NORCE Research Archive
Not a member yet
3811 research outputs found
Sort by
En praktisk tilnærming til måleverktøy for sirkulærøkonomi i sjømatnæringen
Full text linkDet brukes for mye av både fornybare og ikke-fornybare ressurser. For å redusere overforbruket er det laget ambisiøse strategier for sirkulærøkonomi både i EU og Norge. I denne rapporten har vi foreslått 28 ytelsesindikatorer (KPIer) for produksjon av laks, med fokus på indikatorer det enkelte oppdrettsanlegg kan rapportere på. De utvalgte KPIene er knyttet til et hierarki av sirkulære strategier. For å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi må forurensning kuttes, avfall sirkuleres, ressursbruken reduseres og natur regenereres. KPIene adresserer alle disse målene og de er hovedsakelig knyttet til tilgjengelig informasjon fra regnskapet til oppdrettsanlegget og til data fra pågående overvåking og rapportering til myndighetene. Rapporten er også relevant for utvikling av tilsvarende KPIer for annen matproduksjon.publishedVersio
Introduction vs. price change of road toll – a panel data analysis of revealed preferences
Full text linkCordon-based congestion charging systems effectively reduce traffic, with initial implementations often achieving 15–20 % reductions in vehicle volumes, as observed in Singapore, London, and Stockholm. However, subsequent toll increases typically produce much smaller elasticities, a phenomenon known as "Large Elasticity at Introduction" (LEI). This suggests that introducing tolls on previously free roads triggers stronger behavioral responses than adjusting toll rates on already tolled roads.
This study explores LEI using mode-choice data from a panel of 2814 commuters in the Stavanger urban area, collected before and after substantial changes to the toll-cordon system in October 2018. Employing random utility models, we test linear and log-transformed cost specifications to investigate the roles of diminishing sensitivity and the zero-price effect.
Our findings indicate that diminishing sensitivity to cost, captured by a log-transformed specification, is more critical to explaining LEI than a strict zero-price discontinuity. Real-world data confirm strong responses to new tolls at city-center cordons (16–18 % traffic reductions) but weaker responses at previously tolled municipal borders (4 %). These results emphasize that LEI is largely driven by non-linear cost sensitivity, suggesting that introducing low tolls in areas with robust modal alternatives can achieve substantial congestion reductions without requiring steep price hikes.publishedVersio
Gondul project: EURO1k model validation
Full text linkProject Gondul is a scientific research project related to the technology transfer of the Meteomatics EURO1k model weather forecast and its Meteodrone data collection capability to Norway. Project Gondul will focus on estimating the value of information these weather forecasts represent for tactical decision making and plans for Norwegian military Arctic land operations. The project combines both natural science and social science for collection of reliable data and creating new relevant knowledge. The Norwegian Army school of intelligence and electronic warfare is the subject matter expert (sponsor) for project Gondul.publishedVersio
30 Years of health cooperation Between Tromsø and Arkhangelsk
Full text linkFrom the early 1990s until 2022, there was extensive cooperation between health institutions in Norway and in Russia. This included health and educational institutions from the very South to the very North of Norway, and from the provinces of Arkhangelsk, Murmansk and the Nenets Autonomous District. Among the most comprehensive and long-lasting institutional cooperations was the one between the University Hospital in Northern Norway, located in Tromsø, and Arkhangelsk Medical University, and the regional Ministry of Health, located in the city of Arkhangelsk. From its early start, the dynamics of this cooperation has gone through some changes. The earliest cooperation initiatives were characterized by a clear asymmetry, in both economic and professional resource. Russian health institutions lacked basic equipment, and faced years of economic crisis, and Norwegian health professionals were motivated by an urge to aid and educate their Russian colleague. In the later stages of cooperation, especially from 2010 onward, relations were more even. In Tromsø, managers, researchers and health professionals have gained experience-based insight into the health sector in Russia and obtained skills and knowledge that can be valuable within international health collaboration in other parts of the world. The level of political and institutional support for the Barents Cooperation in its early phase was a prerequisite for building a broad and enduring cooperation between health and educational institutions in the two countries. Long term success has also depended on the building of trust and robust relationships between health professionals in both countries. Within some fields, this made individuals with cross-cultural competence important as mediators and facilitators, enabling cooperation within some fields, such as Telemedicine, and Psychiatry, to continue across several project periods.30 Years of health cooperation Between Tromsø and ArkhangelskpublishedVersio
