Ruralis Brage
Not a member yet
495 research outputs found
Sort by
Development of local and regional forest based bioenergy in Norway - Supply networks, financial support and political commitment
Get PDF-This paper explores reasons of growth of new bioenergy firms in Norway. Norwegian authorities have a stated goal of doubling the use of bioenergy by 2020, as a way of developing the renewable energy sector and providing opportunities for rural employment. However studies shows that there are difficulties concerning the profitability in the sector. We approach the question from a supply chain perspective using a comparative case method. Five cases of local and regional forest based (wood chips) supply of heat in three regions were studied. The actors in the supply chains normally specialize in one or two stages in the chain and sell fuel and/or heat to municipal institutions and district heating plants. In all cases national financial support was important for releasing critical investments at various stages in the chains. Local political involvement was vital for the establishment of the chains, through influencing perceptions and ideas and through various techno-economical adaptations. Moreover, all focal actors in the chains were engaged in forest-related businesses and they benefit from using resources and obtaining income in different, related supply chains. Hence, they exploit “economies of scope”. The links across supply chains make it relevant to study them as supply networks rather than chains. This also has managerial consequences. The profitability in the chains seems still quite modest, but nevertheless they contribute in increasing the share of bioenergy in Norway. Actors' exploitation of “economies of scope”, local political engagement and national instruments for financial support are important factors in this development
Conflicts and contestations. Rural populations’ perspectives on the second homes phenomenon
Get PDF-In response to demands to restructure and diversify their economies, many rural communities have welcomed the expanding phenomenon of second homes. However, while the second home owners bring new resources to the host communities, the literature also suggests that large second home populations in rural communities provide fertile ground for a number of economic, social and cultural conflicts and contestations. The present paper analyses the views of the local rural populations on the second home phenomenon, with particular attention to variation in these views, both within and between the rural communities (municipalities). The analysis uses material from the survey City, countryside, second homes 2008, which was conducted among a large-scale and representative sample of the population in Norwegian rural second home municipalities. The first section of the paper addresses the rural populations’ stance towards the second home phenomenon, both in general and as it unfolds in their own vicinity. Results show generally positive views on second home development; however, the analysis identifies a substantial minority which is negative to the second home expansion. Nevertheless, the second section shows that even those rurals who are negative towards further developments of second homes largely report harmonious social relationships with the second home population that is already present. Third, the paper presents and discusses a multivariate logistic regression model to analyse how different segments of the rural population vary in their views on second home phenomena. Here, results suggest differences at both micro and macro levels: the local rural elites, in particular those with direct economic interests in the second home sector, are most positive towards further development. On the municipality level, resistance towards second homes is stronger in municipalities with a high density of second homes. Nevertheless, a high growth rate in the number of second homes, due to high investments, seems to increase local support.The Norwegian Research Counci
Children and nearby nature: A nationwide parental survey from Norway
No full text-tThe aim of this paper is to describe the availability of and use of nearby outdoor spaces along a naturecontinuum by Norwegian children. We carried out a nationwide survey of 3 160 parents with childrenaged 6–12 years, using a comprehensive web-based questionnaire. Results from the survey show forestsare the most common outdoor space in residential areas in Norway. In all, 97% of parents state thattheir children have access to forests within walking or cycling distance from home. When it comes tosuitability for play, 88% state that their child, in general, has good or very good opportunities for play innearby nature. A key finding of the study is that nearby nature spaces have a much more sporadic daily useby children than outdoor developed spaces such as playgrounds and sports facilities. The paper discussesreasons for this observed pattern focusing on the play environment and opportunities for children to playin nature. A central question for future research is why children merely play in their own garden and notin the forest.
Childhood Free play Natural environment Outside play Playground Urban fores
Trender i norsk landbruk 2016. Rogaland
Get PDFTrender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år. Undersøkelsen er blitt gjennomført i 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og nå i 2016. Årets undersøkelse er dermed den åttende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. En fylkesvis datainnsamling i Rogaland, på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland, er den andre i rekken. Den ble først gjennomført i 2010. I dette notatet presenterer vi resultatene fra den fylkesvise datainnsamlingen i Rogaland for 2016 i form av frekvenstabeller og figurer. Disse gir en oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.Trender i norsk landbruk 2016. RogalandpublishedVersio
Sodd - a Norwegian regional food specialty between craft and industry
No full text-Sodd har lang historie og finnes i mange lokale varianter, men forbindes først og fremst med Trøndelag. Til tross for at det å spise sodd er sterkt geografisk bestemt, er det slik at de som er interessert i lokale matspesialiteter oftere spiser sodd enn de som ikke har denne interessen. Dette til tross for manglende tilknytning til Trøndelag.
