NORCE Research Archive
Not a member yet
3811 research outputs found
Sort by
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2022
Get PDFSiden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2022, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur.
Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (<50 gytefisk), og i mange av elvene kun bestående av et fåtall gytefisk (0-10). Bestandene har med noen unntak vært under gytebestandsmålene, og på et nivå som forventes å være begrensende for ungfiskproduksjonen. I 2022 ble det registrert 35 laks i Jondalselva, mens det var seks eller færre gytelaks i Sima, Osa og Bondhuselva. I Øyreselva og Austrepollelva ble det ikke registrert laks i 2022.
Ungfiskundersøkelsene viser at tetthetene av lakseunger har vært høyest i Jondalselva. I Øyreselva, Sima og Bondhuselva er det jevnlig registrert lakseunger, men tetthetene har vært gjennomgående lave. I Austrepollelva og Osavassdraget har forekomsten av lakseunger vært mer sporadisk og med til dels svært lave tettheter.
Bestandene av sjøaure er generelt større enn laksebestandene i alle elvene. Med unntak av Sima (77–534 gytefisk) og Osavassdraget (56-213 gytefisk), har gytebestanden av sjøaure bare vært noen titalls individer i alle elvene i undersøkelsesperioden. Gytebestanden har sannsynligvis vært begrensende for rekruttering i flere av elvene i perioden. Det har likevel vært registrert ungfisk av aure på alle stasjoner ved elektrisk fiske i samtlige seks elver i hele undersøkelsesperioden. I Sima, og til dels i Osa, har sjøaurebestanden økt og vært høyere i siste halvdel av undersøkelsesperioden. I Jondalselva var gytebestanden av sjøaure i 2022 på 115 fisk. Dette er det høyeste antallet som er registrert i perioden det foreligger undersøkelser fra. I de øvrige elvene har sjøaurebestandene vært stabilt lave.publishedVersio
Early detection of anthropogenic climate change signals in the ocean interior
Get PDFRobust detection of anthropogenic climate change is crucial to: (i) improve our understanding of Earth system responses to external forcing, (ii) reduce uncertainty in future climate projections, and (iii) develop efficient mitigation and adaptation plans. Here, we use Earth system model projections to establish the detection timescales of anthropogenic signals in the global ocean through analyzing temperature, salinity, oxygen, and pH evolution from surface to 2000 m depths. For most variables, anthropogenic changes emerge earlier in the interior ocean than at the surface, due to the lower background variability at depth. Acidification is detectable earliest, followed by warming and oxygen changes in the subsurface tropical Atlantic. Temperature and salinity changes in the subsurface tropical and subtropical North Atlantic are shown to be early indicators for a slowdown of the Atlantic Meridional Overturning Circulation. Even under mitigated scenarios, inner ocean anthropogenic signals are projected to emerge within the next few decades. This is because they originate from existing surface changes that are now propagating into the interior. In addition to the tropical Atlantic, our study calls for establishment of long-term interior monitoring systems in the Southern Ocean and North Atlantic in order to elucidate how spatially heterogeneous anthropogenic signals propagate into the interior and impact marine ecosystems and biogeochemistry.publishedVersio
BPA-ordningen: en analyse av klager til Statsforvalteren før og etter rettighetsfesting
Get PDFI denne artikkelen studerer vi klager på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) før og etter rettighetsfestingen i 2015. BPA er en relativt ny velferdstjeneste, og tjenestens utforming og kriterier for tildeling har vært gjenstand for regelmessig debatt. Klagemuligheter er et viktig (juridisk) element når tjenester rettighetsfestes, og klager på BPA er lite studert. Basert på klagestatistikk for årene 2012–2020 undersøker vi om antall BPA-klager til Statsforvalteren på kommunale vedtak endret seg etter rettighetsfesting, og om utfallene av disse klagene endret seg sammenliknet med førsituasjonen. Ved hjelp av kvalitative data undersøker vi hvorvidt dette reflekterer ulike praksiser mellom statsforvalterembetene. Vi finner statistisk signifikante endringer etter rettighetsfestingen: Klagesannsynligheten har økt, mens sannsynligheten for at Statsforvalteren stadfester kommunens vurdering, er redusert. Vi finner også at klagesaksbehandlingen fremdeles varierer mellom statsforvalterembetene, noe som bekreftes gjennom intervjuer med representanter for Statsforvalteren.publishedVersio
Emotional researchers or emotional audiences? The effect of emotions in climate change communication
