhører Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer. Prosjektet vil generere informasjon om tilstanden for bruer av betong, stål og tre, og gi økt forståelse for de bakenforliggende nedbrytningsmekanismene. Dette vil gi grunnlag for bedre levetidsvurderinger og reparasjonsmetoder. Innenfor områdene hvor det er nødvendig vil det etableres forbedrede rutiner og verktøy for tilstandskontroll- og analyse. Prosjektet vil også frembringe kunnskap om konstruktive konsekvenser av skader, samt konstruktive effekter av forsterkningstiltak. Prosjektet vil gi viktig input i forhold til design av material- og konstruksjonsløsninger for nyere bruer, og vil således ha leveranser av stor betydning til Prosjekt 3: Fremtidige bruer.Denne rapporten inngår i en serie rapporter fra Statens vegvesens etatsprogram Varige konstruksjoner 2012-2015. Det har vært gjennomført inspeksjoner på ni bruer i Region midt og Region vest for å kartlegge korrosjonsskader i dupleksbelegg. Målsetning med inspeksjonene har vært å forstå hvordan korrosjonsskadene har oppstått. Basert på funnene er det foreslått nedbrytningsmekanismer, gitt innspill til revisjon av Håndbok R762 Prosesskode 2 og utarbeidet en plan for laboratorietesting av belegg.
Varige konstruksjoner består, i tillegg til et overordnet implementeringsprosjekt, av fire prosjekter:
Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer
Prosjekt 2: Tilstandsutvikling tunneler
Prosjekt 3: Fremtidens bruer
Prosjekt 4: Fremtidens tunnelerStatens vegvesen Vegdirektorate
Prioritisation of avalanche protection measures : User guide for calculation model
No full textRapporten er utgått og erstattet av SVV rapport nr. 349 Regnemodell for skredpunkt - revidert utgave (mai 2018).Rapporten gir en introduksjon til beregningsmodellen for prioritering av skredutsatte punkt.
Rapporten tar for seg selve regnemodellen og hvordan denne er innarbeidet og beregnes i NVDB.
Rapporten er utarbeidet i forbindelse med oppdatering av oversikt over skredutsatte punkt som grunnlag for arbeid med NTP 2018-2027.VegavdelingenStatens vegvesen Vegdirektorate
Hva forklarer fartsutviklingen på det norske riksvegnettet?
Get PDFDenne rapporten har som mål å belyse fartsutviklingen på norske veger. Basert på data fra 11 tellepunkt og åtte intervjuer har vi studert hvordan fartsnivået har endret seg i løpet av perioden 2008-2014 og hva som eventuelt kan forklare endringene.Statens vegvese
Respons hos vannfugl og strandvegetasjon på flytting av strandsonen i Halsøen
Get PDFDet er blitt bygd en ny tofelts veg på E6 mellom flystripa på Værnes og Statoils anlegg lengre nord. Den nye vegen er lagt ut i en strandsone der det har vært et rikt fugleliv. For å bøte på skadevirkningen av den nye vegtraséen er det forsøkt konstruert en ny strandsone utenfor vegfyllinga. De opprinnelige massene er flyttet slik at den nye strandsonen skal være mest mulig likt den gamle.Statens vegvesen Vegdirektorate
Kvalitetskontroll av asfaltarbeid
Get PDFKvalitetskontroll av asfaltarbeidStatens vegvesen har egne kontrollører som arbeider med kvalitetskontroll av asfaltarbeid. Denne kontrollen har vist seg å være noe ulik, avhengig av region og kontrollør. Konkurransegrunnlaget og andre styringsdokumenter er gjennomgått og sammenlignet med utførelsen av dagens kontroll, basert på sjekklister. Man har sett på hvilke krav som stilles, hvilke sanksjonsmuligheter man som byggherre har på de ulike kravene og om kravene blir kontrollert. Med bakgrunn i dette arbeidet er det utarbeidet en liste over momenter som en nasjonal sjekkliste kan inneholde, basert på dagens krav og anbefalinger
Vegen og vi [2015]
No full textBedriftsavis for Statens vegvesenHer ligger alle heftene av Vegen og vi utgitt i 2015
Alternative forståelser av risiko og eksponering
Get PDFRapporten drøfter det sannsynlighetsteoretiske grunnlaget for beregning av risiko i trafikk samt eksponeringsmål som blir benyttet i trafikksikkerhetsforskningen. I rapporten argumenteres det for at selv om hendelser som kan føre til ulykke er det teoretisk beste eksponeringsmålet, risikerer man i noen tilfeller å kontrollere vekk viktige risikofaktorer som skaper ulykker med et slikt eksponeringsmål. I rapporten argumenteres det for at man bør velge eksponeringsmål som fanger opp trafikkdeltakelse, men som samtidig ikke er veldig sterkt korrelert med ulykker. På tilsvarende måte argumenteres det også for at når man skal sammenligne risiko mellom grupper skal man være varsom med å kontrollere for risikofaktorer som påvirker disse forskjellene. Rapporten viser beregninger av risiko med tid og avstand som eksponeringsmål og konkluderer med at det tradisjonelle målet på eksponering – avstand – i mange sammenhenger er et foretrukket eksponeringsmål i risikoberegninger.The report discusses the probability theoretical foundation for calculating risk in traffic as well as measure of exposure, which is used in road safety research. The report argues that although the events that could result in an accident is theoretically the best exposure measure, there is a risk in some cases to control away important risk factors that create accidents with such a measure of exposure. The report argues that one should choose a measure of exposure that captures traffic participation, yet not very strongly correlated with accidents. Similarly, it is argued that when comparing risk among groups one should be careful when controlling for various risk factors influencing these differences. The report shows estimates of risk with time and distance as a measure of exposure and concludes that the traditional measure of exposure - distance - in many cases is a preferred measure of exposure in risk calculations.Statens vegvese
Håndbok N500 Vegtunneler : Høringsutgave 2015
Get PDFHøringsutgave.Statens vegvesens normaler er gitt med hjemmel i forskrifter etter vegloven §13 vedrørende anlegg av veg.
Håndbok N500 gjelder alle typer vegtunneler. Normalen gjelder for nye tunneler, den skal også legges til grunn ved oppgradering av utstyr i eksisterende tunneler.
Håndboken er avstemt i forhold til tunnelsikkerhetsforskriften.
Håndbok N500 gjelder fra xx 2015 og erstatter foregående håndbok N500 Vegtunneler fra 2010.
Det utarbeides to nye veiledninger til håndbok N500: håndbok V520 Tunnelveiledning (1) og håndbok V521 Geologi og bergsikring (2).
Håndbok N500 inneholder 3 vedlegg:
- Vedlegg 1 viser gjeldende tunneltverrsnitt.
- Vedlegg 2 gir gjeldende plan- og prosesskrav knyttet til geologiske forundersøkelser og kontroll.
- Vedlegg 3 gir gjeldende plan- og prosesskrav knyttet til ytre miljø.
Vedlegg 2 og 3 er midlertidig plassert i N500 i påvente av egen tilrettelagt prosess i Statens vegvesens kvalitetssystem tilgjengelig for både interne og eksterne.draf