Samforsk Open
Not a member yet
    605 research outputs found

    Elevundersøkelsen 2014. Analyse av Elevundersøkelsen 2014

    No full text
    oai:samforsk.brage.unit.no:11250/2360063-​Denne rapporten er den årlige hovedrapporten hvor resultatene fra Elevundersøkelsen blir analysert inngående. Problemstillingene i hovedrapporten vil delvis variere fra år til år og de ulike årlige problemstillinger og temaområder fastsettes i samråd med Utdanningsdirektoratet. For Elevundersøkelsen 2014 er det et særlig fokus på skolers arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Problemstilling for Elevundersøkelsen 2014 er derfor: Problemstilling 1: Hvilke sammenhenger ser vi mellom elevens læringsmiljø, skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i lesing og/eller regning og selvrapporterte karakterresultater i Elevundersøkelsen? Denne problemstillingen vil belyses både kvantitativt gjennom analyse av data fra Elevundersøkelsen 2014 og gjennom kvalitative casestudier blant et utvalg skoler. I tillegg til nevnte problemstillinger, vil følgende problemstillinger belyses årlig i hovedrapporten: Problemstilling 2: Finner det sted endringer over tid for andelen mobbede og krenkede elever på skolenivå? Problemstilling 3: Er elevenes opplevelse av eget læringsmiljø1 systematisk påvirket av følgende bakgrunnsfaktorer: kjønn, andelen minoritetsspråklige elever, trinn,skoleslag (gs/vgs), skolens årsverk, antall elever på skolen, studieretning samt skolens geografiske beliggenhet(urban/rural). Problemstilling 4: Er det tendenser til positiv utvikling i elevenes læringsmiljø på nasjonalt nivå

    Tiltak for et godt og inkluderende oppvekstmiljø

    Get PDF
    -I denne rapporten presenteres resultatene fra prosjektet «Tiltak for et godt og inkluderende oppvekstmiljø» som er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning etter oppdrag fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD). Prosjektets overordnende målsetting har vært å studere hvordan bruken av sosialt inkluderende tiltak på fritiden og på sosiale møteplasser kan bidra til å løse utfordringer i barne- og ungdomsmiljøene, samt hva som kjennetegner tiltak som ansees som vellykkede eller beskrives som gode praksiser. I rapporten fokuseres det i hovedsak på tre tema; i) organisering av tiltakene og forhold knyttet til rekruttering og oppfølging av deltakerne; ii) samarbeid mellom ulike instanser med fokus på både tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, samt samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner, og iii) forebyggende arbeid

    Framtidens brann- og redningsvesen

    Get PDF
    -Denne rapporten diskuterer noen scenarier for framtidig organisering av brann‐ og redningsvesenet i Norge. Nåsituasjonen i ulike kommuner og regioner, utviklingstrekk i utfordringer og rammebetingelser og fordeler og ulemper med ulike organisasjonsmodeller diskuteres. Basert på intervjuer og arbeidsmøter med brannsjefer (og andre relevante aktører) trekker rapporten spesielt fram et ønske om større enheter som nødvendig for å møte både dagens utfordringer og framtidige krav til kompetanseutvikling, profesjonalisering og effektivisering. Både informantene og forskergruppen anser det som best om slike modeller etterstrebes med insentiver og ikke tvang i utgangspunktet

    Kommunal praksis og personer med utviklingshemming : Policy på områdene sysselsetting og bolig

    No full text
    -Om utviklingen går i retning av mer totale omsorgsformer gir denne studien ikke noe entydig svar på. Vi finner likevel en tendens til større sammenheng mellom bolig og sysselsetting på grunn av den flyten av personale mellom bolig og sysselsetting som foregår i de fleste kommuner. Det finnes også eksempler på kommuner hvor ansatte i bofellesskap har ansvar for hele det kommunale sysselsettingstilbudet, og dermed får samme personale det fulle ansvaret for begge tjenesteområder. En enda sterkere tendens til totalomsorg ser vi der ansatte i bofellesskap har ansvar for tjenester både når det gjelder bolig og sysselsetting, men hvor aktivitetene eller sysselsettingen ikke har egne lokaler. Den eneste muligheten for aktivitet er da å drive virksomheten i boligen eller utendørs i form av turer, kafébesøk og lignende. Når vi setter denne tendensen sammen med at nye bofellesskap bygges med ganske store fellesarealer, ser vi at i noen kommuner går utviklingen i retning av totalomsorg

