Jernbanebiblioteket

Jernbaneverket

Statens vegvesen

Norwegian Bokmål

Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss : korridorvalg

Evju, Christoffer Olavsson

Martinsen, Ole Jakob

Nesvåg, Lars-Petter

KVU Oslo-navet : konseptmuligheter [delrapport 3]

Rasmussen, Ingeborg

Heieraas, Thora

KVU Oslo-navet : mål og krav [delrapport 2]

Behandlet i Stortinget 18.12.2014. Referat fra behandling i Stortinget s. 1708-1717. Votering s. 1718-172

Ny saldering av statsbudsjettet 2014

Under transport- og kommunikasjonskomitéens besøk ved Alnabruterminalen 21.
januar i år ble det - både fra jernbanemyndighetene og fra godstransportører og samlastere -
advart mot å legge Politiets nye beredskapssenter til Alnabru, siden dette vil legge store
begrensninger på Alnabruterminalens framtidige utvidelsesmuligheter.
Er samferdselsministeren enig i disse vurderingene

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren  
Dokument nr. 15:421 (2013-2014)  
Innlevert: 18.02.2014  
Sendt: 19.02.2014  
Besvart: 25.02.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen  
 
Spørsmål  
Sverre Myrli (A): Under transport- og kommunikasjonskomitéens besøk ved Alnabruterminalen 21. 
januar i år ble det - både fra jernbanemyndighetene og fra godstransportører og samlastere - 
advart mot å legge Politiets nye beredskapssenter til Alnabru, siden dette vil legge store 
begrensninger på Alnabruterminalens framtidige utvidelsesmuligheter. 
Er samferdselsministeren enig i disse vurderingene?  
 
 
Svar  
Ketil Solvik-Olsen: Jeg har merket meg at representanten Myrli i Romerike Blad 21.02.14 mener 
”det er grunn til å revurdere plasseringen av politiets beredskapssenter.” Jeg vil derfor minne 
representanten Myrli om at det var regjeringen Stoltenberg II som besluttet å stille et tomteareal 
på Alnabru til disposisjon for et nytt beredskapssenter for politiet. Dette ble Stortinget gjort kjent 
med i forbindelse med tidligere statsminister Stoltenbergs redegjørelse for Stortinget 28. august 
2012 om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport. Jeg har merket meg at 
representanten Myrli nå ønsker omkamp om forrige regjerings beslutning.  
 
Den forrige regjeringen la opp til et beredskapssenter på Alna på 18 600 kvadratmeter, men det 
viste seg å være ekstremt dårlig planlagt. Behovet viste seg å være på 34 000 kvadratmeter. 
Utfordringen på Alna er at det står omtrent 30 000 kvadratmeter tomt ledig. 
 
Det sier seg selv at dette skaper merarbeid for nåværende regjering for å finne en god løsning. Det 
jobbes det med.  
 
I forkant av beslutningen om lokalisering på Alna ble det gjort grundige vurderinger av behovet for 
framtidig godskapasitet på Alnabruterminalen. Etter en ekstern kvalitetssikring konkluderte 
Samferdselsdepartementet med i brev av 27. august 2012 til Jernbaneverket og NSB AS, at en 
dobling av kapasiteten på Alnabru sammenlignet med i dag, burde være tilstrekkelig. Med et slikt 
mål var det etter departementets vurdering mulig å legge politiets beredskapssenter på et 
nærmere avgrenset areal som var regulert til jernbaneformål. Det er riktig at denne beslutningen 
innebar at de aller mest ambisiøse planene Jernbaneverket hadde om en tredobling av kapasiteten, 
ikke lenger ville være realiserbare.  
 
I regjeringsplattformen understrekes betydningen av å etablere et nasjonalt beredskapssenter i 
Oslo-regionen og utrede en beredskapssenterstruktur for å ivareta beredskapen i hele landet. Jeg 
er i opptatt av å bidra til en rask og smidig oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens anbefalinger. 
Jeg er komfortabel med en løsning som innebærer at selv med en etablering av politiets 
beredskapssenter på Alnabru, vil det være mulig å doble kapasiteten på terminalen i framtiden. 
Videre vil også andre sentrale jernbanefunksjoner som driftsbase og riggområde fortsatt kunne 
samlokaliseres på Alnabru med det arealet som er satt av til politiets beredskapssenter.  
 


Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Hvilke konkrete planer foreligger for Kongsvingerbanen, er det aktuelt å starte
med å bygge flere kryssingsspor som etterhvert kan bli en del av sammenhengende dobbeltspor og kunne det vært aktuelt å bygge ut dobbeltspor på strekningen Lillestrøm-Årnes først

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren  
Dokument nr. 15:424 (2013-2014)  
Innlevert: 20.02.2014  
Sendt: 20.02.2014  
Besvart: 04.03.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen  
 
Spørsmål  
Sverre Myrli (A): Hvilke konkrete planer foreligger for Kongsvingerbanen, er det aktuelt å starte 
med å bygge flere kryssingsspor som etterhvert kan bli en del av sammenhengende dobbeltspor og 
kunne det vært aktuelt å bygge ut dobbeltspor på strekningen Lillestrøm-Årnes først?  
Begrunnelse  
Kongsvingerbanen er en viktig jernbanestrekning som knytter Sør-Hedmark/Glåmdal med 
Romerike og Oslo. Den er også viktig som forbindelse mellom hovedstedene Oslo og Stockholm. 
 
Heldigvis ble togtrafikken mellom Oslo og Stockholm startet opp igjen i 2007, etter at den en tid 
hadde ligget nede. Likevel er togforbindelsen langt fra god nok til at tog er noe reelt alternativt til 
fly mellom de to hovedstedene. Målet må være å kjøre tog Oslo-Stockholm på tre timer, Oslo-
Kongsvinger på godt under en time og Oslo-Årnes på en halvtime. 
 
Det er skjedd en del utbedringer på Kongsvingerbanen de siste årene. Likevel trengs det betydelig 
mer innsats - blant annet nye kryssingsspor og lengre plattformer. Det trengs også betydelig flere 
innfartsparkeringsplasser ved banens stasjoner og holdeplasser. På sikt må målet være å få 
dobbeltspor på hele strekningen Lillestrøm-Kongsvinger. 
 
Samferdselsdepartementet har meddelt offentligheten at de har hatt kontakt med svenske 
samferdselsmyndigheter for å se nærmere på forbindelsen Oslo-Kongsvinger-Karlstad-Stockholm. 
Det lover bra.  
 
 
Svar  
Ketil Solvik-Olsen: Kongsvingerbanen er en viktig godstogforbindelse mot Sverige og Narvik og for 
lokal- togtilbudet mellom Romerike/Kongsvinger og Oslo.  
 
I desember 2012 ble det innført timesavganger til/fra Kongsvinger, med innsatsav- ganger i 
rushretning morgen og ettermiddag. Dette har truffet det norske markedet svært godt, og det er 
nå for liten kapasitet på togene. For å tilrettelegge for økt kapasitet, er det blant annet behov for 
flere infrastrukturtiltak. Det viktigste er å utvikle knutepunktene slik at de kan betjenes med lengre 
tog. Jernbaneverket har innenfor gjeldende NTP-ramme ikke funnet rom for å prioritere dette fullt 
ut i første del av planperioden. Denne regjeringen har ambisjoner utover de rammer som er satt i 
NTP, og vil lytte til de faglige råd Jernbaneverket har gitt for en prioritering av midler ut over NTP-
rammen. 
 
Det fremgår i Jernbaneverkts handlingsprogram 2014-2023 at det i første del av plan- perioden er 
satt av 190 mill. kr til stasjonstiltak på Sørumsand og mindre tiltak på Nerdrum, Fetsund og Årnes, 
mens det i andre del av perioden er satt av 410 mill. kr til etablering av nytt knutepunkt ved 
sammenslåing Auli/Rånåsfoss og utbygging av Skarnes som knutepunkt. Det er videre satt av 38 
og 100 mill. kr til hensetting på Kongsvinger i hhv. første og andre del av planperioden.  
 
