Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Folkehelse - Fra plan til praksis : En kunnskapsoppsummering
Get PDF-Denne rapporten er en kunnskapsoppsummering knyttet til hvordan operasjonalisering av vedtatte folkehelsemål skjer. Dette arbeidet starter når kommunale planer med overordnede folkehelsemål er vedtatt. I den fasen skal de vedtatte folkehelseplanene operasjonaliseres med utarbeidelse av sektorvise delmål, etablering av felles forståelse samt avklaring av aktører, roller og ansvar. Dette arbeidet må være på plass før det konkrete arbeidet med gjennomføring starter. Denne kunnskapsoppsummeringen avgrenses til fasen med operasjonalisering og tar ikke for seg det praktiske arbeidet med realiseringen av folkehelsemålene. Det er svært lite som er dokumentert og beskrevet mht. de prosessene som inngår i denne fasen. Konklusjonen til kunnskapsoppsummeringen er at det finnes en del som dekker de kommunale planprosessene, og det finnes litt som beskriver samarbeidsutfordringene i realiseringsarbeidet, men svært lite som dekker utfordringene i operasjonaliseringen når arbeidet med tverrsektorielt samarbeid skal planlegges og tilrettelegges
Barrierer mot kollisjoner mellom fartøy og innretninger. Identifisering, vurderinger og mulige forbedringstiltak
Get PDF-Denne rapporten omhandler Statoil Marine Operasjoner sin logistikk-kjede og er en evaluering av eksisterende barrierer mot kollisjon mellom forsyningsfartøy og innretning. Rapporten er et resultat av en studie gjennomført på oppdrag fra Statoil Marine Operasjoner. Hovedmålsettingen for studien var tredelt. Vi ønsket å kartlegge hvordan kollisjoner mellom fartøy og innretning kan oppstå, hvilke barrierer som eksisterer og hvor gode disse barrierene er.
Totalt 47 personer fra logistikk-kjeden er blitt intervjuet. I tillegg er det blitt gjennomført en fareidentifikasjon (HAZID) med en håndplukket ekspertgruppe som representerte de sentrale leddene i logistikk-kjeden. Dette materialet dannet bakgrunnen for en oversikt og godhetsvurdering av 32 sentrale primær- og sekundærbarrierer som er identifisert, da knyttet til følgende aktiviteter: fartøyanskaffelser, baseaktiviteter, seiling, entring av sikkerhetssonen, lossing/lasting, og avgang fra innretning.
Hovedinntrykket er at det er mange, godt fungerende barrierer som reduserer sannsynligheten for sammenstøt mellom fartøy og innretning. Likevel peker denne rapporten på noen områder der barrierene kan styrkes ytterligere. I prioritert rekkefølge vi vil spesielt fremheve fire slike områder:
1.Fartøymannskapet bør tilbys mer trening på manuell manøvrering av fartøy for å styrke håndteringen av eventuelt bortfall av Dynamisk posisjonering (DP), framdriftsproblemer og nødsituasjoner under losse- og lasteoperasjoner.
2.Vi viser til mangler ved DP-referansesystemer (Radius, Fanbeam) ved en rekke innretninger som svekker redundansen. Her er vår anbefaling at redundansen styrkes ved å sørge for at referansesystemer blir montert på samtlige installasjoner.
3.Det bør legges til rette for en større involvering av personell fra innretningene i utarbeidelsen av laste- og seilingsplaner. Dette vil redusere risikoen for sammenstøt mellom fartøy og innretning ved at liggetid ved innretninger reduseres.
4.En bedre logistikkplanlegging knyttet til rigger kan også redusere liggetiden
Prat, les, klikk : Biblioteket som integreringsarena
No full text-I flere år har bibliotekene jobbet med å videreutvikle det de omtaler som flerkulturelle bibliotekstjenester. Med prosjektet «Leselyst, språk og IKT» har folkebibliotekene i de største byene tatt tjenestetilbudet et skritt videre. Prosjektarbeidsformen har bidratt til større bevissthet rundt egen praksis – på hva som fungerer, hvorfor det fungerer, og hva som skal til for å videreutvikle arbeidet. Å utvikle god praksis har vært et viktig stikkord. God praksis kan handle om alt fra å sette i gang en ny aktivitet til å utvikle bevisstheten om hvilke brukergrupper bibliotekene har. Det kan også handle om å nå ut med informasjon om hva biblioteket er. Dette er særlig viktig overfor grupper som ikke kjenner biblioteket fra eget hjemland.
