Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Kronekursens rolle ved inflasjonsstyring
Get PDFForedrag ved direktør for avdeling for pengepolitikk, Ole Christian Bech-Moen, på Samfunnsøkonomenes valutaseminar, 2. februar 2023.publishedVersio
Finansiell stabilitet 2023 - 2. halvår
Get PDFI den halvårlige rapporten Finansiell stabilitet drøfter Norges Bank
utviklingstrekk i finansmarkedene, norsk økonomi, banker og andre
finansforetak og vurderer utsiktene for finansiell stabilitet. I første halvår
vil rapporten normalt legge mer vekt på analyser av finansforetak,
inkludert stresstest av banksektoren. I andre halvår vil det normalt legges
mer vekt på analyser av husholdninger og foretak. Vurderingene og
analysene i rapporten legges til grunn ved vurdering av motsyklisk
kapitalbuffer og andre anbefalinger om tiltak som kan bidra til finansiell
stabilitet. I rapporten Finansiell infrastruktur vurderer Norges Bank sår barhet og risiko i den finansielle infrastrukturen. Rapporten Det norske
finansielle systemet gir en samlet oversikt over det finansielle systemet
i Norge, dets oppgaver og hvordan disse oppgavene blir utført.
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet drøftet
innholdet i rapporten Finansiell stabilitet 2023 – 2. halvår på seminarer
og møter 29. september, 24. oktober og 1. november 2023.publishedVersio
Need to maintain a tight stance for some time
Get PDFIntroductory statement by Deputy Governor Pål Longva at press conference following announcement of the policy rate on 21 September 2023.publishedVersio
Hvor gode er statsbudsjettets anslag for statens lånebehov?
Get PDFI dette notatet sammenlignes statsbudsjettets anslag for lånebehov med hva som har vært det faktiske lånebehovet for årene fra 2002 til 2022. Norges Bank gjennomfører opplåningen i statspapirer på vegne av Finansdepartementet. Midlene som lånes, settes inn på statens konto i Norges Bank. Dersom staten over tid låner mer enn det som er det faktiske lånebehovet, betyr det at statens kontantbeholdning (innestående på statens konto i Norges Bank) blir større enn opprinnelig planlagt og motsatt.
Frem til 2014 ble statens langsiktige låneopptak sett i sammenheng med Norges Banks operasjoner for å styre den samlede mengden av likviditet i banksystemet. Det ble lagt opp til at deler av det langsiktige lånebehovet skulle dekkes ved kortsiktig opplåning/trekk på kontantbeholdningen istedet for obligasjonsopplåning.
Siden 2015 er det alt vesentlige av statens lånebehov blitt dekket ved langsiktige låneopptak. Trekkene på kontantbeholdingen har vært relativt små. Lånetransaksjonene har langt på vei vært i tråd med intensjonen i statsbudsjettet og har samlet sett i beskjeden grad påvirket likviditeten i banksystemet.Sammenligning mellom statsbudsjettets anslag og statsregnskapets endelige tall for årene 2002-2022.publishedVersio
Has globalization changed the international transmission of U.S. monetary policy?
Get PDFWe estimate a time-varying parameter vector autoregression to examine the evolution of international spillovers of U.S. monetary policy in light of increasing globalization in real and financial markets. We find that the adverse international effects of a U.S. tightening have substantially increased over the past three decades, peaking during the Great Recession. Based on a cross-country analysis and counterfactual simulations, we argue that such amplification can primarily be attributed to the surge in trade integration, while the role of rising financial integration in explaining the time-variation is limited.publishedVersio
Financial Infrastructure Report 2022
No full textIn its annual Financial Infrastructure Report, Norges Bank discusses developments, vulnerabilities and risks in the financial infrastructure. The Report is a part of Norges Bank's work to promote financial stability and to contribute to an efficient and secure financial infrastructure. Efficiency means that payments can be made quickly, at low cost and adapted to users' needs.publishedVersio
Rammeverk for råd om krav til systemrisikobuffer
Get PDFSystemrisikobufferen er en del av det samlede kapitalkravet til bankene og et av virkemidlene i norsk makrotilsyn. Systemrisikobufferen skal gjøre banksystemet mer robust ved å sikre at bankene holder en kapitalbuffer ut fra nivået på strukturell sårbarhet i det finansielle systemet. Systemrisikobufferen ble innført etter finanskrisen i EU/EØS regelverket (CRD-IV og CRR) og i norsk rett (finansforetaksloven med forskrifter). I Norge ble bufferen tatt i bruk i 2013. Finansdepartementet fastsetter kravet til systemrisikobuffer. Norges Bank har ansvar for å utarbeide beslutningsgrunnlag og gi råd om bufferkravet til Finansdepartementet minst annethvert år. Beslutningsgrunnlaget skal inneholde analyser basert på relevante indikatorer, anbefalinger og veiledninger fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og Norges Banks vurdering av strukturelle sårbarheter og annen systemrisiko av varig karakter. I arbeidet skal det utveksles informasjon og vurderinger med Finanstilsynet. Dette notatet beskriver rammeverket for Norges Banks råd om systemrisikobufferen. Notatet er organisert som følger: Del B forklarer hva systemrisikobufferen er, og hvordan den henger sammen med øvrige kapitalkrav. Del C beskriver prinsippene som Norges Bank følger når vi gir råd om kravet til systemrisikobuffer. Del D gir en beskrivelse av informasjonsgrunnlaget Norges Bank benytter når rådet om bufferkravet utarbeides. I vedlegget gis en nærmere gjennomgang av indikatorer.publishedVersio
A framework for decisions on the countercyclical capital buffer
Get PDFThis Norges Bank Paper describes the framework for Norges Bank’s decisions on the CCyB and is organised as follows:4 Section B explains what the CCyB is and how it relates to other capital requirements. Section C describes the principles that Norges Bank follows when it makes decisions on the CCyB rate. Section D provides a description of the information basis for Norges Bank’s assessment of the CCyB rate. A more detailed review of indicators is provided in the Appendix.publishedVersio
Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 3/22
Get PDFPå møtene 6. og 13. september drøftet komiteen de økonomiske utsiktene, innretningen av pengepolitikken og nivået på bufferkravet. På grunnlag av drøftingene og en anbefaling fra bankens administrasjon fattet komiteen på møtet 21. september vedtak om styringsrenten og nivået på bufferkravet.publishedVersio
Kostnader i det norske betalingssystemet 2020
Get PDFDe samfunnsøkonomiske kostnadene (ressursbruken) ved innenlands betalingsformidling utgjorde i 2020 0,79 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Kostnadene har gått noe ned siden forrige undersøkelse i 2013, dersom vi benytter samme oppsett for undersøkelsene. Det gjøres flere betalinger enn før, og kostnadene per betaling har falt. Kostnadene synes lave sammenlignet med andre land.publishedVersio