NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Resipientundersøkelse for Bø renseanlegg, 2024. Overvåking i deler av Bøelva
Full text linkProsjektleder: Kate L. HawleyMidt-Telemark kommune ble i 2023 pålagt å overvåke Bøelva for å sikre at utslipp fra Bø renseanlegg ikke forringer resipienten og at miljømålene oppnås. Undersøkelsene fokuserte på nedre del av Bøelva med stasjoner plassert i økende avstand fra utslippet. Vannkvalitetsparametere som næringsstoffer og metaller ble analysert, samt biologiske kvalitetselementer begroing og bunndyr. Prøvetakingen ble utført månedlig fra juni til desember 2024. Alle stasjonene i Bøelva oppnådde god økologisk tilstand, og miljømålet ble nådd. Det var ingen tegn til forringet tilstand nedenfor utslippet sammenlignet med ovenfor utslippet. Prioriterte stoffer var innenfor miljømålene med god kjemisk tilstand, og det var ingen betydelige forskjeller oppstrøms og nedstrøms utslippet fra renseanlegget.Midt-Telemark kommunepublishedVersio
Environmental effects monitoring of offshore oil and gas activities on the Norwegian continental shelf: A review
No full textThis review examines the evolution and findings of Norway's offshore environmental monitoring (OEM) program over the past five decades. The program targets soft sediments, water column organisms, and deep-water epifauna across the Norwegian Continental Shelf (NCS) to assess the impacts of offshore oil and gas activities. The program is required by Norwegian authorities and financed by oil and gas companies operating on the NCS. Initially prompted by widespread effects from oil-contaminated drill cuttings (OBM-DC) discharges, the first sediment quality monitoring came in 1973, and grew into a regional sediment quality monitoring program in 1995. A ban on discharge of OBM cuttings on the NCS was implemented in 1993, and the following years saw a clear reduction in areas with impacted sediments. Currently, significant contamination and macrofauna disturbances are typically confined within 250–500 m of DC discharge points. In the 1990s, concerns over increasing produced water (PW) discharges led to development of effect monitoring in the water column, with focus on fish and mussels as bioindicators. These in situ effect surveys have shown localized impacts near PW outlets. Other fish surveys have revealed elevated DNA adduct levels in demersal fish (haddock) in several areas on the NCS, but the causality of this phenomenon remains unclear. Deep-water petroleum exploration has necessitated visual surveys to map protected benthic epifauna communities, such as corals and sponges, though the methodology's suitability for assessing biological impact is uncertain. Future recommendations include redesigning sediment surveys to address combined stressors from the petroleum industry, fisheries, and climate change, adopting recent methodological and statistical advancements, and improving integration across program elements. This review describes how the offshore monitoring on the NCS has evolved in response to changing environmental concerns, regulations and industrial practices, providing insights for enhancing ecological protection in offshore petroleum activities. Offshore petroleum industry Environmental effect monitoring Norwegian continental shelf ReviewpublishedVersio
Tiltaksorientert overvåkning i Follafoss havneområde og Beitstadfjorden i 2024 for MM FollaCell AS og SalMar Settefisk AS
Full text linkProsjektleder: Gunhild BorgersenNIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften i Beitstadfjorden på oppdrag fra MM FollaCell AS og SalMar Settefisk AS. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand. Overvåkingen omfattet undersøkelse av de biologiske kvalitetselementene bunnfauna og makroalger, og vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i blåskjell. I vannforekomst «Follafoss havneområde» var den økologiske tilstanden «god» for makroalger på alle tre stasjoner. For bunnfauna var den økologiske tilstanden «svært god» på stasjon SCE5 og «moderat» på stasjon SCE6 (nærmest utslippet). Stasjon SCE6 hadde også svært høyt innhold av organisk karbon og nitrogen i sedimentet. Blåskjellene fra tre stasjoner i Beitstadfjorden ble klassifisert til «God» kjemisk tilstand basert på innholdet av kvikksølv (Hg).MM FollaCell AS og SalMar Settefisk ASpublishedVersio
