Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Fritidsboligfenomenet i Norge. Fagnotat om utvikling i bruk av fritidsboliger, utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet
Get PDF-Fagnotat om utvikling i bruk av fritidsboliger, utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartemente
Accidents and working in agriculture. A first overview of key HSE issues from a survey among Norwegian farmers
No full text-Basert på svar fra 2967 norske bønder presenteres det i denne rapporten noen enkeltresultat fra undersøkelsen Landbruk og arbeidshelse 2012. De resultater som presenteres er representative for gruppen av alle norske bønder, men som
alle utvalgsundersøkelser har den den svakhet at det er usikkerhet knyttet til
resultatene. Den vil være godt egnet til å belyse sammenhenger innenfor temaet helse og ulykker i landbruket, men skal brukes med forsiktighet når det gjelder å
si noe bastant om antall ulykker i landbruket. Likevel er dette tallmaterialet noe av det beste vi har for å si noe om hvor mange ulykker det er i norsk landbruk og hvem det er som rammes av disse ulykkene.
Hvert år utsettes 16 prosent av norske bønder for minst én nesten-ulykke, åtte
prosent for minst en ulykke uten personskade og seks prosent for minst en
ulykke med personskade. I tillegg er det årlig fem prosent andre personer som utsettes for en ulykke på et gårdsbruk. Men dette er altså kun minimumsanslag. Det er ikke gitt at alle husker alle små og store ulykker tilbake i tid.
Med utgangspunkt i informasjon om 208 ulykker som i løpet av de siste fem årene har rammet andre enn bonden selv, gis det i rapporten oversikt over hvem som rammes, når, hvor og hvordan ulykken skjer og konsekvenser av ulykken. Rapporten inneholder i tillegg en rekke data om ulykker som rammer bønder.
Det gjelder både ulykker med og uten personskader, og det gjelder nestenulykker. Vi ser for eksempel at flere ulykker skjer i høstonna enn i våronna, og at de har en tendens til å inntreffe fra midt på dagen og utover. Men samtidig er det
store bildet at ulykker i landbruket skjer hele året, på alle tidspunkt av døgnet hele uka igjennom og på alle steder på gården selv om flere ulykker skjer i fjøs og andre driftsbygninger. Likevel er det verdt å merke seg at dette ikke nødvendigvis betyr at det å være i fjøset/driftsbygninger medfører en større ulykkesrisiko. Skal man kunne si noe om risikoen må man se det i forhold til hvor mye tid bonden bruker på ulike steder på gården.
I rapporten gis det også oversikter over typer av ulykker og hvilke arbeidsoppgaver og arbeidsredskaper som var i bruk da ulykken inntraff. Vi har også data om hva bonden mener var årsaken til ulykken, og her er uoppmerksomhet og hastverk de to grunnene som nevnes oftest. Oppfatningen synes å være at
ulykker bare er noe som skjer, til tross for at man egentlig visste bedre, eller visste at de skulle ha gjort det annerledes.
I rapporten analyseres ikke årsakssammenhenger direkte – det er noe vi vil gjøre i etterkant og presentere i senere publikasjoner, men det gis oversikt over en lang
rekke faktorer som kan forklare at ulykker skjer og at noen rammes oftere enn andre. Dette er forhold som går på bondens syn på sikkerhet, forhold til HMS,arbeidsmengde og arbeidsbyrde, egen psykisk og fysisk helse og andre faktorer. I det videre arbeidet på prosjektet vil vi bruke disse variablene til å gi grundige analyser av årsakssammenhenger som vil bli presentert i andre publikasjoner.Based on responses from 2,967 Norwegian farmers, this report offers results from the Agriculture and Occupational Health survey (2012). Though the results presented are representative of all Norwegian farmers, like all sample survey results they are associated with uncertainty. Nevertheless, the data are well suited
to elucidate relationships among agricultural health and accidents but should be interpreted with caution, especially when drawing substantial conclusions regarding the number of agricultural accidents. Regardless, these figures are most
applicable to reporting both how many accidents occur among Norwegian
agriculturists and who is affected by these accidents.
Each year 16 percent of Norwegian farmers experience at least one near-miss accident, while eight percent experience at least one accident without injury and another six percent one accident with injuries. Furthermore, another five percent
of people annually are exposed to an accident on a farm. These estimates are
only minimums; there is no guarantee that farmers who have answered the questionnaire remember each major and minor accident.
