Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting?
Get PDF-I den nye konsesjonsloven som ble vedtatt i 1974 fikk kommunene anledning til å innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt på eiendommer som bør brukes til helårsbosetting (såkalt 0-konsesjon). Bakgrunnen var at det etter hvert i en del kommuner hadde blitt en tendens til økt etterspørsel av boliger til bruk i fritidsøyemed, boliger som kommunen primært ønsket brukt til fast bosetting. Siden innføringen av den nye loven har nærmere hundre kommuner vedtatt slik forskrift, enten i hele kommunen eller i deler av den (soner og/eller bestemte eiendommer). En del kommuner har senere opphevet forskriften. I dag har 66 kommuner slik forskrift. Målet, og det eneste målet, er å sikre helårsbosetting på boligeiendommer som kommunen ønsker skal brukes til dette. I undersøkelsen finner vi ingen indikasjoner på kommunenivå av at slik boplikt gir mer bosetting i boliger. I fritidskommuner som ikke har boplikt og som ikke har hatt det de siste 13 år (42 kommuner) er andel bosatte eneboliger, andel bosatte landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen med boligbygning, og andel eneboliger med status som fritidsbolig i GAB-registeret like høy. Multiple regresjonsberegninger ligger bak disse funnene på kommunenivå. Det er likevel viktig å merke seg at en eventuell effekt av boplikt på lavere geografisk nivå enn kommune vil kunne forsvinne i en analyse på kommunenivå. Undersøkelsen omfatter ikke tilfeller der boplikten gjelder for soner i kommunen. Vi har ikke hatt tilgang til tilfredsstillende data for å undersøke dette. Det kan derfor godt hende at boplikt har betydning for helårsbosettingen i soner av kommunen, særlig i kommuner med områder som er spesielt etterspurte til fritidsformål og hvor det samtidig er en viss etterspørsel etter helårsboliger. En spørreundersøkelse blant rådmenn i bopliktkommunene (inkludert de med boplikt i deler av kommunen) viser at rådmenn i de fleste bopliktkommunene oppfatter boplikt som et viktig virkemiddel og at andelen bosetting ville falle hvis 0-konsesjonsforskriften (som hjemler boplikt) ble opphevet. Eventuelle videre undersøkelser av boplikt på boligeiendom bør konsentreres om studier av soner i kommuner. En kan i prinsippet bruke samme komparative undersøkelsesmetode som i denne studien. Vi gjør oppmerksom på at studien ikke omfatter boplikt på landbrukseiendom, kun på boligeiendom
When farm couples break up: gendered moralities, gossip and the fear of stigmatisation in rural communities
Get PDFThis article draws on interviews with farm women and men who have experienced a family break up to analyse their experiences of gender expectations in family farming, their fear of stigmatisation and their receipt of help from the rural community. The interviews illustrate their compliance with dominant constructions of rural gendered moralities. Men struggled to live up to the ideals of rural masculinity, which centre on hard work, self-sufficiency and mental strength. Women, who were strongly influenced by the moral norms of rural womanhood, managed to retain their feminine dignity as being caring and considerate of the family. Rural communities are often characterised as nurturing close relationships, but also as being pervaded by social control and gossip. Both women and men interpreted their break up as a private matter and deliberately avoided disclosing their relationship problems in order to protect themselves and their families from gossip, which made it difficult for them to seek and receive help from the rural community. While some of the hardships are recognisable for any divorced couple, the article is concerned with the rural farm particularities of the divorce situation.acceptedVersio
Kontraktsproduksjon i landbruket - en annen hverdag for bonden
Get PDF-Denne forstudien av vertikal integrasjon og kontraktsproduksjon i landbruket viser at
bonden får en annen hverdag når han eller hun blir kontraktsprodusent, men vi har
samtidig blitt flinkere til å tenke marked, sier grøntprodusenter som nå har kontrakt
med kjedegrossist som tilnærmet eneste leveringsmulighet for sin produksjon. Forstudien
har høstet erfaringer med kontraktsproduksjon i grøntsektoren og forsøkt å
overføre en tilsvarende verdikjedeutvikling til grovfôrbasert melk- og kjøttproduksjon.
Kontraktsproduksjon har virket som en kraftig driver av strukturendringer
i grøntsektoren,
og en tilsvarende utvikling for melk og kjøtt kan få dramatiske
konsekvenser
for distriktslandbruket. Samvirkets rolle er en nøkkelfaktor i dag, og må erstattes
av kraftigere politiske virkemidler hvis landbrukspolitiske mål skal oppnås under
kontraktsproduksjon
av melk og kjøtt
Bygdefolks syn på hytte-boomen. Delresultater fra undersøkelsen By, bygd og fritidsboliger 2008
Get PDF-I dette notatet gis en presentasjon av noen av de empiriske resultatene fra Norsk senter for
bygdeforsknings spørreundersøkelse ”By, bygd og fritidsboliger 2008” som ble gjennomført
vinteren 2008.
