NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2023
Get PDFEvju, M., Skrindo, A.B. & Solstad, H. (red.) 2023. Overvåking av åpen grunnlendt kalkmark 2021‒2024. Årsrapport 2023. NINA Rapport 2367. Norsk institutt for naturforskning
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en naturlig åpen naturtype med urte- og grasrik vegetasjon. Naturtypen er sterkt truet (EN), og den ble i desember 2020 en utvalgt naturtype. Uttesting av overvåking startet i 2020, og ordinær overvåking ble igangsatt i 2021 og videreført i 2022 og 2023. Formålet er å gi oversikt over status og tidsutvikling for naturtypen, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkingen skal også identifisere hva som forårsaker endringene. I denne rapporten presenteres gjennomførte aktiviteter samt overordnede resultater fra 2023.
Overvåkingen gjennomføres i tre delområder: indre, midtre og ytre Oslofjord. Overvåkingsloka-litetene er definert med bruk av SSBs rutenett på 500 × 500 m, hvor 400 ruter i dette rutenettet (lokaliteter) er tilfeldig trukket for undersøkelse i et femårig omløp, der omtrent 80 lokaliteter skal undersøkes hvert år. I felt avgrenses naturtypeforekomster med NiN-kartleggingsenhetene T2-C-7 og/eller T2-C-8 som polygoner, med minsteareal for utfigurering 250 m2, og polygonene kvalitetsvurderes i henhold til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Videre blir vegetasjonsdata samlet inn i permanent merkede vegetasjonsruter (0,5 × 0,5 m), en sirkel rundt hver rute (5 m radius) og ved systematiske søk etter fremmede og rødlistede karplanter. Det kan være en eller flere polygoner i en lokalitet og 5, 10 eller 15 vegetasjonsruter avhengig av polygonenes størrelse.
Årets overvåking omfattet 57 ja-lokaliteter (lokaliteter som skal oppsøkes i felt), hvorav 56 ble ferdig kartlagt og 1 trenger videre arbeid. Per 2023 er 321 lokaliteter ferdig kartlagt. For det siste året av omløpet fram mot 2024 gjenstår dermed kartlegging av 79 lokaliteter, hvorav 37 er nei-lokaliteter (lokaliteter som ikke skal oppsøkes i felt) og 42 er ja-lokaliteter. Det ble totalt avgrenset 85 polygoner i NiNWeb. Inkludert i tallene over er 46 % av opsjon 2 (kartlegging av lokaliteter fra 2020) som ble gjennomført som avtalt.
De 86 avgrensede polygonene forekom i 38 lokaliteter. I alt 393 vegetasjonsruter, fordelt på 51 polygoner, ble analysert. Totalt ble 2893 observasjoner av 227 plantetaksa registrert i vegetasjonsrutene. Systematiske transekter med digital innsamling av forekomster med rødlistede karplanter og fremmede karplanter med stor økologisk risiko (SE, HI, PH) ble gjennomført i 76 polygoner. Det ble registrert totalt 1995 funn av 40 rødlistede arter og totalt 1010 funn av 41 fremmede arter.
Gjennomføring av første omløp av overvåkingen avsluttes i 2024 med de gjenstående 79 overvåkingslokalitetene.Miljødirektoratet: M-2627|202
Proximity-sensors on GPS collars reveal fine-scale predator–prey behavior during a predation event: A case study from Scandinavia
Get PDFAlthough the advent of high-resolution GPS tracking technology has helped increase our understanding of individual and multispecies behavior in wildlife systems, detecting and recording direct interactions between free-ranging animals remains difficult. In 2023, we deployed GPS collars equipped with proximity sensors (GPS proximity collars) on brown bears (Ursus arctos) and moose (Alces alces) as part of a multispecies interaction study in central Sweden. On 6 June, 2023, a collar on an adult female moose and a collar on an adult male bear triggered each other's UHF signal and started collecting fine-scale GPS positioning data. The moose collar collected positions every 2 min for 89 min, and the bear collar collected positions every 1 min for 41 min. On 8 June, field personnel visited the site and found a female neonate moose carcass with clear indications of bear bite marks on the head and neck. During the predation event, the bear remained at the carcass while the moose moved back and forth, moving toward the carcass site about five times. The moose was observed via drone with two calves on 24 May and with only one remaining calf on 9 June. This case study describes, to the best of our knowledge, the first instance of a predation event between two free ranging, wild species recorded by GPS proximity collars. Both collars successfully triggered and switched to finer-scaled GPS fix rates when the individuals were in close proximity, producing detailed movement data for both predator and prey during and after a predation event. We suggest that, combined with standard field methodology, GPS proximity collars placed on free-ranging animals offer the ability for researchers to observe direct interactions between multiple individuals and species in the wild without the need for direct visual observation. Alces alces, behavioral interactions, brown bears, direct interactions, fine-scale movement, interspecific interactions, moose, predator–prey interactions, Sweden, Ursus arctos Behavioural ecologypublishedVersio
Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2022
Get PDFBergan, M.A & Aanes, K.J. 2023. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2022. NINA Rapport 2192 Norsk institutt for naturforskning.
Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri- og startforingsanlegget etter rensing. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og undersøkelser av bunndyrsamfunn i elva i 2022. Dette ble gjort for å overvåke vannmiljøtilstanden, klassifisere økologisk tilstand og gi en oppdatert vurdering av resipientforholdene i vassdraget.
