Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Child exposure to serious life events, COMT, and aggression: Testing differential susceptibility theory
No full textsubmittedVersio
Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing : Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015
No full text-Dette notatet er en analyse av data av den frivillige gjennomføringen av
Elevundersøkelsen som ble foretatt våren 2015. Analysene har som hensikt å
undersøke om det er eventuelle metodiske effekter som kan forklare en betydelig
nedgang i andelen elever som opplever seg mobbet etter at Elevundersøkelsen ble
revidert. Notatet er en delleveranse i prosjektet «Analyse av Elevundersøkelsen 2015-
2017»
Evaluering av Enovas passivhusprogram
Get PDF-NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura har i samarbeid med Rambøll og SINTEF
Byggforsk evaluert Enovas støtteprogram for nye og eksisterende bygninger som
oppgraderes eller bygges på passivhus- eller lavenergibyggnivå. Evalueringens formål er
definert som å skulle dokumentere markedsendringen som støtteprogrammet har ført til. Dette er en
type analyse som ikke besvares gjennom gradering av suksess, men heller ved å løfte frem
ulike endringer og konsekvenser ved programmet – og dessuten underliggende
sammenhenger. Vi har viet størsteparten av denne rapporten til kartleggingen og analyser
av markedsendringer, og har som en målsetning å løfte frem både sentrale kontroverser
og suksesskriterier for programmet. En konsekvens er at evalueringens måltall og
indikatorer i seg selv er gjenstand for diskusjon og slik ikke kan forstås som å slå fast
graden av suksess for programmet med stor sikkerhet. Det har slik vist seg å være
viktigere å forstå hvordan og på hvilket grunnlag programmet har virket på markedet, enn i
hvor stor grad det har virket
Barn med særlige behov i barnehage : Delrapport for prosjektet "Undersøkelse av tilbudet til barn med særlige behov under opplæringspliktig alder"
No full text-Denne rapporten er en delrapport i prosjektet "Undersøkelse av tilbudet til barn med
særlige behov under opplæringspliktig alder". Dette prosjektet er et samarbeid mellom
NTNU Samfunnsforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) og Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Oppdragsgiver er
Utdanningsdirektoratet.
Denne delrapporten fokuserer på utvikling av tilskudd og ressursbruk knyttet til barn
med nedsatt funksjonsevne, samt organisering av tilbudet til barn med nedsatt
funksjonsevne og særlige behov i barnehage og saksbehandlingstid i PPT og
kommune. Rune Borgan Reiling ved NIFU har skrevet kapittelet Tilskudd og
ressursbruk knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne (Kapittel 2), mens Christian
Wendelborg har skrevet kapittel 1 og 3. Gunnar Nossum ved TFoU har hatt ansvaret
for datainnsamlingen i spørreskjemaundersøkelsen til barnehagestyrere og
barnehageeiere
Ledet til endring: Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; endringer på skolene, måloppnåelse og anbefalinger. Sluttrapport fra Evalueringen av den nasjonale rektorutdanningen
Get PDF-I 2009 ble det igangsatt en nasjonal rektorutdanning for skoleledere i grunn- og videregående skole. Initiativet kan sees på som en konkret oppfølging av politiske ambisjoner om kvalitetsheving i norsk skole. Den nasjonale rektorutdanningen er styrt fra Utdanningsdirektoratet, som også besluttet å gjennomføre en evaluering av hvordan tiltaket fungerer. Etter en anbudsrunde ble NIFU og NTNU Samfunnsforskning tildelt oppdraget, og følgeevaluering ble iverksatt fra høsten 2010.
Evalueringen bygger på flere datakilder for å belyse rektorutdanningen fra ulike perspektiver. Dette inkluderer dokumentanalyser av styringsdokumenter, studieplaner fra de seks lærestedene og intervjuer med representanter fra hver programtilbyder, observasjon av studiesamlinger, samt spørreundersøkelser til flere kull med deltakere på studietilbudene ved oppstart og i etterkant av utdanningen. I tillegg bygger evalueringen på case-studier av et lite utvalg deltakere og deres skoler i etterkant av gjennomført utdanning. Disse deltakerne er fulgt «hjem» til egen skole, der både rektorene og lederteam har reflektert over egen ledelsespraksis og endringer på skolen.
Dette er den siste av fire rapporter fra evalueringen, og den inkluderer både en presentasjon av nye funn basert på siste runde datainnsamling og en samlet vurdering av rektorutdanningen. I denne rapporten sluttføres evalueringen og det foretas en samlet vurdering av deltakernes opplevelse av utdanningen – hvor alle tre kullene sees under ett. Her rapporteres også resultatene fra deltakere som ble fulgt «hjem» til egen skole, og hvordan rektorutdanningen har hatt betydning for endringer i praksis på skolene. Avslutningsvis oppsummeres sentrale funn og rektorutdanningens måloppnåelse, og det diskuteres mulige praktiske implikasjoner i lys av dette
Elevundersøkelse 2013 : Analyse av Elevundersøkelsen 2013
No full text-Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn, samt for videregående trinn 1 (VG1), mens det er frivillig å delta for øvrige trinn.