Hovedformålet med prosjektet har vært å få en bedre
forståelse av hva som ligger i lokal og regional matspesialiteter og hvilke kvalitetsaspekter det er som gir merverdi i markedet ved å gjøre en studie av produktet sodd. Sodd som case er interessant av flere grunner: det er et produkt som har en lang historie, det er knyttet til et geografisk område (Trøndelag/Innherred), det finnes i mange varianter og har vært gjennom en interessant merkegod-kjenningsprosess. I 2012 ble det som mange kjenner som Inderøysodd godkjent som "Beskyttet geografisk betegnelse" under navnet Festsodd fra Trøndelag etter en mangeårig godkjennelsesprosess. I rapporten beskrives denne prosessen, som altså ledet fram til at det var den håndverksmessige varianten av soddet som fikk merkegodkjennelse. Denne soddvarianten er industrialisert, men i mindre grad enn hva konkurrentene er. I tillegg til Inderøysoddet som er merkegodkjent som Festsodd fra Trøndelag fantes det høsten 2012 sju andre soddvarianter å få kjøpt i butikker, og samtlige av disse ble brukt aktivt i datainnsamlingen til prosjektet.
Sodd er en rett som er sterkt knyttet til ulike anledninger. Det er festmat som fortsatt brukes i bryllup og konfirmasjoner, men det har også blitt hverdagsmat. Skal man ha sodd som festmat er det kun Inderøysodd som duger – igjen ifølge inntrønderne, mens sørtrønderne i større grad likestiller Inderøysodd, Nortura Innherredsodd og Gilde Ekte Innherredsodd. For Oslogruppa er ikke sodd festmat. De er godt kjent med at det er festmat for trønderne, men ikke for dem. Det betyr ikke at de ikke opplever det som festmat om de blir servert sodd i et bryllup i Trøndelag, snarere tvert imot, da oppleves det som helt riktig å servere sodd, men de selv kan ikke servere sodd som festmat. De er ikke bærere av soddkulturen og derfor blir det ikke festmat for dem. Caset sodd har derfor overføringsverdi til å forstå forholdet mellom stedlig identitet og matkultur. Dette finner vi også igjen i informantenes syn på hva de mener kan gjøres med soddet. Mens Inntrønderne ikke «leker seg med» soddet med å tilsette ekstra ingredienser, har trondhjemmerne og de i Oslo er mye mer avslappet forhold til det.The main purpose of this project is to gain a better understanding of what local and regional food is, and what quality aspects of local food specialities create increased value in the market. The specific case study is Sodd. It is difficult to translate Sodd into English, but it is a local variant of meat soup, with broth, meatballs and mutton served with carrots and potatoes. Sodd as a case is interesting for several reasons: it is a food product that has a long history, it is linked to a geographical area (Trøndelag/ Innherred), it is found in many varieties and have been through an interesting branding process. In 2012, Inderøysodd got approved as a Protected Geographical Indication under the name Festsodd fra Trøndelag (Party Sodd from Trøndelag) after a long-standing approval process. The report describes this process, which also led to the conclusion that it was the craftsmanship variant of Sodd that got the PGI-approval brand. This Sodd variant is also industrialised, but less industrialised than what the other variants are. There are eight Sodd varieties available for purchase in groceries, and all of these were used in data collection for the project.
Both qualitative and quantitative data is used to analyse, identify and systematise concepts and qualities that are associated with different types of Sodd, and to explain how the construction of Sodd qualities varies between people depending on their "closeness" to the product. The data sources are: (1) interviews with some of the key players in the "branding case", (2) review of key documents in the branding case, (3) focus group workshop with 5-7 people at four locations in Norway (Inderøy, Levanger, Trondheim and Oslo) and (4) a WebSurvey with a sample of 1,000 Norwegians. Data from the focus group workshops is central to the analysis, and the reason I use the term focus group workshop is that participants in the group were given practical tasks as a starting point for the discussions. The eight Sodd varieties that can be bought in grocery stores were actively used in these tasks.
Sodd is a dish that is strongly linked to specific occasions. It's a dish for celebrations that is still used at weddings, but it has also become an everyday dish. If you want to serve your guests Sodd for a special occasion, you can only, according to the participants in the groups from Levnager and Inderøy, serve Inderøy Sodd. The participants in the Trondheim group noted that Nortura Innherred Sodd and Gilde Real Innherred Sodd were also appropriate to serve to guests. For the Oslo group, Sodd is not something appropriate to serve to guests at a party. They are well aware that Sodd is something that is served at parties in Trøndelag, but they don’t see it as a proper “party dish” for themselves. That does not mean they experience Sodd as unsuitable food for guests, e.g. at a wedding; on the contrary, it is perceived as quite correct to serve Sodd if the wedding is in Trøndelag. Oslo residents are not carriers of “Sodd culture” and therefore it is not a proper dish for them to serve to guests.
