Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Evaluering av jordsmonnsinformasjon ved Skog og landskap
Norsk institutt for skog og landskap har foretatt en evaluering av formidlingsarbeidet innenfor seksjon jordsmonn, støttet av en ekstern innleid konsulent fra Norsk senter for Bygdeforskning. Målet for evalueringen har vært å legge grunnlag for best mulig informasjonsproduksjon og formidling av informasjon fra virksomhetsområdet jordsmonn gjennom å undersøke brukernes tilfredshet med jordsmonnsinformasjon fra Skog og landskap. Brukerrelevans, brukervennlighet, service og Skog og landskaps kunnskap om brukerne er blant områder som er undersøkt. I dialog mellom Skog og landskap og LMD ble det besluttet at evalueringen skulle utføres gjennom intervju med aktuelle brukere av jordsmonndata. For å få et større datagrunnlag ble det også foretatt en anonym spørreundersøkelse og samtaler med sentrale personer i arbeidet med jordsmonnsinformasjon ved Skog og landskap. Gjennom spørreundersøkelsen har Skog og landskap fått en bred tilbakemelding der vi kan se generelle trender når det gjelder erfaringer med bruk og nytte av jordsmonndata, og i intervjuene har vi kunnet gå i dybden på ulike tema. Fylker og kommuner som er jordsmonnskartlagt ble vurdert som den viktigste målgruppen for evalueringen, og da i første rekke landbruksforvaltningen. Disse fikk derfor hovedfokus i evalueringen. Evalueringen omfatter ellers alle aktuelle brukergrupper som er kjent for Skog og landskap. Dette gjelder blant annet sentral forvaltning og forskning, Norsk Landbruksrådgiving, store konsulentfirma og aktive bønder. Evalueringen har først og fremst sett på effekten av Skog og landskaps informasjonsarbeid om jordsmonn når det gjelder brukernes tilfredshet og behov. Effekten ser i hovedsak ut til å være god. Eksisterende brukere av jordsmonnsdata er generelt fornøyd med informasjonsarbeidet som gjøres ved instituttet. Dette gjelder brukerrelevans, brukervennlighet og service. Det synes generelt å være større behov for mer og bedre formidling av eksisterende informasjon enn for mer detaljert informasjon. Behovet for kartlegging virker stort i områder som ikke har heldekkende jordsmonndata, og i bransjer som jobber over store områder, f.eks. vegutbygging. For å ha et verktøy som kan brukes til kommunikasjon med politikere trekkes muligheter for matkornproduksjon frem som et veldig aktuelt karttema. Når det gjelder kunnskap om brukere viser evalueringen at jordsmonnseksjonen bør sørge for økt kunnskap om arealplanprosesser, og gjøre målrettede tiltak for at jordsmonnsdata skal bli en naturlig og integrert del i arealplanprosesser og konsekvensutredninger. Brukergrupper som må nås i mye større grad enn i dag er konsulentbransjen som faktisk utfører den praktiske planleggingen og arealplanleggere i kommune og stat som bestiller kunnskap og kontrollerer prosesser
Hest, hestehold og fôring: Status for hesteholdet i Norge. Kommentert frekvensrapport
I denne rapporten presenteres spørreundersøkelsen «Hestehold, fôring og verdiskaping 201» som har blitt foretatt som en del av prosjektet «God og lagringsstabil ensilasje til hest for auka verdiskaping og betre helse». Spørreundersøkelsen har gått til et stort utvalg hesteeiere av de fleste kategorier. Målsetningene har dels vært å framskaffe et materiale for å kunne beskrive mangfoldet i hestenæringa rent generelt, og mer spesielt å kunne si noe om praksiser i forbindelse med produksjon og bruk av grovfôr, holdninger til og kunnskaper om fôr og fôring, samt fôringsrelaterte sykdommer hos norske hester. Rapporten presenterer data knyttet til omfanget av det norske hesteholdet, hesteeierne, arbeidsforbruk, fôr og fôring, sykdom og plager hos hest, og til slutt om utviklingen av hesteholdet hos den enkelte hesteeier
Farm couple breakup and rural local support
-The main focus of this paper is on how farmers in Norway use their local social networks for help and support in situations of relationship breakup. The breakup of a farm family can be a stressful process that may generate a need for emotional and practical support. On the one hand, small rural communities are often positively characterized as consisting of close relationships between people. On the other, such relationships have the potential to become intrusive. Based on interviews with seven women and four men who have experienced family breakup, this paper reports on the kind of support these individuals received from family, friends, neighbors and the farming community during the dissolution process. The findings indicate that those going through the breakdown of a relationship on the farm interprete it as a personal problem. Thus it can be described as a lonely process where the partners struggle alone with both practical and emotional issues. Both women and men avoid discussing problems with others, except very close and intimate friends, in order to protect themselves against gossip and rumors
