Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Skal - skal ikke? Om avtaler og samlivsbrudd i landbruket
Get PDF-Rapporten viser at de fleste landbrukspar ikke har avtaler som regulerer deres formuesforhold.
Den baserer seg på ulike datakilder som en spørreundersøkelse blant
bønder, analyse av inngåtte ektepakter og intervjuer. En relativt liten andel gifte landbrukspar
har skrevet ektepakt. Analysen av ektepaktene viser at de i første rekke blir
opprettet for å sikre den ene parten særeie på gården, og ikke for å sikre tilgiftet ektefelle
bedre rettigheter. Mens ekteskapsloven i stor grad regulerer hvordan deling skal
skje ved skilsmisse, er samboende landbrukspar i mye større grad avhengig av skrevne
avtaler for å sikre den enkeltes interesser. Spørreundersøkelsen avdekker imidlertid
at de fleste samboere ikke har samboeravtale. Intervjuene viser at mange kvier seg
for å ta opp spørsmål omkring økonomiske avtaler. Det er stor usikkerhet omkring
regelverket og hvilke rettigheter en har
Forsyningskjeder for bioenergi - nettverk og kritiske faktorer. Rapport 1/11
No full text-Bioenergi kan gi fornybar energi og være en inntektsmulighet i distriktene. Myndighetenes
mål er at bioenergibruken dobles innen 2020. Samtidig viser studier at det er krevende å
oppnå god økonomi. Likevel etableres nye virksomheter. Det kan være mange årsaker til
dette. Det vi undersøker i denne studien er om noe av forklaringen ligger i organiseringen av
forsyningskjedene. Vi analyserer seks forsyningskjeder som bl.a. inkluderer små, nye
selskaper etablert av bønder og skogeiere. Fire av casene ligger i etablerte skogområder og to
i skogreisingsområder. Typisk for forsyningskjedene er at råstoffet er mindreverdig skogs- og
trevirke. Dette flises og forbrennes og produserer vannbåren varme. Det er to hovedtyper
kunder. Til kommuner, bl.a. skoler, leverer selskaper av bønder og skogeiere ferdig varme
fra egenprodusert flis i lokale varmesentraler som de drifter. Til fjernvarmeselskaper leverer
de brensel (flis). Arbeidsdelingen i kjedene varierer. I noen kjeder dekker en aktør veldig
mange av aktivitetene, mens i andre deler flere aktører på oppgavene. Typisk er også at
aktørene er involvert i mer enn en forsyningskjede, for eksempel skogbruk eller jordbruk i
tillegg til produksjon av biovarme. På denne måten utnyttes menneskelige og maskinelle
ressurser mer optimalt og forsyningskjedene fortoner seg mer som nettverk enn enkle
kjeder. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor bioenergien ekspanderer på tross av
at lønnsomheten synes svak. En annen viktig faktor er det offentliges rolle. Engasjement på
kommunalt nivå er viktig for etablering. For den videre eksistens av kjedene er kommunens
rolle som kunde viktig, i kombinasjon med ulike former for økonomisk, statlig støtte. For å
redusere økonomisk risiko er flerårige avtaler med prisregulering også essensielt. Rapporten
drøfter noen forutsetninger og sider ved den videre utvikling av bioenergi i Norge
Hytteliv og lokalsamfunn
Get PDF-Hyttefolket investerer stadig mer tid og ressurser
i bygdekommunene, noe som gir nye muligheter,
men også utfordringer. Vi ser på lokale strategier
for å involvere fritidsbefolkningen, forholdet mellom
fritids- og lokalbefolkning og fritidsbefolkningens
opplevelse av hyttelivet og vertskommunen
Bygdeutviklingsmidlene og bonden. En delrapport om BU-midlenes effekt på bøndenes holdninger og tilpasninger
Get PDF-Denne rapporten er en delrapport under en evaluering av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som forvaltes av Innovasjon Norge. Evalueringen er utført av Norsk senter for bygdeforskning og Norsk institutt for landbruks-økonomisk forskning (NILF). Evalueringen er bestilt og finansiert av Land-bruks- og matdepartementet gjennom Innovasjon Norge. Denne del-rapporten står Bygdeforskning alene ansvarlig for. I rapporten gjøres det rede for tre ulike analyser. For det første presenteres en gjennomgang av hvilke bønder som har fått BU-støtte og hva som kjenne-tegner de som har fatt BU-støtte til tradisjonelt landbruk, de som har fått BU-støtte til nye næringer, til forskjell fra de som ikke har fått BU-støtte. For det andre presenteres en multivariat statistisk analyse av BU-midlenes effekter. Til slutt presenteres resultater fra en kvalitativ intervjuundersøkelse i Hordaland og Nord-Trøndelag blant bønder som har fått ulike typer BU-støtte og blant saksbehandlere i kommuner. De ulike analysene i rapporten gir en grundig empirisk gjennomgang av hvordan de fylkesvise BU-ordningene fungerer for enkeltbønder. Vi finner at BU-ordningene i stor grad brukes etter intensjonen, og at de har tildels betydelig effekt
Revitalisere støyutsatt jordbruk – Jordbruket på Ørland i lys av etableringen av hovedkampflybasen.
No full textJordbruket på Ørland er vitalt og har attraktive utviklings- og fornyelsesmuligheter. Norges største forsvarssatsing gjennom tidene hindrer nå investeringer i støyutsatte jordbruksområder. Hindringen er en følge av langvarig usikkerhet om fremtidige vilkår for jordbruk og bosetting i tilknytning til jordbruket. Usikkerhet for jordbruket er en uunngåelig følge av etableringen av hovedkampflybasen i et vitalt jordbruksmiljø, men den opplevde usikkerheten blant bøndene virker unødig stor og unødig langvarig. I tillegg synes den faglige støtten til jordbrukshusholdningene som skal håndtere usikkerheten, utilstrekkelig. Mulighetene for revitalisering av jordbruket i nærområdet til kampflybasen tilsier at unødvendig usikkerhet for bøndene og deres husholdninger blir identifisert og fjernet. Videre bør bøndene og jordbrukshusholdningene gis bedre forutsetninger for å kunne vurdere utviklings- og investeringsmuligheter i en situasjon som vil være preget av omstilling og mange usikre faktorer over lang tid
Besøkende på gårdsturismeanlegg
Get PDF-Rapporten inneholder resultatene fra en undersøkelse gjort blant norske og utenlandske gjester på sju norkse gårdsturismebedrifter. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2008. Målet med undersøkelsen var blant annet å si noe om hvem gjestene er, bakgrunn for besøket, hvilke faktorer som har betydning for at et opphold skal være vellykket og hvilke forventninger og erfaringer gjestene har
