NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Tiltaksorientert overvåking i Kristiansandsfjorden i 2024. Undersøkelser av blåskjell og krabber for Glencore Nikkelverk AS
Full text linkProsjektleder: Merete SchøyenNIVA har utført tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften i Kristiansandsfjorden i 2024. Det har blitt undersøkt miljøgifter i blåskjell ved fem stasjoner, og i krabber i Hanneviksbukta utenfor bedriftsområdet. Undersøkelsen viste at den kjemiske tilstanden var god for alle blåskjellstasjonene, slik de også var ved forrige undersøkelser i 2022, 2020 og 2018. Undersøkelser av krabber var ikke en del av den tiltaksorienterte overvåkingen, men var med for å undersøke tetrakloreten. Det var ikke påvisbare konsentrasjoner av tetrakloreten (<0,010 mg/ kg v.v.) i blåskjell og krabber.Glencore Nikkelverk ASpublishedVersio
Resipientundersøkelse for Søvitt renseanlegg, 2024. Overvåking i deler av Norsjø med tilløpselver
Full text linkProsjektleder: Camilla H. Corneliussen HagmanNIVA utførte i 2024 på oppdrag fra Nome kommune overvåking av Norsjø som resipient for utslipp fra Søvitt renseanlegg (RA). Overvåkingsprogrammet fokuserer på midtre del av Norsjø, hvor utslippet fra renseanlegget befinner seg, og det ble opprettet fem stasjoner i Norsjø, samt tre i Eidselva og tilløpsbekker som kan påvirke noen av de øvrige stasjonene. Undersøkelsen inkluderte vannkvalitetsparametere som direkte eller indirekte omfattes av utslippstillatelsen for Søvit t RA; total fosfor (Tot-P), løst fosfat (PO4), total nitrogen (Tot-N), ammonium (NH4) og nitrat (NO3), totalt organisk karbon (TOC), samt planteplankton og oksygenforhold i bunnvann i Norsjø. I tillegg ble aluminium og konduktivitet målt for å avdekke evt. effekter av tilsetning av polyaluminiumkloridhydroksid (PAX) under renseprosessen. Utvalgte vannregionspesifikke og prioriterte stoffer ble også inkludert. Norsjø hadde stabil temperatursjiktning fra juni til og med oktober i 2024, og det var ingen tegn til oksygensvinn i bunnlagene. Det var svært god eller god økologisk tilstand mht. næringsstoffer og planteplankton i Norsjø, men den samlede tilstanden ble nedgradert grunnet dårlig tilstand for siktedyp ved alle stasjonene. Det var god kjemisk tilstand ved SØV-4. Det ble ikke funnet store avvik ved stasjonene i nærheten av utslippet sammenlignet med referansestasjonen, noe som indikerer at utslippet fra Søvitt RA ikke påvirker økologisk tilstand negativt.Nome kommunepublishedVersio
Vurdering av kalking i Ekso og Frøysetvassdraget basert på vannkjemidata
Full text linkProsjektleder: Øyvind KasteEkso og Frøysetvassdraget har vært kalket siden 1990-tallet for å bedre vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme arter. Siden den gang har man sett en bedring av laksebestanden i begge vassdragene. Nå er det et ønske om å vurdere om det fortsatt er behov for helårskalking i Ekso og Frøysetvassdraget, eller om kalkingen kan stanses om høsten (juli-desember). Det er gjort en analyse av vannkjemidata i kalka og ukalka vann samt driftsdata fra kalkningsanleggene i de to vassdragene de siste årene for å gi et vurderingsgrunnlag for dette. Ifølge dataene er vannkvaliteten for laksefisk og andre forsuringsfølsomme arter god i kalket del av Ekso og Frøyset på høsten, med noen unntak i forbindelse med høy vannføring. I ukalket del av vassdragene ser man derimot at pH er betydelig lavere og konsentrasjonene av labilt aluminium høyere enn målene for de lakseførende strekningene, også på høstparten. Det anbefales derfor å opprettholde dagens kalkingsstrategi for både Ekso og Frøyset inntil videre, noe som innebærer å fortsette kalkingen også om høsten.Statsforvalteren i VestlandpublishedVersio