Resipientovervåking i Vestfjorden (Tinnsjø), 2024 - i forbindelse med utslipp fra landbasert mat- og settefiskanlegg i Rjukan
Full text linkProsjektleder: Camilla H. Corneliussen HagmanNIVA har i 2024 gjennomført en resipientundersøkelse med vurdering av økologisk tilstand i Vestfjorden i Tinnsjø (Rjukan, Tinn kommune) på oppdrag fra Hima Seafood Rjukan AS. Bedriften har startet produksjon i et landbasert sette- og matfiskanlegg i Rjukan og har i den forbindelse fått utslippstillatelse for avløpsvann som inneholder suspendert stoff, totalnitrogen og totalfosfor, til Vestfjorden fra januar 2024. Det ble opprettet to stasjoner for prøvetaking (Vestfjorden 1, ved utslippspunktet samt Vestfjorden 2, 1 km lenger øst). Undersøkelsen i 2024 viste svært god økologisk tilstand iht. vannforskriften ved begge stasjonene, basert på eutrofieringsparametere (planteplankton, totalfosfor og siktedyp) som forventes å respondere på utslippene. Relevante tilleggsparametere ble også analysert; totalnitrogen suspendert stoff, totalt organisk karbon, nitrat, ammonium og fosfat, og det var i 2024 også lave konsentrasjoner av disse. Vertikalprofiler av temperatur, oksygen, klorofyll-fluorescens, og turbiditet viste temperatursjiktning ved begge stasjonene, gode oksygenforhold gjennom hele vannsøylen, samt lite partikler og alger fra overflaten og ned til over bunnen. Det var lite endringer sammenlignet med forundersøkelsen i 2023, kun innenfor forventet naturlig variasjon. Flere år med overvåking vil gi bedre datagrunnlag for å avdekke evt. endringer i Vestfjorden etter produksjonsstart.Hima Seafood Rjukan ASpublishedVersio
Resipientovervåking av utslipp fra Elstrøm renseanlegg, Skien, i 2024
Full text linkProsjektleder: Camilla Hedlund Corneliussen HagmanPå oppdrag fra Skien kommune har NIVA gjennomført overvåking i Farelva, Falkumelva, Hjellevannet og Skienselva i 2022-2024 for å imøtekomme krav til resipientovervåking for Elstrøm renseanlegg, som har neddykket utslipp til Farelva. Denne rapporten omfatter resultater fra overvåkingen i 2024, med vurdering av økologisk tilstand, påvirkning fra renseanlegget, og oppsummering av de tre årene med undersøkelser. I 2024 foregikk overvåkingen i Farelva, Falkumelva, Hjellevannet og Skienselva, og omfattet undersøkelser ved to referanse-/bakgrunnsstasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner i nærhet til utslippet, samt en stasjon noe lengre nedstrøms. Alle stasjonene ble undersøkt for vannkvalitet, og i Hjellevannet ble det i tillegg undersøkt planteplankton og fysiske forhold. Med hensyn til vannkvalitet viste undersøkelsene ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og med svært god økologisk status for planteplankton er det dermed ingen indikasjoner på påvirkning fra renseanlegget hverken i Farelva, Hjellevannet eller øvre del av Skienselva. Kun Siktedyp i Hjellevannet ga god økologisk tilstand i 2024, øvrige parametere svært god ved alle stasjoner.Skien kommunepublishedVersio
Tiltaksorientert overvåking av Glommas munningsområde og Hvalerestuaret for Kronos Titan og Borregaard
Full text linkProsjektleder: Sissel Brit RanneklevTiltaksorientert overvåking for Borregaard og Kronos Titan har blitt gjennomført i Hvalerestuaret. Konsentrasjoner av metaller, fluorid og dioksiner (proxy for AOX) ble målt i blæretang og blåskjell fra Kråkerøy til Tisler. Resultater viste «ikke god» kjemisk tilstand for kvikksølv ved Kirkøy, blåskjellstasjonen nærmest bedriftene, og ved Tisler, blåskjellstasjonen lengst unna bedriftene. God kjemisk tilstand ble oppnådd for kvikksølv i blåskjell fra Kvernskjær, som ligger mellom Kirkøy og Tisler. Konsentrasjoner av dioksiner i blåskjell fra Kirkøy var under rapporteringsgrense (LOQ), som var godt under EQS, og god kjemisk tilstand ble oppnådd. Blåskjellstasjonen ved Kirkøy hadde de høyeste PROREFratioene for metaller, som var lavere ved Kvernskjær og Tisler. Konsentrasjoner av metaller i