Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Feminist and gender research in Norwegian farming and forestry (landbruk) contexts: Past and future directions
Get PDFpublishedVersio
Demokratiske planleggingsprosesser for fornybare energisystemer i Norge - en oversikt over identifiserte samfunnstiltak
Get PDFpublishedVersio
Investeringsutsikter blant trønderske melkebønder
Get PDFFormålet med prosjektet har vært å kartlegge og kvantifisere investeringsbehov og investeringsvilje blant melkeprodusentene i det trønderske landbruket, og vise hvordan dette fordeler seg geografisk i fylket. Beregningen av investeringsbehovet i trøndersk melkeproduksjon er anslått ved hjelp av en økonomisk analyse og en spørreundersøkelse til trønderske melkeprodusenter, der vi blant annet spør om investeringsbehov og investeringsvilje. Den økonomiske analysen er basert på flere scenarioer som beskriver mulige utviklingsbaner for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034. For hver av disse utviklingsbanene har vi beregnet et nødvendig investeringsbehov som sikrer at alle melkebruk oppfyller kravet om løsdrift senest i 2034. Med en nettbasert spørreundersøkelse til trønderske melkebønder har vi innhentet data om enkeltbønders produksjons- og investeringsplaner fram mot 2034. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle melkebønder i Trøndelag som var med i produksjonstilskuddsregisteret høsten 2021. Strukturutviklingen i Trøndelag er ledende i landet med hensyn til andel løsdriftsfjøs. I landet som helhet er det 54 prosent produsenter med melkeproduksjon som har båsfjøs i 2021, i Trøndelag ligger snittet på 42 prosent. Vi ser at antallet produsenter med båsfjøs reduseres mer enn økningen i antall produsenter med løsdriftsfjøs. Selv om antallet produsenter reduseres, klarer trønderske melkebruk å øke produksjonen av melk. Den geografiske spredningen av melkebruk med båsfjøs varierer mellom kommunene i fylket. Det er Trøndelag Sør som har den største andelen produsenter med båsfjøs, på 63 prosent. Inn-Trøndelag har lavest andel produsenter med båsfjøs, på 42 prosent. I spørreundersøkelsen har 474 melkebønder i Trøndelag beskrevet sine planer om investering og videre drift. Dette utgjør 34 prosent av alle melkebønder i Trøndelag, 30 prosent av båsfjøsbønder og 37 prosent av løsdriftsbønder. 58 prosent av de som svarte, har løsdrift i dag. På spørsmål om melkebøndenes tanker om drift etter 2034 svarer 11 prosent at de planlegger å avvikle, og 20 prosent vet ikke / er usikre. Av de som vil avvikle eller er usikre, har 95 prosent båsfjøs per i dag. Bare 17 prosent av dagens båsfjøsbønder, er relativt sikre på videre drift etter 2034. 35 prosent er usikre mens halvparten heller mot nedlegging. Dagens utbyggingstakt virker tilstrekkelig for å sikre overgangen til løsdrift i 2034. Den viktigste forutsetningen for dette resultatet synes å være økt melkeytelse og økende produksjonskapasitet på brukene som investerer. Det samlede investeringsbehovet for trøndersk melkeproduksjon fram til 2034 er i den økonomiske analysen beregnet til 1-3 mrd. kroner. Gitt svarene fra spørreundersøkelsen vil investeringsbehovet til nye melkefjøs ligge rundt 2,5 mrd. kroner hvis referansebanen legges til grunn. Dette investeringsbehovet er i samsvar med resultatene fra spørreundersøkelsen. Referansebanen kan brukes som anslag for en verden som hadde fortsatt som “normalt” etter pandemien, før energikrisen og før krigen i Ukraina. Investeringsbehovet er uavhengig av løsdriftskravet i den forstand at konvertering av båsfjøs til løsdriftsfjøs vil være avsluttet innen 2034. Investeringsbehovet øker med inntil 1,7 mrd. kroner i de scenariene der konvertering av båsfjøs går langsommere. Det er mange forutsetninger og betydelig usikkerhet knyttet til investeringsbehovet. Det gjelder særlig strukturutviklingen, men også investeringskostnaden. Vi har forutsatt at det settes opp nye fjøs med melkerobot. Vi har ikke vurdert muligheten og kostnaden å bygge om eksisterende fjøs. For noen kan dette være en rimeligere løsning enn nybygg.publishedVersio
Living Labs as an Approach to Strengthen Agricultural Knowledge and Innovation Systems
Get PDFClimate and ecosystem changes, economic and policy imperatives, food system pressures, and multiple societal expectations pose complex challenges for sustainable farming. A key problem is determining an effective and efficient approach to enable innovation in complex, multi-stakeholder settings. One approach currently receiving much policy attention and investment in the EU is ‘Living Labs’ which bring together public and private stakeholders to co-create, validate, and test new services, business ideas, markets and technologies. However, the analysis, monitoring and evaluation of Living Labs and their effectiveness and policy value in different contexts is limited. The AgriLink Living Labs were undertaken between 2018 and 2021 in Italy, Latvia, The Netherlands, Norway, Romania and Spain to co-create innovation support for improving agricultural sustainability. Our evaluation suggests that four inter-related critical conditions are needed for the success of Living Labs. These relate to the complexity of the challenge, the enabling environment, the proficient facilitation and the energy to move. These conditions influence the functioning of the Living Lab and we discuss the implications for policymakers and practitioners for the deployment of Living Labs in agricultural settings.Living Labs as an Approach to Strengthen Agricultural Knowledge and Innovation SystemspublishedVersio
Social integration mechanisms to strengthen absorptive capacity in agricultural advisory service organisations
Get PDFpublishedVersio
Hvordan fremme en samskapt karriereveiledning i distriktskommuner? Med Selbu som case.
Get PDFpublishedVersio
