Samforsk Open
Not a member yet
605 research outputs found
Sort by
Jarleveien 10 : Erfaringer fra et kommunalt boligkompleks for rusavhengige i Trondheim
Get PDFJarleveien 10 i Trondheim er et kommunalt botilbud for rusavhengige personer. Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning ble i mars 2020 tildelt tilskuddsmidler fra Husbanken gjennom ordningen Tilskudd til boligsosiale tiltak i 2020 for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift. publishedVersio
Effektivitet i kommunale tjenester : Analyser for 2017-2018
Get PDFRapporten inneholder beregninger av effektivitet i kommunale tjenester og er utført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten presenterer en oppdatering og videreføring av tidligere analyser. De oppdaterte beregningene er basert på data for 2017-2018. Et sammendrag av denne rapporten er publisert som kapittel 9 i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) sin rapport fra november 2019.publishedVersio
Digitalization in Statped. Final report from a trailing research project.
No full textDigitaliseringsprosjektet i Statped har vært et omfattende prosjekt med varighet over to år. Fokus har vært på innføring av nye digitale arbeidsmåter internt og utvikling av digitale tjenester eksternt, som svar på myndighetenes krav om digitalt førstevalg i tjenesteytingen. Digitaliseringsprosjektet har ført til endringer i måten ansatte arbeider på, både når det gjelder intern og ekstern samhandling. Ved bruk av videomøter til rådgivingsarbeid ser vi størst endringer i intern samhandling, men praksisen har også økt ut mot eksterne brukere, primært PPT og skoler. Videre ser vi at ansatte er mer tilbøyelig til å dele og kommunisere på tvers av fagområder og regioner, noe som prosjektet har tilrettelagt for gjennom blant annet e-læringskurs og digitale veiledere. Ved å etablere tjenesten Spør oss, har prosjektet bidratt med et lavterskeltilbud til eksterne brukere og samarbeidspartnere, som søker svar på spørsmål om spesialpedagogisk opplæring og inkludering. Prosjektet har jobbet mye med hvordan Statped.no kan utvikles til å bli en ressurs for brukere og samarbeidspartnere, og et verktøy i faglig tjenesteyting. En ny redaksjonell modell bereder grunnen for en slik utvikling. En del av Digitaliseringsprosjektet har handlet om at ansatte skal prøve ut nye arbeidsformer, som webinarer og omvendt undervisning, for formidling av fagkunnskap. Vi ser en utvikling i andel rådgivere som tar i bruk slike løsninger. Samarbeidspartnere, som skole og PPT, har i flere tilfeller gitt uttrykk for at de er fornøyde med at de kan få videoer tilgjengelig på forhånd, for å møte mer forberedt til fysiske kurs og samlinger. Rådgivere ser fordelen med å gjenbruke slike videoer i andre sammenhenger, hvor innføring i et tema distribueres på video, og fysiske møter brukes til mer tilpasset veiledning. Implementering av tiltak fra prosjektet har vært preget av små skritt, der man har bygd videre på kjente teknologier og arbeidsmåter, og egne erfaringer i domestiseringen av digitale praksiser. Veien fra lokal lagring til skybaserte samhandlingstjenester ser ut til å ha vært svært vellykket. De fleste ansatte gir uttrykk for at de mestrer de nye digitale løsningene. Digitaliseringsprosjektet har bidratt til å systematisere bruken i form av brukerrettledninger/veileder, som kan ha senket terskelen for utprøving av nye arbeidsmåter hos noen ansatte. Som et ledd i å øke den digitale modenheten har man i tillegg satset på kollektiv opplæring gjennom e-læring, og et studiepoenggivende kurs i digital grunnkompetanse. Underveis i følgeforskningen har vi har også møtt skeptikere, en viss grad av endringskynisme, og ikke minst ansatte som gjerne skulle vært hørt mer i prosessene. Vi har ikke sett åpen motstand mot endring, men mange har gitt uttrykk for grenser ved digitalisering. Teknologien kan oppleves som en barriere i møte med både brukere og samarbeidspartnere, fordi de ikke nødvendigvis innehar samme kompetanse og utstyr som Statped. Veien videre i slike tilfeller vil være som den har vært ellers i Digitaliseringsprosjektet: små skritt, stegvis flikking og å gjøre nødvendige justeringer underveis. I denne rapporten presenter vi flere eksempler på god digital utvikling, men vi vil være forsiktige med å anslå effekter og størrelser av disse, ut over det vi har presentert av kvalitative og kvantitative funn fra følgeforskningen. En digital modenhetsanalyse og nullpunktsmåling ved prosjektslutt legger grunnlaget for en slik effektevaluering i 2022.The Digitalization project in Statped has been a comprehensive project lasting more than two years. The focus has been on the introduction of new digital ways of working internally and the development of digital services in response to the government's demand for digital solutions as a "first choice" in the service system. The Digitalization project has led to changes in the way employees work both in terms of internal and external interaction. When using video meetings for advisory work, we see the greatest