Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Helsestatus til foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne
Get PDFRapporten er et resultat av at ansatte ved Steinkjer kommune la merke til at de ofte traff familiemedlemmer til barn med nedsatt funksjonsevne igjen i andre deler av hjelpeapparetet. Denne kontakten var ofte ikke direkte knyttet til barnets funksjonshemming. Spørsmålet oppsto om foreldre til barn med funksjonshemming er i en risikogruppe for utvikling av negativ helse
Boløsninger for enslige mindreårige. Erfaringer fra to bykommuner
No full text-Dette prosjektet har tatt sikte på å studere hvordan Trondheim og Levanger kommuner – en storbykommune og en mindre bykommune – håndterer og erfarer bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, med fokus på boløsninger.
Rapporten beskriver kommunenes strategier og betingelser, og hvordan disse gir ulike konsekvenser for valg av botiltak. Vi har sett på organisering av boløsninger, samarbeidet mellom enheter, bosettingsarbeidet sett opp mot kommunenes helhetlige boligpolitikk, samt innhentet erfaringer fra ulike relevante aktører, inkludert de enslige mindreårige selv
Barnevern i et minoritetsperspektiv. Evaluering av videreutdanningstilbud tilknyttet flerkulturelt barnevern
Get PDF-Målet med dette prosjektet har vært å evaluere videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv som er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolene i Oslo, Telemark, Lillehammer og Finnmark, og som finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).
Hovedmålsetningen med videreutdanningen er at deltakerne skal opparbeide kunnskap om hva et kultursensitivt barnevern innebærer, samt øke egne ferdigheter i arbeidet med barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn. Hovedinntrykket er at dette er en faglig sterk og godt gjennomført utdanning.
Etter vår mening har videreutdanningen kvaliteter som kan bidra til et barnevern nærmere målsetningen om et likeverdig tjenestetilbud for alle uansett bakgrunn. Ut fra vår evaluering finner vi at de største svakhetene ved utdanningen ligger i mulighetene for å ta kompetansen videre, og vedlikeholde og videreføre den i praksisfeltet.
Viktige målsetninger bør være å satse enda sterkere på deltakere fra praksisfeltet gjennom bevisste rekrutteringsstrategier med aktiv markedsføring, knytte sterkere bånd mellom arbeidsgivere, ansatte og høgskolene, og vurdere om videreutdanningen skal ses som et av flere tiltak rettet mot praksisfeltet for å heve kompetansen innen barnevernet på minoritetsfelte
Prosessevaluering av det treårige prosjektet: "Oppfølgingsteam for unge lovbrytere" i Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim
No full textProsessevaluering av det treårige prosjektet: "Oppfølgingsteam for unge lovbrytere" i Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim
Samarbeid og samordning mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri i Norge. Kunnskap om forskning, offentlige føringer, avtaler og nyere tiltak
Get PDF-Kunnskap om forskning, offentlige føringer, avtaler og nyere tiltak
Erfaringer fra fire skolers arbeid med å bli lærende organisasjoner
Get PDF-Denne rapporten tar for seg fire videregående skolers utvikling mot å bli bedre lærende organisasjoner. Arbeidet er en del av prosjektet ”Redusert bortvalg i en lærende organisasjon”. Rapporten bygger på kvalitative og kvantitative data om oppfatningene til medarbeidere ved disse fire skolene. I første kapittel introduseres prosjektet og datainnsamlingen
Arbeidsinnvandring i økonomiske nedgangstider. NTNU Samfunnsforskning. Trondheim
No full text-Formålet med undersøkelsen har vært å avdekke og synliggjøre problemstillingene knyttet til arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene i EU som aktualiseres i brytningstiden mellom høy- og lav konjunktur i arbeidsmarkedet.
Rapporten formidler en forventing om at en stor gruppe av disse arbeidsinnvandrerne ikke vil reise tilbake. Dette indikerer to bekymringer. Det ene er at mange arbeidsinnvandrere, grunnet nedgangstider, vil ende opp i det illegale arbeidsmarkedet. Det andre er at krisen vil føre til en segmentering av det legale arbeidsmarkedet der en stor gruppe arbeidsinnvandrere livnærer seg på deltidsjobber med dårlige vilkår
Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen : Faglige utfordringer og barrierer i mottaksapparatet
Get PDF-Denne rapporten sammenfatter funnene fra prosjektet Asylsøkende barn – er det mitt ansvar? som NTNU Samfunnsforskning har gjennomført på oppdrag fra og i samarbeid med Redd Barna.
Formålet med prosjektet har vært å belyse barnevernets ansvar for barn som bor på mottak, enten sammen med foreldre (medfølgende barn) eller alene (enslige mindreårige). Vi har fokusert på barnevernansattes ansvarsforståelse i saker som omhandler barn som søker asyl i Norge, og har gjennom prosjektet sett nærmere på hvordan ansatte forholder seg til bekymringsmeldinger, hvordan undersøkelser
gjennomføres og hvilke utfordringer de ansatte møter ved iverksettelse av hjelpe- og omsorgstiltak.