Vannkvalitet
Det ble i perioden fra den 16. desember 2021 til den 21. mars i 2022 hentet inn i alt 8 vannprøver. De ble analysert for turbiditet, total fosfor, totalt nitrogen samt organisk innhold (BOD5) og kimtall.
Overvåkningen er lagt opp slik at den følger og gjenspeiler hvordan utslippet fra produksjonen påvirker forholdene i resipienten gjennom produksjonsperioden. Videre er det middelverdien fra målingene i denne perioden som er vårt utgangspunktet når kjemisk tilstand skal klassifiseres, i henhold til vannforskriften. Vurdert ut fra de aktuelle klassegrensene ble kjemisk tilstand i 2022 sterkt preget av at det var en betydelig økt produksjon det første halvåret og over en relativt kort periode sammenlignet med tidligere år.
Resultatene fra de vannkjemiske undersøkelser har tidligere år vist at turbiditeten i Vikelva er lav med periodevis enkelte høye verdier i forbindelse med flommer. Resultatene fra 2022 viser også at utslipp av organisk materiale, og da den delen som er partikulært, sammenfaller med turbiditetsverdiene. Ut fra de oppgitte klassegrensene har alle stasjonene nedstrøms anlegget en midlere turbiditetsverdi som gir en mindre god tilstand. I 2021 hadde alle stasjonene en svært god til god tilstand med hensyn til turbiditet.
Kjemisk tilstand blir i 2022 klassifisert som dårlig. Dette med bakgrunn av midlere konsentrasjon av total fosfor på stasjonene 5A og 5B nedstrøms utslippet. I 2021 hadde begge disse god kjemisk tilstand. I perioder var det også til dels svært høye konsentrasjoner av fosfor i vassdraget nedstrøms utslippspunktet i 2022, som langt overskrider kriteriene for svært dårlig kjemisk tilstand.
For nitrogen ga en tilsvarende vurdering en svært god til god tilstand på alle stasjonene i 2022, men med enkeltmålinger som overskrider nivåer tilsvarende svært dårlig og moderat tilstand.
Sammen med utslippet av næringssalter kom det også store utslipp av lett biologisk tilgjengelig organisk materiale i 2022. Det mangler et egnet klassifikasjonssystem for dette, men ved å sammenligne resultatene fra BOD5 og kimtall analysene fra referansestasjonene, med resultatene fra stasjonene like nedstrøms anlegget får en et innblikk i hvor stor påvirkningen er. Økningen i midlere verdi var for BOD5 og kimtall i 2022 på henholdsvis 50 og 35 ganger.
Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen samt organisk materiale i utslippet følger produksjonen/ utforingen og biomassen i anlegget. Denne var i 2022 mer intens enn tidligere og foregikk over en kortere tidsperiode enn tidligere. Dette resulterte i en større belastning på vassdraget. Ren-seanlegget ser ikke ut til å ha tilstrekkelig renseevne og kapasitet til å kunne håndtere slike belastninger. Resultatet er at Vikelva nedstrøms anlegget til Salten Smolt AS ikke oppnår miljø-målet/kravet om god kjemisk tilstand i produksjonsperioden som var i 2022.
Bunndyr
Bunndyrsamfunnet i vassdraget både oppstrøms og nedstrøms Salten Smolt AS sitt anlegg er dominert av rentvannskrevende bunndyrarter og -former, med tilfredsstillende biologisk mangfold og normal bunndyrproduksjon. Vassdraget har en vann- og miljøkvalitet som klassifiserer alle undersøkte stasjoner i Vikelva til «God» eller «Svært God» økologisk tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Dette gjelder for både høst – og vårperioden i 2022. Eventuelle små variasjoner i resultatene mellom perioder og stasjoner i 2022 skyldes mer eller mindre naturlige årsaker, som kan knyttes til ulike naturlige habitatforhold mellom stasjoner, eller klima, vannføring og lignende forhold perioden forut for bunndyrinnsamlingen.
En mild effekt av næringssaltanrikning og økt tilførsel av organisk materiale observeres i bunndyr-samfunnet på stasjonene nedstrøms anlegget, men effekten er så liten i 2022 at dette er uproblematisk i vannmiljøsammenheng. Vannøkolgisk synes dette å være begrenset til kun å gi noe økt bunndyrproduksjon, økt mangfold og en svak oppblomstring av enkelte bunndyrgrupper. Effekten gir ingen store negative endringer i strukturelle og funksjonelle sammensetninger i bunnfaunaen, eller er stor nok til at vi finner en nedgang i biologisk mangfold i viktige dyregrupper som døgn-, stein- eller vårfluer.
Det var ingen tegn til forstyrrelser i bunndyrmaterialet fra 2022 som kan knyttes til forurensende utslipp, utslipp av såpevann eller andre miljøfarlige kjemikalier. Potensielle påvirkninger i Vikelva nedstrøms bedriften, slik som nedslamming og økt vekst av moser, alger, sopp og bakterier, er en effekt av økt belastning fra næringsalter og lett oksyderbart materiale. Dette er forhold som visuelt vurdert synes bedre i 2022 enn tidligere år. Resultatene fra bunndyrovervåkingen de siste to årene, og intrykket fra de siste årene (etter 2018), viser en kraftig positiv forbedring og utvikling i bunndyrsamfunnet på stasjonene nedstrøms bedriften. Samlet belastning synes nå å være stabilisert og vesentlig redusert. Samlet sett gir bunndyrresultatene fra overvåkingsåret 2022 bakgrunn for å konkludere med at vann-økologiske forhold på det aktuelle vassdragsavsnittet av Vikelva var godt innenfor fastsatte miljømål.