Vurdering av økologisk tilstand i Oslo-elvene 2024 – Undersøkelser av bunndyr i Alna- og Ljanselvavassdraget
Full text linkProsjektleder: Tor Erik EriksenDenne rapporten omhandler undersøkelser av bunndyrsamfunn fra seks stasjoner i Alnavassdraget og fem stasjoner i Ljanselvavassdraget. Bunndyrprøver ble samlet inn vår og høst 2024, og økologisk tilstand ved stasjonene ble evaluert ved hjelp av ASPT-indeksen. Økologisk tilstand ble tolket i lys av dominansforholdene i bunndyrsamfunnet, samt mangfoldet av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera), såkalt EPT-mangfold. Vannprøver samlet inn av vann- og avløpsetaten (VAV) ble brukt som støtteparametere for å vurdere typen påvirkning og for å forstå eventuelle årsaker til at målene om god økologisk tilstand ikke ble oppnådd. Bunndyrundersøkelsene i Alnavassdraget viser at kun den øverste stasjonen (ALN1) oppnår miljømålet i vannforskriften om minimum god økologisk tilstand. Ved de øvrige stasjonene viste undersøkelsene dårlig (ALN2) eller svært dårlig tilstand (ALN3-6). Bunndyrundersøkelsene i Ljanselva viste moderat (LJA1) eller dårlig tilstand (LJA2, LJA3 og LJA5). Stasjonen i Gjersrudbekken (LJA4) viste moderat tilstand (nær grensen til god). Nedgangen i ASPT-verdiene i begge vassdragene reflekteres av et redusert EPT-mangfold, med økt dominans av tovinger, fåbørstemark og tolerante døgnfluer, særlig på bekostning av steinfluer. Resultatene antyder at spesielt eutrofiering og organisk belastning spiller en betydelig rolle ved de fleste stasjonene i begge vassdragene, og bidrar til at miljømålene ikke oppnås.Vann- og avløpsetaten i Oslo kommunepublishedVersio
Sjekklister: Vurdering av naturbaserte løsninger for klimatilpasning - Sjekklister for kommunal planstrategi, kommuneplanen og reguleringsplaner
Full text linkProsjektleder: Ingvild Skumlien FurusethNorske myndigheter oppfordrer kommuner til å vurdere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i deres samfunns- og arealplanlegging. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og består av fire sjekklister som kommunene kan bruke for å vurdere naturbaserte løsninger i kommunale planer: 1) Kommunal planstrategi, 2) Kommuneplanens samfunnsdel, 3) Kommuneplanens arealdel, og 4) Reguleringsplaner. Sjekklistene er basert på funn fra en tidligere undersøkelse om naturbaserte løsninger i samfunns- og arealplanleggingen til fire utvalgte kommuner, og innspill fra en referansegruppe bestående av kommuner som har erfaring med naturbaserte løsninger for klimatilpasning.MiljødirektoratetpublishedVersio
ICP Waters Programme Manual
Full text linkProsjektleder: Cathrine Brecke GundersenDette er en revidert versjon av rapport nr. 8047-2025This report contains the latest updated version of the ICP Waters manual and presents guidance for monitoring of air pollution impacts in surface waters, covering acidification, nutrient enrichment and trace metal pollution. The chapters include general introduction to the LRTAP Convention and ICP Waters, chemical and biological effect monitoring of air pollution, and the design of a monitoring program. Then, organized according to sample type (e.g. water, groups of aquatic organisms, benthic macro-invertebrates, benthic diatoms, fish, and sediments) principles for monitoring of acidification, nutrient enrichment and trace metals pollution are treated subsequently, where appropriate. Finally, information on data reporting and inter-laboratory comparison tests is presented. The ICP Waters manual is relevant for surface water monitoring, not only under the LRTAP Convention, but also for the EU NEC Directive, the EU Water Framework Directive, the UNEP Minamata Convention, and for monitoring of arctic environments.Norwegian Ministry of Climate and Environment, United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio
Tiltaksrettet overvåking av potensielle effekter av utslipp fra Nordic Paper AS på økologisk og kjemisk tilstand i nedre del av Glomma i 2024
Full text linkProsjektleder: Tor Erik EriksenRapporten omhandler undersøkelser av den økologiske og kjemiske tilstanden i nedre del av Glomma i 2024, i nærheten av treforedlingsbedriften Nordic Paper AS. Det ble samlet inn vannprøver fra Glomma for å dokumentere kjemisk tilstand for de prioriterte stoffene kvikksølv, kadmium, bly og nikkel, samt de vannregionspesifikke stoffene arsen, kobber, krom og sink. Vannprøver ble samlet inn ved fire anledninger fra to stasjoner, én oppstrøms og én nedstrøms prosessvannsutslippet. De biologiske organismegruppene bunndyr, begroingsalger og heterotrof begroing ble undersøkt ved to stasjoner oppstrøms utslippspunktet for prosessvann (NP1 og NP2), to stasjoner nedstrøms (NP4 og NP5) og én stasjon i Visterflo/Ågårdselva (NP3). Vannprøvene viste at den kjemiske tilstanden for prioriterte stoffer var god både oppstrøms og nedstrøms utslippspunktet. Også for vannregionspesifikke stoffer, som vurderes i sammenheng med økologisk tilstand, var tilstanden god. For begroingsalger, vurdert med PIT-indeksen, viste alle stasjonene god økologisk tilstand. For heterotrof begroing, vurdert med HBI2- indeksen, var tilstanden moderat ved den nederste stasjonen (NP5) og god ved de øvrige stasjonene. Bunndyrsamfunnene, vurdert med ASPT-indeksen, viste dårlig tilstand ved NP2, NP3 og NP5 og svært dårlig tilstand ved NP1 og NP4. Det ble ikke målt endring i miljøtilstanden som følge av prosessvannsutslippet fra Nordic Paper AS.Nordic Paper ASpublishedVersio
Eutrofiovervåking i Ytre Oslofjord 2019-2024. Bentosundersøkelser i 2024. Fagrapport
Full text linkProsjektleder: Janne GitmarkOvervåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord har fokus på å fremskaffe informasjon om miljøtilstanden med hensyn til eutrofiering, blant annet hos organismesamfunn på bunnen. I 2024 ble det gjennomført undersøkelser av flora og fauna på hardbunn. Det ble foretatt fjæresoneundersøkelser på 15 stasjoner og undersøkelser av nedre voksegrense for utvalgte makroalger på 17 stasjoner. Beregning av nedre voksegrenseindeksen ga «svært god» økologisk tilstand på to stasjoner, «god» tilstand på 10 stasjoner og «moderat» tilstand på fem stasjoner. Det ble registrert totalt 79 taxa/arter under fjæresoneundersøkelsene. Det ble registrert funn av fire fremmedarter på stasjonene: japansk drivtang (Sargassum muticum), strømgarn (Dasya baillouviana), stillehavsøster (Crassostrea gigas) og lærsekkdyr (Styela clava).Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
Identifisering av vannforekomster sensitive for eutrofi
Full text linkProsjektleder: Jan-Erik ThraneI forbindelse med revidert avløpsdirektiv er det er krav om at Norge innen 2027 har utarbeidet en oppdatert oversikt over vannforekomster som mottar renset kommunalt avløpsvann fra > 10 000 personekvivalenter og som er sensitive for eutrofi. For slike vannforekomster kan det utløses krav om tertiærrensing i tillegg til kravet om sekundærrensing. Denne rapporten vurderer følsomhet for eutrofi i 136 kystvannsforekomster og 16 ferskvannsforekomster som enten er direkte mottakere av kommunalt avløpsvann eller registrert i Vann-nett med påvirkning av dette. På bakgrunn av overvåkingsdata er vannforekomstene vurdert med hensyn til om 1) de er eutrofe og sensitive for nitrogen (N) og/eller fosfor (P); 2) om de kan bli eutrofe innen kort tid uten beskyttende tiltak; 3) om en reduksjon av N/og eller P ikke vil ha noen miljømessig effekt; og 4) om datagrunnlaget er tilstrekkelig for å konkludere. Det er også foreslått nye undersøkelser der dette vurderes som nødvendig.MiljødirektoratetpublishedVersio
