NIVA Open Access Archive
Not a member yet
8416 research outputs found
Sort by
Klorbehandling i Driva 2024 Supplerende behandling fra Mågålaupet til Sunndalsøra
Full text linkProsjektleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 ble den kjemiske behandlingen mot Gyrodactylus salaris i Drivaregionen avsluttet i henhold til planen. Den første fullskala behandlingen ble gjennomført i 2022 med et påfølgende behandlingsår i 2023. Etter påvisning av laks ved hjelp av miljø-DNA ble det våren 2024 besluttet å gjennomføre et supplerende tiltak i hovedelven Driva for å redusere sannsynligheten for smitte i øvre deler av elva. Dette tiltaket omfattet hele hovedelven fra øverste vandringshinder ved Mågålaupet til elvemunningen og et utvalg av tilløp, dammer og sidebekker. NIVA og prosjektpartnere ble engasjert for delen av den supplerende behandlingen som omfattet kloramin i hovedelv og de største sideløpene. Denne rapporten redegjør for tiltaket som ble gjort i juli og august 2024 i Driva. For hovedelva innebar dette den 85 kilometer lange strekningen fra Mågålaupet i Oppdal kommune og helt ned til utløpet ved Sunndalsøra i Sunndal kommune. Det ble prioritert slik at sidebekker oppstrøms sperra primært ble behandlet med tanke på å unngå fortynning i hovedelva. I sum innebar dette kun et lite utvalg av sidebekker. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle små og store doseringspunkter. I hovedelvene viste analyse av disse prøvene at det generelt ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn for alle stasjoner, både i hovedelva og i sidebekkene. Den supplerende behandlingen vurderes til å ha hatt god effekt mot parasitten, og slik ha bidratt til målet om å utrydde Gyrodactylus salaris fra Driva.VeterinærinstituttetpublishedVersio
Verktøy for å identifisere og prioritere områder for myrrestaurering: Vannkvantitet og -kvalitet i Haldenvassdraget
Full text linkProsjektleder: Ingvild Skumlien FurusethNorge har forpliktet seg til flere internasjonale miljøavtaler og har også vedtatt planer for naturrestaurering og våtmarker. Manglende kartgrunnlag oppgis som en viktig barriere for myrrestaurering i Norge. Denne rapporten er sluttleveransen i UPRISE-prosjektet, som hadde som formål å utvikle en metode som kan brukes for å identifisere og prioritere arealer til restaurering av myrområder for flomdemping i Haldenvassdraget. Metoden integrerer flere miljømessige og samfunnsøkonomiske aspekter i tillegg til å se på flomdemping. Mer enn 4000 restaurerbare torvmyrområder i Haldenvassdraget ble identifisert i terrenganalysen. De hydrologiske og hydrauliske modelleringene, som fokuserte på to caseområder, viste at restaurering kan både føre til en reduksjon og økning i vannføring. Videre viser litteraturgjennomgangen at torvmyrrestaurering kan fjerne og holde tilbake næringsstoffer, men effektene avhenger av flere forhold ved nedbørfeltet og restaureringstiltaket. Videre fant vi flere nasjonale føringer som støtter bevaring og restaurering av torvmyrer. Samtidig har vi identifisert motsetninger mellom ulike føringer og interesser, samt manglende kunnskap og ressurser, som kan være til hinder for restaurering. Basert på funnene og analysene har vi utviklet et verktøy for å identifisere og prioritere grøftede myrer for restaurering. Det er klart til å tas i bruk, og kan også videreutvikles over tid.Regionalt Forskningsfond VikenpublishedVersio
Mikrobiota assosiert med atlantisk laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann i RAS: effekt av høy/lav partikkelbelasting og konsekvenser for fiskevelferd og -helse (MikroRAS - 901735)