Godstrafikken på strekningen er betydelig og økende, blant annet på grunn av tømmer- tog. For 
godstrafikken er det sentralt å utvikle kapasiteten gjennom forlengelse av eksisterende eller 
bygging av nye kryssingsspor. For at disse skal gi best mulig effekt, har Jernbaneverket under 
oppstart en utredning som skal fastlegge antall, plassering og prioritering av kryssingsspor mellom 
Lillestrøm og Kongsvinger. Det er satt av 600 mill. kr til kryssingsspor på Kongsvingerbanen i 
andre del av planperioden. 
 
Jernbaneverket opplyser at dersom frekvensen på persontog skal økes til 30 minutters- frekvens i 
kombinasjon med godstrafikk vil det kreve dobbeltspor, muligens helt til Kongsvinger. 
Jernbaneverket har igangsatt en utredning for å avklare hvordan Kongsvingerbanen bør utvikles i 
et lengre perspektiv fram mot 2060. I dette arbeidet er også regiontrafikk mot Arvika/Karlstad, 
forbindelsen Oslo-Stockholm og godstrafikk over grensen viktige faktorer. 
 
Det er imidlertid viktig at vi i tillegg til nye tiltak, også legger til rette for en god drifts- stabilitet. 
Ballastrensing av hele banen ble gjennomført i forrige planperiode. I første del av denne 
planperioden planlegger Jernbaneverket fornyelse av underbyggingen spesielt rettet mot de store 
stikkrennene på strekningen Lillestrøm-Riksgrensen. Videre planlegges fornying av 
kontaktledningsnettet mellom Lillestrøm og Matrand i siste del av planperioden, samt montering av 
akseltellere på strekningen Lillestrøm-Kongsvinger. Samlet i planperioden er det planlagt fornyelser 
for om lag 550 mill. kr. 
 
Denne regjeringen satser på jernbanen. I saldert budsjett 2013 ble bevilgningen økt med 150 mill. 
kr, og i budsjettet for 2014 ble bevilgningen til jernbane økt med 600 mill. kr ut over det den rød-
grønne regjeringen la opp til. Det pågår nå en omfattende utbygging av dobbeltspor mot Hamar, 
Fredrikstad og Tønsberg. Videre planlegges det dobbeltspor videre mot Lillehammer, Halden og 
Skien, og denne regjeringen har også inkludert Ringeriksbanen som del av InterCity.  
 


Behandlet i Stortinget 20.06.2014
Referat fra behandling i Stortinget s. 3723-3773
Votering s. 3774-386

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014

Walter, Lena Christin

Utvikling av indikatorer for miljøstyring i offentlig virksomhet : en analyse av Jernbaneverket

Behandlet i Stortinget 03.06.2014.
Referat fra behandling i Stortinget s. 2862-2869.
Votering s. 2896Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad om en
oppdatering av investeringsplanene i Nasjonal
transportpla