blæretang avtok generelt fra Kråkerøy til Tisler, med unntak av arsen som økte. Konsentrasjonene av de fleste metallene i blæretang i stasjonene mellom Kråkerøy og Tisler viste ingen entydig reduksjon, men varierte mellom stasjonene. Tiltaksorientert overvåking i Hvalerestuaret er utfordrende, og det er vanskelig å identifisere bedriftens påvirkning på vannmiljøet, da tilførslene av de fleste av bedriftenes utslippskomponenter utgjør en begrenset andel av Glommas tilførsler til estuaret. Overvåkingsstasjonene er i tillegg påvirket av sjøvann som har en annen kjemisk sammensetning enn Glommas ferskvann.Kronos Titan og BorregaardpublishedVersio
Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget. År 2024
Full text linkDriftskontroll av kalkdoseringsanlegg er et system som overvåker effektiviteten ved anlegg som doserer kalk i sure vassdrag. Denne rapporten gir en dokumentasjon på driften av doseringsanleggene i Arendalsvassdraget i 2024 og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi.Styringsgruppa for kalking av ArendalsvassdragetpublishedVersio
Sammenlignende laboratorieprøving (SLP) – Industriavløpsvann, SLP 2565
Full text linkProsjektleder: Tina BryntesenVed en sammenlignende laboratorieprøving (SLP) arrangert i mars – april 2025 deltok 65 laboratorier i bestemmelse av pH, suspendert stoff (tørrstoff og gløderest), sum organisk stoff (biokjemisk oksygenforbruk, kjemisk oksygenforbruk, totalt organisk karbon), totalfosfor, totalnitrogen og tolv metaller i syntetiske vannprøver. Ved denne SLPen, som har sitt utgangspunkt i Miljødirektoratets og fylkesmennenes kontroll med industriutslipp, er 95 % av resultatene ansett som akseptable. Andelen er noe høyere enn ved forrige ringtest.Norsk institutt for vannforskning STIpublishedVersio
Overvåking av begroingsalger i Kvernbekken og Aura for å vurdere virkningen av Eikesdalen kultiveringsanlegg 2021-2024
Full text linkProsjektleder: Joanna Lynn KempProsjektet undersøkte effekten av Eikesdal kultiveringsanlegg på Kvernbekken og Auraelva 2021-2024. Begroingsalger ble undersøkt både oppstrøms og nedstrøms utslippet fra kultiveringsanlegget. Det ble også tatt vannkjemiske prøver. PIT-indeksen ble brukt til å beregne tilstanden til de ulike stasjonene i henhold til vanndirektivet. På tvers av alle årene viste resultatene basert på PIT indeksen i Kvernbekken «svært god» eller «god» tilstand oppstrøms utslippet og gikk ned til «moderat» tilstand nedstrøms utslippet. Stasjonene nedstrøms Kvernbekken nådde derfor ikke målet om «god» økologisk tilstand i henhold til vanndirektivet. I den større elven Aura ble det ikke sett noen økologisk effekt av utslippet på algene. Totalfosfornivåene var noe forhøyet nedstrøms utslippet både i Kvernbekken og Aura, med tilstand vurdert til «svært god» oppstrøms og «god» nedstrøms. Tegn på organisk forurensning, som indikert av vekst av bakterien Sphaerotilus natans, ble sett i Kvernbekken nedstrøms stasjonene. Det ble også gjort funn av S. natans i små mengder i en av kontrollstasjonene. Dekningsgraden av S. natans som ble observert i 2024, var høyere nedstrøms utløpet enn i tidligere år.StatkraftpublishedVersio
Revidert felt- og beregningsmetodikk for Komboindeksen (makroalger). For bruk inntil inkludering i Veileder for klassifisering av miljøtilstand i kyst- og ferskvann
Full text linkProsjektleder: Camilla With FagerliKomboindeksen er en ny indeks for tilstandsvurdering av makroalgesamfunn, og er utviklet for bruk i økoregioner der fjæresoneindeksen benyttes. Ved å inkludere vurderinger i sjøsonen (EQR sjøsone) kombinert med fjæreindeksen (RSLA/RSL), skal Komboindeksen bidra til en helhetlig tilstandsvurdering av makroalgesamfunn på hardbunnstasjoner som inngår i tilstandsovervåking. Et forslag til Komboindeksen ble først utformet av NIVA i 2017. Siden den tid har indeksen vært testet ut i praksis gjennom Økosystemovervåking av kystvann (ØKOKYST). I denne rapporten presenteres en revidert tekstbeskrivelse av felt- og beregningsmetodikk for Komboindeksen. Beskrivelsen skal inngå i den digitale klassifiseringsveilederen så snart indeksen godkjennes for bruk.MiljødirektoratetpublishedVersio