Full text linkProsjektleder: Ole-Kristian Hess-ErgaResultatene fra MikroRAS viste flere utfordringer ved forhøyet partikkelbelastning, men også en rekke praktiske fordeler ved lav partikkelbelastning. Forhøyet partikkelnivå, som er vanlig å finne i kommersielle RAS, påvirket fiskens prestasjon i RAS negativt, sannsynligvis gjennom metabolske effekter. Etter overføring til sjøvann med gode forhold, ble det observert kompensatorisk vekst hos fisk utsatt for høy TSS i RAS og det tok 3 måneder før forskjellene var utjevnet. Resultatene viser også at forhøyet TSS kan forsinke smoltifiseringen, og dermed er det særlig viktig å unngå økt belastning og svingninger i TSS i denne fase. Den forhøyede partikkelbelastningen førte også til betydelig redusert sikt i vannet, redusert nitrifikasjon og økt forekomst av heterotrofe bakterier som både kan utkonkurrere de nitrifiserende bakteriene og ha negative effekter på fiskens helse. Lav partikkelbelastning kan dermed medføre en rekke praktiske fordeler, som lettere observasjon av fisken, mindre behov for rengjøring og generelt bedre tid til å sikre god biologisk produksjon.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF)publishedVersio
Overvåkning for Porsgrunn og Bamble kommune i 2022-2024
Full text linkProsjektleder André StaalstrømRapporten presenterer overvåkning for Porsgrunn og Bamble kommune i perioden 2022-2024. Den økologiske tilstanden i Frierfjorden og Langesundsfjorden er «moderat», mens den er «god» i Eidangerfjorden. Oksygenforhold trekker ned tilstanden en klasse i alle tre vannforekomster, mens næringssaltene trekker ned tilstanden i Frierfjorden og Eidangerfjorden. Oksygenforholdene er dårligst i Frierfjorden hvor oppholdstiden for bunnvannet er lang på grunn av terskelen ved Brevik. Oksygenforholdene kommer også ned i tilstandsklassen «moderat» utenfor Brevik ved enkelte tilfeller, men forholdene er i store deler av året i «god» klasse. Dette betyr at vannforekomstene utenfor Brevik er sårbare for økt tilførsel.publishedVersio
PFAS in drinking water in India - A review
Full text linkProsjektleder: Sissel Brit RanneklevPFAS, or per- and polyfluoroalkyl substances, are a large group of chemicals used in a wide range of consumer products, including firefighting foam, textiles, food packaging, and personal care products. Because PFAS are highly persistent and can accumulate in humans to toxic levels, there are concerns about the longterm effects of exposure. PFAS in drinking water is an emerging environmental and public health concern in India, and information on concentrations in drinking water, including surface and groundwater, is limited. As India continues its path towards sustainable development, regulations are needed to prevent further PFAS contamination of drinking water and to set safe limits for drinking water. A nationwide monitoring network for PFAS in drinking water is needed, and infrastructure and technology investments for water treatment should be prioritized, especially in vulnerable communities. Research should focus on generating key data, highlighting factual inaccuracies, and suggesting safe substitutes for PFAS, in order to support evidence-based policy making. Multisectoral action is needed to reduce the risks of PFAS exposure through drinking water consumption in India, including technical developments, improved public knowledge, and community engagement.Royal Norwegian Embassy in New DelhipublishedVersio
Overvåkning av Ytre Oslofjord - Undersøkelser i de frie vannmasser 2024. Fagrapport.
