Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Kriterier for «gode» begrunnelser
Get PDFI demokratiske samfunn utøver ulike institusjoner gjennom beslutninger viktig samfunnsmakt. Beslutningene kan rette seg mot enkeltindivider eller ha en mer generell samfunnsmessig virkning. Det er en selvfølge i dag at slik maktutøvelse må være begrunnet. Høyesteretts begrunnelse er gitt i dommer. Sentralbankens begrunnelse er gitt i det besluttende organs referat. Vi utvikler i dette notatet kriterier for hva som er en «god» begrunnelse, ikke om vedtaket er godt. Vi har sett på de to institusjonene som vi kjenner best, høyesteretter og sentralbanker. Det er selvsagt ikke bare sentralbanker og høyesteretter som på vegne av det offentlige utøver makt. Også andre samfunnsinstitusjoner gjør det. Vi reiser spørsmålet om de kriteriene vi har utviklet, kan anvendes mer generelt. Vi har kvalitativt vurdert et utvalg høyesterettsdommer og pengepolitiske beslutninger i noen land opp mot de kriteriene vi foreslår. I hovedsak er praksis i samsvar med kriteriene. Det er noen felles trekk mellom høyesterettene og sentralbankene. I de siste årene har det vært en utvikling i måten dommene har blitt skrevet på i UK Supreme Court. Tidligere skrev hver dommer sitt votum. Nå skriver de en felles tekst. Med individuell skrivning blir det mange forskjellige formulereringer av prejudikatet. Det er enklere for allmennheten å forholde seg til en normativ tekst. The UK Supreme Court under ledelse av Lord Neuberger har derfor gradvis beveget seg i retning av å skrive en felles tekst. John Roberts, høyesterettsjustitiarius i USA, mener at dommerne bør være bekymret når de skriver en individuell tekst om noe som har virkning for domstolen som en institusjon. Hva med sentralbankreferatene? Professor Alan Blinder ved Princeton University, mener at en sentralbank som snakker med en kakofoni av stemmer, ikke har noen stemme i det hele tatt. Professor Otmar Issing, tidligere sjeføkonom og medlem av styret i den Europeiske Sentralbank (ESB), mener ar det er en fare for at individuell skriving av referatene gir et incentiv for individuelle medlemmer å sette seg selv foran institusjonen. Vi har empirisk testet om beslutningene og begrunnelsen for dem er skrevet i et klart språk. Vår analyse er inspirert av talen “A Little More Conversation. A Little Less Action”, holdt av sjeføkonom i Bank of England, Andrew Haldane, og av notatet «Bankspeak: The Language of World Bank Reports, 1946-2012» av Franco Moretti og Dominique Pestre, Stanford Literary Lab. Vi har analysert mer enn 6 000 begrunnelser fra sentralbanker og høyesteretter over det siste tiåret. Det er betydelige forskjeller mellom land og institusjoner med hensyn til lengde og lesbarhet. Storkammeravgjørelsene i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol er en helt egen divisjon med hensyn til lengde, the European Court of Justice skriver mest komplisert. Danmarks Nationalbank skriver kortest og har det klareste språket, men de har også det enkleste regimet å forklare. Sveriges Riksbank skiller seg ut med å skrive langt og komplisert. Norges Banks begrunnelse avviker ved å være svært kort. Moretti og Pestre gjennomførte en leksikalsk analyse («big data») av alle Verdensbankens rapporter og fant kvantitative indikasjoner på at språket i rapportene hadde gått i gal retning med hensyn til lesbarhet. Vi har gjennomført de samme testene for sentralbankene og høyesterettene. Våre analyser viser at disse institusjonene ikke har hatt samme uheldige språklige utvikling som Verdensbankens rapporter. Tidligere sentralbanksjef Mervyn King argumenterte for at «an institution should have a design that reflects history and experience”. Det er ikke tvil om at skrivemåten til den enkelte institusjon er preget av institusjonens egen historie. Institusjonene er preget av det økonomer kaller «path dependency». Vi lurer imidlertid på om det for mange institusjoner er litt for mye «path dependency» og at de ville hatt nytte av i noe større grad å se hen på utviklingstrekk og å lære av andre institusjoner i eget og andre land. Gjennom arbeidet med dette notatet har vi blitt spesielt oppmerksomme på uttrykkene «helhetsvurdering» og «etter samlet vurdering». Varsellampene lyser når vi ser disse ordene, særlig hvis frekvensen av dem er høy. Uttrykkene tilslører ofte hva som er den egentlige begrunnelsen i stedet for å opplyse den.publishedVersio
Annual Address 2018
No full textAddress by Governor Øystein Olsen to the Supervisory Council of Norges Bank and invited guests, 15 February 2018
Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
Get PDFInnledning til høring om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i Stortingets finanskomité
Skal sentralbanker styres?
