Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Spørsmål om tid - En studie av arbeidsbetingelser og tidsbruk for ledere av skoler og sykehjem
Get PDF-Grunnskoler og sykehjem er de to største og mest omfattende kommunale velferdsoppgavene målt i ressursbruk. Det knytter seg høye samfunnsmessige forventninger til resultatene av virksomheten i skolen og kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, og innsatsfaktoren består i stor grad av menneskelige ressurser i form av ansatte med behov for kompetanse, veiledning og støtte.
Begge sektorer styres av et omfattende nasjonalt regelverk som fylles ut av politiske målsettinger og prioriteringer på lokalt nivå, og må administreres innenfor rammene av til dels stramme kommunale budsjetter. Det bør derfor ikke overraske når den foreliggende rapporten tegner et bilde av det å lede en skole eller et sykehjem som en svært krevende jobb.
I denne rapporten presenterer vi data om skole- og sykehjemsledelse i fire casekommuner og analyserer hvordan lederne bruker tiden de har til rådighet i jobben sin, hvordan de tenker når de prioriterer oppgaver, hvordan de opplever arbeidsvilkårene sine og hvordan det kommunale eiernivået legger til rette for at disse virksomhetslederne skal få utrettet oppgavene sine på best mulig måte.
Hensikten har vært å finne ut hvilke aspekter ved skolelederes opplevelse av tid til og prioritering av det pedagogiske ledelsesarbeidet som kan sies å være styrt av særegne utfordringer i skolen og hva som kan henge sammen med generelle trekk ved lederrollen i kommunene
Flyktningguiden som døråpner. Nasjonal evaluering av Flyktningguiden i Røde Kors
Get PDF-Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Norges Røde Kors og sammenfatter resultatene av vår evaluering av aktiviteten Flyktningguiden. Evalueringen er gjennomført i perioden august 2011 til januar 2012 og har hatt et ressursmessig rammeverk på omkring fire månedsverk
Æresrelatert ekstrem kontroll - dilemmaer og utfordringer
Get PDF-Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og sammenfatter funn i prosjektet «Hvordan se og bistå unge som er utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll». I rapporten pekes det på betydningen av å forstå æresrelatert ekstrem kontroll som en prosess, mer enn et statisk fenomen. Æresrelatert ekstrem kontroll er en prosess som kan ta mange ulike retninger, med ulike alvorlighetsgrad og ulike konsekvenser for de involverte. Rapporten behandler også spørsmål knyttet til skoleansattes mulighet til å se og bistå unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll
Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen av levekår og tjenester for utviklingshemmede
Get PDF-Denne rapporten presenterer noen hovedtrender i utviklingen av utviklingshemmedes levekår og tjenester, slik det kan leses ut av en serie undersøkelser fra 1989 til 2010.
Bildet som tegnes er på et vis broket. Vi ser tegn til at de ikke fullverdige leilighetene i bokollektivene forsvinner, og at det siste tiåret også har medført en mer aktiv fritid. Dette er positive tegn i et totalbilde som peker i en helt annen retning.
I 2002 oppsummerte Tøssebro og Lundeby (2002:169) reformen som kvantespranget som gjorde slutt på videre utvikling. De siktet til at etter 1994 var bildet preget av stabilitet, og at en så lite til intensjonen om at reformen skulle lede til en ny og bedre utviklingsbane.
I dag, ti år etterpå, må oppsummeringen bli enda mer kritisk. Det synes å skje et brudd med reformens intensjoner og idealer på flere viktige områder:
• Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene.
• Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering.
• Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen er tilbake som tunge argument mot personens innflytelse over egen hverdag.
En enda kortere oppsummering er: Utfordringen i dag er å få reformen tilbake på sporet. Hvordan det skal gjøres er imidlertid ikke tema for denne rapporten
Aspvik N. P, Elnan I, Brandsrud M. og Ingebrigtsen J. E. (2011). Idrett for funksjonshemmede. Er nettbaserte spørreskjemaundersøkelser egnet for å utvikle arbeidet med idrett for funksjonshemmede? Trondheim: Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning AS
No full text-Norsk idrett har de siste ti årene gjennomført en stor organisatorisk prosess (integreringsprosessen). Fra at idrett for funksjonshemmede i stor grad ble organisert i egne forbund, har nå særforbundene i norsk idrett tatt ansvar for å organisere idrett for funksjonshemmede gjennom sine lag.
Med funksjonshemmede menes: Bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og utviklingshemmede. For å få mer kunnskap om idrettens tilbud til de funksjonshemmede, og hvor mange som benytter seg av de ulike tilbudene, ønsker vi å utvikle en standardisert undersøkelse til norske idrettslag for jevnlig bruk.Utformingen av spørreskjemaet har skjedd i nært samarbeid med NIF.