Videre overvåkning
For 2023 anbefales det å videreføre overvåkingen av bunndyrfaunaen i Vikelva med samme omfang som tidligere. Dette for å forsikre oss om at tilstanden i 2022 fortsetter og eventuelt utvikler seg videre positivt, samt å knytte resultatene til parallelle ungfiskundersøkelser (med tanke på vannmiljø og næringstilgang). Overvåkingen i 2023 bør derfor som tidligere år suppleres med overvåkning av sentrale biologiske kvalitetselementer. Fiskeundersøkelser er særs viktig, for å kunne følge respons og reetablering av bestander av ørret/sjøørret (og eventuelt laks) i vassdraget
Forskningskart på vindkraft – en pilotstudie. Vindkraftens påvirkninger på fugl og cybersikkerhet i drift av vindkraft
Get PDFNilsson, A.L.K, Skytterholm, A.N., Frassinelli, F., Jaatun, M.G., Vang, R., Pavón-Jordán, D., May, R.F. & Stokke, B.G. 2023. Forskningskart på vindkraft – en pilotstudie. Vindkraftens påvirkninger på fugl og cybersikkerhet i drift av vindkraft. NINA Rapport 2206. Norsk institutt for naturforskning.
Et forskningskart er en grafisk oversikt over et forskningsfelt som viser hvor mye forskning som finnes på feltet, og hvor kunnskapen eventuelt er mangelfull. Her beskriver vi fremgangsmåten for å lage et forskningskart, samt demonstrerer forskningskartet for to ulike fagområder: “vindkraftens påvirkninger på fugl” og “vindkraft og cybersikkerhet”.
For å hente ut all relevant litteratur til forskningskartet over vindkraftens påvirkning på fugl gjorde vi litteratursøk med søketermer definert ut fra standarden til fullverdige systematiske litteratursøk, der man tar utgangspunkt i en gjennomarbeidet problemstilling. Metoden er kalt PICO (Populasjon, Intervention, Comparator og Outcome) og bidrar til å generere spørsmål som gjør det enklere å finne frem til all tilgjengelig litteratur innenfor det definerte spørsmålet: hvilken effekt har vindkraft på fugl?
For fugl gjorde vi søk i ISI Web of Science og Google Scholar (heretter forkortet WoS og GS), for å dekke vitenskapelig litteratur, så vel som rapporter og annen “grålitteratur”, på engelsk, norsk og svensk. GS tillater kun en kortere søkestreng sammenlignet med WoS, noe som begrenset antallet mulige søketermer. I tillegg kompletterte vi litteratursøkene ved å inkorporere litteratur fra kunnskapsbasen Tethys, som også inneholder en database over vitenskapelige arbeider innenfor påvirkninger av vindkraft på miljøet, inkludert fugl. Sammen med søk i WoS og GS, utgjør dette en formidabel oversikt over dagens kunnskapsstatus om hvordan vindkraft påvirker fugl. For å søke i GS og håndtere dataene fra de ulike databasene brukte vi programvaren R med ulike tilleggsprogramvarer, såkalte pakker. Selv om GS inneholder viktig litteratur, er den ikke designet for systematiske litteratursøk, og derfor brukte vi pakken ‘GSscraper’ for å søke og hente ut dataene. Deretter lastet vi inn alle datafilene, kombinerte dem til en fil, sorterte ut duplikater og eksporterte filen i et format som kunne brukes videre for å lage forskningskartet.
Vindparker er gjerne driftet og fjernstyrt fra lokasjoner i Norge og utlandet, og bruk av digital teknologi eksponerer dem for cyberangrep. Forskningskartet for cybersikkerhet i drift av vindkraft skal bidra til at NVE kan holde god oversikt over forskning på området, og identifisere hvor forskningen er mangelfull. For cybersikkerhet var hovedfokuset i starten av prosjektet å få på plass kategorier til forskningskartet som dekker området cybersikkerhet i drift av vindkraft. Kategoriene ble utarbeidet i flere omganger gjennom møter med NVE, og de er blant annet basert på områder nevnt i utlysningen til NVE.
Søkestrengene som ble laget for cybersikkerhet i drift av vindkraft er basert på de utarbeidede kategoriene. Vi gjorde litteratursøk i Scopus, GS og Cristin for å dekke både vitenskapelige artikler, rapporter og grålitteratur, og søkestrengene er tilpasset de enkelte databasene. Cristin ble brukt da vi manglet en tilsvarende ressurs som Tethys for cybersikkerhet, men som det beskrives under var resultatene ved bruk av Cristin nedslående. Det var også et ønske fra NVE at relevante reguleringer og standarder kunne legges til i forskningskartet, og i denne versjonen av forskningskartet må disse legges til manuelt i bibliografi-filen. En bibliografi-fil genereres fra henholdsvis Scopus og Cristin ved hjelp av et API og Python skript for hver av databasene. I likhet med for fugl, har vi for GS brukt ‘GSscraper’ for å hente ut en fil med søketreff som konverteres til riktig bibliografi-format ved hjelp av et Python-skript. Bibliografi-filene for alle databasene legges deretter i en mappe, og et annet Python-skript brukes for å slå disse sammen og fjerne duplikater, noe som resulterer i den endelige bibliografi-filen som mates inn i forskningskartet.
