NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Elveovervåkingsprogrammet 2023. Klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i norske elver i tråd med vannforskriften
Get PDFProsjektleder: Maia Røst KileElveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. To til tre vannforekomster i nedre del av 14 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand. For kjemisk tilstand er nedre del (1-2 vannforekomster) av de fleste elvene klassifisert, her er åtte metaller i vannsøyla analysert. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble seks vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 22 i «god», seks i «moderat», to i «dårlig» og tre i «svært dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vannsøyla som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene.MiljødirektoratetpublishedVersio
Effekter av ekstremværet «Hans» på elver og fjorder. Resultater fra ekstra prøvetaking i Glomma, Drammenselva samt i Indre og Ytre Oslofjord høsten 2023
Get PDFProsjektleder: Øyvind KasteI forbindelse med ekstremværet «Hans» som rammet store deler av Østlandet i august 2023, ble det tatt ekstra vannprøver i Glomma, Drammenselva samt gjennomført ekstra undersøkelser i Indre og Ytre Oslofjord. Flomprøvene fra elvene viste ingen ekstremt høye konsentrasjoner av partikler, organisk stoff eller næringssalter, men på grunn av de store vannføringene ble den totale stofftransporten likevel betydelig. De ekstra analysene av overflatevannet i Oslofjorden viste at fjorden var uvanlig mørk og hadde lav saltholdighet gjennom store deler av høsten. Det ble også observert flere store algeoppblomstringer da lysforholdene hadde bedret seg noe i etterkant av flommene. Resultatene understreker at store og repeterte flommer kan ha en betydelig effekt på miljøforholdene i Oslofjorden. For å kunne dokumentere dette er det derfor viktig at overvåkingsprogrammene kan inneha en fleksibilitet som tillater ekstra prøvetaking når slike ekstremværhendelser inntreffer.MiljødirektoratetpublishedVersio
Krypsiv som flerårig plante - hvordan vokser krypsiv?
Get PDFProsjektleder: Susanne SchneiderKrypsiv (Juncus bulbosus) er en flerårig karplante som naturlig finnes i næringsfattige innsjøer og elver i Norge. Siden midten av 1980-tallet har det vært en massiv økning av krypsivets biomasse, spesielt på Sørlandet, hvor vekstformen når vannoverflaten og skaper problemer for båtkjøring, bading, fisking og annen bruk. Prosjektets mål var å undersøke hvordan man kan begrense dannelse og vekst av skuddvaser, som er den problematiske delen av krypsivet. Våre observasjoner tyder på at jo mer lys krypsiv får om vinteren, desto mer biomasse overlever som grønne blader og oppreiste skudd. Oppreiste skudd kan vokse videre i lengden året etter. For å minimere krypsiv massevekst anbefaler vi å (1) regulere til høy vannstand mellom slutten av juni og midten av august, (2) sørge for islagt vann så lenge som mulig, (3) legge til rette for naturlig mekanisk slitasje av plantene, og (4) minimere tilførsel av CO2 og næringssalter. Bedre lysforhold om vinteren øker sannsynligheten for at krypsivskudd overlever vinteren i oppreist form, noe som over flere år kan føre til at krypsiv vokser opp til vannoverflaten. I et fremtidig klima vil varmere vintre føre til at perioden med isdekke på norske vann blir kortere. Klimaendringer kan derfor muligens føre til økt krypsivmassevekst, også lenger nord.Krypsiv på SørlandetpublishedVersio
Using participatory video in environmental research
Get PDF1. Tackling environmental challenges that face humanity requires us to acknowledge new ways of working and to cross disciplinary boundaries. However, the methodological toolkit used by environmental researchers to explore the human attitudes, knowledge and behaviours that drive global challenges such as biodiversity loss and climate breakdown remains constrained. 2. Here, we describe participatory video, a methodology for capturing and communicating knowledge, which goes beyond interviews, focus groups and participant observation. We draw from the literature and our own experience of conducting participatory video projects in Nepal, Guyana and Peru. We demonstrate the diverse ways in which the methodology can be applied to environmental research and highlight its strengths and limitations. 3. Participatory video provides a more holistic understanding of environmental issues by using multiple types of data, its longer-term engagement with issues, opening channels of communication between stakeholders, engaging a diversity of knowledge systems and advocating for transformative change. 