Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Norskprodusert økologisk fôrprotein – Høstraps og kløvergras som proteinkilde til svin
Get PDFDet er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.Norskprodusert økologisk fôrprotein – Høstraps og kløvergras som proteinkilde til svinpublishedVersio
What Is a Farm? Mental Framing and Reframing as Tools in Communication between Agricultural Advisors and Farmers
Get PDFpublishedVersio
Psychological factors influencing consumer intentions to consume cultured meat, fish and dairy
Get PDFpublishedVersio
Assessing the Socio-Economic Benefits and Costs of Insect Meal as a Fishmeal Substitute in Livestock and Aquaculture
Get PDFpublishedVersio
Psychological factors influencing consumer intentions to consume cultured meat, fish and dairy
Get PDFpublishedVersio
Hindered, Overlooked, and Undervalued: Gender Equality in Nordic Blue Economies
Get PDFpublishedVersio
Lokalt og globalt arealpress i utmarkskommuner
Get PDFFosen-Orkland-regionen i Trøndelag representerer et tverrsnitt av utviklingstrekk og pressfaktorer i norsk utmark. Fornybar energi og industriell transformasjon under «det grønne skiftet» og ulike former for næringsutvikling og kommodifisering gjennom rekreasjonsøkonomien i utmarka er viktige endringsfaktorer i regionen. Artikkelen ser på forholdet mellom beitebruk, hyttebygging og vindkraft innenfor regionen, og diskuterer dette i spennet mellom kommunal planlegging og autonomi og de ulike driverne og aktørene på lokalt og nasjonalt nivå, og som del av store internasjonale endringer. Datamaterialet er basert på en workshop med planleggere innenfor kommunal forvaltning fra alle kommunene i Fosen- og Orkland-regionen, intervju og samtaler med representanter for forvaltning, reindrift og vindkraft, medier, Fosendommen og juridiske kommentarer til den. Konsekvensene av arealbruksendringene i regionen er økt naturtap, dårlig koordinert arealbruk over kommunegrenser, vanskeligheter med å fortsette beiting og økt press på sør-samisk reindrift. Mange utmarkskommuner har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse utfordringene på plansida og kommunepolitiske hensyn knyttet til velferdstjenester for sine innbyggere begrenser evnen til å avvise eller stille tilstrekkelige krav til utbyggingssøknader. Vindkraftutbygging har til nå vært sentralstyrt etter Energiloven. Konfliktene rundt vindkraft har medvirket til at mye av tilknyttet ansvar og oppgaver skal overføres til kommunalt nivå og Plan- og bygningsloven. Dette vil kreve en betydelig oppbygging og samordning av kompetanse og kapasitet, og i artikkelen foreslås en videreutvikling av et regionalt samarbeidsforum, der arealsaker som vindkraft og hyttebygging inngår. Bedre økonomiske fordelingsprinsipper kan være en del av en slik bedre koordinert arealbruk og -forvaltning. Så lenge driverne for arealbruksendringer er så sterke, er det imidlertid grunn til å forvente fortsatt store tap av sammenhengende naturområder og press på tradisjonelle beitenæringer.Lokalt og globalt arealpress i utmarkskommunerpublishedVersio