Bibliografi-filene ble konvertert til en SQLite database og ble deretter tagget etter et sett med regler gjennom å bruke et fulltekst-søk-databasespråk på SQLite. Den ferdige databasen ble delt via en webapplikasjon gjennom å bruke programvaren Datasette. Ulike spørsmål definerer de ulike delene av forskningskartet, som er bygget med hjelp av Vega-Lite. Forskningskartene finnes på: https://forskningskart-nve.nina.no.
Vanskeligheten med å formulere treffsikre søkestrenger varierte mellom de utvalgte fagområdene i dette prosjektet, og er noe som må vurderes nøye når den utviklede metoden tas i bruk på nye forskningsfelt. Fremtidige, fullverdige forskningskart bør utvides med litteratursøk på flere språk, evaluering av hvor godt søkene treffer relevant litteratur, samt komplettering av litteratur som mangler unik ID i form av “doi”. Den valgte metoden for å lage selve kartet viste seg å fungere godt uavhengig av fagområde, og kartene kan relativt enkelt oppdateres med ny litteratur gjennom å følge metodikken beskrevet i denne rapporten. Vi konkluderer med at til tross for de identifiserte svakhetene i pilotstudien, gir de produserte forskningskartene en god oversikt over forskningsfeltene for vindkraftens påvirkninger på fugl og cybersikkerhet i drift av vindkraftanlegg.Nilsson, A.L.K, Skytterholm, A.N., Frassinelli, F., Jaatun, M.G., Vang, R., Pavón-Jordán, D., May, R.F. & Stokke, B.G. 2023. Research map on wind power – a pilot study. Effects of wind power on birds and cyber security. NINA Report 2206. Norwegian Institute for Nature Research.
A research map is a graphical illustration of a field of research and demonstrates the state-of-the-art within each subfield, and which fields we should direct more research efforts into. This report documents how we developed research maps for the effects of wind power on birds, and cyber security in wind power projects, respectively.
To compile all relevant literature for the research map on wind power effects on birds, we defined search terms after the PICO-method (Population, Intervention, Comparator, and Outcome), commonly used in systematic literature searches. This contributes to defining a specific question used to accumulate all relevant literature within the defined question, in this case: What is the effect of wind power on birds?
For birds, we searched the ISI Web of Science and Google Scholar (hereafter WoS and GS, respectively), to cover the scientific as well as the non-scientific literature in English, Norwegian and Swedish. GS only allows short search strings, reducing the number of search terms that can be included. In addition, we complemented the literature searches with the addition of the wind power knowledge base Tethys, which contains a database of scientific works on wind power effects on birds. Together with the searches in WoS and GS, this comprises a comprehensible overview of the current state-of-the-art. To search for literature in GS and handle the different data sources, we used the open software R with add-on packages. GS is a valuable source, but it is not designed for easy access to successful hits. We, therefore, used the ‘GSscraper’ to search for and retrieve literature from GS. Then we compiled all the data in R, deduplicated it and exported in a bib-format for the research map.
Wind farms are often operated and controlled remotely from abroad. This operational concept, in combination with the use of digital technology, makes wind farms exposed to cyberattacks. The research map on cybersecurity in wind farm operations provides NVE with a good overview of relevant research and helps to identify topics where research is lacking. For cybersecurity, the main focus at the beginning of the project was to identify the main categories of the research map that covers the area of cybersecurity in wind farm operations. The categories were developed through several iterations in collaboration with NVE and also based on requirements stated in the NVE call for tender.
The search strings used for cybersecurity in wind farm operations are based on the developed categories. We conducted literature searches in Scopus, GS and Cristin to cover academic literature, reports and grey literature, and the search strings were adjusted to the specific databases. Cristin was used partly due to the fact that we lacked an equivalent resource to Tethys for cyber security, but the results from use of Cristin were inconclusive. NVE also wanted relevant regulations and standards to be included in the map, and in this version of the research map, these topics must be added manually to the bibliography-file. A bibliography-file is generated from Sco-pus and Cristin with the use of an API and a Python-script for each of the databases. For GS we have used ‘GSscraper’ to retrieve a .csv-file. The .csv-file is converted to the correct bibliography format by using a Python script. The bibliography files from all the databases can then be added to a folder, and another Python script can be used to merge these files together and remove duplicates. This gives us the final bibliography file that is fed into the research map.
The bibliography files are then converted to an SQLite database and tags are added based on a set of rules by taking advantage of the full-text search query syntax of SQLite. The resulting database is shared with a web application using Datasette and queried to produce the maps that are created on-the-fly using Vega-Lite. The maps can be found at: https://forskningskart-nve.nina.no.
The difficulty of developing search strings varied between research fields, and this needs to be accounted for in further applications of the methods in new areas of research. Future, full-scale research maps should preferably be extended to literature searches in more languages, careful evaluation of the relevance of the captured literature, and supplemented with searches for missing doi’s. When applied, the developed map application illustrated equally well the two different fields of research. Moreover, the research maps can easily be updated with new literature by adhering to the methodology described. Despite the weaknesses of the pilot study, the resulting research maps offer a comprehensive overview of the research fields wind power effects on birds and cyber security in wind power, respectively
Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag i Trøndelag og Nordland etter rømming fra lokaliteten Dolma N i 2021
Get PDFAmbjørndalen, V., Aronsen, T., Jamtfall, E., Kanstad-Hanssen, Ø. & Næsje T.F. 2023. Overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag i Trøndelag og Nordland etter rømming fra lokaliteten Dolma N i 2021. NINA Rapport 2283. Norsk institutt for naturforskning.
På grunn av rømming av oppdrettslaks fra Midt-Norsk Havbruk AS sitt anlegg Dolma N 26. august 2021, fikk NINA i oppdrag å organisere et overvåkning- og utfiskingsprogram for 2021 og 2022. Rømmingen skjedde som følge av en 6 m lang flenge i nota. Fisken hadde en snittstørrelse på ca. 4 kg ved rømmingstidspunktet, og Midt-Norsk Havbruk rapporterte at det rømte i underkant av 39.000 oppdrettslaks fra merda. I etterkant ble det meldt om gjenfangster i sjøen på ca. 13.000 oppdrettslaks fra innleide fartøy og gjenfangstfiske igangsatt av Midt-Norsk Havbruk og statsforvalterne i Trøndelag og Nordland. I tillegg til fangstene som er registrert av Midt-Norsk Havbruk, fikk Fiskeridirektoratet inn tips om observasjoner av stimer og fangster av oppdrettslaks på mer enn 10 fisk fra ca. 20 yrkesfiskere og privatpersoner. Observasjonene ble gjort i nærheten av rømmingsområdet, men også så langt nord som Vistenfjorden i Vevelstad kommune.
I 2021 ble det totalt samlet inn 675 skjellprøver fra de 16 elvene med overvåkning med høstfiske, uttaksfiske og garn- og notfiske. Blant disse var 314 oppdrettslaks, 350 villaks og 11 usikre. Den totale andelen oppdrettslaks blant skjellprøvene var da 46,5 %. Videre ble det registrert totalt over 1771 laks fra de 13 elvene under drivtelling og utfisking. Blant disse ble 745 visuelt vurdert som villaks og over 1026 vurdert som oppdrettslaks (inkludert observasjoner under drivtelling og uttak uten skjellprøve i Vefsna og Lomselva). Andelen oppdrettslaks i observasjoner (inkl. uttak uten skjellprøve) ved drivtelling var da 57,9 %. Blant disse var over 236 observert i forbindelse med drivtelling og utfisking i Nordfolda (n=1), Åbjøra (n=28), Urvollvassdraget (n=1), Bogelva (n>200), Lakselvvassdraget (n=3) og Halsanelva (n=3). I Vefsna (n=90) og Lomselva (n>700) ble det avlivet over 790 oppdrettslaks uten skjellprøver i forbindelse med utfisking. Alle observerte og avlivede oppdrettslaks uten skjellprøve ble rapport til å være i størrelseskategorien mellomlaks.
Blant de 314 skjellprøvene av oppdrettslaks høsten 2021, kunne antall vintre bestemmes for 300 av disse, og skjellanalysen viste at det var 293 som mest sannsynlig hadde rømt inneværende år (ingen soner i skjellene som indikerer lav vekst på grunn av vintre i sjøen). Førtito av disse oppdrettslaksene hadde ingen informasjon om lengde, men var oppgitt til å være i størrelseskategorien mellomlaks.
Sammenligning av estimert lengde til den slaktede fisken fra merda fisken rømte fra og lengdefordelingen til oppdrettslaksen som ble fanget og prøvetatt i vassdragene i 2021, indikerte at noen av oppdrettslaksen i vassdragene var større enn de som sannsynligvis hadde rømt fra Dolma N. Dersom oppdrettslaksen fra Dolma N som vandret opp i de undersøkte vassdragene hadde samme lengdefordeling som fisken som rømte, kan det også ha vært fisk fra andre rømminger enn Dolma N i de undersøkte vassdragene.
På grunnlag av størrelsen og tidspunktet for rømmingen påla Fiskeridirektoratet også miljøovervåking i 2022 for følgende vassdrag: Storelva i Lonet, Terråkelva, Åbjøravassdraget, Urvollvassdraget, Bogelva, Storelva i Tosbotn, Eidevassdraget og Lomselva. En plan for overvåkning- og utfiskingsaktiviteter ble utarbeidet i samarbeid med Skandinavisk naturovervåking (SNA) for de åtte vassdragene i produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag med Bindal) og 8 (Helgeland til Bodø). På grunn av et høyt antall oppdrettslaks i 2021 ble andre undersøkelser i nærliggende vassdrag inkludert av NINA og SNA, og det er totalt undersøkt og rapportert fra 14 vassdrag i denne rapporten. Lokale forvaltningslag i aktuelle elver ble
også kontaktet før sportsfiskesesongen for å samle inn flest mulig skjellprøver i deres respektive vassdrag.
Høstfiske med stang og håndsnøre ble organisert i følgende vassdrag; Salvassdraget, Vefsna og Fusta, mens drivtelling ble utført i Terråkelva, Åbjøravassdraget, Urvollvassdraget, Bogelva, Storelva i Tosbotn, Eidevassdraget og Lomselva. Not- og garnfiske ble gjennomført i Storelva i Lonet. For elver der det allerede var planlagt høstfiske eller annen aktivitet i forbindelse med OURO (Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk), eller det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks, ble det organisert en ekstra og/eller utvidet innsats. Det praktiske arbeidet og innsamling av skjellprøver ble utført av lokale kontaktpersoner.
Det ble totalt samlet inn 385 skjellprøver fra de ti elvene med overvåkning, høstfiske, uttaksfiske, sportsfiske og garn- og notfiske i 2022. Blant disse var 42 oppdrettslaks, 331 villaks og 12 usikre. Den totale andelen oppdrettslaks blant skjellprøvene var da 10,9 %. Videre ble det observert totalt 2052 laks fra de ti elvene under drivtelling. Blant disse ble 2036 visuelt vurdert som villaks og 16 vurdert som oppdrettslaks. Andelen oppdrettslaks i observasjoner ved drivtelling var da 0,8 %. Disse var observert i forbindelse med drivtelling i Åbjøravassdraget (n=12), Bogelva (n=1), Vefsna (n=1) og Leirelva (n=2). De fleste av disse oppdrettslaksene tilhørte størrelseskategorien mellomlaks, men noen smålaks og én storlaks ble også observert.
Det var mulig å bestemme antall vintre for 26 av de 28 skjellprøvene som NINA analyserte fra sommeren og høsten 2022. Skjellanalysen viste at samtlige mest sannsynlig hadde rømt inneværende år (2022) og stammer derfor ikke fra Midt-Norsk Havbruk sin rømming i 2021. Fangstrapport fra Åbjøravassdraget (n=2), Lomselva (n=17), Fusta (n=9) og Vefsna (n=22) viste totalt 50 fangede oppdrettslaks i sportsfiskesesongen 2022. Kun syv skjellprøver av antatt oppdrettslaks fra disse vassdragene ble sendt inn fra Fusta (n=5) og Vefsna (n=2), og verifisert som rømt oppdrettslaks.
Antall rømt oppdrettslaks fra 2021 (n=1340) til 2022 (n=58) viste en nedgang på 95,7 %. Denne sammenligningen inkluderte kun avlivet og observerte oppdrettslaks fra de samme elvene som ble rapportert i 2021 og 2022. Tidsrom, innsats og undersøkelsesmetoder varierte noe mellom årene
Forvaltningsrelevant bruk av akustikk for overvåking av norsk natur II
Get PDFRosten, C. M., Bick, I. A., Cretois, B., Fremstad, J., Gelderblom, F.B., Pavón-Jordán, D., Reinen, T. A., Sethi, S. S. & Wiel, J. 2023. Forvaltningsrelevant bruk av akustikk for overvåking av norsk natur II. NINA Rapport 2215. Norsk institutt for naturforskning.
Akustisk naturovervåking blir i økende grad brukt i forsknings- og forvaltningssammenheng, både i Norge og internasjonalt. Utvikling av sensorteknologi gjør at disse kan logge og sende data i sanntid over flere måneder uten tilsyn. Automatisering av analysemetoder betyr at mange tusentalls timer av data kan analysers i løpet av kort tid. Dette gjør at metoden er klar til å ta i bruk for naturovervåking.
I denne rapporten presenterer vi for første gang prosjektet Sound of Norway 2022, som i år er utført i samarbeid med prosjektet Norsk hekkefuglovervåking. Så vidt vi kjenner til, er dette det første eksempelet på et landsdekkende autonomt akustisk overvåkingsnett med stor geografisk spredning i Norge. Tretti enheter ble installert i åtte klynger med stor geografisk spredning i Norge på lokaliteter undersøkt av Norsk hekkefuglovervåking. Det akustiske nettverket var aktivt fra mars til november 2022 og samlet inn totalt 76 746 timer med lydopptak. Lyddataene ble lastet opp direkte fra lydloggerne over en mobil internettforbindelse og analysert i sanntid ved hjelp av en modell for deteksjon av fuglevokalisering (BirdNET). Basert på ekspertvalidering har vi per nå godkjent 61 fuglearter for bruk i automatisert identifikasjon fra våre datasett. Kravet er et presisjonsnivå på over 80 %.
Vi valgte ut tre lokaliteter, én i Nord-, én Midt- og én Sør-Norge for å illustrere hvordan kontinuerlig akustisk overvåking kan komplementere Norsk hekkefuglovervåking ved å vurdere mønstre og oppdage tilstedeværelse av mindre vanlige arter. Data fra disse tre lokalitetene illustrerer ankomst og forekomst av trekkende arter om våren og framover sommeren. Basert på lydata kunne vi se at antall arter økte først i sør, deretter i Midt-Norge og til slutt i nord. Toppen i artsrikdom ble observert fra lyddata i sør i slutten av september. Dette tyder på at systemene detekterte nordlige arter som migrerer gjennom de sørlige områdene.
Vi valgte to arter; bjørkefink (Fringilla montifringilla) og granmeis (Poecile montanus) for analyse i rapporten. Bjørkefink som er en trekkende art med begrenset hekkeutbredelse i Fennoskandia og Nord-Sibir, ble påvist på alle tre lokalitetene, først i sør, deretter i Midt-Norge og til slutt i nord. Norsk hekkefuglovervåking har som mål å dokumentere endringer i antall par i hekkeområdet over tid for mer vanlige fuglearter i Norge. Bjørkefink ble ikke registrert i 2022 i den sørlige loka-liteten som er utenfor hekkeområdet, men den ble derimot registrert i sitt hekkeområde lenger nord. Dette er et godt eksempel på at selv om Norsk hekkefuglovervåking når sitt mål om å registrere vanlige arter i hekkeområdet sitt kan tilleggsinformasjon om fenologi fra kontinuerlig akustisk overvåking tilføre noe. For eksempel ser vi at granmeis, som er en rødlistet art kategorisert som sårbar (VU) i Norge, ble oppdaget på alle tre lokalitetene ved bruk av kontinuerlig akustisk overvåking. Denne arten ble ikke registrert i Norsk hekkefuglovervåking i 2022 da den ikke er blant de vanlige hekkefuglene i målgruppen. Dette er et eksempel på at komplementær informasjon fra kontinuerlig akustisk overvåking i noen tilfeller kan hjelpe til med å oppdage sjeldne eller vanskelig oppdagbare arter både i og utenfor hekkeområdet. Både punkt- og linjetransekter brukt i Norsk hekkefuglovervåking, og akustisk overvåking har fordeler innenfor sine bruksområder. De vil gjensidig styrke hverandre og potensielt gi et bredere overvåkningsresultat.
Naturen påvirkes stadig mer av menneskelig aktivitet, og motorferdsel er en aktivitet som det hittil har vært vanskelig å dokumentere. Det gjelder både antall kjøretøyer og kontroll med hvem som kjører ulovlig med snøskuter og ATV-er i terrenget. Motorferdsel kan forstyrre dyreliv direkte på grunn av støy, eller indirekte gjennom at mennesker tar seg inn i områder det vanligvis oppholder seg få eller ingen personer. Kjøretøyene kan også forårsake skader på terrenget. Akustisk overvåking kan tilby en løsning for å dokumentere motorferdsel i naturen. NINA og SINTEF (Akustikkgruppa ved SINTEF Digital) har utviklet en modell som oppdager snøskutere ved hjelp av maskinlæring av lydopptak fra naturen. Modellen viste døgntrender i snøskutertrafikk fra lydopptak gjort i Yellowstone National Park, USA og skilte mellom trafikkerte snøskuterspor og områder uten snøskutertrafikk. Ved bruk av BirdNET og snøskuterdetektoren i det samme datasettet, viser vi responsen hos fugler på snøskuterpassering. Modellen kan brukes på undersøkelser av snøskuterbruk og snøskuteres påvirkning på naturen, men også tilpasses til å overvåke andre motorkjøretøy.
Til slutt presenterer vi dagens status for akustisk naturovervåking og gir klare anbefalinger for hvordan akustisk overvåking best kan bidra til norsk naturforvaltning i dag. Disse inkluderer: (1) Fortsatt samkjøring av prosjektene Sound of Norway og Norsk hekkefuglovervåking over flere år, (2) Fokusere på arter som er sjeldne, fremmede eller vanskelig å oppdage, (3) Iverksette måling av menneskelig påvirkning på naturen gjennom motorferdsel i eksisterende naturovervåkingsprosjekter, (4) Utvikle og teste et system for varsling av ulovlig motorferdsel i naturen i sanntid og (5) Kartlegge fritidsbruk av naturen.Rosten, C. M., Bick, I. A., Cretois, B., Fremstad, J., Gelderblom, F.B., Pavón-Jordán, D.,Reinen, T. A., Sethi, S. S. & Wiel, J. 2023. Management-relevant applications of acoustic monitoring for Norwegian nature II. NINA Report 2215. Norwegian Institute for Nature Research
Acoustic nature monitoring is increasingly used in research and management contexts, both in Norway and internationally. The development of sensor technology allows audio devices to log and send data in real time over several months without supervision. Automation of analytical methods means that many tens of thousands of hours of data can be analyzed in a short period of time. This means that the method can now be applied to nature monitoring on a national scale.
In this report we first present the Sound of Norway project 2022, which this year aligned with the Norwegian Breeding Bird Survey. To our knowledge, this is the first example of a nationwide autonomous acoustic monitoring network, covering the full latitude and longitude of Norway. Thirty devices were installed in eight clusters across Norway on sites surveyed by the Norwegian Breeding Bird Survey. The network ran from March to November 2022 gathering in total 76 746 hours of audio data. Audio data were uploaded directly from the field over a mobile internet link and analysed in real-time using a bird vocalisation detection model (BirdNET). Based on expert validation, we have now approved 61 bird species with precision over 80 % for use in automated classification from our datasets.
We selected three sites, one in the north, one in the centre and one in the south of Norway to illustrate how continuous acoustic monitoring can complement the Norwegian Breeding Bird Survey by assessing patterns and detecting presence of less common species. Data from these three sites illustrate the onset of spring and influx of migratory species. Species richness based on vocalisations increased first in the south, so in the centre, finally rising in the north. The peak was short lived in the north, extending in duration towards the south. A second peak in species diversity was seen in the south in late September, suggesting that the systems picked up on northern species migrating through.
Two species, the brambling (Fringilla montifringilla) and the willow tit (Poecile montanus) were selected for further analysis. The brambling, a migratory species with a restricted breeding distribution to Fennoscandia and northern Siberia, was detected on all three sites. Again, detections followed the migration of the species with first detection in the south, then centre and finally in the north. Based on the timing of the Norwegian Breeding Bird Survey transect sampling, the transect in the south did not record the brambling. However, they were recorded within their breeding range further north. This is a good example of additional information on phenology that continuous acoustic monitoring could bring to the Norwegian Breeding Bird Survey. The willow tit, a red-listed species categorised as Vulnerable in Norway was again detected at all three sites by continous acoustic monitoring. Based on timing of the transect the willow tit was missed during the Norwegian Breeding Bird Survey sampling. Since the Norwegian Breeding Bird Survey aims to monitor common terrestrial breeding birds, it is not unexpected that this species went unrecorded. This is however, a good example of complimentary information continuous acoustic monitoring can bring on rare, and difficult to detect species.