Boplikt i landbruket - bolyst eller botvang? Resultat fra en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer
-Resultater fra en spørreundersøelse blant eiere av landbrukseiendomme
Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. En kunnskapsstatus
-I perioden 2000-2008 var det 90 dødsulykker i tilknytning til arbeid i jord- og skogbruk. Knapt tre prosent av sysselsettingen er innenfor jordbruks-sektoren, men næringen har likevel 20-30 prosent av dødsulykkene i arbeids-livet. Landbruket er altså en risikoutsatt næring, men vi har mindre kunnskap om hva som ligger bak disse tallene og som kan forklare - og i neste omgang forebygge - dødsulykker i landbruket. Rapporten inneholder en oversikt over forskning som er gjort på ulykker i landbruket både i Norge og internasjonalt, inkludert økonomiske konsekvenser av arbeidsulykker i landbruket. Videre gis en redegjørelse av forskning på temaet HMS-/sikkerhetskultur i andre næringer, samt en gjennomgang av dagens situasjon når det gjelder registrering av skader og ulykker i norsk landbruk
Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? Rapport 11/08
-I den nye konsesjonsloven som ble vedtatt i 1974 fikk kommunene anledning til å innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt på eiendommer som bør brukes til helårsbosetting (såkalt 0-konsesjon). Bakgrunnen var at det etter hvert i en del kommuner hadde blitt en tendens til økt etterspørsel av boliger til bruk i fritidsøyemed, boliger som kommunen primært ønsket brukt til fast bosetting. Siden innføringen av den nye loven har nærmere hundre kommuner vedtatt slik forskrift, enten i hele kommunen eller i deler av den (soner og/eller bestemte eiendommer). En del kommuner har senere opphevet forskriften. I dag har 66 kommuner slik forskrift. Målet, og det eneste målet, er å sikre helårsbosetting på boligeiendommer som kommunen ønsker skal brukes til dette. I undersøkelsen finner vi ingen indikasjoner på kommunenivå av at slik boplikt gir mer bosetting i boliger. I fritidskommuner som ikke har boplikt og som ikke har hatt det de siste 13 år (42 kommuner) er andel bosatte eneboliger, andel bosatte landbrukseiendommer under konsesjonsgrensen med boligbygning, og andel eneboliger med status som fritidsbolig i GAB-registeret like høy. Multiple regresjonsberegninger ligger bak disse funnene på kommunenivå. Det er likevel viktig å merke seg at en eventuell effekt av boplikt på lavere geografisk nivå enn kommune vil kunne forsvinne i en analyse på kommunenivå. Undersøkelsen omfatter ikke tilfeller der boplikten gjelder for soner i kommunen. Vi har ikke hatt tilgang til tilfredsstillende data for å undersøke dette. Det kan derfor godt hende at boplikt har betydning for helårsbosettingen i soner av kommunen, særlig i kommuner med områder som er spesielt etterspurte til fritidsformål og hvor det samtidig er en viss etterspørsel etter helårsboliger. En spørreundersøkelse blant rådmenn i bopliktkommunene (inkludert de med boplikt i deler av kommunen) viser at rådmenn i de fleste bopliktkommunene oppfatter boplikt som et viktig virkemiddel og at andelen bosetting ville falle hvis 0-konsesjonsforskriften (som hjemler boplikt) ble opphevet. Eventuelle videre undersøkelser av boplikt på boligeiendom bør konsentreres om studier av soner i kommuner. En kan i prinsippet bruke samme komparative undersøkelsesmetode som i denne studien. Vi gjør oppmerksom på at studien ikke omfatter boplikt på landbrukseiendom, kun på boligeiendom
Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura. Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2004-2008
-Samvirkeselskapet Nortura er inne i en fase med store utfordringer for å forbedre sin økonomi. Dette vil
kreve endringer som også vil utfordre medlemmene. Det er derfor av interesse å vite mer om hvilke
holdninger og oppfatninger medlemmene har i forhold til landbrukssamvirket og til landbrukspolitiske spørsmål. Dette kan gi mer innsikt i hvilket handlingsrom ledelsen i Nortura har for å iverksette tiltak som
kan forbedre situasjonen for selskapet.
Formålet med dette notatet er å få fram data om holdninger blant Norturas medlemmer for å gi en mer
innsiktsfull debatt om kjøttsamvirkets utfordringer. Notatet er laget på vårt eget initiativ basert på data fra Trendundersøkelsen for årene 2004, 2006 og 2008.