Get PDFHow should researchers communicate about (politicized) risks, such as climate change? Some argue that researchers should express more emotions to emphasize the seriousness of the climate issue and persuade the public to act. However, there is still a lack of research on the consequences of emotion expressions in research communication. In the current study, we investigated people's evaluations of climate researchers described as being angry or sad when communicating about climate change and whether the effects depend on the researcher's gender. Our results, based on a nationally representative survey experiment (Study 1, N = 2046), showed no significant interaction effects between the researchers' gender and emotion expression nor any main effects of gender. However, we did find that information provided by angry researchers was less trusted than information provided by researchers described as expressing sadness or no emotion. Researchers described as angry were further taken less seriously compared to researchers who did not express emotions. Still, the effects were very small and were not replicated in a follow-up study (Study 2, N = 1219). In Study 1, we also considered the respondents' own climate emotions. Those reporting stronger anger or sadness both took the researcher more seriously and had higher trust in the provided information. The effects of the respondents' own emotions were far larger than those of the emotion expressed by the researchers. We found no interaction effects for emotion similarity between the researcher and the respondent with regards to taking the researcher seriously. However, those reporting no sadness or low to moderate levels of anger had higher trust in information provided by non-emotional as compared to sad or angry researchers, respectively.publishedVersio
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2020/21: Analyser for Stavangerregionen
Get PDFDenne rapporten viser utviklingen i svarfordelinger fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (NRVU) gjennomført i 2013/14 og 2018–2021 blant bosatte i Stavangerregionen. NRVU er gjennomført som en befolkningsrepresentativ undersøkelse blant Norges befolkning som er 13 år eller eldre og er gjennomført utelukkende som telefonintervju i 2013/14 og som en webundersøkelse kombinert med telefonintervju ved påminning fra 2018 og utover. Spørsmålene som stilles i NRVU gir informasjon om befolkningens reiseaktivitet, både hvor mange turer som gjennomføres en tilfeldig valgt reisedag, hvor disse turene starter og ender stedfestet på grunnkrets, med hvilke transportmidler som benyttes og hva som er formålet med turene. I tillegg gir NRVU informasjon om utvalgte sosioøkonomiske faktorer som påvirker reiseaktiviteten som yrkesstatus, familietype, utdanningsnivå og husholdningsinntekt, samt tilgang til transportmidler.Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2020/21: Analyser for StavangerregionenpublishedVersio
Metabarcoding of sediment eDNA communities at the Hywind Scotland OWF – A pilot study
Get PDFEnvironmental impact assessment and regular environmental monitoring of marine life are prerequisites for the construction, operation, and decommissioning of offshore wind farms (OWFs). Molecular methods such as metagenomics, quantitative PCR or metabarcoding, are increasingly being considered as a possible complement or alternative to currently used marine baseline and monitoring methods, both for pelagic (open water) and benthic (seafloor) organism studies. Metabarcoding is one such molecular method that uses DNA sequence differences between species in specific so-called marker genes to identify organism biodiversity in a bulk specimen sample containing multiple animals, or environmental sample from water or sediment. While a simplification, a list of unique gene sequence variants (variously referred to as ASVs or OTUs in the literature) in a metabarcoding dataset can be conceptually considered similar to different species in a classical species list. The following report is an assessment of the performance of such metabarcoding data – directly from DNA in sediment samples – in sediment impact monitoring as a complement to the current standard using species lists based on identification of >1 mm softbottom macrofauna. While recent eDNA studies have become more numerous, cumulative experience in particular habitats is still low: Thus this report should be considered an exploratory pilot study.publishedVersio
Investigating the representation of heatwaves from an ensemble of km-scale regional climate simulations within CORDEX-FPS convection
Get PDFHeatwaves (HWs) are high-impact phenomena stressing both societies and ecosystems. Their intensity and frequency are expected to increase in a warmer climate over many regions of the world. While these impacts can be wide-ranging, they are potentially influenced by local to regional features such as topography, land cover, and urbanization. Here, we leverage recent advances in the very high-resolution modelling required to elucidate the impacts of heatwaves at these fine scales. Further, we aim to understand how the new generation of km-scale regional climate models (RCMs) modulates the representation of heatwaves over a well-known climate change hot spot. We analyze an ensemble of 15 convection-permitting regional climate model (CPRCM, ~ 2–4 km grid spacing) simulations and their driving, convection-parameterized regional climate model (RCM, ~ 12–15 km grid spacing) simulations from the CORDEX Flagship Pilot Study on Convection. The focus is on the evaluation experiments (2000–2009) and three subdomains with a range of climatic characteristics. During HWs, and generally in the summer season, CPRCMs exhibit warmer and drier conditions than their driving RCMs. Higher maximum temperatures arise due to an altered heat flux partitioning, with daily peaks up to ~ 150 W/m2 larger latent heat in RCMs compared to the CPRCMs. This is driven by a 5–25% lower soil moisture content in the CPRCMs, which is in turn related to longer dry spell length (up to double). It is challenging