Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Changes in Norway’s societal safety and security measures following the 2011 Oslo terror attacks
Get PDFThis paper characterizes changes in Norway’s civil protection and emergency preparedness five years after the Oslo and Utøya terror attacks. Data from 48 interviews conducted in the period 2014–2016 with civil servants within different levels of the justice sector were qualitatively analyzed. The inductive analysis shows four main changes made related to Norway’s civil protection and emergency preparedness within the Ministry of Justice and Public Security: (1) a change in risk perception regarding awareness of security-related risks; (2) the generation of several plans and measures; (3) structural changes at various levels within the justice sector; and (4) increased resources allocated to societal safety and security. The changes following the Oslo terror attacks were not solely in response to the terror attacks, but also the result of previous and subsequent events and reports. The current organization of public administration, however, still fosters siloed thinking and turf wars around the principle of responsibility and each sector’s respective area of expertise. Most of the implemented changes can be characterized as structural; diagnoses made after the terror attacks pointed at cultural aspects.submittedVersio
Short time effect of a self-referral to inpatient treatment for patients with severe mental disorders: a randomized controlled trial
Get PDFpublishedVersio
Boligen som integreringsarena for flyktninger : Kristiansunds vei mot en helhetlig praksis
Get PDF-NTNU Samfunnsforskning og Kristiansund kommune, med støtte fra Husbanken,
inngikk et samarbeid med fokus på boligen som integreringsarena for flyktninger i
2014. Kommunen ønsket å endre på sin praksis der flyktninger automatisk tildeles
kommunale boliger ved bosetting. Kristiansund ønsket i langt større grad at integrering
og inkludering skulle være et samarbeidsprosjekt mellom flyktning og lokalsamfunn.
Slik det er i dag er det lite gjennomstrømming i de kommunale boligene, og valg av
boliger ved bosetting blir ikke gjort på en planmessig måte. Man må i stor grad ta det
som til enhver tid er ledig. Denne praksisen synes kommunen er utilfredsstillende.
Erfaringer fra prosjektet «Stabile og gode boliger for barnefamilier» viste at det er
nødvendig med en helhetlig oppfølging, gjerne med en kontaktperson som også
kan fungere som en slags talsperson for flyktningen, for å få familier videre i sin
boligkarriere. De så at kommunen manglet systematisert kontakt med private aktører.
De så også at det fortsatt finnes diskriminering i boligmarkedet. Samtidig med dette
erfarte kommunen at flyktningene selv har for lite systemkunnskap for å vite hvordan
man kommer seg videre.
Prosjektet «Boligen som integreringsarena» ble satt i gang for å møte behovet for
en mer helhetlig og systematisk bosetting av flyktninger i kommunen. Kommunen
ønsket at hele lokalsamfunnet skulle engasjeres i dette arbeidet. Nøkkelpersoner i
kommunen vektla et ønske om å jobbe med bolig og arbeidsintegrering parallelt og i
sammenheng, da de så at nøkkelen til integrering er at flyktningene kommer i arbeid
og blir økonomisk selvhjulpen.
Prosjektet viser at kommunene selv må lage sine egne løsninger som er tilpasset den
lokale situasjonen. Samtidig er det svært viktig at noen tar ansvar og tar de grepene
som er avgjørende for å komme et steg videre. Av og til kan små endringer i rutiner,
arbeidsmetoder eller organisering gi positive resultater. Kristiansund er nå i gang med
dette arbeidet, og ansetter flere personer med fokus på boveiledning, framskaffelse
av boliger og kontakt med private utleiere, og på helhetlig arbeid primært rettet mot
barnefamilier. Et operativt tverrfaglig boligteam er også snart i gang
Salaby - allemannsretten : Evaluering av et nettbasert undervisningsopplegg Friluftslivets år 2015
No full text-I denne rapporten evalueres bruken av det nettbaserte undervisningsopplegget
«Salaby – allemannsretten». Målgruppen er elever i barne- og ungdomsskolen
(1. – 10. klasse). Evalueringen er gjort på oppdrag fra Norsk Friluftsliv, som har
ansvar for planlegging, daglig ledelse og gjennomføring av Friluftslivets år
2015 – en nasjonal markering av norsk friluftsliv.