    Lærlingundersøkelsen 2013 : En analyse av bruk, gjennomføring og resultat av Lærlingundersøkelsen

    No full text
    -​Lærlingundersøkelsen er en elektronisk basert spørreundersøkelse som skal gi lærlinger muligheten til å formidle oppfatninger om opplæringen og andre forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Undersøkelsen gir viktig informasjon om kvaliteten på og utfordringene for fag- og yrkesopplæringen, og gir mulighet til å sammenlikne resultater over tid og få et bilde av opplæringen som gis. Funn fra undersøkelsen kan være et viktig verktøy for både instruktører, faglige ledere og lærebedrifter og for regionale og nasjonale utdanningsmyndigheter. Vi har fått i oppdrag å analysere dataene fra Lærlingundersøkelsen i perioden 2013 til 2015. I denne rapporten fokuseres det på følgende områder: 1.Dekker Lærlingundersøkelsen riktig tema og er spørsmålene utformet slik er egnet til formålet? 2.Belyse bruken av Lærlingundersøkelsen. 3.Belyse variasjon og sammenhenger i datamaterialet i Lærlingundersøkelsen 2013. Hovedutfordringene ved gjennomføring og bruk av Lærlingundersøkelsen kan kobles til henholdsvis rutiner, respons og bruk

    Arbeid og psykisk helse : Fem gode eksempler

    Get PDF
    -tilbud som viser godt samarbeid mellom NAV, helsetjenestene og arbeidsgivere, der målet er å inkludere flere mennesker med psykiske helseproblemer i det ordinære arbeidslivet

    Sikkerhet på hurtigbåter : En spørreundersøkelse blant sjø- og landansatte

    No full text
    -Denne rapporten tar for seg sikkerhet på hurtigbåter i fem norske rederier. Rapporten bygger på resultater fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet og Forskningsrådet. Målsettingen for undersøkelsen var å kartlegge forhold som er av betydning for sikkerheten til sjøs, og gjennom dette gi et innspill til en beskrivelse av sikkerhetskulturen i bransjen. Hovedinntrykket er at flere sider ved sikkerheten på hurtigbåter vurderes positivt i undersøkelsen. Spesielt viser tallene at samarbeidsklimaet mellom aktørene i hurtigbåtnæringen kan være et godt grunnlag for forbedringsarbeid når det gjelder sikkerhet. Dette vises gjennom at mulighetene for å ta opp sikkerhetsspørsmål er gode, og at sikkerheten blir tatt på alvor både på fartøyene og hos rederiene. Undersøkelsen viser imidlertid at det er flere forhold som kan øke risikoen for ulykker. Et sentralt forhold er høye krav til effektivitet som kan bidra til prosedyrebrudd, samt at lite tid til vedlikehold og ettersyn av utstyr blir påpekt som en utfordring. Videre blir bemanning av mange vurdert som lite hensiktsmessig for å kunne ta vare på sikkerheten, spesielt gjelder dette de krav som er satt til sikkerhetsbemanningen. I tillegg er flere av navigatørene opptatt av at det er for mange forstyrrelser på broa under navigering. Vurderingene av Sjøfartsdirektoratet kan tyde på at det er et behov for en økt synliggjøring av deler av virksomheten for en større del av hurtigbåtnæringen. Spesielt er forhold som tilbakemeldinger på innsendte ulykkesrapporter, direktoratets kompetanse og det internasjonale arbeidet trukket fram i undersøkelsen. I tillegg er regelverket som direktoratet forvalter ansett som vanskelig tilgjengelig og komplisert av respondentene

    "Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga". Om helsebelastning, sårbarhet og forebygging i familier med barn med funksjonsnedsettelse

