Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Lederutviklingsprogram for utdanningsledelse : Programtilbyders intensjoner og deltakernes opplevelse av relevans
No full text-Rapporten er en evaluering av «Program for utdanningsledelse» som er et samlingsbasert lederutviklingsprogram i Universitets‐ og Høyskolesektoren. Programmet er et pilotprosjekt organisert av NTNU første halvdel av 2013, og en oppfølging av konferansen om utdanningsledelse som ble arrangert av NTNU i september 2012.
Pilotprosjektet ble finansiert av SAK‐midler fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen ble gjennomført i perioden januar‐oktober 2013
Migration and Health : A literature review of the health of immigrant populations in Norway
No full text-A substantial number of studies have been conducted on immigrants’ health in Norway and most of them are based on data from the Oslo immigrant health study (Innvandrer-HUBRO). This literature analysis has identified eight crucial health issues: mental health problems, lifestyle and diet-related health problems, infectious diseases, reproductive health problems, access to and use of health care services, disability, gender-based violence, and care for elderly immigrants. Based on the acculturation theory, most of the research blames the immigrants’ culture for their health problems.
Prospective studies are needed to understand migrant health better and to inform interventions for immigrants’ health maintenance. The focus should be on vulnerable immigrant groups such as asylum seekers, irregular migrants, work migrants, and marriage migrants. Further, care for the elderly immigrant population is an emerging issue.
The intersectionality theory has been recently adapted to study immigrants’ health problems and to identify why some immigrant groups are worse off than others in terms of their health. This approach provides a richer understanding of immigrants’ health patterns by shifting the focus from individual-level cultural explanations to research that provides a broader, more in-depth analysis of ethnicity and/or racism as a structural factor that intersects with other dimensions of inequality such as gender and class and impacts the health outcomes of immigrants (Viruell-Fuentes et al. 2012)
Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet.Analyse av Elevundersøkelsen 2012
No full text-Denne rapporten er en analyse av resultatene fra Elevundersøkelsen 2012 som omhandler mobbing, diskriminering og uro i klasserommet. Resultatene i undersøkelsen sammenlignes med tidligere års undersøkelser
Samordning av folkehelsearbeidet mellom kommuner på Fosen. Et middel for utjevning av sosiale helseforskjeller blant barn og unge
No full text-Målsettingen med dette forprosjektet har vært å avdekke sentrale utfordringer i samhandlingen innad i og mellom kommunene på Fosen i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju i 6 kommer på Fosen.
I tillegg ble det arrangert en søkekonferanse hvor resultatene av intervjurunden ble presentert og deltakerne selv fikk diskutere mulige satsningsområder og tiltakskjeder i samordningen av folkehelsearbeidet på Fosen. Videre er det også laget en plan for et større FoU-prosjekt for mulig videreføring av prosjektet.
Prosjektet har avdekket sentrale utfordringer i samhandlingen på tvers av etater, sektorer og kommuner i folkehelsearbeidet. Blant annet er det igangsatt mange ulike tiltak i kommunene, men disse tiltakene beskrives ofte som sårbare. Informantene opplever det utfordrende å utarbeide gode tiltak til spesielle grupper, uten at disse virker stigmatiserende.
Kommunene ønsker videre bedre oversikt over behov og helsetilstand i kommunene og regionene, samtidig som de også uttrykker behov for en bedre og mer systematisk erfaringsoverføring fra de tiltakene som er satt i gang, og som man har gode erfaringer fra. Mer langsiktig samarbeid med frivillige trekkes fram som viktig.
Mangel på tid beskrives som årsak til at man ikke prioriterer forebygging og helsefremmende tiltak, selv om de ansatte påpeker at det er dette de ønsker og ser behov for. Videre tydeliggjøres behov for en felles strategi for samhandling og folkehelsearbeid, og en rolleavklaring for folkehelsekoordinatorene.