to ascertain whether these differences represent an improvement. However, a point-scale distribution-based maximum temperature evaluation, suggests that this CPRCMs warmer/drier tendency is likely more realistic compared to the RCMs, with ~ 70% of reference sites indicating an added value compared to the driving RCMs, increasing to 95% when only the distribution right tail is considered. Conversely, a CPRCMs slight detrimental effect is found according to the upscaled grid-to-grid approach over flat areas. Certainly, CPRCMs enhance dry conditions, with knock-on implications for summer season temperature overestimation. Whether this improved physical representation of HWs also has implications for future changes is under investigation.Investigating the representation of heatwaves from an ensemble of km-scale regional climate simulations within CORDEX-FPS convectionpublishedVersio
Habitatkartlegging av Visa i Molde kommune i 2022
Get PDFDenne rapporten sammenstiller resultater av en habitatkartlegging utført av NORCE LFI i elven Visa i Molda kommune høsten 2022. Hele anadrom strekning ble kartlagt, inkludert sideelven Tverrelva. I tillegg ble det utført en grov kartlegging av syv anadrome sidebekker. Visa er sterkt påvirket av inngrep. Store deler av hovedelven og Tverrelva ble kanalisert på 1990-tallet, noe som reduserte elvearealet og stengte av sideløp og flomsletter. Det ble samtidig bygget et stort antall terskler, og samlet har inngrepene hatt stor innvirkning på habitatforholdene for fisk. I tillegg er det utfordringer med flom og massetransport i nedre del av hovedelven. I nedre del av hovedelven er det relativt store gyteområder, og lite skjul er habitatflaskehalsen for fiskeproduksjon. Midtre del av Visa (mellom Tverrelva og Bergset) er lite inngrepspreget og har elvens beste habitatforhold, med store gyteområder og flere bevarte sideløp. Øvre del av hovedelven er stort sett kanalisert, og dette har medført at mangel på gyteområder er flaskehalsen for fiskeproduksjon i dette området. Det samme er tilfelle i sideelven Tverrelva. Det foreslås en rekke tiltak for å bedre økologisk tilstand og produksjonsforholdene for fisk. Storstilt restaurering anses å være det optimale tiltaket i kanaliserte deler av vassdraget, men alternative habitattiltak som justering av terskler og utlegg av stein beskrives også i denne rapporten. Videre foreslås det å slippe mer vann inn i delvis avstengte sideløp og å gjenåpne to helt avstengte sideløp. De syv kartlagte sidebekkene har stort sett bra potensiale for produksjon av laksefisk. Bekkene er i varierende grad utsatt for inngrep, og relativt enkle tiltak kan bedre oppvandrings- og habitatforhold. Blant de viktigste tiltakene er utbedring av vandringsmuligheter gjennom rør i fem av bekkene.Habitatkartlegging av Visa i Molde kommune i 2022publishedVersio
5. utgave
No full textFysiske inngrep i elver og bekker, samt endringer i vannføring (hydromorfologiske endringer), har ført til redusert økologisk tilstand i mange elver. Hydromorfologiske endringer regnes for å være blant de mest utbredte inngrepene i vassdrag i Norge og Europa. Mens metoder for forbedring av vannkvalitet har blitt tatt i bruk i økende grad i de siste årtiene (f.eks. renseanlegg, kalking) gjenstår mange hydromorfologiske utfordringer. Fisk er særlig følsomme siden viktige deler av fiskenes livssyklus er avhengig av vassdragets form, bunnforhold og vannføring, f.eks. fiske vandringer, gyting og oppvekst av ungfisk. Fysiske inngrep og reguleringer som vandringsbarrierer, kanalisering, oppdemming, bekkelukking og endring av vannføring kan føre til at fiskearter forsvinner helt fra et vassdrag eller at artssammensetning, bestandsstørrelse og fiskeproduksjon endres. Dersom god miljøtilstand eller godt økologisk potensial i et vass drag skal nås er det derfor avgjørende å sørge for tilstrekkelige hydromorfo logiske forhold, og iverksette de rette fysiske tiltakene der de trengs. For valg og dimensjonering av tiltak anbefales det å bygge på en grundig kartlegging av hydromorfologiske habitatforhold i vassdrag, og på en diagnose av flaskehalser. Disse kan variere sterkt mellom vassdrag og det trengs stedsspesifikke analyser. På overordnet nivå anbefales det å integrere bevaring av gjen værende vassdragsdeler med gode habitatforhold aktivt i tiltaksplanleggingen. Deretter bør restaurering av endrede elvestrekninger vurderes, inkludert gjen skaping av naturlige fluviale prosesser som varierende vannføring og massetransport. I de tilfeller der dette ikke lar seg forene med bruken av vassdraget, bør habitattiltak og fisketrapper settes inn. Disse tiltakene trenger oe vedlikehold eller en form for dri, og dette bør inkluderes i planleggingen. Denne publikasjonen skal bidra til å formidle kunnskap om tiltak til forbedring av fysisk miljøtilstand i bekker og elver. Den er laget for arbeidet med vannforskrien, og gir dessuten relevant infor masjon for vilkårsrevisjoner av vannkraverk, pålegg ved eksisterende konsesjoner, frivillige initiativ til miljøtiltak, samt infrastruktur prosjekter, flomsikringsarbeid og byutvikling. Hånd boken gir en innføring i metoder og viser til viktige referanser og litteratur for mer detaljert informasjon. Ved siden av tiltaks katalogen med litteratur finnes en «god-praksis» del, der gjennom førte eksempler inklusive resultater presenteres.Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljøpublishedVersio