NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
A review of the environmental impacts of proposed pumped storage hydropower projects in Loch Ness: implications for migrating Atlantic salmon
Get PDFSimmons, O.M, Foldvik, A., Sundt-Hansen L., & Aronsen, T. 2023. A review of the environmental impacts of proposed pumped storage hydropower projects in Loch Ness: implications for migrating Atlantic salmon. NINA Report 2318. Norwegian Institute for Nature Research.
The demand for hydropower production is rising as the world transitions towards renewable energies. As such, many new hydropower projects are being planned. In Loch Ness, Scotland, plans for two new pumped storage hydropower (PSH) schemes are under development, which both intend to use the loch as their lower reservoirs. The Ness District Salmon Fishery Board has expressed concern over the potential impacts these new PSH projects may have on the Atlantic salmon population in the Loch Ness Catchment and the broader ecology of the loch. The Atlantic salmon population in this system is already under pressure from several factors, including other already developed hydropower schemes, barriers to their migration such as dams and weirs, exploitation from fisheries, aquaculture, and more. Thus, the objective of this report is to provide a review of the ways PSH schemes can affect the environment, followed by a discussion of how the proposed projects in Loch Ness might affect the salmon population (including some of the knowledge gaps about these effects). Then we provide suggestions for studies to address the identified knowledge gaps and propose some mitigation and offsetting measures to help the Atlantic salmon in Loch Ness. Overall, we found a lack of knowledge about how Atlantic salmon migrate through the loch, which is imperative for understanding how closely they will encounter the proposed projects. We also found a lack of knowledge about how the new PSH schemes might impact the flow patterns and temperature regimes in Loch Ness, which will have implications for migrating salmonids and the broader aquatic community in the loch. We recommend that further research is required to better understand these critical matters
Ultra-small bacteria and archaea exhibit genetic flexibility towards groundwater oxygen content, and adaptations for attached or planktonic lifestyles
Get PDFAquifers are populated by highly diverse microbial communities, including unusually small bacteria and archaea. The recently described Patescibacteria (or Candidate Phyla Radiation) and DPANN radiation are characterized by ultra-small cell and genomes sizes, resulting in limited metabolic capacities and probable dependency on other organisms to survive. We applied a multi-omics approach to characterize the ultra-small microbial communities over a wide range of aquifer groundwater chemistries. Results expand the known global range of these unusual organisms, demonstrate the wide geographical range of over 11,000 subsurfaceadapted Patescibacteria, Dependentiae and DPANN archaea, and indicate that prokaryotes with ultra-small genomes and minimalistic metabolism are a characteristic feature of the terrestrial subsurface. Community composition and metabolic activities were largely shaped by water oxygen content, while highly site-specific relative abundance profiles were driven by a combination of groundwater physicochemistries (pH, nitrate-N, dissolved organic carbon). We provide insights into the activity of ultra-small prokaryotes with evidence that they are major contributors to groundwater community transcriptional activity. Ultra-small prokaryotes exhibited genetic flexibility with respect to groundwater oxygen content, and transcriptionally distinct responses, including proportionally greater transcription invested into amino acid and lipid metabolism and signal transduction in oxic groundwater, along with differences in taxa transcriptionally active. Those associated with sediments differed from planktonic counterparts in species composition and transcriptional activity, and exhibited metabolic adaptations reflecting a surfaceassociated lifestyle. Finally, results showed that groups of phylogenetically diverse ultra-small organisms co-occurred strongly across sites, indicating shared preferences for groundwater conditions.publishedVersio
Barrierer og muligheter for implementering av tradisjonskunnskap i rovviltforvaltning. Samproduksjon av kunnskap i reindriftsnæringen
Get PDFAspøy, H., Figari, H. & Krange, O. 2023. Barrierer og muligheter for implementering av tradisjonskunnskap i rovviltforvaltning. Samproduksjon av kunnskap i reindriftsnæringen. NINA Rapport 2242. Norsk institutt for naturforskning
Forskning på rovdyrs predasjon på tamrein er avhengig av tett samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere. Blant annet er kunnskap om lokale forhold og reindriftas egne erfaringer sentrale. Det er lovfestet at både tradisjonell kunnskap og vitenskapelig kunnskap skal legges til grunn for naturforvaltning. I dette prosjektet har vi undersøkt barrierer og muligheter for vellykket samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere i såkalte grasrotprosjekter. Rovdyrforskning kan være kontroversielt, og vi har undersøkt om grasrotforskning kan ha et konfliktdempende potensiale. Vi har studert erfaringer fra samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere, og har gjennomført kvalitative intervjuer med tretten informanter. Tre var forskere og ti var utøvere fra reindrifta. Intervjuene danner det empiriske grunnlaget for våre forslag til tiltak som kan bidra til et felles kunnskapsgrunnlag.
I intervjuene kom det frem at reindriftsutøverne i hovedsak hadde bistått forskerne tidlig i forskningsprosessen, og særlig med datainnsamling. Men det fantes også eksempler på mer omfattende deltakelse fra reindriftsutøvernes side, for eksempel ved at deres erfaringer ble lagt til grunn for formulering av forskningsspørsmål. Reindriftsutøverne hadde bare unntaksvis bidratt senere i forskningsprosessen. Både forskerne og reindriftsutøverne beskrev tillitsfulle relasjoner til hverandre. Selv om de tidvis var uenige, var uenighet mulig å håndtere dersom relasjonene var gode. Forskerne var opptatt av at utøvernes kunnskap var avgjørende for å få gjennomført prosjektene. Samtidig la de vekt på at den tradisjonelle kunnskapen også har noen begrensninger. Reindriftsutøverne, på sin side, beskrev den vitenskapelige kunnskapen som nyttig for egne formål. Likevel tvilte de noen ganger på forskernes konklusjoner. De fortalte at forskerne lyttet til deres erfaringer, men hadde også opplevd at disse ble tillagt lite vekt i prosjektenes konklusjoner.
Når det gjelder barrierer og muligheter, bekrefter undersøkelsen at tillit er avgjørende for vellykket samproduksjon av kunnskap. Særlig to faktorer er viktige, nemlig nærhet, i betydningen å ha tett kontakt over tid, og åpenhet om forskningens hensikt og resultater. I tillegg er felles eierskap til prosjektet og prosjektets resultater viktige.
For å oppnå godt samspill og god utveksling i grasrotprosjekter er det fem forhold som peker seg ut. Det er behov for:
•å sette av nok tid og ressurser til å etablere gode samarbeid.
•å etterstrebe åpenhet.
•å vektlegge viktigheten av nytte for flere parter.
•å sikre god kommunisering av forskningsfunn for transparens og formidling.
•I tillegg kan det se ut til at det er lettere å enes om resultater i empiridrevne studier enn imer modelldrevne prosjekter.Miljødirektoratet: M-2478|202
Betydningen av laks. Eksempler fra Namsenfjorden og Namsenvassdraget
Get PDFRybråten, S., Hesjedal, A., & Holmgaard, S.B. 2023. Betydningen av laks. Eksempler fra Namsenfjorden og Namsenvassdraget. NINA Rapport 2254. Norsk institutt for naturforskning.
Norge er et kjerneområde for atlantisk laks og har et internasjonalt ansvar for å bidra til bevaring av villaksen. Historisk har laksen hatt betydning for bosettingsvalg og matforsyning i landet vårt, og i mer enn 11 000 år har mennesker høstet laks fra både elver og fjorder. Laksens kulturmiljø i Namsenvassdraget/Namsenfjorden og Deatnu-Tanavassdraget/Deanuvuotna-Tanafjorden har vært i fokus i forskningsprosjektet SALCUL (Bridging diverse knowledges for improved salmon management), der et av målene har vært å oppnå en mer nyansert forståelse av mangfoldet i menneskers forhold til og kunnskap om laks. Både nasjonalt og internasjonalt legges det i økende grad vekt på behov for samarbeid mellom ulike fagdisipliner og kunnskapsformer, inkludert lokal og tradisjonell kunnskap, i arbeidet med å utvikle helhetlige tilnærminger til bærekraftige naturforvaltningsløsninger. Til tross for at det i Norsk lakseforvaltningen er tradisjon for samarbeid og dialog mellom myndigheter, fagmiljøer, rettighetshavere og ulike brukerinteresser, så mangler norsk naturforvaltning konkrete retningslinjer og etablert praksis for hvordan man mest hensiktsmessig inkluderer lokal og tradisjonell kunnskap i vurderinger og forvaltningsprosesser. Et viktig utgangspunkt for at representanter for ulike kunnskapstradisjoner skal kunne etablere gode prosesser for samarbeid basert på gjensidig åpenhet og respekt, er en forståelse for hverandres ståsted. Med denne rapporten håper vi å synliggjøre noe av mangfoldet i praksiser, kunnskap og betydninger som knytter seg til laks, gjennom eksempler fra Namsenvassdraget og Namsenfjorden. Rapporten oppsummerer intervjuer gjennomført med personer som på ulikt vis har et forhold til laks og/eller laksefiske i elv eller sjø i dette området. Rapporten er basert på et begrenset antall informanter og heller enn å søke en statistisk representativ framstilling av laksens betydning i Namsenvassdraget og Namsenfjorden, så har målet vært å få fram bredde og variasjon i betydningen av laks knyttet til sjølaksefiske og elvefiske i Namdalen. Innledningsvis gir rapporten en presentasjon av Namsenvassdraget og Namsenfjorden og utviklingen av lakseforvaltningen i området, som bakgrunnsinformasjon og kontekstuell ramme før intervjumaterialet presenteres. Rapporten tar først for seg betydningen av laks knyttet til sjølaksefisket og retter deretter fokus mot elvefisket. Rapporten avsluttes med en oppsummerende diskusjon om betydningen av laks, dialog og samarbeid i Namdalen
Temporal non-independence of foraging dive and surface duration sequences in the European shag Gulosus aristotelis
Get PDFStudies of foraging behaviour and respiratory physiology in breath-holding divers often assume that each dive cycle (dive plus surface duration) is physiologically and ecologically independent within a series (or “bout”) of sequential dives. We tested this assumption using time depth recorders and GPS data for more than 42,000 dives in 1289 bouts by 39 pairs of male and female European shags (Gulosus aristotelis) provisioning nestlings. We found distinct patterns of temporal autocorrelation over several dives within bouts, but this was driven mainly by consecutive dives of the same type, that is, runs of V-shaped (presumably prey searching) versus U-shaped (presumably active hunting) dives. We found no evidence of cumulative physiological effects (i.e. fatigue and/or lowered body temperature) across dives within a bout. However, within-individual variation in dive behaviour revealed complex interactions. Longer bouts were associated with more V-shaped dives, including more and longer runs of V-shaped dives. Meanwhile, more U-shaped dives and longer runs of U-shaped dives acted as limiting factors to bout lengths, with longer bouts being associated with more U-shaped dives only later in the bout. Interactions between bout length and body mass, and between dive order within the bout and body mass, also suggested various size-specific patterns in the temporal distribution of U-shaped dives. Long bouts and bouts ending in longer runs of V-shaped dives were more likely to indicate the termination of foraging activity. However, neither dive type nor bout length predicted whether individuals subsequently (i) stayed to forage in the same location or (ii) moved to a new location to continue foraging within the same trip from the nest. European shags therefore showed temporal non-independence across successive dive cycles and successive bouts of dives, likely as a result of temporal and spatial variation in prey availabilities rather than cumulative physiological effects that might contravene the assumptions in models of optimal dive behaviour. dive behaviour, dive cycles, foraging behaviour, marginal value theorem, physiological constraints, TDR, telemetry, temporal autocorrelationpublishedVersio
The role of non-English-language science in informing national biodiversity assessments
Get PDFConsulting the best available evidence is key to successful conservation decision-making. While much scientific evidence on conservation continues to be published in non-English languages, a poor understanding of how non-English-language science contributes to conservation decision-making is causing global assessments and studies to practically ignore non-English-language literature. By investigating the use of scientific literature in biodiversity assessment reports across 37 countries/territories, we have uncovered the established role of non-English-language literature as a major source of information locally. On average, non-English-language literature constituted 65% of the references cited, and these were recognized as relevant knowledge sources by 75% of report authors. This means that by ignoring non-English-language science, international assessments may overlook important information on local and/or regional biodiversity. Furthermore, a quarter of the authors acknowledged the struggles of understanding English-language literature. This points to the need to aid the use of English-language literature in domestic decision-making, for example, by providing non-English-language abstracts or improving and/or implementing machine translation. (This abstract is also avaialble in 21 other languages in Supplementary Data 4).acceptedVersio
Effektmåling av minkuttak på bakkehekkende sjøfugl
Get PDFStien, J., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Guidos, S., Landa, A. & Systad, G.H. 2023. Effektmåling av minkuttak på bakkehekkende sjøfugl. NINA Rapport 2292. Norsk institutt for naturforskning.
Amerikansk mink (Neovison vison) er opprinnelig fra Nord-Amerika og ble innført til Norge for pelsdyroppdrett ved slutten av 1920-tallet. Kun 70 år senere hadde den etablert ville populasjoner i de fleste kommunene i Norge. Den er en effektiv reirpredator på bakkehekkende fugl, og ble plassert på Fremmedartlista i 2018 i kategorien «svært høy risiko». Det er særlig i sjøfuglkolonier, hvor reirene ligger tett og lett tilgjengelig, at den kan gjøre stor skade. Basert på «Handlingsplan mot Amerikansk mink (Neovison vison)» som Miljødirektoratet utga i 2011 ble det satt i gang en koordinert bekjempelse av mink i utvalgte sjøfuglkolonier. Dette arbeidet har vært utført av Statens naturoppsyn (SNO) og pågår fortsatt. I tillegg er det også en del privatpersoner som driver fangst av mink. Antall verneområder hvor minkuttak har vært satt i gang har vært økende, og basert på erfaringer i felt, har man gjennomført utvikling og tilpasning i metodene for å øke effekten av uttaket.
For å oppnå en god, kunnskapsbasert forvaltning er det behov for å dokumentere effektene av uttak av mink på bakkehekkende sjøfugl. Hovedformålet med anskaffelsen er å få kunnskap om effekten av minkuttak på bakkehekkende sjøfugl, herunder hekkesuksess og bestandsutvikling. Oppdraget fra Miljødirektoratet har vært å sammenstille data i et utvalg av minkuttaksområder hvor det også eksisterer data på hekkesuksess og bestandstall for sjøfugl. Målet har vært å evaluere hvor stor effekt minkuttaket har på hekkesuksess og bestandsdynamikk. Med utgangspunkt i resultatene, skal det vurderes hvilke områder som egner seg for effektmålinger og gi råd om hvilke justeringer/tilpasninger som trengs for fremtidige effektmålinger.
I dette arbeidet har vi sammenstilt egnede sjøfugl- og minkuttaksdata fra 28 utvalgte minkuttaksområder som var foreslått av oppdragsgiver. Vi fant sju uttaksområder med egnede sjøfugldata hvor det var mulig å gjennomføre effektmåling av minkuttak med hensyn til sjøfugl. Disse er: Færder nasjonalpark i Vestfold, Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde i Agder, Higgelen og Heime i Rogaland, Fedje i Vestland, Sør-Gjæslingan i Trøndelag, og Hornøya og Reinøya naturreservat, og Hjelmsøy naturreservat i Troms og Finnmark. Områdene dekker en geografisk gradient fra nord til sør og havområdene Barentshavet sør, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Fokusarter med tilgjengelige data, og som er aktuelle å inkludere er; teist (Cepphus grylle), fiskemåke (Larus canus) og terne (Sterna spp.). I tillegg fant vi data på gråmåke (Larus argentatus), sildemåke (Larus fuscus), svartbak (Larus marinus), hettemåke (Chroicocephalus ridibundus), lunde (Fratercula arctica), lomvi (Uria aalge) og krykkje (Rissa tridactyla), som også er aktuelle å inkludere.
De demografiske variablene som ble brukt for å vurdere om det er en effekt av minkuttak på sjøfugl inkluderte antall individer, hekkesuksess, voksenoverlevelse og mål på predasjon. Antall mink som er tatt ut i de utvalgte koloniene er hentet fra Rovbase. Sammenstillingen av datamaterialet viser at et betydelig antall mink ble tatt ut fra alle de utvalgte områdene, og at uttaket avtok etter noen år, med unntak av Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde hvor uttak har steget etter 2018. Det er imidlertid ikke mulig å skille hvorvidt nedgangen i minkuttaket skyldes en reel nedgang i minkbestanden, eller om nedgangen var forårsaket av redusert innsats. Dette var fordi det manglet informasjon både om tidspunkt for uttak og hvor stor innsats som ble lagt i fangsten. Det finnes heller ikke registreringer av minkaktivitet i områdene etter at minkuttakene var gjennomført. Uttaksmetodene inkluderte både aktiv jakt og bruk av feller. Begge uttaksmetodene resulterte i uttak av mink, men det manglet informasjon om hvor fellene var plassert og hvor lenge de var i bruk. Datagrunnlaget ga dermed ikke grunnlag for å vurdere effektiviteten av å bruke felle opp mot aktiv jakt. Etter igangsettelse av minkuttak økte sjøfuglbestanden i fem kolonier, og hekkesuksess i to kolonier. Det kan likevel ikke sies med sikkerhet at økningen i sjøfuglbestandene var en følge av minkuttak fordi sjøfuglers demografi er påvirket av flere faktorer og det manglet data om disse.
Dokumentasjonen av uttaket av mink og datasettene med hensyn til sjøfugl er mangelfulle, og ikke tilstrekkelige til å gi en god evaluering av tiltaket. For uttak av mink har man i prinsippet kun data på antall mink som er tatt ut, men mangler data på fangstinnsats og effekten denne innsatsen har på minkbestanden. For å evaluere effekten av uttaket må framtidig minkuttak inkludere dokumentasjon av minkaktivitet før og etter minkuttak, samt dokumentasjon av fangstinnsats gjennom hele innsatsperioden. Uten dokumentasjon av minkaktivitet er det ikke mulig å vite hvorvidt minkuttaket har vært tilstrekkelig stort til å påvirke minkbestanden og dermed sjøfuglbestandene. Dette er spesielt viktig for områder hvor jegere bidrar til uttak av mink. Dokumentasjon av fangstinnsats er essensiell for å dokumentere hvordan tiltaket påvirker antallet mink som tas ut, og hvordan innsatsen påvirker minkaktivitet og predasjon i sjøfuglbestandene. I tillegg er det nødvendig å dokumentere sjøfuglparametre som kan si noe om hvor stor minkpredasjonen er, og hvorvidt hekkesuksess og bestander bedrer seg etter minkuttaket. Utvikling i hekkebestandene og hekkesuksess er derfor viktige parametre som påvirkes direkte av minkpredasjon, mens voksenoverlevelse utenom hekkesesongen vil være mindre viktig ettersom denne også påvirkes av andre faktorer enn det som skjer i kolonien. Tilgjengelige sjøfugldata for dette studiet var mangelfulle. Datasettene er fragmenterte, metoder og registreringer er i liten grad standardiserte, og data er i liten grad gjort tilgjengelig i en felles database. I dette studiet måtte vi derfor hente inn sjøfugldata ved å henvende oss til enkeltpersoner.
Framtidig minkuttak bør også kombineres med at et utvalg av nærliggende kolonier uten minkuttak overvåkes (kontrollområder) fordi dette vil gjøre det lettere å skille mellom effekten av minkuttak og naturlig dynamikk i koloniene. Effektmåling av minkuttak burde evalueres gjennom adaptiv forvaltning som tillater inkludering av oppdatert kunnskap via en systematisk iterativ tilnærming. Dette må også inkludere overvåking av relevante demografiske parametre i de berørte sjøfuglbestandene og kvalitetssikring av data gjennom fortløpende analyser av fangstinnsats, minkuttak, og effekter på sjøfuglenes demografi. Dette vil gi et vesentlig bedre grunnlag for å kunne utføre effektmålinger av minkuttak i sjøfuglkolonier i fremtiden. Aktuelle områder inkluderer alle de syv undersøkte områdene analysert i denne rapporten. Dette vil gi en god geografisk gradient og vil omfatte de fleste berørte sjøfuglartene. Det er imidlertid helt sentralt at man som et minstekrav systematisk måler fangstinnsats, tilstedeværelse av mink, reirpredasjon og relevante demografiske parametere i sjøfuglbestandene.American mink (Neovison vison) is originally from North America and was introduced to Norway towards the end of the 1920’s. Barely 70 years later it had established populations in the majority of municipalities in Norway. Mink is an effective predator, especially of colonial ground nesting birds and as such was included in the Alien Species of Norway – with the Norwegian Black List under the category “extremely high risk”. Based on the Action plan against American mink published by the Norwegian Environment Agency in 2011, a coordinated removal of mink was initiated in selected sea bird colonies. This work has been carried out by the Norwegian Stat Inspectorate (SNO) and is still in progress. In addition, mink hunting is also carried out by the public.
The number of colonies where mink removal has been initiated is increasing and based on experiences in the field, methods have been adjusted to improve effectivity. In order to achieve good knowledge-based management there is a need to document the effects of mink removal on ground nesting seabirds. The main goal of this assignment has been to provide knowledge of the effect of mink removal on ground nesting seabirds, particularly including nesting success and population growth. Our task has been to compile seabird nesting success and population demography with mink removal data from a selected number of seabird colonies. Thereafter to evaluate the effect of mink removal on mink populations and on seabird population demography. Based on these results, we were to advise which areas are suitable for measuring the effect of mink removal on ground nesting seabirds in the future, and how this should be done.