changes in internal interaction, but the practice has also increased towards external users, primarily PPT and schools. Furthermore, we see that employees are more inclined to share and communicate across disciplines and regions, something that the project has facilitated through e-learning courses and digital tutors. By establishing the public service "Spør oss" (Ask us), the project has contributed a low threshold service for external users and partners who seek answers to questions about special educational needs (SEN) and inclusion. The project has worked extensively on how Statped.no can be developed to become a resource for users and partners, and a tool in professional service provision. A new editorial model prepares the ground for such a development. Part of the Digitalization project has been about encouraging employees to try new approaches in their practices, such as webinars and flipped classroom, for the dissemination of professional knowledge. We see a development in the proportion of advisers adopting such solutions. Schools and PPT seem to be satisfied with the possibility to receive tutoring videos in advance of a course or meeting, because it makes them more prepared. Advisors see the benefit of reusing such videos in other contexts, where general introductions are distributed on video and physical meetings can be more customized. Implementation of initiatives from the project has been characterized by small steps, where one has built on familiar technologies and ways of working, and own experiences in domesticating digital practices. The shift from on-premises storage to cloud-based interaction services seems to have been very successful. Most of the employees express that they are mastering the new digital solutions. The Digitalization project has helped to systematize new practices in the form of user guides, which may have lowered the threshold for some employees when it comes trying new approaches. As part of increasing digital maturity, they have also focused on collective learning through e-learning and a credits course in digital basic competence. During the trailing research we have also met skeptics, a certain degree of change cynicism, and not to mention employees who would like to have been heard more in the processes. We have not seen open opposition to change, but many have expressed limits in digitalization. The technology can be perceived as a barrier for external users and partners because they do not necessarily possess the same expertise and equipment as Statped. The way forward in such cases will be as it has been in the Digitalization project: small steps and making necessary adjustments along the way. In this report we present several examples of good digital development, but we will be cautious in estimating the effects and sizes of these beyond what we present as qualitative and quantitative findings from subsequent research. A digital maturity analysis and zero-point measurement at the end of the project will be the foundation for such an effect evaluation in 2022.publishedVersio
Area management of Norwegian salmon farming industry
No full texthavbruk og marine områder for å gjøre areal tilgjengelig for vekst i havbruksnæringen, samtidig som også andre hensyn sikres, og at forvaltningen er tids- og kostnadseffektiv. Hvordan tilgangen på egnede arealer vil bli for næringen fram mot 2030 og videre, vil avhenge av flere forhold. For å undersøke dette er det utviklet tre scenarioer for framtidig utvikling: 1. Havbruksmakt, 2. Kommunemakt og 3. Statsmakt. Hvert av scenarioene kan ses på som et sett av utfordringer med hensyn på ulike dimensjoner av bærekraft, og forvaltningsmessige grep for å svare på det. Scenarioene er ikke utviklet med tanke på hva som antas å være mest mulig realistisk (ren trendforlengelse), men for å åpne diskusjonen for ulike, mulige utviklingsretninger. Jokere eller «svarte svaner» kan bidra til å endre samtlige scenarioer. Det er usikkert om en fullt ut klarer å tilfredsstille alle tre bærekrafts-dimensjonene på samme tid og sikre arealtilgang for havbruk. Mye avhenger av næringens legitimitet. Manglende legitimitet har i dag sammenheng med manglende biologisk bærekraft (lus, rømming) og manglende sosial bærekraft. Økt legitimitet med mulig bedre arealadgang kan trolig lettest oppnås gjennom forbedringer på disse dimensjonene.The report sums up and considers possible changes to the area management of Norwegian salmon aquaculture (both area planning and aquaculture site management), with the aim to make sea areas available and enable growth in salmon farming, while also other interests are catered for and the management is time- and cost-effective. The possible changes are considered up against three different scenarios that represent sets of sustainability challenges and major changes in the aquaculture management: more power to respectively 1) the industry itself, 2) the municipalities, and 3) the state.publishedVersio
Skeive barn og unge i barnevernet. En studie av barnevernets praksis og tilnærminger.
