Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Elevundersøkelsen 2011. Analyse av Elevundersøkelsen 2011
No full text-Denne rapporten er hovedrapporteringen fra Elevundersøkelsen 2011. Det er tidligere rapportert tall som omhandler mobbing, diskriminering og uro i klasserommet samt analyser av indeksene som er presentert på Skoleporten
NPM, Kritiske infrastrukturer og Samfunnssikkerhet
Get PDF-2. Utgave etter mindre korrigeringer. Sluttrapport i SAMRISK-prosjektet 'Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety
"Det er litt sånn at veien blir til mens en går" : Kommuners fremskaffelse av boliger til flyktninger
Get PDFBarne- og ungdomsidrettens innhold
Get PDF-Denne undersøkelsen er gjennomført i 15 treningsgrupper, fordelt på tre avdelinger i to idrettslag. Treningene er observert, og både utøvere og trenere har besvart et spørreskjema. Idrettslagene er valgt fordi de har en stor og veldrevet barne- og ungdomsidrett. Begge lagene presterer også godt på seniornivå. Utøverne har brukt aktivitetsmålere på en trening hver. Til sammen er det 232 utøvere som har deltatt.
Datainnsamlingen er begrenset til to idrettsgrener, fotball og håndball. Undersøkelsen viser at utøverne trives godt i idretten. Dette er ikke noe uventet resultat når vi spør de som deltar frivillig. Sammenlignet med andre studier er det en særlig høy trivsel i konkurranser. Dette skyldes nok i stor grad at idrettslagene som er med i denne undersøkelsen drives på særdeles god måte.
Aktivitetsnivået er meget varierende i løpet av treningen. Fotball og håndball handler ikke bare om fysisk aktivitet. Det er både teknisk og taktisk trening hvor det fysiske aktivitetsnivået blir relativt lavt. Noe av tiden med lav fysisk intensitet kan også være viktig for det sosiale miljøet i treningsgruppen. Det er også forskjeller mellom utøverne i løpet av treningene. Dette skyldes flere forhold. Utøvernes fysisk form (aerob kapasitet) er bestemmende for intensitetsnivået på treningene.
Treningsopplegget er imidlertid mest bestemmende for variasjoner i denne gruppens intensitet på treningene. Øvelser hvor alle gjør ”det samme” fører til likt intensitetsnivå, mens fotball- og håndballkamper på treninga gir store variasjoner i intensitetsnivået. Hvilke roller en har (blir tildelt) på laget, påvirker også intensiteten sterkt.
Denne undersøkelsen gir et bilde av en godt drevet barne- og ungdomsidrett. Selv om vi nok vil finne det samme positive bildet i mange andre idrettslag, er det ingen grunn til å anta at den undersøkelsen er representativ for barne- og ungdomsidretten. De to aktuelle idrettslagene er valgt fordi de er kjent som veldrevet. Treningsgruppene er fordelt på flere aldersgrupper, men innenfor hver aldersgruppe har gruppene (trenerne) valgt selv om de vil delta. Vi har derfor også en overvekt av ekstra positive trenere.
Undersøkelsen må derfor beskrives som studie av den veldrevne barne- og ungdomsidretten.
Trenere til de respektive treningsgruppene ble også spurt om å delta i undersøkelsen. I alt 13 trenere deltok. Disse varierte i alder og erfaring. Trenerne pekte unisont på utøvernes trivsel som sin viktigste oppgave. For at utøverne skulle trives ble ”Ros fra treneren”, ”Være i et godt sosialt miljø”, ”Oppleve
mestring” og ”høy grad av aktivitet” rangert høyest
Video ergo sum : Evaluering av nettbasert SOS 1000 våren 2009
Get PDF-Evaluering av nettbasert SOS1000 Innføring i sosiologi våren 2009
Arbeidsinnvandring : Konsekvenser for det kommunale apparatet
Get PDF-Rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet og gir en oversikt over hvordan det kommunale apparatet erfarer og håndterer arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2008, og har hatt som siktemål å studere hvordan kommuner møter den økte arbeidsinnvandringen, samt hvordan norskundervisningen for arbeidsinnvandrere og deres voksne familiemedlemmer tilrettelegges
"Gi meg en sjanse!" Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i Bydel Bjerke
Get PDF-Rapporten avdekker store utfordringer i møtet mellom minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn og tjenesteapparatet.