In this report we have compiled seabird and mink data from 28 listed areas suggested by The Environment Agency. We found seven areas with suitable data where it was possible to undertake an assessment of the effects of removing mink on seabirds. These are Færder National Park, Oksøy-Ryvingen cultural landscape area, Higgelen and Heime, Fedje, Sør-Gjæslingan and Hornøya and Reinøya nature reserve, and Hjelmsøy nature reserve. The colonies cover a geographical gradient from north to south and the south Barents Sea, Norwegian Sea, North Sea and Skagerrak. Key species with suitable data are black and white guillemot, common gull and tern species. In addition, we found suitable data for herring gull, lesser black-backed gull, greater black-backed gill, black-headed gull, puffin, common guillemot and kittiwake.
The seabird demographic variables we used were number of individuals, nesting success, adult survival and predation. The number of mink removed are sourced from Rovbase. We found a large number of mink were removed from all areas and after several years the number decreased, except for at Oksøy-Rivingen, where the number has increased after 2018. We couldn’t separate the decrease in mink removal from a real decrease or due to reduced removal effort. This was due to missing data on when removal took place, and effort used. Both active hunting and passive trapping were used, however there was no information on where traps were placed and how long they were in use. It was therefore not possible to measure the effect of trapping method on mink removal. On initiation of mink removal, seabird abundance increased at five colonies and nesting success at two colonies. It was not possible to say whether this was due to mink removal as there was no data on other factors affecting seabird demography.
Future removal of mink should include documentation of mink activity before and after removal, and improved registration of removal effort. It is important to register relevant seabird variables that indicate the extent of mink predation and by how much nesting success improves after removal of mink. Adult survival will be less important for most species as it is affected by several factors away from the colony. A future mink removal campaign should include monitoring of nearby control areas to make it easier to see the effects of mink removal on seabirds. The effect of mink removal should be evaluated using an adaptive monitoring approach. Relevant variables of seabird demography should be also included. Quality control and evaluation of the effect of removal while campaigns continue will allow a better foundation to evaluate the effect of mink removal on ground nesting seabirds in the future. Potential areas include all the seven areas in this report. This will give a good geographical gradient and include most species that are particularly vulnerable to mink predation. A minimum requirement is however registration of systematic effort, presence of mink, nest predation and relevant registration of demographic variables for seabird species
Identifying bottlenecks in the life cycle of plants living on cliffs and rocky slopes: Lack of knowledge hinders conservation actions
Get PDFLong term survival of plant populations relies on successful reproductive cycle to obtain generation turnover. Focusing on plant species of conservation concern, we brought together a group of plant conservationists from different countries to assess whether the already available information on plant reproductive biology and autecology is adequate for identifying which phases of single species life cycle might act as bottleneck. We compiled a list of 80 plant species of conservation concern living on European cliffs and rocky slopes, for which biological and autecological information was collected from scientific literature, technical reports, and expert knowledge. Results have shown that the available information on species reproductive biology and autecology is inadequate to identify bottlenecks in the life cycle of many species and to provide insights for the practical conservation of many more. Available knowledge is mainly referred to the flowering phase, less on seed production and much less on seedling establishment and on cloning. Meanwhile and noteworthy, flowering resulted to be the less critical phase for the fulfilment of the species life cycle. Overall, with this perspective article we aim to encourage a constructive debate among the scientific community members and policymakers to set up novel concerted strategies for the conservation of plant species of conservation concern. The challenge of the discussion is the implementation of the current approach with new Conservation management Plant conservation Single species biology Species life cyclepublishedVersio
100 key questions to guide hydropeaking research
Get PDFAs the share of renewable energy grows worldwide, flexible energy production from peak-operating hydropower and the phenomenon of hydropeaking have received increasing attention. In this study, we collected open research questions from 220 experts in river science, practice, and policy across the globe using an online survey available in six languages related to hydropeaking. We used a systematic method of determining expert consensus (Delphi method) to identify 100 high-priority questions related to the following thematic fields: (a) hydrology, (b) physico-chemical properties of water, (c) river morphology and sediment dynamics, (d) ecology and biology, (e) socio-economic topics, (f) energy markets, (g) policy and regulation, and (h) management and mitigation measures. The consensus list of high-priority questions shall inform and guide researchers in focusing their efforts to foster a better science-policy interface, thereby improving the sustainability of peak-operating hydropower in a variety of settings. We find that there is already a strong understanding of the ecological impact of hydropeaking and efficient mitigation techniques to support sustainable hydropower. Yet, a disconnect remains in its policy and management implementation.publishedVersio