Målsettingen med prosjektet har vært å bidra til at personer med minoritetsbakgrunn skal utvikle bedre
språkforståelse, få økt leselyst, få bedre digital kompetanse og gjennom dette bidra til økt deltakelse og
inkludering i samfunnet. Gjennom prosjektsamarbeidet har de fem folkebibliotekene utvekslet erfaringer og
inspirert hverandre til å prøve ut nye tiltak. Sammen med seg har bibliotekene hatt forskere som har fulgt prosjektet hele veien – stilt spørsmål, kommet med innspill og bidratt til refleksjon rundt egen praksis. Vi har kalt oss selv følgeforskere.
Følgeforskning er en evalueringsform der prosess og resultat blir sett i sammenheng og der forskerne er
dialogpartnere – ikke distanserte betraktere. Denne forskningsformen forutsetter et likeverdig samarbeid hvor forskeren er én blant flere aktører. Metoden egner seg godt i prosjekter hvor man følger en konkret endringsprosess, høster erfaringer underveis og tar nye erfaringer med videre i arbeidet. På denne måten blir forskningen en læringsprosess – ikke bare kunnskapsinnhenting. Mot slutten av prosjektet har forskernes rolle vært å skriftliggjøre erfaringer som er gjort gjennom prosjektperioden
Vi sprenger grenser : Følgeevaluering av et pilotprosjekt
Get PDF-Satsningen Vi sprenger grenser springer ut av St. meld. nr. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap som har som anliggende å få det eksisterende utdanningstilbudet til barn og unge med utviklingshemming og sammensatte vansker til å fungere bedre. Det erkjennes at disse elevene har falt utenfor flere av satsningene på utdanningsområdet og at de har vært møtt med lave forventninger i skolen.
Stortingsmeldingen lanserer tre strategier for å vise utfordringer og muligheter som ligger i utdanningssystemet. Målet er å sikre at barn, unge og voksne som har behov for spesiell oppfølging får hjelp til utvikling og læring. Den første strategien handler om å fange opp barna på et tidlig tidspunkt. Barnehager og skoler skal bli flinkere til å finne fram tid de aktuelle barna og sette inn tilpasset opplæring og tidlig innsats. Den andre strategien handler om å bygge team rundt læreren slik at læreren får støtte fra skoleledelsen, medarbeider og støttefunksjoner utenfor skolen. Den tredje strategien dreier seg om å utvikle samarbeid og samordning av tjenestene rundt barna og de unge og deres foreldre og foresatte
Unge funksjonshemmede i møte med NAV: Ett år med arbeidsavklaring
Get PDF-Sysselsettingen blant funksjonshemmede er langt lavere enn for befolkningen for øvrig – og langt lavere enn de politiske ambisjonene. Problemet har vakt politisk oppmerksomhet, og er blant annet behandlet i Stortingsmelding nr. 9 (2006-07) Arbeid, velferd og inkludering og den nye Melding til Stortinget nr. 46 (2012-13) Flere i arbeid, som riktignok den nye regjeringen har trukket. Også OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på feltet. Rammebetingelsene synes uvanlig gode, men likevel kommer vi middelmådig ut sammenlignet med andre land (f eks OECD, 2009).
Denne rapporten tar fatt i en liten del av problemkomplekset, unge funksjonshemmete som har vansker på arbeidsmarkedet og som i den forbindelse mottar støtte fra NAV. Disse møter det nye systemet for arbeidsavklaring som ble innført fra 2010. I den forbindelse ble det innført en ny støtteordning, arbeidsavklaringspenger, og et system for arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Hensikten var å tilby en målrettet og individtilpasset bistand med fokus på arbeid. Rapporten bygger på erfaringene 16 unge funksjonshemmete har gjennom ett år i møte med dette nye systemet. Vi har intervjuet ungdommene og deres veiledere hos NAV på to tidspunkt med et års mellomrom. Vi vil benytte anledningen til å takke så vel informantene som veilederne for at de var villig til å bruke tid med oss
Analyse av data fra Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser i skolen. En helhetlig beskrivelse av læringsmiljøet
No full text-Rapporten er en analyse av data fra tre av Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser i skolen. Dette er Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet. Et overordnet mål for oppdragsgiver er å få innspill til hvilke problemstillinger som kan besvares ved å se brukerundersøkelsene i sammenheng, hvilke analytiske muligheter og begrensninger datasettene gir, og hvordan resultatene kan formidles med tanke på prosess og kvalitetsutvikling av elevenes læringsmiljø
Mot en ny bosettingsmodell? : Direkteplassering av enslige mindreårige
No full text-Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og sammenfatter erfaringer fra pilotprosjektet Direkteplassering av enslige mindreårige.