Relasjonene mellom kommunene og Folkehelse Fosen oppleves av informantene som noe uklar, og det er derfor utfordrende for kommunene å vite hvordan Folkehelse Fosen kan være en samarbeidspartner. Flere av disse punktene ble også diskutert på søkekonferansen, og her ble det påpekt at Folkehelse Fosen og folkehelsekoordinatorene i kommunen bør ha en sentral rolle i arbeidet videre.
Det vil være viktig å etablere overordnede visjoner og målsettinger for folkehelsearbeidet, spesielt for Folkehelse Fosen som representerer en regional enhet for folkehelsearbeid. Samtidig bør det komme på plass en enighet om hvordan samarbeidsrelasjonen mellom kommunene og Folkehelse Fosen skal være, samt hvordan kommunene skal organisere folkehelsearbeidet internt.
Den nye folkehelseloven sier at folkehelsearbeidet skal være tverrsektorielt og det vil derfor være viktig at det interne samarbeidet i kommunene involverer flere sektorer enn helse og oppvekst. Det allerede etablerte kommunesamarbeidet på Fosen vil kunne være en fordel for kommunene i det videre arbeidet ved at man allerede har eksisterende samarbeidsarenaer, god kjennskap til hverandre gjennom tidligere og andre samarbeid, og man har opprettet enkelte strukturer som gjør det lettere å videreføre samarbeid gjennom disse, eksempelvis Folkehelse Fosen
Asylsøkeres rett til å ta arbeid. Evaluering av konsekvenser av innstramminger i dokumentasjonskravet. NTNU Samfunnsforskning. Trondheim
No full text-Denne rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI), fokuserer på asylsøkeres rett til å ta arbeid. I januar 2009 innførte norske myndigheter nye krav om at asylsøkere som hovedregel må kunne dokumentere sin identitet med gyldig reisedokument som vilkår for innvilgelse av rett til å ta arbeid. Målsetningen med de nye kravene var å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere uten beskyttelsesbehov som kommer til Norge for å arbeide, samt å få flere asylsøkere til å dokumentere egen identitet
Barrierer mot deltakelse : Familier med barn og unge med nedsatt funksjonsevne
Get PDFDenne rapporten er en dokumentasjonsrapport for fjerde fase av prosjektet ”Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge.”
Dette er et longitudinalt prosjekt hvor vi følger de samme familiene som har barn med nedsatt funksjonsevne gjennom hele oppveksten.
Det har tidligere vært gjennomført tre datainnsamlinger og denne rapporten omhandler den fjerde datainnsamlingsrunden. Dette prosjektet er opprinnelig finansiert av Norges Forskningsråd, men denne fjerde runden er finansiert av NTNU samfunnsforskning og Helsedirektoratet
Ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i asylmottak. Erfaringer fra statlige mottak for asylsøkere som drives av Hero Norge
Get PDF-Denne rapporten indikerer at det finnes en klar holdning i Hero Norges asylmottak om at ansatte med innvandrerbakgrunn bidrar til mottaksdriften på en positiv måte. Det store flertallet ansatte mener at det er mange fordeler ved å ha ansatte med innvandrerbakgrunn.
Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjør med sine migrasjonserfaringer, språkkunnskaper og erfaringer med å bo i mottak en klar ressurs på mottakene. De bidrar med tilleggsperspektiver i faglige samtaler og de er en berikelse for arbeidsmiljøet.
Når det gjelder rekrutteringsaspektet i mangfoldsarbeidet gjenstår det å oppnå en mer balansert spredning på tvers av stillinger i mottakene. Denne rapporten viser at selv om ansatte med innvandrerbakgrunn er klart underrepresenterte i sentrale stillinger på mottakene, er det flere ansatte som er usikre eller negative til hvorvidt det bør være flere ansatte med innvandrerbakgrunn i disse stillingene.