The data regarding 208 accidents during the last five years that have affected
people other than farmers indicate who has been affected, as well as when, where, how the accident happened, and the accident’s consequences. The report also contains a great deal of data regarding accidents directly affecting
farmers. Accidents with and without injuries, as well as near-misses, are all
described in the report. It is clear, for example, that more accidents happen in the fall than in the spring and that accidents tend to most often occur during and after midday. The big picture, however, shows that agricultural accidents occur year-round, at all times during all days, and at all farm locations, though the majority occur in barns and other outbuildings. Nevertheless, it is worth noting
that this majority does not necessarily mean that being in a barn or another building entails a greater risk of accident. If anything, the number of accidents must be seen in relation to the amount of time farmers spend at different farm
locations.
The report also lists the accident type and both the tasks and tools involved in the context of each accident. It also reports data regarding the causes that the farmers
involved attribute to the accident, of which ‘inattention’ and ‘haste’ occur most often. Altogether, the farmers’ reports suggest that accidents are simply something that happen, regardless of how well informed or prepared the farmers are, though most farmers admit that the tasks should have been performed differently.
The report does not directly analyse causal relations, for we wish to perform this analysis later for published reports. As it stands, this report provides an overview of a number of factors that can nevertheless explain why accidents happen and why some farmers are affected more often than others. We will use different variables in further work to provide a thorough analysis of causal relationships. This is analysis that will be presented in other publications.Norges forskningsråd og styret for forskningsmidler over jordbruksavtale
Kommunereformen og øykommuner uten landfast forbindelse
Get PDF-Enkelte kommuner har til dels store avstandsulemper. Dette gjelder ikke minst kommuner uten landfast forbindelse. Betydningen av avstandsulemper har tidligere knapt vært vektlagt i kommunereformens kunnskapsgrunnlag. For å møte denne kunnskapsmangelen har ti av landets øykommuner uten landfast forbindelse bestilt utredningen, som ser nærmere på ulike sider ved situasjonen for disse kommunene ved en eventuell kommunesammenslåing
Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom: En analyse basert på saker i utvalgte kommuner. Rapport 2/08
Get PDF-I Norge er det regler om boplikt på landbrukseiendom. Ved konsesjonsfri overdragelse er regelen at det er boplikt (lovbestemt boplikt), men det kan søkes om fritak. Ved over-dragelser som krever konsesjon skal det vurderes om det er behov for å sette boplikt som et vilkår og da ut fra de formål konsesjonsloven skal fremme. Kommunene er primærinstans i begge typer saker. I denne undersøkelsen av saker i 15 kommuner behandlet i året 2006 har vi studert hvordan kommunene forholder seg til og praktiserer regelen om boplikt på landbrukseiendom. Søknader om fritak fra lovbestemt boplikt kommer gjennomgående fra små landbrukseiendommer. Ingen søknader gjaldt eiendommer med mer enn 150 dekar dyrket areal. Det ble ikke gitt varig fritak på eiendommer med over 70 dekar dyrket areal og ikke tidsbegrenset fritak på eiendommer med over 90 dekar dyrket areal. Vanlige grunner til å innvilge fritak er svakt landbruksmessig ressursgrunnlag. Ved avslag henvises det til behovet for å styrke bosettingen, men dess mindre eiendommen er, dess vanskeligere er det å bruke dette argumentet. I den grad konsesjonssakene gjelder landbruk dreier det seg om større eiendommer enn for fritakssakene (80 dekar dyrket areal i gjennomsnitt). Typisk er det her langt mer vanlig å stille krav om boplikt (mer enn 80 prosent av sakene). Men også her synker tilbøyeligheten til å sette vilkår om boplikt med synkende størrelse på eiendommen og redusert kvalitet på bebyggelsen på eiendommen. Selv om vi vurderer at begrunnelsene i enkelte fritakssaker er mangelfull, er hovedkonklusjonen at regelen om boplikt i landbruket i det store og hele praktiseres etter de lover og retningslinjer som gjelder, inkludert be-stemmelser om kommunal skjønnsutøvelse. Imidlertid synes det vanskelig å leve opp til kravet om at bosetting skal tillegges særlig vekt ved avgjørelser av fritak fra boplikt. Effektiviseringen i landbruket setter grenser for i hvilken utstrekning en kan bruke boplikten til å sikre bosetting. Dette er i seg selv ikke noe argument verken for å avvikle eller beholde boplikten, men det viser behovet for å utøve skjønn i slike saker
Landbruket i Ørland - status og veien videre
Get PDF-Gjennom en spørreundersøkelse til aktive bønder og passive eiere av landbrukseiendommer
i Ørland har Bygdeforskning bidratt med et kunnskapsgrunnlag for prosjektet«
Framtidslandbruket i Ørland». Landbruket står sterkt i Ørland, men har opplevd en
utvikling i retning av færre bruk, nedgang i melkeproduksjon som erstattes av mindre
arbeidskrevende kornproduksjon. Å opprettholde melkeproduksjonen er viktig for
fortsatt sysselsetting og verdiskaping i ørlandslandbruket. Rekruttering er en av de
største utfordringene for å få dette til, og et ledd i rekrutteringsarbeidet må være å
snu holdningen til at Ørland hovedflystasjon bare har negative konsekvenser for landbruket.