    No full text
    -I denne rapporten presenteres analyser av intervjuer med 19 familiemedlemmer fra familier hvor ett eller flere av barna har en funksjonsnedsettelse. Analysene følger opp resultater som kom fram i undersøkelsen ”Helsestatus til foreldre med barn med funksjonsnedsettelser”, som var basert på kvantitativ analyse av data fra Nord-Trøndelag Helseundersøkelse -HUNT 2 og FD-Trygd som ble gjort i 2009. Her ble det påvist negative helsekonsekvenser av å være foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. Bakgrunnen for denne rapporten er vi ønsker å utforske kvalitativt hvordan man bedre kan forklare systematiske forskjeller i helse og mottak av sykepenger mellom foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne og øvrige foreldre. Rapporten belyser følgende to hovedtema; (1) hvilke barrierer og hindringer møter familiemedlemmer i familier med barn med funksjonsnedsettelse, og (2) hvilke tiltak og strategier oppleves som hjelpsomme. Resultatene viser at det å være en «annerledes» familie fordi ett eller flere av barna har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom er i seg selv en merbelastning. I tillegg til problemer med fysisk fremkommelighet blir også mangel på spontanitet og fleksibilitet rapportert som viktige barrierer både i forhold til hjemmearena, det sosiale- og arbeidslivet. Analysene viser videre at streben etter å være «mest mulig som alle andre» ved å delta i arbeidslivet, være med i sosiale sammenhenger, og gjøre ulike fritidsaktiviteter «slik som alle andre gjør også kan fortone seg som en merbelastning i seg selv. Selv om foreldrene i stor grad er fornøyde med den hjelpen de får fra det offentlige, særlig i forhold til avlastning, er det gjennomgående i materialet at kontakten med hjelpeapparatet er en ytterligere kilde til merbelastning. Merarbeidet foreldrene rapporterer om blir videre forstått som emosjonelt arbeid. Når det gjelder søsken var alle opptatt av å skjerme søsken for merbelastning både i og utenfor hjemmet. Samtidig viser våre analyser, i tråd med tidligere studier, at søsken opparbeider en omsorgskompetanse som kan forklares med hjemmesituasjonen. Mens barna selv er opptatt av å fremheve de positive konsekvensene av denne typen kompetanse, er foreldrene også opptatt av at det kan ha negative sider. Søskengrupper blir fremhevet som et positivt tiltak i forhold til å ivareta søsken. Foreldrene forteller om utvikling av ulike motstandsressurser og evne til mestring, hvor for eksempel evnen til å ivareta gyllne øyeblikk av «normalitet» eller bevisst bruk av humor og positiv innstilling var sentralt. Foreldrene var svært bevisst på viktigheten av fysisk trening som et helseforebyggende tiltak. Foreldre har forslag til løsninger og forbedringer i hjelpeapparatet. Forslagene kan sorteres etter de tre dimensjonene; avlastning, avbyråkratisering og avkobling

    Interdisciplinary operational decisions in the subsurface domain: An exploratory discussion of information requirements and support from integrated technologies

    Get PDF
    -Denne rapporten utforsker mulighetene innen IO når det gjelder potensialet for å støtte operasjonelle beslutningsprosesser i reservoardomenet. Utgangspunktet er at modellerings og simuleringsteknologi i dag først og fremst brukes for beslutninger med lengre horisonter f.eks. reservoar og geomodell. Reservoar-, og geoinformasjon inngår ofte i operasjonelle beslutninger f.eks. under boring men real time data tilbakeføres i liten grad til modeller og simuleringer. Denne rapporten gir et glimt av den ”informasjonsøkologien” evt nye verktøy i retning av ”closed loop reservoir management” må forholde seg til om de skal bevege seg inn i det tverrfaglige operasjonelle domenet. Rapporten er dels en teoretisk diskusjon og dels basert på uformelle intervjuer og besøk i undergrunnsmiljøer i StatoilHydro

    490

    full texts

    605

    metadata records
    Updated in last 30 days.
    Samforsk Open
    Access Repository Dashboard
    Do you manage Open Research Online? Become a CORE Member to access insider analytics, issue reports and manage access to outputs from your repository in the CORE Repository Dashboard! 👇