Innst. 210 S
(2013–2014) 
Innstilling til Stortinget 
fra transport- og kommunikasjonskomiteen
Dokument 8:49 S (2013–2014) 
Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko-
miteen om representantforslag fra stortingsrepre-
sentantene Janne Sjelmo Nordås og Geir Polle-
stad om en oppdatering av investeringsplanene i
Nasjonal transportplan 
Til Stortinget 
Sammendrag
I dokumentet fremmes følgende forslag: 
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oppda-
tering av de økonomiske rammene i Nasjonal trans-
portplan 2014–2023, og prioriteringen av disse,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.» 
Det vises ellers til dokumentet for nærmere
begrunnelse for forslaget. 
Komiteens merknader
K o m i t e e n ,  m e d l e m m e n e  f r a  A r b e i -
d e r p a r t i e t ,  K j e l l - I d a r  J u v i k ,  I n g v i l d
K j e r k o l ,  S v e r r e  M y r l i ,  M a g n e  R o m m e -
t v e i t  o g  E i r i n  S u n d ,  f r a  H ø y r e ,  T o r i l l
E i d s h e i m ,  l e d e r e n  L i n d a  C .  H o f s t a d
H e l l e l a n d ,  N i l s  A a g e  J e g s t a d  o g  H e l g e
O r t e n ,  f r a  F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,  I n g e b j ø r g
A m a n d a  G o d s k e s e n ,  Å s e  M i c h a e l s e n  o g
R o y  S t e f f e n s e n ,  f r a  K r i s t e l i g  F o l k e -
p a r t i ,  H a n s  F r e d r i k  G r ø v a n ,  f r a  S e n t e r -
p a r t i e t ,  J a n n e  S j e l m o  N o r d å s ,  o g  f r a
V e n s t r e ,  A b i d  Q .  R a j a , viser til representant-
forslaget, Dokument 8:49 S (2013–2014), om en
oppdatering av investeringsplanene i Nasjonal trans-
portplan, fremsatt av representantene Janne Sjelmo
Nordås og Geir Pollestad. K o m i t e e n  viser videre
til vedlagte uttalelse, datert 5. mai 2014, fra Samferd-
selsdepartementet ved statsråden i saken. 
K o m i t e e n  viser til at Stortinget 18. juni 2013
behandlet Innst. 450 S (2012–2031), jf. Meld. 26 S
(2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.
K o m i t e e n  viser til at Nasjonal transportplan er
et viktig virkemiddel for prioritering og planlegging
av samferdselsprosjekter utover den årlige budsjett-
prosessen. 
K o m i t e e n  viser til at Nasjonal transportplan
gjelder for ti år, og inneholder prioriteringer fordelt
på første fireårsperiode og siste seksårsperiode.
K o m i t e e n  viser videre til at Nasjonal transportplan
rulleres hvert fjerde år, med mulighet for oppdaterin-
ger og omprioriteringer.
K o m i t e e n  viser videre til at normalt har endret
økonomisk oppfølging av planrammen og ompriori-
teringer innen rammen skjedd som en del av den
ordinære budsjettprosessen. K o m i t e e n  har merket
seg at dette har vært tilfellet både ved skifte av regje-
ring og ved endrede behov og avvik fra planforutset-
ninger. 
K o m i t e e n s  m e d l e m m e r  f r a  A r b e i d e r -
p a r t i e t  o g  S e n t e r p a r t i e t  mener det er uhold-
bart at Stortingets planlegging av fremtidens
transportsystem skal basere seg på enkeltpro-
sjekter lagt fram av regjeringen. D i s s e  m e d -
l e m m e r  vil understreke behovet for at Stortin-
get skal foreta en reell behandling av hvordan de
økonomiske rammene skal fordeles, inndekning
for disse, og eventuelle omprioriteringer av de
økonomiske rammene i Nasjonal transportplan
2014–2023.
2 Innst. 210 S – 2013–2014
D i s s e  m e d l e m m e r  peker på at en helhetlig
prioritering av prosjekter er nødvendig, uavhen-
gig av hvordan regjeringen velger å finansiere de
ulike prosjektene i Nasjonal transportplan
(NTP). D i s s e  m e d l e m m e r  viser til at tidligere
har det vært tidspunktene som har blitt endret på
prosjektene, nå endres finansieringsformer og
finansieringsplaner, samtidig som en del av mid-
lene settes inn på å slette bompenger på veier
som allerede er bygd.
D i s s e  m e d l e m m e r  har merket seg at regje-
ringen blant annet har gått inn for å øke den stat-