Full text linkProsjektleder: Anette EngesmoDet ble gjennomført vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner i 2024, der det ble målt fysiske (temperatur, salinitet, siktdyp) kjemiske (nitrat + nitritt, ammonium, fosfat, silikat, total nitrogen, total fosfor, oksygen og DOC) og biologiske parametere (klorofyll-a, kvalitative- og kvantitative analyser av planteplankton). Konsentrasjonen av fosfor var i 2024 i god eller svært god tilstand for alle stasjonene i Ytre Oslofjord, med unntak av de to stasjonene ved Fredrikstad (I-4 og I-5), der konsentrasjonen av fosfat (PO4) ga moderat tilstand. Tre stasjoner hadde moderat konsentrasjon for Tot-P: I-4, I-5 og Ringdalsfjorden (R-5). Det var måles konsentrasjoner av nitrogenforbindelser, særlig gjelder dette i Hvaler-området og Drammensfjorden. På grunn av sensorfeil rapporteres det ikke oksygendata for 2024. Det ble ikke registrert noen våroppblomstring i 2024, men det var en stor planteplanktonoppblomstring i juni som spredte seg i hele Oslofjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio
The potential of offshore wind farms to spread marine alien species
Full text linkProsjektleder: Adam J. AndrewsAlien species are organisms introduced to new areas through human activities that have been associated with artificial structures in coastal zones. Offshore wind farms (OWFs), rapidly expanding across marine environments, provide novel artificial surfaces that may facilitate the establishment and spread of alien species in regions lacking natural habitats. In the southern North Sea, offshore energy structures already support such species, with similar patterns observed globally. Despite international and national policies calling for better understanding of alien marine species, their pathways, and early detection systems, Norway lacks an understanding of how OWFs will impact the spread of alien marine species. The impact of OWFs on alien species spread remains understudied globally. This study synthesizes current knowledge and explores three mechanisms by which OWFs may promote alien species dispersal to Norway: (1) acting as stepping-stones for regional and international spread, (2) enabling hitchhiking on vessels and structures between offshore and inshore areas, and (3) creating refuges for alien species due to fishing restrictions within OWFs. We highlight relevant alien taxa for each and identify knowledge gaps, aiming to support biodiversity protection efforts and meet national and commercial obligations.Norsk institutt for vannforskningpublishedVersio
Capacity building for developing and implementing a methodology to assess pressures and impact of pollution sources on Black Sea marine waters - Results from the pilot study areas: the Yantra catchment and the Beloslav Lake – Varna Lake – Varna Bay System
Full text linkProsjektleder: Sissel Brit RanneklevProcess based models are applied to study sources of pollution from land and their impact on Bulgarian coastal areas. We use several different models and modelling approaches. The process based SimplyCNP model is used to study apportionment of nutrient sources on land and how effective mitigation efforts can be at reaching riverine water quality targets. The 1D layered NIVAFjord model is used to study sources of pollution to the Beloslav-Varna Lake system. The 3D Oceananigans model coupled to the OxyDep biochemistry model is used to study localized effects of pollution and oxygen depletion in the Beloslav-Varna lakes. The benthic-pelagic 2DBP-BROM model was used to study dynamics and sediment accumulation of pollutants like nickel along the Black Sea coast.Bulgarian Ministry of Environment and WaterpublishedVersio
Forslag til kriteriesystem for egnethet av badevannskvalitet i friluftsbad
Full text linkProsjektleder: Christian VogelsangNB! Fil er oppdatert med følgende setning i forord (rapporten er ellers uendret): «Det presiseres at denne rapporten ikke er ment som noen veileder for badeplassenes eier eller kommunene for deres oppfølging av badevannskvaliteten ved friluftsbad.»Ulike elementer knyttet til et nytt fremtidig kriteriesystem for klassifisering av badevannskvalitet i norske friluftsbad er diskutert. Det grunnleggende premisset for oppdraget har vært å se på muligheten for en harmonisering med EUs badevannsdirektiv, men ettersom dette direktivet er under revisjon, har arbeidet også lagt vekt på WHOs anbefalinger til EU for denne revisjonen og WHOs egen veileder for vannkvalitet for rekreasjonsvann. Klassifiseringen er avhengig av en systematisk kartlegging av badeplassen (badevannsprofil) og oppfølgende overvåking av fekal forurensning, alger og andre patogener for tilstrekkelig risikostyring. Behovet for og form på datahåndtering og informasjon til publikum er også diskutert.HelsedirektoratetpublishedVersio
Tiltaksorientert overvåking av larvikittbruddene i Larvik kommune i 2024
Full text linkProsjektleder: Jonas PerssonDenne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i 2024 i utvalgte bekker som påvirkes av avrenning fra steinbruddene i områdene Tvedalen, Malerød og Tjølling i Larvik kommune. Resultatene fra undersøkelser i området tilsier at PSI-indeksen responderer tilfredsstillende på partikkelavrenning, og gir verdifull informasjon om effekten av sedimentering på bunndyrene.Lundhs ASpublishedVersio