Get PDFTale ved visesentralbanksjef Jon Nicolaisen på Det Norske Videnskaps-Akademi 12. april 2018
Analyser av effekter av boliglånsforskriften
Get PDFDenne Aktuelle kommentaren ble oppdatert 11.04.2018 med en ny seksjon om utviklingen i gjeld i 2017 (seksjon 4). Original versjon ble publisert 02.03.2018, og hadde undertittelen «Foreløpige analyser basert på boligpriser og boligtransaksjoner i 2017 samt ligningstall for 2013-2015».Denne aktuelle kommentaren analyserer effekter av boliglånsforskriften som kom i 2017. Analysene er foreløpige fordi ligningstall for 2017 ennå ikke foreligger. Krav til utlån med pant i bolig ble forskriftsfestet i 2015 og strammet inn fra 1. januar 2017. Gjeldende forskrift utløper sommeren 2018.updatedVersio
Teknologiutvikling og klimatiltak kan påvirke bankenes kredittrisiko
Get PDFKlimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. For Norge kan en stor oljesektor innebære en særegen risiko knyttet til svakere framtidig oljeetterspørsel. Usikkerhet om framtidig klimaregulering og teknologiutvikling gjør det krevende å anslå denne risikoen. Empiriske analyser av utviklingen av banebrytende teknologier (Nagy, m.fl., 2013), anvendt for solpanel og elbilbatterier indikerer fortsatte teknologiforbedringer. Kostnadsanalyser, reguleringer og bilprodusentenes planer tyder på at veksten i oljeetterspørselen kan avta innen 2025. European Systemic Risk Board (ESRB, 2016) beskriver at en gradvis overgang til lavere klimarelaterte utslipp kan bidra til lavere finansiell systemrisiko. Risikoen ved for liten tidlig tilpasning kan være en brå tilpasning senere. Brå utslag av klimaendringer, som naturkatastrofer, kan lede til uventede og kraftige skjerpelser av klimatiltak og -reguleringer. Tilgjengelig klimavennlig teknologi muliggjør tiltakene. Det kan gjøre oljerelaterte næringer risikoutsatt. Gjennomførte og mulige tilpasninger i form av kostnadseffektiviseringer, omstillinger og mindre gjeldsopptak påvirker risikoen. Tidkrevende tilpasninger bidrar til at det kan være hensiktsmessig å gjøre tilpasninger før endringene er synlige i oljemarkedet. Bankene kan kartlegge og rapportere om klimarisiko i egne porteføljer. Scenarioanalyser og stresstester kan bedre risikoforståelse og påvirke utlånspraksis. Eventuelle økte kapitalkrav for klimarisiko i EU kan bidra til raskere tilpasninger i bankene
Modellberegninger av produksjonsgapet
Get PDFI denne artikkelen dokumenteres et sett av modeller som Norges Bank benytter i vurderingen av produksjonsgapet. Modellene tar hensyn til utviklingen i sentrale konjunkturindikatorer som BNP, arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst, investeringer, boligpriser og kredittvekst. Ettersom produksjonsgapet ikke kan observeres, finnes det ingen fasit å måle modellanslagene mot. Et godt mål på produksjonsgapet bør imidlertid kunne gi informasjon om BNP-vekst, inflasjon og arbeidsledighet frem i tid. Målt på denne måten har modellene gode anslagsegenskaper sammenlignet med enkle trendberegninger som utelukkende er basert på BNP-tall. Anslagsegenskapene for et gjennomsnitt av modellene viser seg å være bedre enn for hver av enkeltmodellene. Modellenes anlag på produksjonsgapet har også relativt gode realtidsegenskaper
Årstalen 2018
No full textTale av sentralbanksjef Øystein Olsen til Norges Banks representantskap og inviterte gjester, torsdag 15. februar 2018
The Norwegian economy – Macroeconomic developments and monetary policy
Get PDFGovernor Øystein Olsen gives a speech at Finance Norway's Capital Markets Day 2018
Norges Bank : årsrapport og regnskap 2017
No full textFra 2016 er årsberetningen for sentralbankvirksomheten skilt ut som en egen rapport. Den var tidligere å finne som del tre i årsberetningen.publishedVersio