lige rammen på enkeltprosjekt, for å redusere
bompengeutgifter ut over de økonomiske ram-
mene lagt til grunn i NTP. D i s s e  m e d l e m m e r
vil påpeke at disse pengene må dekkes inn, enten
gjennom økte utgifter over statsbudsjettet, eller
gjennom tilsvarende kutt i andre prosjekter i
NTP. 
D i s s e  m e d l e m m e r  vil understreke at NTP
har en viktig funksjon som en helhetlig prioriterings-
arena for investeringer, drifts- og vedlikeholdstiltak i
det nasjonale transportnettet. D i s s e  m e d l e m m e r
vil vise til at normalt har endret økonomisk oppføl-
ging av planrammen i NTP og omprioriteringer innen
rammen skjedd som en del av den ordinære budsjett-
prosessen.
D i s s e  m e d l e m m e r  vil vise til at Høyre/
Fremskrittspartiet-regjeringen har lovet å overopp-
fylle inneværende NTP. I tillegg vil d i s s e  m e d -
l e m m e r  vise til at regjeringen blant annet har gått
inn for å øke den statlige rammen på en rekke enkelt-
prosjekt, for å redusere bompengeutgifter utover de
økonomiske rammene lagt til grunn i NTP.
D i s s e  m e d l e m m e r  vil derfor anmode om at
Stortinget i budsjettet for 2015 gis mer detaljert infor-
masjon om hvilke økninger, omprioriteringer og end-
ringer av planrammen som er foretatt av regjeringen
i forhold til inneværende NTP 2014–2023. D i s s e
m e d l e m m e r  er opptatt av at Stortinget ikke skal
fratas muligheten til helhetlig å prioritere hvordan
endringer av planrammen og regjeringens lovte over-
oppfylling av NTP skal skje.
D i s s e  m e d l e m m e r  fremmer følgende for-
slag:  
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oppda-
tering av de økonomiske rammene i Nasjonal trans-
portplan 2014–2023, og prioriteringen av disse,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.» 
K o m i t e e n s  m e d l e m  f r a  S e n t e r p a r t i e t
peker på at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har lovt å overoppfylle inneværende Nasjonal
transportplan (NTP). Men ved den nye praksisen
som nå er etablert, så vil Stortinget fratas mulig-
heten til å prioritere hvordan den lovte overopp-
fyllingen av NTP skal benyttes.
D e t t e  m e d l e m  viser til at NTP har blitt et
bedre og viktigere styringsredskap enn den var
tidligere, og vil vise til at mens statsråd Tine
Sundtoft vil vri investeringene i vei over til kol-
lektiv trafikk, så ønsker statsråd Ketil Solvik-
Olsen å rette investeringene inn på veier mellom
de store byene. Dette vil rokke ved balansen med
bruken av samferdselsinvesteringer mellom sen-
trale strøk og distrikt, og mellom de ulike lands-
delene. 
Forslag fra mindretall
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdate-
ring av de økonomiske rammene i Nasjonal trans-
portplan 2014–2023, og prioriteringen av disse,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. 
Komiteens tilråding
K o m i t e e n  viser til representantforslaget og
merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
v e d t a k :
Dokument 8:49 S (2013–2014) – representant-
forslag fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo
Nordås og Geir Pollestad om en oppdatering av in-
vesteringsplanene i Nasjonal transportplan – vedleg-
ges protokollen. 
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 27. mai 2014
Linda C. Hofstad Helleland
leder og ordfører
Innst. 210 S – 2013–2014 3
Vedlegg 
Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og 
kommunikasjonskomiteen, datert 5. mai 2014
Dokument 8:49 S (2013-2014) - Representantfor-
slag fra stortingsrepresentantene Janne Sjelmo
Nordås og Geir Pollestad om en oppdatering av
investeringsplanene i Nasjonal transportplan
Jeg viser til brev av 09.04.2014 fra Stortingets
transport- og kommunikasjonskomité hvor det bes
om en uttalelse i saken.  
Representantforslaget har følgende ordlyd: 
”Stortinget ber regjeringen legge frem en oppda-
tering av de økonomiske rammene i Nasjonal trans-