Sodd has also become an everyday dish, or at least commonly used as dinner on Sundays. This is not without its problems because it diminishes a desired difference between the casual and the formal—between the ordinary and the special. This is tackled by the locals in various ways, and is not a problem for the people in Oslo because for them Sodd is just an everyday dish (the tin-can variant). Sodd has the advantage of being easy to make and it is therefore well-suited to serving many guests. This is probably an important reason why Sodd has survived as food for special occasions
«Vinn-vinn»: Samarbeid og utvikling i kystturismen. Forskningsglimt 1/2014
Get PDF-Turisme og reiseliv i tilknytning til kysten har lange
tradisjoner i Norge. Turister som besøker Norge
tiltrekkes i stor grad av naturen, og mange fascineres
av kysten. Kysten og marine områder har
tiltrekningskraft gjennom landskapet, dyreliv,
naturfenomener (slik som nordlyset), samt kultur,
mat, attraksjoner og aktiviteter. Siden både turismen
og kysten er i endring må også kystturismen
utvikles og tilpasses hvis den skal henge med i
konkurransen og utnytte mulighetene. En vei til
dette går gjennom samarbeid. Samarbeid er blitt
et mantra i reiselivet og kan noen ganger framstå
som en floskel. På den andre siden kan mye oppnås
når aktører samarbeider, og reiselivet er på mange
måter en utadvendt næring. Det er imidlertid ikke
noen snarveier til utbytterikt samarbeid.
I prosjektet «Samarbeid for å styrke utviklingen av
kystturisme» («CoastTour») finansiert av Norges
forskningsråd og Hurtigruten, har vi, med utgangspunkt
i fire kystturismeaktører, undersøkt ulike former
for samarbeid. Dette Forskningsglimtet gir en
populærvitenskapelig presentasjon av resultatene
fra dette studiet. For å utvide perspektivet trekker vi
også inn eksempler fra British Columbia i Canada
Bruk av styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd i Værnesregionen. Følgeevalueringens sluttrapport.
Get PDF-Dette er sluttrapporten fra et større prosjekt hvor Norsk senter for bygdeforskning, Nordlandsforskning og Sentio Research Norge AS har foretatt en følgeevaluering av Værnesregionens bruk av styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd. Prosjektet har tidligere publisert tre delrapporter, med fokus på henholdsvis administrativ og faglig styring av samarbeidet, samarbeidets konsekvenser for regionens innbyggere, og politisk styring og demokratisk forankring av samarbeidet. Sluttrapporten oppsummerer funnene fra delrapportene og diskuterer sentrale forhold ved bruk av vertskommune med nemnd i Værnesregionen, deriblant gevinstrealisering, svakheter og forbedringspotensial, suksessfaktorer, samt hvorvidt ordningen bør videreføres eller ikke. Evalueringen stiller seg positiv til at samarbeidet videreføres innenfor gjeldende styringsløsning, men det er viktig at nemndenes lovfestede ansvar og myndighet anerkjennes og realiseres fullt ut. Avslutningsvis utledes mer generelle læringspunkter knyttet til bruken av denne styringsløsningen
Evaluering av Helse i Valdres fra 2010-2014
Get PDF-Rapporten er en evaluering av Arenaprosjektet Helse i Valdres fra 2010 til 2014. Evalueringen er bestilt av Valdres Næringshage. Formålet med Arenaprosjektet var å etablere en bedriftsklynge med helse- og reiselivsbedrifter i Valdres, der man så et stort potensial for utvikling av disse bedriftene gjennom samarbeid. Evalueringen baserer seg på intervju med totalt 12 personer med tilknytning til prosjektet. I tillegg er evalueringen basert på skriftlig materiale om prosjektet.
Resultatene viser at det er lagt ned et stort arbeid i prosjektet for å få etablert samarbeidskonsepter og en klynge. Det har ikke lyktes prosjektet å få etablert en klynge av både helse- og reiselivsbedrifter. Dette skyldes ulike forhold, som at gruppen av bedrifter var for umodne til å starte i et klyngeprosjekt, de kjente hverandre dårlig før prosjektet ble etablert, prosjektet var for dårlig forankret i bedriftene og helse- og reiselivsbedriftene opplevde å være for ulike til å etablere felles prosjekt. Siden 2014 har «klyngen» bestått av fire helsebedrifter som har mange spennende konsepter på gang og som er svært motiverte for å fortsette samarbeide også etter prosjektets slutt i september 2015
"There is always a reverse of a medal" A narrative approach to area designations, farming and tourism in Geiranger, western Norway
Get PDF-This report is a slightly revised version of my master's thesis in Development studies. I
approach the interplay between farming and tourism in the Norwegian countryside using
narrative and discourse analysis. Geiranger has survived on a combination of farming and
tourism for more than a century. However, more recently, the area has been protected as a
Landscape Protected Area and obtained World Heritage Status. These designations
constitute interesting additional factors affecting the interplay between the sectors.
More specifically, I assess the narratives of different actor groups related to the field I am
studying. Furthermore, I compare the identified narratives to each other and link them to
broader environmental discourses. The study is done within a framework of political
ecology
Norske bønders vurdering av økonomien i drifta. Endringer i perioden 2002 til 2008
Get PDF-I dette notatet gir vi en framstilling av bøndenes oppfatning av forhold knyttet til økonomien på bruket - utviklingen de siste fem år og tro på utviklingen de kommende fem år