Flere må se mulighetene og utvikle både landbruk og andre bygdenæringer til
å utnytte nye markedsmuligheter
Morality, mobility and citizenship: Legitimising mobile subjectivities in a contested outdoors
Get PDFacceptedVersio
Vekststrategier for lokale matbedrifter
Get PDF-Rapporten, som baserer seg på en spørreundersøkelse av lokale matprodusenter i
Norge og casestudier av bedrifter og produsentnettverk, viser at mange lokale matbedrifter
ønsker å vokse. Det er imidlertid fortsatt mange barrierer for vekst, der finansiering,
det å få tak i kompetent arbeidskraft og gode distribusjonsløsninger oppfattes
som de største. Ved vekst til fjernere markeder blir det viktig å strukturere produktutviklingsarbeidet
mot kvaliteter som gir merpris i markedet og som ikke er lett å
kopiere.
Distribusjons og salgsoppfølging må støtte opp under produktets særpreg slik
at dette kommuniseres til kunder. Det å finne gode løsninger på distribusjonsiden og
salgsoppfølging oppfattes fortsatt som en utfordring for mange bedrifter. Bedriftene
har behov for støtte på en rekke områder ved vekst, og bedriftene mener at Innovasjon
Norge og Mattilsynet er de viktigste aktørene i støtteapparatet i en slik prosess. Selv om
lokal matproduksjon har vokst jevnt i Norge siden oppstarten på slutten av 1990-tallet,
er det fortsatt mange konsumenter som ikke har kjennskap til tilbudet. Derfor er det
fortsatt en betydelig jobb som må gjøres både på produsent- og markedssiden for å
nå målet fra myndighetene om at 20 prosent av salg fra dagligvarebutikker i 2020 skal
være spesialmat
Nyproduktivisme i det norske politiske landskap: En case-studie av nyproduktivistiske ideer i politiske partier og norsk landbrukspolitikk
Get PDF-Denne rapporten er sammenfattet på bakgrunn av masteroppgave i statsvitenskap levert ved NTNU våren 2015. Rapporten er basert på en casestudie av norsk landbrukspolitikk ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse av debatt- og medieuttalelser, partiprogrammer og Meld. St. 9 (2011-2012). Den norske landbruksmodellen blir forstått ut fra et multifunksjonelt landbruksregime med en spredt og differensiert matproduksjon, og er ofte ansett som «spesiell» og noe skjermet i internasjonal sammenheng. Matproduksjon har på mange måter stått i andre rekke etter mål som bosetting i distrikter, biologisk mangfold, bevaring av kulturlandskap og kulturarv. De siste årene har klima-, mat- og energikriser imidlertid fremmet en fornyet drivkraft for økt og effektiv matproduksjon internasjonalt, et såkalt nyproduktivistisk skifte. Denne rapporten viser hvordan dette skiftet manifesterer seg i norsk landbrukspolitikk gjennom et delt mål om å øke matproduksjonen. Samtidig viser rapporten hvordan ulike verdensbilder blant de politiske partiene fører til ulike løsninger på iverksetting av tiltak for å nå dette målet
Notat om utvikling av Inn på tunet i Trondheim
Get PDF-På oppdrag fra Trondheim kommune presenterer Norsk senter for bygdeforskning i dette
notatet en beskrivelse av utviklingen og organiseringen av Inn på tunet i Trondheim.
Notatet omfatter:
1. En beskrivelse av oppstarten/utviklingen av Inn på tunet i Trondheim kommune.
2. En beskrivelse av dagens organisering av Inn på tunet-aktiviteten i Trondheim kommune.
3. En modell som visualiserer måten Trondheim kommune arbeider på.
Oppdraget er fullfinansiert av Trondheim kommune.Trondheim Kommun
Hva med økologisk? By- og bygdefolks preferanser for mat og landbruk
Get PDF-Dette notatet gjennomgår data fra to fokusgruppeintervju med ”befolkningen” fra et by- og et
bygdemiljø i Norge. Intervjuene er gjennomført som en del av prosjektet ”Samfunnseffekter
av økologisk landbruk”1. Formålet med dette prosjektet som helhet er å undersøke
samfunnseffekter av økologisk jordbruk i Norge