Vi så tidlig i prosjektet at det ikke vil være mulig å studere barnevernets arbeid uten å inkludere de forholdene disse familiene faktisk lever under. Både levekårene i mottak, økonomi, bemanning, ventetid og andre forhold har stor innvirkning på hverdagen for disse familiene, og for barnevernets arbeid med denne gruppa. Dette har gjort at det også har vært nødvendig å belyse hvordan de fysiske rammene på mottaket og familienes asylprosess påvirker barnevernets arbeid og muligheter for å tilby gode tiltak
Barn, bolig og nærmiljø : En kvalitativ studie med bruk av bilder på Saupstad og Kolstad
Get PDF-Barn i området Saupstad/Kolstad er i fokus i dette prosjektet. Foreldre og barn fra 12 familier har vært intervjuet om barnas tilværelse knyttet til bolig og nærmiljø. Barna har fått utlevert hvert sitt digitale kamera og har tatt bilder av ting og områder som de liker hjemme og i nabolaget. Intervjuene med barna har tatt utgangspunkt i bildene og i deres fortellinger om hvordan de opplever dagliglivet i bydelen de bor i.
Som flere andre studier viser, opplever både voksne og barn på Saupstad/Kolstad at de trives i sin bydel og føler tilhørighet til den. Bildet som blir tegnet av bydelen er at den er et trygt sted å vokse opp, at det er lett å komme i kontakt med naboer, og at det er en berikelse at befolkningen er sammensatt av beboere med bakgrunn fra mange ulike land. Beboerne er i hovedsak fornøyd med skolen, og framhever skolen og idretten som pådrivere for at alle skal delta i aktiviteter og sosialt liv.
Barna er opptatt av sine egne rom, at de har god tilgang til venner, og at de kan bevege seg trygt i hele nærmiljøet. De beskriver også lekeområder som er viktig for dem; både områder som er lagt til rette for lek, og områder som de selv har skapt om til steder å være.
De voksne gir uttrykk for at de er klar over at bydelen har et dårlig rykte. Stort sett mener de at ryktet er ufortjent og kommer av ting som har skjedd før. De ønsker å kunne endre på det negative stemplet som bydelen har, og ser satsingen på Områdeløft som en mulighet for dette. Felles arenaer for de som bor i bydelen blir etterlyst, og det er et ønske at bydelen får fasiliteter som også tiltrekker seg folk utenfra slik at disse ved selvsyn kan få se at Saupstad/Kolstad er et godt sted å bo
Unge funksjonshemmete og arbeidsavklaring
Get PDF-Dette notatet er basert på første del av en studie om unge funksjonshemmetes møte med det nye systemet for arbeidsavklaring, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Det samles data fra 17 unge voksne og deres veiledere på to tidspunkt. Dette notatet er en oppsummering av et utvalg erfaringer etter første runde av intervjuer. Dersom vi i kortform skal løfte fram noen slike erfaringer, kan det være følgende:
1.Så vel egenvurdering som arbeidsevnevurdering er perifere i de unges beretninger. Få husker å ha gjennomført noe av dette, og helst når det forbindes med noe negativt (avslag på stønad, gjøres på feil tidspunkt).
2.Det er flere forklaringer på den perifere statusen til AEV, inkludert at mange vurderinger er gjort for en god stund siden og ikke oppdateres i pakt med endringer. Slik sett virker det sjelden som et levende dokument.
3.De unge informantene oppfatter AEV primært som noe NAV har bruk for, og ikke noe som har betydning for dem. I mange tilfeller sendes heller ikke AEV til brukeren, noe som understøtter at det er et dokument for NAV.
4.Alle veilederne ser i utgangspunktet AEV som et nyttig redskap. I løpet av intervjuet kommer det imidlertid fram at det er langt fra «AEV på papiret» til «AEV i praksis», for eksempel at en bare fyller inn må-punkt, at brukerne er lite involvert og informert med mer.
5.I motsetning til det som var intensjonen oppfatter noen veiledere det slik at AEV fører til mindre tid med brukeren.
6.I motsetning til funn i en del tidligere studier, ser vi ingen tegn til at veiledere i NAV er raskt ute med å foreslå trygd. Slike forslag kan komme fra leger, men sjelden NAV. Kritikken mot NAV på dette punktet er snarere mangelfull timing i forhold til brukers behov: at en kan fokusere for sterkt på arbeid når brukeren har nok med helseproblemene (behov for «time out») og også det motsatte, at en kan være sen når brukeren er klar for å orientere seg sterkere mot arbeidslivet.
7.Relasjonen mellom bruker og veileder beskrives i all hovedsak som god fra begge parter, selv om det er unntak. Noen brukere synes imidlertid at stadig skifte av veileder gjør at det blir mange å forholde seg til. Noen har også forventninger om at veileder i større grad skal være døråpner og gi informasjon i forhold til rettigheter og muligheter.
8.Det er stor variasjon i behov, noe som i sin tur krever skreddersøm. Samtidig må veiledere foreta en del vanskelige balanseganger, for eksempel hva en gjør om en mener bruker har urealistiske planer, i hvor stor grad en gjør bruker til medeier av AEV, med mer