Det nettbaserte undervisningsopplegget kan ha flere funksjoner. For det første,
kan det i seg selv bidra til å synliggjøre, og øke oppmerksomheten mot
friluftsliv. Dernest kan det bidra til økt kunnskap om, og forståelse for
friluftsliv. For det tredje, kan undervisningsopplegget påvirke atferd.
Det er krevende å evaluere i hvilken grad «Salaby – allemannsretten» påvirker
elevenes holdninger og atferd. Det nettbaserte undervisningsopplegget er ikke
det eneste som påvirker målgruppen. Elevene får enormt mange impulser, på
skolen, gjennom media og i møtet med andre mennesker. Elevene er selvstendige
individer, som sorterer, fortolker og bearbeider alle de inntrykk de får gjennom
oppveksten. Av den grunn blir det tilnærmet umulig å «måle» hvor sterk
påvirkningen har vært fra en kilde. Avstanden fra å lese om friluftsliv, gjerne
innendørs ved en datamaskin/lesebrett, til å være aktive ute i fri luft kan være
lang. Avstanden fra skjermen til aktivt friluftsliv vil være avhengig av vær og
føre, avstander, sosiale relasjoner, og mange andre forhold.
Evalueringen av «Salaby – allemannsretten» bygger i hovedsak på bruk av bruk
nettstedet fra 9. september 2015 og fram til 16. februar 2016. Det er også
gjennomført intervju med noen skoleledere og lærere om bruk av
undervisningsopplegget. Det er også gjennomført en enkel analyse av i hvilken
grad bruk av nettstedet har blitt påvirket av markedsføringstiltak.
Bruk av Salaby er lisensbasert, men 200 000 abonnenter på 1. – 7. trinn. Dette
antallet er nesten halvparten av alle elever i denne aldersgruppen. Disse tallene
viser at Salaby er utbredt i den norske skolen. «Salaby – allemannsretten» er
gratis for alle. Det betyr at de 623 755 elevene ved de 2 867 grunnskolene i
Norge (Udir 2015), og elvenes lærere og foresatte, er potensielle brukere av
«Salaby – allemannsretten»
Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet : Analyser av Elevundersøkelsen 2013 og 2014
No full text-Denne rapporten gir en beskrivelse om hvordan høyt presterende elever skårer på indeksene som presenteres i skoleporten, samt sentrale læringsmiljøvariabler som
innsats, opplevelse av relevans og opplevelse av ulike typer negative hendelser (krenkelser). Formålet med rapporten og mandatet for oppdraget er utpreget
beskrivende og i mindre grad diskuterende om hva resultatene vil si og hvordan resultatene kan tolkes i en teoretisk kontekst.
Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet og bakgrunnen for oppdraget er å gi informasjon til utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere
hvordan norsk skole bedre kan ivareta høyt presterende elever
Polygenic risk, appetite traits, and weight gain in middle childhood:A longitudinal study
Get PDFpublishedVersio
Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen : Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16
No full text-Denne rapporten er en gjennomgang av resultatene fra Elevundersøkelsen 2015 som
omhandler mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Undersøkelsen omhandler
elevenes vurderinger av disse områdene høsten 2015. I tillegg ser vi på hvordan
elevvurderingene, relatert til mobbing og arbeidsro har utviklet seg over tid. Derfor vil
resultatene sees i sammenheng med tidligere års elevundersøkelser og analyseres i
forhold til disse. Dette er elevundersøkelser fra 2007 til 2014
Barnevernets rolle i bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger
Get PDF-Denne rapporten er en del av forskningsprosjektet Myter eller realiteter?
Møter mellom innvandrere og barnevernet, finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2013-2016). Formålet med prosjektet er å videreutvikle og
forbedre arbeidet med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn, herunder bidra til at minoritetsperspektivet i større grad blir integrert i barnevernets tjenester. Prosjektet består av ulike delprosjekter. Målsetningen med dette delprosjektet,
barnevernets oppfølging av enslige mindreårige, har vært å kartlegge og få innsikt i hvordan barnevernet arbeider med enslige mindreårige flyktninger etter bosetting i
kommunen. Hovedfokus er altså barnevernets arbeid og deres oppfølging av enslige mindreårige, både når det gjelder bo- og omsorgstilbud, skole og utdanning, fritid og sosiale nettverk