Get PDFDenne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet «Barnevern i et lhbti-perspektiv» som NTNU Samfunnsforskning og SINTEF har gjennomført på oppdrag fra Bufdir i perioden 2018- 2020.publishedVersio
Energy efficiency in Norwegian news media — A glitch in the discourse-as-usual
Get PDFThis article investigates how energy efficiency features in Norwegian news media discourse. Based on an analysis of 309 news articles, we explore the objectification of energy efficiency and its rhetorical connections to energy savings and reductions. Energy efficiency is surrounded by positive overtones and used flexibly to include different meanings as well as effects. As a discursive object, the term wields significant rhetorical and legitimizing power, producing consensus across conflicting narratives and controversies in what we call the “discourse-as-usual”. We argue that energy efficiency shares characteristics with boundary objects, conveying an interpretive flexibility to bridge otherwise incommensurable perspectives on the need to decrease or increase absolute energy consumption. However, there are a few instances where controversy turns toward energy efficiency itself, revealing different views on absolute limits to energy consumption. By scrutinizing one of these glitches in consensus, we examine the normal through the anomaly to pinpoint the moral prerogative of energy efficiency in the discourse-as-usual. By black-boxing the complex relationship between efficiency and reductions, the term allows for avoiding the question of absolute limits to energy consumption in news media debates. Rather than translate between climate change and economic stability and growth narratives, we assert that energy efficiency as a discursive object conceals opposition between them. We discuss this concealment as a form of system dependency, as it is by black-boxing the effects of energy efficiency that it can unite adversaries and ensure ongoing activity.Energy efficiency in Norwegian news media — A glitch in the discourse-as-usualpublishedVersio
Safety Management in Norwegian Fish Farming: Current Status, Challenges and Further Improvements
Get PDFBackground Safety management is required to ensure health and safety of personnel in Norwegian fish farming. However, few studies have addressed the status and practical relevance of this risk-reducing measure. Methods This article provides new knowledge through interviews with 35 employees at different company levels, addressing perceptions of various safety management activities according to managers and operational personnel. Results The interviews show that managers and operational personnel at fish farms agree that the quantity of measures aimed to improve safety has increased in recent years. However, some activities are perceived to have higher practical relevance than others. In general, measures that fit well with the practical reality are well received by the employees at the fish farms. Conclusion Suggested improvements include involving operational personnel in the design of procedures, considering all risk dimensions that may affect occupational health and safety, and challenging the value of specific safety activities based on a detailed knowledge of the distinctive characteristics of work practice in fish farming.publishedVersio
The making of a louse- Constructing governmental technology for sustainable aquaculture
Get PDFacceptedVersio
How deregulation can become overregulation: An empirical study into the growth of internal bureaucracy when governments take a step back
Get PDFOver the past decades, government safety management regulation has been driven by deregulation, simplification and organization-level regimes of inspection. So-called functional rule-making requires organizations to implement safety management systems appropriate for their operations. The paradox that seems to have arisen is that overregulation is common in many organizations. Research has found over-proceduralization, safety clutter, bureaucratic overload, and procedures not at the service of safety. To explore the paradoxical relationship between governmental deregulatory measures and organizational overregulation, we analyze empirical data from Norwegian fish farming and coastal transport. The data confirms that practitioners experience a rapidly grown abundance of internal rules and protocols, ill-fitting procedures, and pervasive, exaggerated safety management. We trace three mechanisms that have driven internal overregulation: work auditability; managerial insecurity and liability; and audit practices. These mechanisms show how functional regulation can have unintended consequences when it meets other accountability expectations. Expectations of market doctrine, bureaucratic entrepreneurism and control can lead a company transforming simple governmental regulations into vastly overcomplicated safety management systems. We conclude our study with prescriptions of how this aspect of safety could be done differently.publishedVersio
