Norges Banks vitenarkiv
Not a member yet
2942 research outputs found
Sort by
Innføring av digitale sentralbankpenger - Nødvendige lovendringer
Norges Bank har siden 2016 hatt et prosjekt gående om digitale sentralbankpenger (DSP). Prosjektet er nå inne i fjerde fase, og som del av denne fasen skal det gis en oversikt over hvilke nødvendige lovendringer som må gjøres for å kunne innføre DSP. For en oversikt over Norges Banks prosjekt om DSP kan det vises til bankens nettside om DSP. I dette notatet gis en vurdering av de lovendringene som må antas å være nødvendige for å kunne innføre DSP.publishedVersio
Where do they care? : The ECB in the media and inflation expectations
This paper examines how news coverage of the European Central Bank (ECB) affects consumer inflation expectations in the four largest euro area countries. Utilizing a unique dataset of multilingual European news articles, we measure the impact of ECB-related inflation news on inflation expectations. Our results indicate that German and Italian consumers are more attentive to this news, whereas in Spain and France, we observe no significant response. The research underscores the role of national media in disseminating ECB messages and the diverse reactions among consumers in different euro area countries.publishedVersio
Betalingsevne og boligkjøpekraft blant husholdninger som ikke eier bolig
Husholdninger som ikke eier egen bolig, utgjør om lag en fjerdedel av alle husholdningene. De holder bare 7 prosent av husholdningenes gjeld, men mye av dette er gjeld uten sikkerhet. Vi finner at denne gruppen har lite frie inntekter sammenliknet med boligeiere og dermed begrenset evne til å spare. Vi beregner at om lag 10 prosent av husholdningene som ikke eier bolig har tilstrekkelig med midler til å oppfylle kravenei utlånsforskriften ved boligkjøp.publishedVersio
Kunderetta betalingsformidling 2022
Noreg er eit av dei landa i verda der innbyggjarane bruker betalingskorta sine flest gonger kvart år. I gjennomsnitt brukte kvar innbyggjar i Noreg betalingskorta sine 531 gonger i 2022. 86 prosent av betalingane mot fysiske betalingsterminalar i 2022 var kontaktlause. Dei aller fleste av desse vart gjorde med fysiske kort. Sjølv om talet på betalingar med mobil, klokke eller armband har mangedobla seg dei siste to åra, utgjer dei framleis berre om lag 6 prosent av kontaktlause betalingar mot fysiske betalingsterminalar og om lag 4 prosent av alle betalingar mot fysiske betalingsterminalar. Det har i fleire år vore sterk vekst i netthandelen med kort. Den seinaste tida har også bruken av kort i utlandet og kortbetalingar på fysiske utsalsstader gjennom ulike appar vakse sterkt. Dette har medverka til at marknadsdelen til dei internasjonale korta har stige, sidan det berre er desse korta som kan nyttast i dei nemnde betalingssituasjonane. 43 prosent av kortbetalingane i 2022 vart gjorde med internasjonale kort, opp frå 37 prosent i 2021. Bruken av kontantar har falle gjennom lang tid, men har halde seg stabil dei aller seinaste åra. Den seinaste undersøkinga vår syner at 3 prosent av dei spurde nytta kontantar ved den siste betalinga si på ein fysisk utsalsstad. Trass i låg bruk har etterspurnaden etter kontantar auka det siste året. For første gong på lenge gjekk talet på uttak frå minibankar og i butikkar noko opp.publishedVersio
Statens finansieringsbehov og opplåning i statsobligasjoner
Norges Bank forvalter statsgjelden etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet. Banken gjennomfører opptak av av statsgjeld på vegne av departementet og skal dekke statens finansieringsbehov slik dette blir definert av departementet. Banken skal hvert år lage et program for opplåningen.
Dette notatet ser på sammenhengen mellom statens finansieringsbehov, slik det fremkommer i de årlige statsbudsjettene, og hvordan Norges Bank beregner statens årlige lånebehov. Lånebehovet skal dekkes ved opptak av nye langsiktige lån og/eller ved å strekke på statens kontantbeholdning. Vi benytter statsbudsjettet for 2022 for å illustrere hvordan lånebehovet beregnes.Om sammenhengen mellom statsbudsjettets finansieringsbehov og publisert låneopptak i markedet
Monetary policy and the krone exchange rate
Speech by governor Ida Wolden Bache at the Centre for Monetary Economics (CME) / BI Norwegian Business School on 9 November 2023.publishedVersio
Avkastningsdrivere for notert og unotert eiendom
We analyse the exposures of real estate to fundamental return drivers: expected cash flows, inflation, real interest rates, and risk premiums. We find that listed and unlisted real estate provide protection against inflation risk.publishedVersio
Downward nominal house price rigidity: Evidence from three centuries of data on housing transactions
By analyzing housing data from the period 1850 to 2019 in Norway, we find evidence of downward nominal house price rigidity. More specifically, we document that there is a marked fraction of repeat-sales housing transactions with a zero nominal price change and show that this fraction increases in housing market downturns. While the former result reveals a rigidity in nominal house prices, the latter suggests that the direction of it is predominantly downward.publishedVersio
Estimations of the term premium on Norwegian government bonds
The term premium on government bonds has been estimated to be low in recent years. As a result, the additional cost of long-term borrowing has been relatively low. The term premium has edged up again over the past year. This Memo documents and discusses the model in Adrian, Chrump and Moench (2013) that we use to assess developments in the term premium on Norwegian government bond yields.The term premium on government bonds has been estimated to be low in recent years. As a result, the additional cost of long-term borrowing has been relatively low.publishedVersio
Norges Bank’s management of the Government Pension Fund Global
Introductory statement by Norges Bank Investment Management CEO Nicolai Tangen at the hearing of the Standing Committee on Finance and Economic Affairs of the Storting (Norwegian parliament).publishedVersio