Våre funn tilsier at det er svært viktig å inkludere det mestringsorienterte fokuset i mangfoldsarbeidet som gjøres på mottakene, det vil si perspektivene som vil bidra til overbevise ansatte om at utfordringene som minoritetsansatte møter i hverdagen kan mestres. Dette fokuset vil bidra til at ansatte på en mer realistisk måte ser hva slags kompetanse som må til for at en skal kunne fungere i sentrale stillinger på mottakene
Ingebrigtsen J. E. og Aspvik N. P. (2009). Fysisk aktivitet og idrett - en pilotstudie av utviklingshemmedes fysiske aktivitet. Trondheim: Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning AS
No full text-I denne undersøkelsen fokuseres det på fysisk aktivitet blant utviklingshemmede. Det er en pilotundersøkelse med målsetting om gi en oversikt over kunnskapsfeltet og vurdere ulike metoder for å undersøke utviklingshemmedes fysiske aktivitet.
Utviklingshemmede og deres fysiske aktivitet har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet, både i Norge og i andre land. En av de få norske studier som er gjennomført, viser en sterk nedgang i deltakelsen i fysisk aktiviteter fra 1989 til 2001. (Tøssebro & Lundeby 2002)
En nylig gjennomført studie i Sverige viser at utviklingshemmede barn er mindre fysisk aktive enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe (Umb-Carlsson 2008). Det er gjennomført flere fysiske aktivitetstilbud for utviklingshemmede, i idretten og andre sammenhenger. Det rapporteres om vellykkede prosjekter, men det er ikke gjennomført vitenskapelige analyser av effekten av tiltakene.
Det er i denne undersøkelsen utprøvd måleinstrumenter for å undersøke utviklingshemmedes fysisk aktivitetsnivå. Det er benyttet aktivitetsmålere (Actigraph) og utviklet et spørreskjema med mulighet for komparative studier. Denne studien viser at dette er meget positive informanter med høy svarprosent. De er også meget pålitelige informanter, med konsistente svar og sterk sammenheng mellom selvrapportert og målt aktivitet.
Undersøkelsen viser at informantene er mer fysisk aktive enn gjennomsnittet for den voksne befolkningen i Norge. Dette er ikke uventet, da informantene deltar i organisert idrett. Studien viser også store individuelle variasjoner i det fysiske aktivitetsnivået, både på trening og ellers i uken.
Vi vil konkludere med at de utviklede målemetodene er egnet for denne målgruppen. Det er viktig å utvikle metoder for å undersøke aktiviteten til mindre aktive utviklingshemmede. Det er i forhold til de minst aktive utviklingshemmede det er særlig viktig å øke kunnskapsnivået
Overgang fra barnevern til voksenliv i Trondheim: sluttrapport fra OBVIT-prosjektet
Get PDF-I sluttrapporten for prosjekt besvares disse spørsmålene: 1. Hvem er ungdommene? 2. Hva innebærer overgangen? 3. Hva er faglige mål med arbeidet? 4. Er bruken av tiltakene i tråd med faglige mål? 5. Er tiltakene tilpasset ungdommens ønsker og behov? 6. Hva betyr samarbeidet med barneverntjenesten for ungdommene? 7. Hvilke muligheter og hindringer ligger til grunn for samhandling mellom barne- og vok-sentjenestene? 8. Hvordan kan kommunen møte utfordringene
Støttespiller og samtalepartner. Evaluering av støttesenter for fornærmede i straffesaker
Get PDF-Rapporten presenterer resultatene fra en evaluering av Støttesenter for fornærmede i straffesaker. Støttesenteret er et samarbeid mellom Trondhem kommune, Politiet, Trøndelag Statsadvokatembeter og Konfliktrådet. Målsetningen er å gi kriminalitetsofre hjelp til selvhjelp og støtte til å bearbeide overgrep. Senteret tilbyr støttesamtaler, rettergangsstøtte, rådgivning og hjelp til å framskaffe informasjon til egen sak. Evalueringen viser at prosjektet har vært en ubetinget suksess og det anbefales at prosjektet videreføres og gis permanent status