Noen utfordringer er generelle og gjenkjennbare fra studier av norske familier med funksjonshemmde barn. Andre er mer relatert til å være minoritet- og flyktningebakgrunn. Kort botid i Norge, liten kjennskap til norske velferdsordninger, språkproblemer og begrensede sosiale nettverk representerer tilleggsutfordringer for flere minoritetsfamilier. Minoritetsbakgrunnen forsterker dermed de generelle utfordringene knyttet til å ha funksjonshemmede barn
Arbeidsevnevurdering i NAV - Brukerorientert prosess eller ren prosedyre
Get PDF-Arbeidet med denne rapporten er et ledd i Høgskole- og Universitetssosialkontor (HUSK) sitt fokus på sosialt arbeid som fagfelt under NAV-reformen. Målsettingen har vært at en gjennom praksisnær forskning får frem kunnskapen som eksisterer i praksis, gir mulighet for å betrakte denne kunnskapen ut fra et forskningsmessig ståsted og at forskning og praksis i fellesskap finner løsninger for bedre praksisutøvelse. Det er i denne sammenheng gitt ut en rekke HUSK-rapporter som tar for seg ulike sider av oppfølgingsarbeidet som foregår i NAV. Med denne rapporten ønsker vi å bidra til en bedre praksisforståelse for og utøvelse av metodikken for arbeidsevnevurderinger i NAV
Asylsøkerbarns rett til skole. Kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn
Get PDF-Denne undersøkelsen er først og fremst rettet mot å gi et overblikk av hva slags skoletilbud asylsøkerbarn i skolepliktig alder
får i Norge. Undersøkelsen fokuserer på fire overordnede forskningsspørsmål: Hvordan integreres asylsøkerbarn i norsk
grunnskole; Får asylsøkerbarn utdanning av likt omfang som øvrige elever i skolen; På hvilken måte tilpasser skolene sitt
tilbud til asylsøkerbarn; Hva oppleves som svakheter ved skoletilbudet til asylsøkerbarn? Undersøkelsen baserer seg i
hovedsak på to kategorier informanter: ansatte i skolen og ansatte ved asylmottak. Vi har gjennomført en undersøkelse blant
ansatte i 36 ordinære statlige mottak, og ved 29 skoler. Vi har i tillegg foretatt 30 kvalitative intervjuer i løpet av denne
undersøkelsen. Vi har blant annet intervjuet skoleledere, lærere, morsmålslærere, ansatte i Utlendingsdirektoratet, ansatte i
fylker og kommuner. Denne undersøkelsen har på den ene siden vist at asylsøkerbarn i skolepliktig alder ikke venter lenge på
å få plass i skolen. Asylmottakene og skolene er effektive og raske når det gjelder innmeldingsrutiner, og asylsøkerbarna får
plass på skolen få uker etter ankomst i ordinære mottak. Asylsøkerbarn får som regel utdanning av likt omfang, når det
gjelder antall timer og fag, som andre barna. Det store flertallet får tilpasset norskundervisning. På den andre siden ser det ut
til at skoletilbudet har et forbedringspotensial. Dette gjelder først og fremst i forhold til bedre integrering av asylsøkerbarn i
skolen og tilpasning av tilbudet til barnas behov. Her er det et særlig behov for å styrke den helhetlige språkopplæringen,
inklusive morsmålsopplæringen og tospråklig opplæring. Altfor få skoler gir slik undervisning til asylsøkerbarn. De som får
det til gir altfor få timer og ikke til alle språkgruppene, samtidig som kvaliteten på denne undervisningen ofte ikke er god nok