Henvendelsen til idrettslagene og gjennomføring av datainnsamlingen er gjennomført av NIF. Senter for idrettsforskning har gjennomført all bearbeiding og analyse av data. Senteret har også gjennomført intervju med lederne i noen utvalgte idrettslag
Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen. Mellom passiv tvang og aktiv returassistanse
Get PDF-Rapporten fokuserer på ventemottaksordningen,ordningens rolle i returarbeidet, og hvordan den samhandler med andre returfremmende tiltak som iverksettes av norske myndigheter. Rapporten baserer seg på kvalitativt og kvantitativt datamateriale som ble samlet inn høsten 2009 og våren 2010
Vekst - Ivaretakelse - Trivsel. Evaluering av VIT et hjelpetiltak i barneverntjenesten i Ålesund kommune
Get PDF-Rapporten omhandler evalueringen av VIT. Resultater fra spørreskjema og intervjuer formidles. Til slutt i rapporten kommer vi med noen anbefalinger knyttet til veiledningen, foreldrenes rolle, barnets rolle, involvering av privat nettverk, oppfølging etter avsluttet tiltak og vedlikehold av kunnskap
Samhandlingsreformen og bruk av digitale verktøy på Fosen. En innledende kartlegging
Get PDF-Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), som høykvalitets videokonferanser, sensorteknologi etc., kan være viktige hjelpemidler i gjennomføringen av Samhandlingsreformen (SHR). Gjennom kvalitative intervjuer av 53 personer ble det undersøkt hvilke strukturelle og kulturelle forhold som det er viktig å ta hensyn til i Fosenkommunene i gjennomføringen av SHR ved hjelp av digitale verktøy.
Det eksisterende kommunesamarbeidet på Fosen er et meget godt utgangspunkt for realisering av SHR. Det gis også i dag et relativt avansert helsetilbud som inkluderer bruk av IKT, særlig gjennom Fosen Distriktsmedisinske Senter, men også ved sykehjemmene. Ansatte i helsetjenestene er generelt positive til utviklingsprosjekter og til å ta i bruk ny IKT. Det er imidlertid noe skepsis knyttet til bruk av IKT mellom behandler og pasient, og også generelt til hvorvidt brukerstøtten vil være tilstrekkelig.
Det anbefales at innføring av nye IKT-løsninger tas i avgrensede steg. Ved hvert steg bør det sikres tilstrekkelig opplæring, mestring og brukerstøtte for å ivareta tilliten til løsningene. Sykehjemmene kan være ”noder” i utvidelsen av samarbeidet mellom Fosenkommunene ved hjelp av IKT. Det beskrives noen utfordringer som bør søkes løst, blant annet knyttet til opplæring av mange deltidsansatte, tilgjengelighet til videokonferanseutstyr, brukerstøtte og organisatoriske forhold i spesialisthelsetjenesten
Tilrettelegging for samhandling på Fosen. Etablering av regional infrastruktur for videokonferanse - en øvelse i samhandling mellom kommuner
Get PDF-Denne rapporten er sluttrapport etter prosjektet Digitale Fosen – Fase 1 som har hatt som hovedmålsetting å få etablert en velfungerende infrastruktur for videokonferanse på Fosen. Slik infrastruktur danner et teknologisk grunnlag for samhandling slik beskrevet i Samhandlingsreformen. De problemene Fosenkommunene har erfart med sitt videoutstyr kan hovedsakelig tilskrives uklare ansvarsforhold og manglende oppmerksomhet på drift og vedlikehold av teknologien.
I løpet av prosjektperioden er det etablert ny teknisk infrastruktur for videokonferanse tilknyttet Norsk Helsenett, og Fosen IKT har inngått formelle avtaler med hver enkelt kommune om drift og vedlikehold av denne infrastrukturen. For å ivareta grunnleggende opplæring er det utviklet et nettbasert kurs i bruk av videokonferanse. Kurset er tilgjengelig gjennom kompetanseportalen NettOpp Fosen. Gjennomføringen av et eksisterende kurs gjennom NettOpp Fosen er evaluert ved følgeforskning for å få mer kunnskap om opplevelsen for de som gjennomfører nettbaserte kurs
Et arbeidsmarked for alle? Innvandreres innpass og stilling på det norske arbeidsmarkedet
Get PDF-Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er relativt positiv, sett i lys av de siste års konjunktursvingninger og sammenlignet med situasjonen i flere andre europeiske land. Dette gjelder både for innvandrere generelt og befolkningen for øvrig.
For enkelte innvandrergrupper oppleves imidlertid det norske arbeidsmarkedet som en vanskelig arena integreringsmessig sett, både når det gjelder «å komme seg inn på, klore seg fast og komme seg videre» (Djuve 2006: 19). I denne kortfattede gjennomgangen har vi, ved bruk av tilgjengelige statistikk og forskning, illustrert at enkelte grupper innvandrere har en systematisk og vedvarende dårligere integrering på arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig.
Vi har til slutt sett på integrasjonspolitikk og arbeidsmarkedstiltak i et norsk perspektiv