Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050
Get PDFMulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.publishedVersio
Actions to strengthen the contribution of small farms and small food businesses to food security in Europe
Get PDFThis study stems from a participatory foresight exercise conducted in nine Mediterranean, Baltic, Nordic and Eastern European regions, aiming to strengthen the role of small farms and small food businesses in ensuring food security. A wide range of stakeholders participated by attending workshops. They represented farmers’ organisations, food businesses, consumers’ organisations, NGOs, researchers, extension services, professional groups, and administration and public bodies. The actions proposed by participants are scanned and categorised around six broad objectives, stakeholders’ priorities and their underlying beliefs and preconceptions are discussed around the current debates of the literature, and the drivers that influence the feasibility of the proposed actions are discussed. Furthermore, the alignment of stakeholders’ -driven objectives with the European Strategies on food, agriculture, and rural areas is examined, with a focus on: (i) the EU Farm to Fork Strategy, (ii) the Rural Action Plan contained in the Long-Term Vision of Rural Areas developed by the EU Commission, and (iii) the Common Agricultural Policy in force since January 2023.Actions to strengthen the contribution of small farms and small food businesses to food security in EuropepublishedVersio
Holdninger til økt samvær mellom ku og kalv blant norske forbrukere og meieri-og dagligvareaktører
Get PDFRapporten presenterer resultater fra intervju med forbrukere, representanter fra meierisektoren og dagligvarekjedene om holdninger til økt samvær mellom ku og kalv i norsk melkeproduksjon. Flere av aktørene tror at økt samvær kan være bra for dyrevelferden fordi det vil gi dyra mulighet til å utøve en mer naturlig atferd. Samtidig var spesielt forbrukerne klare på at de trenger mer kunnskap for å si noe sikkert om hvilken praksis de foretrekker. Den største meieriaktøren vektla mer forskning for å kunne fastslå om økt samvær kan bidra til bedre dyrevelferd, mens de mindre meieriaktørene mente at økt samvær er bra for dyrevelferden og tror denne praksisen vil øke framover. Dagligvarekjedene er samstemt om at det neppe er noen interesse i markedet i dag for å betale mer for meieriprodukter der ku og kalv har gått sammen, men de tror likevel at den nye praksisen vil øke blant melkeprodusentene. I alle grupper intervjuet, er det enighet om at en eventuell omlegging må ta hensyn til norske melkeprodusenter og deres økonomi.Holdninger til økt samvær mellom ku og kalv blant norske forbrukere og meieri-og dagligvareaktørerpublishedVersio
Evaluering av en pilotstudie for lokal folkefinansiering av klimatiltak i norsk landbruk
Get PDFpublishedVersio
Effects for global agriculture of country-specific climate policy regimes with a focus on methane
Get PDFWhile countries have agreed in the Paris-agreement on common rules to report GHG emissions, the design of domestic climate policy regimes remains in the national domain. This may cause different carbon prices for climate gasses across countries, between a country's emission sectors, and within the same sector. Our focus is on methane, which is a major emitter from agriculture, but also linked to livestock farming which is a core activity in agriculture worldwide. We analyse the potential effects of domestic carbon pricing regimes for agriculture in a non-cooperative game theoretic setting using a global agricultural sector model. Our results indicate no ‘race to the bottom’ to apply carbon pricing regimes that result in lowest implicit carbon prices for methane. Enforcing a uniform regime can reduce additional global warming with up to 0.02 °C, but runs the risk of agreeing to lower emission cuts than a nationally determined choice would suggest.Effects for global agriculture of country-specific climate policy regimes with a focus on methanepublishedVersio
Holdninger til nye fôringredienser i jordbruk og norsk oppdrettsnæring, og muligheter for samarbeid på tvers av jordbruk og oppdrett. En kartlegging
Get PDFpublishedVersio