Bestandsovervåking av laks og sjøørret i elver på Sunnmøre høsten 2024
Full text linkPå oppdrag fra Lakseelvene på Sunnmøre, Hofseth Aqua AS og Statsforvalteren i Møre og Romsdal gjennomførte NORCE LFI bestandsovervåking i anadrome vassdrag på Sunnmøre høsten 2024. Dette var femte av seks år i et overvåkingsprogram som inngår i prosjektet «Mer laks og sjøørret på Sunnmøre». I 2024 ble gytefisktellinger utført i tolv vassdrag, og ungfiskundersøkelser i ett vassdrag. 2024 var et år med historisk lavt innsig av laks fra havet, både til Sunnmøre og andre deler av Norge. På Sunnmøre ble mange elver stengt for fiske i løpet av sesongen, og sammen med dårlig lakseinnsig resulterte dette i at samlet fangst i sportsfisket var den laveste som er registrert. Gytefisktellingene om høsten tilsier at mengden gytelaks var nær eller over gytebestandsmålet i fem av de undersøkte vassdragene; Tafjordelva, Stordalselva, Ørskogelva, Åheimselva og Hareidsvassdraget. I det nasjonale laksevassdraget Ørstaelva ble gytebestandsmålet langt fra oppnådd, og det samme var tilfelle i Ramstaddalselva, Vikelva i Sykkylven, Norangdalselva og Søre Vartdalselva. I Bondalselva lå registrert mengde laks noe under gytebestandsmålet, og i Valldøla og Hareidsvassdraget var datakvaliteten for dårlig til å gi en sikker vurdering. Oppdrettslaks ble registrert i to av vassdragene, og andelen oppdrettslaks i gytebestandene var lav (< 2 %). For sjøørret er bestandsstatus stort sett dårlig på Sunnmøre. I Ørskogelva, Ramstaddalselva, Vikelva, Bondalselva og Søre Vartdalselva ble det i 2024 registrert få sjøørret, som i tidligere års undersøkelser. Resultatene var noe mer lovende i Ørstaelva og Stordalselva, hvor det ble talt henholdsvis 347 og 110 sjøørret. I Norangdalselva ble det talt 85 sjøørret, og denne elven utmerket seg med den klart høyeste tettheten av sjøørret per areal. I de øvrige elvene er det vanskelig å gi en vurdering basert på resultatene i 2024, fordi tellingene ble utført etter sjøørretens gyteperiode. For de fleste vassdrag på Sunnmøre anbefales det å opprettholde fredningen av sjøørret inntil bestandene blir betydelig større enn i dag. Det ble utført ungfiskundersøkelser i Aureelva. Det var, som tidligere år, høy tetthet av laksyngel i vassdraget, men lav tetthet av ørret.Bestandsovervåking av laks og sjøørret i elver på Sunnmøre høsten 2024publishedVersio
Fiskebiologiske undersøkelser i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2024
Full text linkSiden 2007 har det vært gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i de regulerte vassdragene Sima, Osavassdraget (Austdøla og Norddøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva i Hardanger. Denne rapporten er rapport for undersøkelser foretatt i 2024, og omfatter gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser, samt registrering av vanntemperatur. Gytebestandene av laks har vært gjennomgående lave i alle elvene i undersøkelsesperioden (<50 gytefisk), og i mange av elvene kun bestående av et fåtall gytefisk (0-10). Bestandene har med noen unntak vært under gytebestandsmålene, og på et nivå som forventes å være begrensende for ungfiskproduksjonen. I 2024 ble det registrert 26 laks i Jondalselva og 7 laks i Sima, 3 laks i Bondhuselva og 1 laks i Øyreselva, mens det i Austrepollelva og Osavassdraget ikke ble registret gytelaks. Ungfiskundersøkelsene viser at tetthetene av lakseunger har vært høyest i Jondalselva. I Sima, Øyreselva og Bondhuselva er det jevnlig registrert lakseunger, men tetthetene har vært gjennomgående lave og enkelte årsklasser har vært fraværende de siste årene. I Øyreselva og Bondhuselva har rekruttering av laks vært helt eller tilnærmet fraværende de siste fem årene. I Austrepollelva og Osavassdraget har forekomsten av lakseunger vært mer sporadisk med til dels svært lave tettheter. Bestandene av sjøaure er generelt større enn laksebestandene i alle elvene. Med unntak av Sima (77534 gytefisk) og Osavassdraget (56-213 gytefisk), har gytebestanden av sjøaure bare vært noen titalls individer i alle elvene i undersøkelsesperioden. Gytebestanden har sannsynligvis vært begrensende for rekruttering av både laks og sjøaure i flere av elvene i perioden. Det har likevel vært registrert ungfisk av aure på alle stasjoner ved elektrisk fiske i samtlige seks elver i hele undersøkelsesperioden. I Sima, og til dels i Osa, har sjøaurebestanden økt og vært høyere i siste halvdel av undersøkelsesperioden. I Jondalselva har gytebestanden av sjøaure bedret seg de siste tre årene, og vært på et høyere nivå enn tidligere i undersøkelsesperioden. I Øyreselva og Austrepollelva har sjøaurebestanden vært svært lave i de siste årene.publishedVersio
Using EISCAT AB for space debris monitoring