Dataene er med andre ord innhentet før Norturas negative driftsresultat for første tertial 2009 ble kjent.
Det har ikke vært rom for mer omfattende drøftinger i dette notatet.publishedVersio
Dovrefjells moralske landskap
-Dovrefjell har en spesiell posisjon i norsk bevissthet og historie gjennom sine høyt
skattede natur- og kulturverdier, blant annet som et leveområde for deler av den
siste gjenlevende villreinstammen i Europa. Likeledes betyr området mye for de tilgrensende
lokalsamfunnene, både som næringsgrunnlag og som en identitetsmarkør.
Til grunn for forvaltningen av Dovrefjell ligger troen på at det er mulig å oppnå både
et godt vern og en utstrakt bruk. Men er det mulig å oppnå vinn–vinn-situasjoner
all den stund det er splid i synet på om hva som er «riktig», «galt», «passende» og
«upassende»? På Dovrefjell finner vi både moralens landskap og landskapets moral
Tromslandbruket. Regional analyse
-2010 var et uår for Tromslandbruket, med svært store avlingsskader.
De medfølgende
økonomiske tapene avdekket og forsterket en krisesituasjon for jordbruket i deler av
Troms. Det ble tydelig at jordbruksavtalen og øvrige landbrukspolitiske
virkemidler
ikke var tilstrekkelig for å avbøte skadevirkningene av et uår. Rapporten gir en analyse
av dagens situasjon, utfordringer og muligheter i Tromsjordbruket, samt en vurdering
av krav og relevante faktorer som må vektlegges for en politikkutforming som
bedre kan møte Tromsjordbrukets utfordringer framover. Rekruttering, kompetanse,
økonomi og finansieringsordninger og rovviltsituasjonen er viktige stikkord for utfordringene.
Det er behov for landbrukspolitiske grep med hensyn til en mer tilpasset landbrukspolitikk,
der en stimulerer til nødvendige investeringer og åpner for et tilpasset klimafond.
Den sterke nedleggingstakten i Tromsjordbruket vil ikke kunne snus innenfor
dagens rammer for landbrukspolitiske virkemidler. Heltidslandbruk vil være urealistisk
for mange framover, og en satsing på moderne mangesysleri, det vil si multifunksjonelt
landbruk, anbefales for at landbruket fortsatt skal kunne ha en bosettings- og sysselsettingsmessig
betydning framover
Bioenergi mellom nasjonal politikk og regional variasjon - en sammenlignende studie av omfang og drivkrefter i Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Rapport 6/09
-Norge må øke andelen fornybar energi, bl.a. bioenergi. Andelen bioenergi er i dag 6-7 %, litt over gjennomsnittet i EU. Det politiske målet er dobling i bioenergibruken innen 2020. I studien viser vi hva bioenergi betyr for energiforsyningen i ulike deler av landet. I dag kommer det meste av bioenergien fra skog og brukes mest til oppvarming. På kort sikt vil økningen i bioenergi være varme fra forbrenning av flis og pellets. Det er store regionale forskjeller i bioenergibruken, fra Hedmark med andel på over 20 % av stasjonær energibruk til Vestlandet med under 4 %. Områder med store skogressurser og et aktivt skogbruk bruker mest bioenergi. Landbruksfylker bruker mest bioenergi og mindre elektrisitet i oppvarmingen enn andre fylker. Det er skogressurser nok til minst å doble produksjonen av bioenergi, også i regioner med lav andel bioenergi i dag. Bruken av bioenergi øker svakt som følge av økt el-pris etter år 2000 og utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. Investeringsstøtte har vært viktig for denne utviklingen. Det siste året har også flere virkemidler blitt innført, bl.a. tilskudd til hogst av gjengroingsvirke og rydding, samt fjerning av rabattert kjelkraft til varmeproduksjon. Disse virkemidlene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å doble bioenergibruken innen 2020. En del forbedringer i lønnsomhet kan oppnås gjennom økt kunnskapsnivå og bedre teknologibruk i forsyningskjedene. En feed-in tariff (prisstøtte) ville være et effektivt virkemiddel for å fylle det gjenstående gapet . Et slikt system har ikke vært brukt i Norge, men anvendes i andre land for å sikre forsyning av fornybar energi, bl.a. i Tyskland. Myndighetene bør utrede dette virkemidlet som ledd i å nå målet om doblet bioenergibruk innen 2020. Analysen i studien er komparativ, og vi benytter ulike statistikker fra Statistisk sentralbyrå, offentlige dokumenter og internasjonal forskningslitteratur som datagrunnlag, supplert med vurderinger fra partnerne på prosjektet