I denne rapporten er det elevers forståelse og opplevelse av mobbing og krenkelser som har et særskilt fokus i casestudiene
Erfaringer fra en felles døgninstitusjon : Samarbeidsmodell mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge
Get PDF-Rapporten beskriver erfaringer fra en felles døgninstitusjon for barn og unge, Seljelia senter for barnevern,
som ble drevet i samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge (BUP) fra 2003 til
2010. Felles barneavdeling var et tilbud for seks barn i 6-12 års alder med sammensatte problemer, som ble plassert på avdelingen etter barnevernloven og/eller lov om psykisk helsevern
Barnehagen som barneverntiltak : Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Get PDF-Prosjektet "Barnehagen som barneverntiltak" har hatt som hovedmål å belyse hva som gjør
barnehagen til et kvalitativt godt og målrettet forebyggende tiltak for barn og deres familier.
Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Redd Barna, NTNU Samfunnsforskning,
og Dronning Mauds Minne Høgskole for Førskolelærerutdanning (DMMH)
Hva med oss? : Evaluering av parkurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne
No full text-Denne rapporten formidler hovedresultatene fra en evaluering av parkurset Hva med oss? – kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. Utgangspunkt har vært å fremskaffe mer kunnskap om hvilken betydning deltakerne på Hva med oss?- kurs opplever at kurset har hatt for dem som par og som familie.
Evalueringen viser at foreldrene i stor grad er fornøyde med kurset, både rammene og innholdet. Flere gir uttrykk for at det er fint å vite at deres innsats for barna med hjelpebehov blir lagt merke til og påskjønnet gjennom denne formen for kurs. Kvinner har i langt sterke grad enn menn tatt initiativ til å delta på Hva med oss?‐kurs.
Breddeundersøkelsen viser at både kvinner og menn deltar fordi de ønsker å styrke parforholdet, lære konkrete kommunikasjonsteknikker til bruk i hverdagen og å utveksle erfaringer med andre. Det å få et «pusterom» i hverdagen oppgis også som en viktig motivasjonsfaktor. Intervjuene viser at det for enkelte deltakere kan være et misforhold mellom forventning og opplevelse av kursets nytteverdi. At de fleste kursene er fulltegnet, viser at det er behov for Hva med oss?‐kurs.
Generelt viser resultatene at rekrutteringsarbeidet vurderes og praktiseres ulikt i de ulike regionene, og det varierer hva regionene vurderer som gode rekrutteringskanaler. Det kan derfor se ut som det er behov for en mer helhetlig informasjons‐ og rekrutteringsstrategi på landsbasis
Som alle andre? : Søsken til barn og unge med funksjonsnedsettelser
No full text-Rapporten redegjør for funnene fra en studie av søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, gjennomført fra desember 2011 til november 2012. Den bygger på data fra søsken som nå er ungdommer eller unge voksne: dybdeintervju med 15 søsken og utfylte spørreskjema fra 100. Rapporten inneholder også en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om søsken til personer med nedsatt funksjonsevne (kapittel 2).
Gjennomgangen av eksisterende internasjonal forskning indikerer at mange søsken kan oppleve en barndom med ekstra oppgaver, foreldre som kan ha mindre tid, og erfaringer som kan være belastende. Likevel er det gjennom-gående funnet at de aller fleste vokser opp uten nevneverdige vansker. En ny litteraturgjennomgang om familier med utviklingshemmete barn konkluderer med at søsken har «minimal (if any) risk of psychosocial problems» (IASSID 2012, s. 4).
Vårt fokus er bredere enn psykososiale vansker, men funnene er likevel i tråd med konklusjonen fra IASSIDs gjennomgang. Noen hoved-konklusjoner er:
•Søsken oppfatter og omtaler seg selv som vanlige. Vi har sammen-lignet med andre ungdommer når det gjelder selvforståelse, omsorg og utviklingsstøtte fra foreldre, mestring i skolen og karakterer. Hovedkonklusjonen er den samme som når ungdommene forteller selv. De framstår som vanlige ungdommer, og der det er forskjell kommer gjerne søsken bedre ut enn andre.
•Et punkt der de skiller seg klart fra andre ungdommer, gjelder tanker om framtidig yrke. Det å arbeide med mennesker framstår som et betydelig viktigere insentiv for søsken til barn med funksjons-nedsettelser enn for andre ungdommer.
•Bildet av søsken som vanlige er imidlertid tvetydig. I tillegg til det vanlige, forteller de om foreldre som har hatt mye å gjøre og som har slitt i forhold til tjenester og hjelpeapparat. Mange har tatt mer ansvar enn andre barn på samme alder. De har også møtt negative reaksjoner i omgivelsene, og opplevd selv å være flau over å ha et søsken med funksjonsnedsettelse.
•Når søsken likevel både ser seg som og framstår som vanlige unge, er det lett å resonnere i retning av resilience (mestring tross et vanskelig utgangspunkt) eller også det såkalte Polyanna-syndromet (at man tilpasser hvem en sammenligner seg med og fokuserer på at noen har det verre). Vi kan ikke se at det er grunnlag for slike fortolkninger. Det er snarere slik at det å være søsken til et barn med nedsatt funksjonsevne
◦skaper uvanlig solidaritet både til foreldre og søskenet med nedsatt funksjonsevne
◦at søsknene ved å være vanlige, tilfører familien noe vesentlig
◦at det uvanlige rett og slett blir hverdag
•I dette lyset framstår selvforståelsen og «det vanlige» verken som «resilience» eller fasade, men må snarere tolkes innenfor rammen av det som kalles «a sociology of acceptance»