portplan 2014-2023, og prioriteringen av disse,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.” 
Som det framgår av forslaget har NTP en viktig
funksjon som prioriteringsarena for investeringer,
drift- og vedlikeholdstiltak i det nasjonale transport-
nettet. I NTP presenterer regjeringen sitt forslag til
fordeling av den økonomiske planrammen mellom
og innen transportsektorene. På grunnlag av Stortin-
gets behandling av NTP og etatenes tilhørende hand-
lingsprogram skjer oppfølgingen gjennom de årlige
budsjettproposisjonene. NTP er førende for planleg-
gingen i sektoren, men er ikke bindende for ressurs-
bruken de enkelte budsjettår.
NTP har også en viktig funksjon ved behov for
endrede prioriteringer i løpet av planperioden. Nor-
malt har endret økonomisk oppfølging av planram-
men og omprioriteringer innen rammen skjedd som
en del av den ordinære budsjettprosessen. Dette har
vært tilfelle både ved skifte av regjering og ved
endrede behov og avvik fra planforutsetninger. For
eksempel viste det seg etter framlegget av NTP 2010-
2019 at behovet for vedlikehold var høyere enn
anslått. De årlige bevilgningene til drift og vedlike-
hold til Statens vegvesen og Jernbaneverket lå derfor
i planperioden betydelig over nivået varslet i NTP
2010-2019. På jernbane medførte blant annet
endrede planforutsetninger at investeringsprosjek-
tene ikke ble fulgt opp like raskt som forutsatt i NTP
2010-2019.
Et annet eksempel på omprioritering i budsjett-
oppfølgingen i forhold til Nasjonal transportplan
2010-2019 er infrastrukturtiltakene som inngår i
«Bedre togtilbud i Østlandsområdet - ny grunnrute-
modell». Ny grunnrutemodell var opprinnelig plan-
lagt gjennomført ved ruteomlegging i desember
2012, også kalt «R2012». I den videre oppfølgingen
viste det seg at dette var mye mer omfattende enn for-
utsatt i NTP, som bl.a. skyldes behovet for å gjen-
nomføre nødvendige infrastrukturtiltak. 
Dette illustrerer at også Regjeringen Stoltenberg
gjorde løpende justeringer av ressursbruken under-
veis, uten at det av den grunn ble lagt fram en revidert
NTP. Jeg vil også vise til at mange representanter i
opposisjonen har krevd ulike veg- og jernbanepro-
sjekter framskyndet, uten at de da har pekt på behov
for å legge fram en oppdatert investeringsplan. 
Som forslagsstillerne påpeker blir det i regje-
ringsplattformen varslet at ”Satsing på utbygging av
vei og kollektivtransport økes utover Nasjonal trans-
portplan 2014-2023, og bompengeandelen i nye pro-
sjekter reduseres.” Jeg mener at vi i NTP har godt
underlag for å vurdere hvilke prosjekter som bør pri-
oriteres. NTP har ti års planhorisont, og jeg vil påpe-
ke at det skal mye til at man fram til neste rullering
klarer å realisere alle prosjektene som er listet opp
frem til 2023. 
Jeg vil også presisere at det i regjeringsplattfor-
men ikke gis signal om behov for endrede prioriterin-
ger i forhold til inneværende NTP. Mitt utgangspunkt
for det videre arbeidet er derfor at prioriteringene i
NTP 2014-2023 i all hovedsak ligger fast. 
Ut fra dette ser jeg ikke behov for å legge fram en
oppdatering av investeringsplanene i Nasjonal trans-
portplan. Både endringer innen NTP og den varslede
satsingen utover NTP vil på ordinær måte håndteres
gjennom budsjettprosessen. 
w
w
w
.s
to
rt
in
ge
t.n
o 
   
  0
7 
M
ed
ia
 –
 0
7.
no


Not a member yet

Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss : korridorvalg

KVU Oslo-navet : konseptmuligheter [delrapport 3]

KVU Oslo-navet : mål og krav [delrapport 2]

Ny saldering av statsbudsjettet 2014

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Skriftlig spørsmål fra Sverre Myrli (A) til samferdselsministeren

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014

Utvikling av indikatorer for miljøstyring i offentlig virksomhet : en analyse av Jernbaneverket

Representantforslag 49 S fra Stortingsrepresentantene Janne Sjelmo Nordås og Geir Pollestad

Kapasitetsrapporten

936

1,819