Full text linkEISCAT radars have made important contributions to the important task of monitoring the space debris population. This has been made possible with access to raw data. Security concerns have at times made access to raw data for this purpose tricky, even in cases that on the face of it should not be of concern. Neither EISCAT nor its users were happy with this, so EISCAT was reconstituted into as Swedish AB to enable handling of all data products in a secure manner, including raw data. EISCAT AB is a developing organisation, and the policies and procedures that govern the collection, handling and access to data have only recently become available. Rules for distribution of data to entities not associated or affiliated with EISCAT AB is still “work in progress.” Rules for access to the new EISCAT_3D system and data collected with it have not yet been decided upon, and EISCAT AB is happy to receive inputs from interested users.Using EISCAT AB for space debris monitoringpublishedVersio
Utfisking av rømt oppdrettsfisk på oppdrag for OURO i utvalgte vassdrag i Sør-Norge høsten 2024
Full text linkHøsten 2024 utførte LFI NORCE, i samarbeid med Rådgivende Biologer AS, utfisking av rømt oppdrettslaks i 11 vassdrag i Vestland og Rogaland etter avtale med oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO). Hensikten var å redusere risiko for genetisk påvirkning på ville laksebestander ved å fjerne rømt oppdrettsfisk fra vassdragene. Forekomst av oppdrettsfisk ble kartlagt ved snorkling/drivtelling. Utfisking ble utført med harpun og not, samt lokal utfisking ved stangfiske av lokale grunneierlag/fiskerlag etter ordinær fiskesesong. Totalt ble det høsten 2024 fisket ut 82 oppdrettsfisk fra de aktuelle vassdragene, fordelt på 79 oppdrettslaks og 3 regnbueaure.publishedVersio
Robust multi-objective production optimization with CO2 emissions reduction
Full text linkIn this paper, we describe an efficient methodology for simultaneously maximizing the expected profitability of oil field production and minimizing the expected emission of greenhouse gasses associated with the production through optimizing controls of the reservoir injection and production wells. Instead of simply minimizing water production and injection as is often done as a surrogate for energy consumption, we use an emissions calculator to account for the energy efficiency of the injection and compression system. Because our approach to minimization is efficient, we are able to account for uncertainty in geology during the minimization and to use the operational simulation model for the field. The most common approach to solving for Pareto optimal solutions is through some type of scalarization of the optimization problem. In this study, we apply the weighted-sum method, which despite its limitations when applied to problems with feasible regions for objective outcomes that are not convex provides Pareto optimal solutions at a relatively low cost. Finally, we apply the methodology to the problem of well controls for a three-well field in the Norwegian Sea with platform facilities shared by another field. The reservoir model has 330,000 active cells with an active aquifer. The emissions calculator uses pump characteristics to account for fuel usage attributed to water injection. Gas compression, water treatment, and base energy costs are estimated by calibration of allocated energy usage to historical production data. The expectation of the objective functions is approximated by the sample average of the objective functions over the ensemble of 50 history-matched model realizations. Control variables are the injector and producer rates over one-month intervals. The Stochastic Simplex Approximate Gradient (StoSAG) method was used to estimate the gradient of the scalarized objective function and a quasi-Newton method (BFGS) was used for minimization. Results showed that moderately large reductions in CO2 emissions from a reference case optimized purely for profitability could be obtained at the cost of modest reductions in NPV. Larger reductions in CO emissions were costlier. Additionally, the optimized reservoir production strategies were not intuitively obvious, indicating that a formal multi-objective optimization approach was beneficial.Robust multi-objective production optimization with CO2 emissions reductionpublishedVersio
Gytefisktelling i Daleelva, Teigdalselva, Ekso, Modalselva, Tysseelva, Matreelva, Haugsdalselva, Dalselva og Jølstra høsten 2024
Full text linkHøsten 2024 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i ni elver hvor Eviny er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva, Dalselva (Storelva i Dale) og Jølstra. Det ble registret fra 2 – 471 gytefisk av laks og fra 27 – 805 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks, mens Jølstra hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 58 % av gytebestanden. I flere av elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Flere av elvene hadde en markant nedgang i laksebestanden i 2024, og gytebestandene var kritisk lave i Ekso, Matreelva og Modalselva. Sjøaurebestandene har generelt vært mer stabile enn for laks, men flere av elvene viser en negativ trend gjennom perioden, og i både Teigdalselva og Matreelva var gytebestandene av sjøaure i 2024 blant de laveste som har blitt registrert i perioden det foreligger tellinger.publishedVersio