4. By taking a participatory video approach, environmental researchers may begin to counter commonplace criticisms about lack of diversity and entrenched colonialism. This simultaneously responds to wider calls for environmental research to engage with social justice issues, represent diverse voices, understand different contexts and acknowledge the role of power. Crucially, this helps build trust amongst all those involved. 5. By demonstrating how we have successfully used participatory video in projects in conservation, ecology and climate science, we provide guidance for researchers looking to expand their methodological toolkit. Ultimately, we seek to improve the use of participatory methods to help support communities to tackle the environmental challenges that they face.publishedVersio
Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2023
No full textProsjektleder Anette EngesmoBasert på beregningene fra TEOTIL var jordbruket den største enkeltkilden for tilførsler av fosfor til ytre Oslofjord i 2022, med 50 % av de totale tilførslene. Deretter fulgte befolkning (kloakkavløp) med 20 %, naturlig avrenning fra utmark med 16 % og industri med 9 %. For nitrogen utgjorde jordbruk 40 %, avrenning fra utmark 31 %, befolkning 25 % og industriutslipp 4 % av tilførslene. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble i 2023 gjennomført vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner, samt undersøkelser av bløtbunnsfauna ved fem stasjoner og undersøkelser av sedimentforhold ved 22 stasjoner. Av vannmassestasjonene får 14 den samlede tilstandsklassen «moderat», mens de resterende fire får «god» tilstand. Stasjonene som oppnår «god» tilstandsklasse er Sandefjordsfjorden og Larviksfjorden, samt de to Hvaler-stasjonene Sponvika og Leira (Vesterelva). Det var uvanlige høye konsentrasjoner av planteplankton i 2023. Stasjonene som er undersøkt for bløtbunnsfauna får «moderat» tilstand i Drammensfjorden og Tønsbergfjorden og «god» tilstand ved Breiangen, Hvaler og i Ringdalsfjorden. Det ble gjennomført ekstra analyser i forbindelse med ekstremværet «Hans» og de påfølgende styrtregnperiodene høsten 2023, disse resultatene er oppsummert og inkludert for hele Oslofjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
Overvåking av Otra i forbindelse med utslipp fra Fennefoss renseanlegg
Get PDFProsjektleder Øyvind KasteDet er gjennomført vannkjemisk og biologisk overvåking på to stasjoner i Otra, hhv. oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Fennefoss renseanlegg (RA) i Evje og Hornnes kommune. Den vannkjemiske overvåkingen viste lave konsentrasjoner av næringsstoffer, organisk stoff og partikler både oppstrøms og nedstrøms utslippet. Undersøkelsene av begroingsalger viste samlet sett svært god økologisk tilstand på begge stasjoner. Utslippet fra Fennefoss RA ser derfor ikke ut til ha noen påviselig negativ effekt på vannkvaliteten i Otra.Evje og Hornnes kommunepublishedVersio
Gjenvekst av krypsiv etter tiltak, og effekter av kalking på krypsiv i Otra ved Rysstad – oppdatert status 2023
Get PDFProsjektleder: Susanne C. SchneiderOtra ved Rysstad har i lang tid hatt utfordringer med massevekst av krypsiv. Mekanisk fjerning av krypsiv i utvalgte områder der plantene er til særlig sjenanse for fiske og bading blir sett på som det mest praktiske tiltaket, men det er ukjent hvor raskt krypsivet kommer tilbake etter tiltak. I tillegg er Otra ved Rysstad blitt kalket siden april 2021, og det er blitt uttrykt bekymring for at kalkingen kan føre til ytterlige krypsiv vekst. Kartlegging av krypsiv i august 2023, det vil si cirka tre år etter at krypsiv ble fjernet i et utvalgt område, og to år og 4 mnd. etter at kalkingen startet, viser at (1) tre år etter tiltaket var biomassen av krypsiv tilbake på samme nivå som før; og (2) kalkingen har hittil ikke hatt målbar effekt på dekningsgrad eller plantelengde av krypsiv, men har isteden ført til en økning i forekomst av flotgras, tjønnaks og tusenblad i Rysstadbassenget. Forekomsten av andre vannplanter i august 2023 var, på et generelt nivå, fremdeles forholdsvis liten, men om veksten skulle fortsette vil tjønnaks potensielt kunne oppleves som mer problematisk enn krypsiv. Det kan ikke utelukkes at kalkingen på sikt kommer til å føre til økt forekomst av tjønnaks i Rystadbassenget.Krypsiv på SørlandetpublishedVersio
Tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften i Karmsundet. Undersøkelse av blåskjell i 2023
Get PDFProsjektleder: Merete SchøyenNIVA har utført tiltaksorientert vannovervåking i henhold til vannforskriften i Karmsundet i 2023. I blåskjell har det blitt analysert for et utslippsrelevant utvalg av tungmetaller (kvikksølv, bly, kadmium, nikkel, arsen, krom, kobber og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). For de prioriterte stoffene var det overskridelser av kvikksølv og benzo(a)pyren på stasjon Høgevarde, og den kjemiske tilstanden ble klassifisert som «ikke god». I perioden 2015 til 2023 var det ingen signifikante tidstrender av konsentrasjoner av hverken kvikksølv eller benzo(a)pyren på Høgevarde, men konsentrasjonen av benzo(a)pyren var lavere i 2023 enn i 2011. Den kjemiske tilstanden var «god» for de fem andre blåskjellstasjonene. For de vannregionspesifikke stoffene var det ingen overskridelser.IFF N&H NORWAY, Hydro Aluminium AS KarmøypublishedVersio
Vurdering av kalkingen i Flekke-Guddalsvassdraget basert på vannkjemidata
Get PDFProsjektleder: Øyvind KasteFlekke-Guddalsvassdraget har blitt kalket siden 1997 for å bedre vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme organismer. Vannkvaliteten på anadrom (lakseførende) strekning er stort sett god, men sure sidevassdrag i nedre del av elva bidrar i perioder til at pH synker under målet for kalkingen. For å forbedre beslutningsgrunnlaget i forhold til videre kalkingsstrategi for vassdraget er det foretatt en analyse av vannkjemidata for perioden 2012-2022. Analysen viser at dagens kalkingsstrategi ikke er tilstrekkelig for å nå de vannkjemiske målene som er satt for de nedre delene av vassdraget. Dersom en skal oppnå stabil og god vannkvalitet på anadrom strekning, vil det kreve store investeringer som sannsynligvis vil være vanskelig å forsvare kost/nytte-messig. Gitt at vassdraget befinner seg i ytterkanten av området på Vestlandet som har vært hardest rammet av sur nedbør og at avsetningen av langtransporterte forurensinger er blitt gradvis redusert i løpet av de siste tiårene, er det foreslått å gjøre forsøk med å stoppe kalkingen mot at de vannkjemiske og biologiske forholdene overvåkes nøye de nærmeste årene.Statsforvalteren i VestlandpublishedVersio
Interactive effects of trust in government information and perceived value on Chinese consumers' actual purchasing behavior toward contaminated seafood
Get PDFPrevious studies have separately examined the roles of trust in government information and perceived value in consumer food choices; however, the interactive effects of trust in government information and perceived value remain unknown. Therefore, this study explores the joint effects of trust in government information and perceived value on shaping consumers' actual food purchase behavior after food contamination. A logit model was used to estimate the interactive effects. The results from a sample of 710 Chinese consumers indicated that a lack of trust continues to make consumers concerned about the safety of seafood, which, together with the spread of internet rumors, leads to the fact that trust in government information does not directly affect consumers' actual purchase behavior. However, it can also indirectly influence purchase behavior through perceived risks and benefits. Specifically, trust in government information reduces risk perception among low-income consumers and enhances benefit perception among low-risk city consumers, thus enhancing purchasing behavior. Moreover, we find city heterogeneity in its impact on consumer purchasing behavior. Specifically, in low-risk cities, it significantly promotes consumer purchasing behavior, however, in high-risk cities, it does not directly affect consumer purchasing behavior. Overall, trust in government information does not directly affect consumer purchasing behavior. Perceived value is a key factor affecting consumer purchasing behavior. An interactive effect exists between trust in government information and perceived value on consumer purchasing behaviors. These results highlight the role of perceived value in amplifying the effects of trust in government information. These findings have significant implications for seafood producers and policymakers. Effective strategies should encompass both the provision of perceived value and the cultivation of trust in government information to promote consumer choices of contaminated food.publishedVersio