Pilotprosjektet ble gjennomført i 2011 og 2012 og innebar uttesting av en ny bosettingsmodell hvor enslige mindreårige asylsøkere skulle plasseres direkte i kommuner fra transittmottak i påvente av svar på asylsøknad. Den foreslåtte modellen skulle redusere ventetiden i mottak for enslige mindreårige asylsøkere, slik at de raskere kunne etablere seg i en kommune med skolegang og øvrig integrering. 30 enslige mindreårige skulle direkteplasseres i seks deltakerkommuner i løpet av pilotprosjektet.
Vi fikk i oppdrag å følgeevaluere pilotprosjektet. Målsetningen med følgeevalueringen var å vurdere positive og negative konsekvenser ved pilotprosjektets modell, i tillegg til å studere virkninger av prosjektet for den enkelte deltaker, for de involverte kommunene og for statlige instanser. Evalueringen skulle gi innspill til hvorvidt pilotprosjektets modell bør innføres som generell ordning, herunder hvordan direkteplassering vil virke for et bredere spekter av kommuner og hvilke krav som eventuelt bør stilles for tildeling av gruppen enslige mindreårige til kommuner. Erfaringer fra pilotprosjektet ble benyttet som grunnlag til å legge frem forslag til forbedringer av modellen og alternative bosettingsmodeller.
Vi anbefaler en videreføring av dagens bosettingsmodell med forbedringer og innslag av elementer fra direkteplassering. Våre tilrådinger baserer seg på argumentet om at bosettingsmodellen må være robust. Norske myndigheter er avhengige av å ha et system som er fleksibelt nok til å takle store svingninger i ankomster og bosettingsbehov.
Pilotprosjektets modell har klare fordeler: en fjerner enslige mindreåriges opphold i ordinære mottak og hindrer dermed en ekstra flytting, en sikrer tidlig tilbud fra et kommunalt tjenesteapparat, og en legger til rette for raskt oppstart av integreringsprosesser. Når vi likevel ikke anbefaler modellen fra pilotprosjektet, er dette basert på store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan plassering direkte fra transittmottak vil fungere under dagens rammebetingelser og kontekst. Vi mener pilotprosjektets modell vil være lite bærekraftig som nasjonal modell – særlig i perioder med økte ankomster og økt bosettingsbehov. Dette handler særlig om samarbeid og tidsbruk. Erfaringer fra pilotprosjektet har vist at direkteplassering krever et svært tett samarbeid mellom de involverte instansene, noe vi ikke anser å være realistisk dersom modellen skal omfatte alle enslige mindreårige. Videre er det usikkert hvorvidt en vil klare å gjennomføre tilstrekkelig effektive prosesser som sikrer kort botid i transittmottak.
Uavhengig av om myndighetene går inn for en videreføring av dagens bosettingsmodell eller ønsker å innføre direkteplassering, er det flere elementer fra pilotprosjektet som bør tas med videre. Direkteplassering etter vedtak bør tilstrebes i alle tilfeller det lar seg gjennomføre raskt nok, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bør inngå samarbeidsavtaler med alle bosettingskommuner, hvor bosettingsuker inngår som en del av avtalen, og statlige instanser bør søke å videreutvikle det tette samarbeidet fra prosjektet
Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver
No full text-Studien, som er laget av NTNU samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, er en av få studier her i landet som spør barna direkte om dere egen oppfatning av trivsel og medvirkning i barnehagen.
Noen stikkord fra rapporten:
•Barnehagebarn trives godt, men foreldrene tror de trives bedre enn det barna selv forteller.
•Barn og foreldre har ulik oppfatning av trivsel.
•De fleste barna trives, men noen blir plaget.
•Foreldrene er fornøyd med barnas medvirkning.
•Barna får være med og bestemme.
•Eksempler på små barn som ikke blir sett, eller som blir sett, men ikke forstått