Analysene viser at bygdefolket i distriktskommuner med mange hytter jevnt over er positive
til hyttefenomenet i bostedskommunen. Ikke minst gjelder dette lokale aktører som har en
direkte økonomisk gevinst av hytteutbyggingen, så som grunneiere og selvstendig
næringsdrivende som har hyttefolket som kunder. Samtidig er det også en betydelig gruppe
som mener at gevinstene av hyttebyggingen er begrenset, og som også er skeptisk til videre
hytteutvikling i bostedskommunen
Mellom marked og nettverk: Om fiskerirekruttering og sysselsettingsystemer i fiske
Get PDF-Denne rapporten er skrevet som en del av prosjektet "Networks or markets? The recruitment challenges in future fisheries and marine industries"; finansiert av Norges forskningsråd og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond. Formålet med rapporten er å presentere kvantitativt datamateriale om sysselsettingssystemet i fiskeflåten. Rapporten bygger på et datamateriale fremskaffet gjennom telefonintervjuer med fiskere, fiskebåteiere og folk som har sluttet i fisket. Det overordna spørsmålet rapporten tar opp er om endringene i fiskerinæringa har ført til at nettverksrekruttering har blitt erstattet av markedsmekanismer. Rapporten ser på i hvilken grad rekruttering til fiske synes å være et problem og hvordan det rekrutteres, hvor rekruttene kommer fra, hvordan fiskere ser på framtida og årsaker til at folk slutter i fiskerinæringa
Hva betyr reiseliv, kultur og lokal mat for omsetning og sysselsetting i distriktene? Rapport 4/08
Get PDF-Reiseliv, kultur og lokal mat er både hver for seg og i samspill satsingsområder for
myndighetene for å fremme næring og sysselsetting i distriktene. Aktører innen reiseliv
anvender mat og kulturliv i sine konsepter. Det har vært uklart hvor mye denne typen
reiseliv kan bety for omsetning og sysselsetting. Formålet med denne undersøkelsen har vært
å klarlegge dette. Fra næringsstatistikken til Statistisk sentralbyrå har vi bearbeidet data som
viser omsetning og sysselsetting innen reiseliv, kultur og lokal matforedling der disse er
hovedaktiviteter i bedriftene. Der disse aktivitetene er sideaktiviteter, slik som på gårdsbruk,
har vi måttet benytte andre datakilder. Disse er Trendundersøkelsen i landbruket ved Norsk
senter for bygdeforskning, en undersøkelse blant medlemmer i Norsk Bygdeturisme og
Gardsmat og en undersøkelse blant medlemmer i Norsk Kulturarv. Ut fra disse kildene
anslår vi omsetningen innen reiseliv i distriktene til å være minst 35 milliarder kroner i år
2005, noe som er 37 prosent av all reiselivsomsetning i landet. I alt er minst 60 000 personer
sysselsatt innen reiseliv i distriktene. Av dette står gårdsturisme for nærmere 1 milliard
kroner i omsetning og ca. 2500 årsverk. Når det gjelder lokal matforedling var omsetningen i
små matbedrifter (under 20 sysselsatte) i 2005 ca. 15 milliarder kroner hvorav ca. 11
milliarder kroner og 7500 sysselsatte var i distriktene. Av dette sto gårdsmatvirksomhet for
370 mill. kr. i omsetning med nærmere 1000 årsverk. For kultur er statistikken mindre
utviklet. Tidligere forskning tyder på at total omsetning innen kultur i Norge (privat og
offentlig) årlig er ca. 80 milliarder kr med 87 000 sysselsatte. Av dette anslår vi 40 prosent å
være i distriktene, d.v.s. 30 milliarder kr i omsetning og 35 000 sysselsatte. Medlemmer i
Norsk Kulturarv kan ha ca. 0,5 milliarder kr i årlig omsetning og 600 sysselsatte. Minst 80
prosent av dette er knyttet til distriktene. Forutsatt at halvparten av total produksjon og
sysselsetting i landet er i distriktene, anslår vi at reiseliv, kultur og lokal matforedling bidrar til
opp mot 5,5 prosent av omsetningen og 7,5 prosent av sysselsettingen i distriktene. Andelen
av denne omsetningen og sysselsettingen som kan knyttes til reiseliv er mindre, da mye av
produksjonen i små matbedrifter og innen kultur ikke selges direkte til reiselivet
Betwixt the Wild, Unknown and the Safe: Play and the Affordances of Nature within an Early Childhood Education and Care Institution in Norway.
Get PDFThis article deals with the opportunities for children to experience nature within an Early Childhood Education and Care Institution in Norway, drawing on a case study of a day care institution that, among other things, focuses on nature and outdoor life. The results of the study show that the children and staff of the ECEC institution are creating outdoor practices that focus on physical activity, play and friendship among the children. Through play, the children explore and learn the affordances of nature. The staff plays an important role in facilitating the nature play of children, drawing on a view that nature is a sanctuary and an alternative to the hustle and the bustle to regular day care life. Simultaneously, the staff plays an important role in balancing the different concerns of the institution, like the question of sec urity and safety while outdoor in nature, the available resources and personal situation and the cultural and pedagogical ideals of children’s free and self-initiated play in nature. The article argues that attention has to be directed towards the opportu nity of the staff to create and negotiate the institutional space that ensures the opportunities for children to experience nature on their own terms through play.publishedVersio
Gender quotas for agricultural boards: changing constructions of gender?
Get PDFThis article explores the processes by which gender is given meaning through social interaction in boardrooms. In Norway, alongside mandatory quotas regulating the composition of Public Limited Company boards, voluntary quotas were designed to increase women's membership on the boards of agricultural co-operatives. This radical step to secure a minimum of 40 per cent women makes these boards an interesting site for investigating the construction of gender in a traditionally male-dominated organization. In the debate, arguments in favour of a quota accentuated diversity and differences between women's and men's competences, opinions and values. The analysis of interview data from the boards of four agricultural co-operatives suggests that equal representation is a muted, taken-for-granted value. Equality and diversity are not understood as incompatible ideas, and gender is produced dynamically through practice rather than constituted as an inherent, fixed attribute. Gender as difference is less pervasive than expected as women tend to be recognized as belonging to the gender-neutral category of a board representative despite any recognized differences. The study demonstrates that voluntary quotas may change the context and both challenge old assumptions and promote new understandings of gender in local situations.acceptedVersio