NIBIO Brage
Not a member yet
10440 research outputs found
Sort by
Fytoplasmasykdommer i Norge
Full text linkPlanter er levested for mange mikroorganismer. Fytoplasmaer er små bakterier som mangler cellevegg, og de kan dermed ikke leve utenfor en plante eller en insektvektor. Mer enn hundre fytoplasma-arter er kjent, hvorav seks er påvist i Norge. De tre mest kjente her til lands fører til heksekost på eple, dvergsjuke i bringebær og pærevisnesjuke.Fytoplasmasykdommer i NorgepublishedVersio
Gjødselregelverket – supplerende tallmateriale til bruk i revisjon av gjødselregelverket
Full text linkI denne rapporten er det gjort nye kjøringer av tabell 3 – 24(kapittel 3) i NIBIO rapport 50/2021. I tillegg er det laget noen oversiktstabeller. I tabellene er det beregnet hvor mange foretak og hvor mye gjødsel som må finne nytt areal. Beregningene er basert på nye forslag til grenseverdier. For Rogaland er det beregnet for grenseverdier gjødsel på 2,7 kg P/ daa og 3 kg P/ daa. For Troms og Finnmark er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ da, og for landet ellers er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ daa og 2,3 kg P/ daa.Gjødselregelverket – supplerende tallmateriale til bruk i revisjon av gjødselregelverketpublishedVersio
Sesongvariasjon i rovviltdrepte reinkadavre: Dokumentasjonsgrad på årstidsbeitene i reindrifta
Full text linkI Norge er reindrift en sesongbasert næring, der reinflokkene utnytter ulike beiteområder avhengig av årstiden. Tap av rein gjennom året er en av de største utfordringene i reindriften. Tapene reduserer produksjon, dyrevelferd, avlsmessig framgang og lønnsomhet. Mange utøvere mener at tap av rein til rovvilt er hovedutfordringen. Rovvilt tar rein til alle årstider og på alle typer beite, men ifølge reindriften er rovvilttrykket høyest på sommeren når det er flest rein og reinkalver på beite. I tillegg er det store utfordringer forbundet med å dokumentere tap til rovvilt basert på kadaverfunn. Reindriften mener at disse utfordringene er spesielt framtredende i barmarksperioden, og særlig om sommeren. I denne rapporten ser vi nærmere på sesongvariasjon i kadaverfunn av rein drept av fredet rovvilt. Hensikten er å belyse graden av «match-mismatch» mellom dokumenterte tap på de ulike årstidbeitene i form av kadaverfunn og forventet rovvilttrykk, basert på rovviltbiologi og reindriftenes erfaringer om rovvilttap gjennom året. Spesifikt undersøker vi om dokumentasjonsgraden er høyest om sommeren, slik man skulle forvente basert på reindriftenes tilbakemeldinger. Vi ser også etter tegn til underdokumentasjon, som bør følges opp med tiltak. Vi finner at dokumenterte rovviltdrepte reinkadavre forekommer i mye mindre grad om sommeren enn om vinteren. Dette er tilfelle selv om det om sommeren, etter kalving, er aller mest rein på beite og forventet høyest rovvilttrykk. Vi konkluderer derfor med at det bør ses på muligheter for å bedre dokumentasjonen av tap av rein til rovvilt.Sesongvariasjon i rovviltdrepte reinkadavre: Dokumentasjonsgrad på årstidsbeitene i reindriftapublishedVersio
Gleysol
Full text linkGleysol kjennetegnes av en gråblå basisfarge på jordsmonnet, som skyldes periodevis metning av grunnvann. For å kunne gi gode avlinger må dreneringstiltak være velfungerende.GleysolpublishedVersio
Høy fosforstatus på grasarealer – hva er responsen for fosforgjødsel?
Full text linkDenne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt som hadde til formål å øke kunnskapen om effekten av å utelate fosfor på grasarealer med meget høye P-AL-verdier etter langvarig gjødsling med ulike typer husdyrgjødsel. Vi har gjennomført gjødslingsforsøk med fosfor både i veksthus og felt. Jorda, som ble brukt i veksthusforsøket, ble kartlagt ved hjelp av en rekke ulike kjemiske analyser for å best mulig kunne forklare avlingsresponsen på fosforgjødsel. Feltforsøkene ble gjennomført både i Nord-Norge og Sør-Norge. Vi fant ingen effekt av husdyrgjødseltype på hvordan fosforet er bundet i jorda. I veksthusforsøket viste P-AL en brukbar sammenheng med avlingsresponsen for fosforgjødsel. I feltforsøkene var det bare feltet med det laveste P-AL-nivået (P-AL 11) som viste signifikante avlingsutslag for fosforgjødsling. På de andre feltene ble det ikke registrert noe utslag på avling eller fosforopptak for økende mengde fosforgjødsling. På grunn av meget høye P-AL-verdier (P-AL>14) har jorda bidratt med nok fosfor til å dekke behovet til graset, og bekrefter dermed anbefalingen i NIBIOs gjødslingshåndbok om at det ikke er behov for fosforgjødsling når P-AL>14. Avlingsresultatene fra Nordland kunne ikke bekrefte et ekstra fosforbehov på grunn av kald jord om våren. Ved kald jord blir også veksten begrenset, og fosforbehovet blir da mindre.Høy fosforstatus på grasarealer – hva er responsen for fosforgjødsel?publishedVersio
AirHerd - Drone use in reindeer herding
Full text linkThe introduction of unmanned aerial vehicles (UAV), or drones, to traditional reindeer herding has – literally – given indigenous Sámi herders a new perspective: the aerial one.AirHerd - Drone use in reindeer herdingpublishedVersio
Potential of the Copernicus product “Riparian Zones” to map and monitor vegetation along streams and waterways
Full text linkVegetasjon langs bekker og vannveier er viktig for biologisk mangfold, jordvern, erosjonskontroll, reduksjon av risiko for flom og tørke, og for elvens hydromorfologi. Copernicus Land Monitoring Service tilbyr geografiske produkter til støtte for forvaltning av land og vann. I denne rapporten analyserer vi potensialet til Riparian Zones temakart (RZ) for bruk til kartlegging og overvåking av vegetasjon langs bekker og vannveier i Norge og Polen. Vi inkluderer også analyser av temakartet Small Woody Features (SWF) innenfor områder kartlagt i RZ. Vi sammenlignet RZ med nasjonale data og flybilder for å verifisere kvaliteten til datasettet, både for status og endringer i arealdekke og arealbruk langs bekker og vannveier. Vi konkluderer med at den tematiske nøyaktigheten var ganske god for vann, jordbruksareal og skog, men at andre klasser ikke korresponderte like godt med de nasjonale dataene. Mange av avvikene kan skyldes forskjeller i klassifiseringssystemene, kildedatene og kartleggingsinstruksene for de forskjellige datasettene. I tillegg fant vi at den romlige oppløsningen av RZ er utilstrekkelig for detaljert overvåking, særlig i jordbrukslandskap. Likevel gir RZ en standardisert og harmonisert metodikk for hele Europa, og er et steg i riktig retning for å kunne overvåke arealdekke og arealbruk i disse dynamiske og viktige områdene.Potential of the Copernicus product “Riparian Zones” to map and monitor vegetation along streams and waterwayspublishedVersio
Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken - 2024
Full text link«Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» er en årlig utredning og publikasjon fra Budsjettnemnda for jordbruket. Resultatkontrollen belyser utviklingen i jordbruket i relasjon til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp.Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken - 2024publishedVersio