Nature is increasingly affected by human activity, and motor traffic is an area that has so far been difficult to document and control. Motor traffic can disturb wildlife directly through noise or indirectly by people entering remote areas usually without human presence. Vehicle use (e.g. ATV) can also cause terrain damage. In addition, illegal driving with snowmobiles and ATVs in the terrain is very difficult to detect and document. Acoustic monitoring can offer a solution for documenting motor traffic in nature. We developed a model that detects snowmobiles using machine learning of sound recordings from nature. The model demonstrated diurnal trends in snowmobile traffic from audio recordings made at Yellowstone National Park, USA and distinguished between busy snowmobile tracks and those with no snowmobile traffic.
Using both BirdNET and the snowmobile detector on the same data set, we show the response of birds to snowmobiles passing. The model can be applied to investigations of snowmobile use and impact on the nature of snowmobiles, but also adapted to detect other motor vehicles.
Finally, we present the current status of acoustic nature monitoring and provide clear recommendations for how acoustic monitoring can best contribute to Norwegian nature management today. These include: (1) Continued aligned cooperation of the Sound of Norway and Norwegian Breeding Bird Monitoring projects over several years, (2) Focus on rare, alien and difficult to detect species, (3) Implement measurement of human impact on nature through motor traffic in existing nature monitoring projects, (4) Develop and test a system for warning of illegal motor traffic in nature in real time and (5) Map recreational use of nature.Miljødirektoratet: M-2457|202
How much noise is too much? Methods for identifying thresholds for soundscape quality and ecosystem services
Get PDFThe United States National Park Service mandate is to conserve park resources and provide superlative visitor experience. In the context of acoustic resources, Denali National Park and Preserve provides an advantageous opportunity to understand the effect of aircraft noise on visitor experience because it possesses high levels of air tour traffic in a park renowned for its remote, wilderness character. Park visitors in four different settings were asked to rate the acceptability of recordings of aircraft noise, presented in randomized order relative to noise level. A cumulative link mixed model fitted visitor assessments to acoustic and nonacoustic factors. In addition to noise level, interest in an air tour was an important predictor of sound clip acceptability. For visitors uninterested in an air tour, the probability of rating aircraft noise as unacceptable at 54 dB LAeq,30 s or higher was 26%. For reference, this aligns with federal guidance that identified 55 dB as a threshold for interference with outdoor activities at rural residences and schools. Predictions of visitor response were joined to a spatial model of aircraft noise propagation to map visitor acceptability of aircraft noise in Denali’s entrance area (frontcountry). This map can be used to assess the condition of park management zones, to inform hiking recommendations for visitors, and to predict the range of soundscape conditions experienced by park visitors Soundscapes Threshold Indicators Aircraft noise Spatial analysis Ecosystem servicespublishedVersio
Bestandsovervåking av ulv vinteren 2022-2023
Get PDFMonitoring goals and methods:
Wolves in Sweden and Norway form a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015.
Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and collection of scats, urine and hair for DNA-analyses. Information from camera-traps, GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important.
Number of family groups and scent-marking pairs:
During winter 2022-2023, 49 family groups were documented in Scandinavia; 40 within Sweden, six across the Norwegian-Swedish border and three within Norway. 36 territorial pairs were confirmed; 29 within Sweden, three across the border and four within Norway.
Population size:
Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 510 (95% CI = 403-663). The Swedish sub-population was estimated to 450 wolves (95% CI = 356-585), including half of the cross-boundary wolves. The calculations include both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population 66-68 wolves were counted in the field, including half of the 46-48 cross-boundary wolves and 43-44 wolves confirmed only in Norway.
Genetics:
A total of three new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern Scandinavia, two in Norway and one in Sweden. One previously known Finnish-Russian wolf were still resident within the populations breeding range, a breeding male in a Norwegian pack. During the winter 2022-2023, four F1 offspring were confirmed in this pack. In addition, 13 older F1 offspring were documented in the population, all in Sweden and descending from three different known Finnish-Russian immigrants. Among these 13 F1, 11 were resident as scent-marking wolves in family groups or pairs.
The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.24 (0.10 SD) this winter, almost identical to last years monitoring season (0.24 ± 0.09 SD).Mål och metodik
Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal dokumenterade föryngringar till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10).
Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från kamerafällor, radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet.
Antal familjegrupper och revirmarkerande par
Under inventeringsperioden 2022-2023 dokumenterades 49 familjegrupper i Skandinavien, varav 40 i Sverige, tre i Norge samt sex gränsrevir, belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt dokumenterades 36 revirmarkerande par varav 29 i Sverige och fyra i Norge samt tre par belägna över riksgränsen. Efter fördelning av de totalt nio gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 43 familjegrupper och 30,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 6 familjegrupper och 5,5 revirmarkerande par.
Antal föryngringar
Under inventeringsperioden dokumenterades 51 föryngringar av varg i Skandinavien varav 42 föryngringar i helsvenska revir, tre i helnorska revir och sex i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge.
Populationsuppskattning
Med samma metod som användes förra säsongen, där antal föryngringar multipliceras med 10, beräknas den skandinaviska populationen till 510 vargar (95% CI = 403-663). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 450 (95% CI = 356-585) vargar. Denna uppskattning av populationens storlek inkluderar levande och kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska delen av populationen dokumenterades 66-68 vargar varav 43-44 helnorska vargar samt hälften av de 46-48 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen.
Genetik
Tre nya immigranter dokumenterades i norra Skandinavien, två i Norge och en i Sverige. Två av dem fälldes vid skyddsjakt under vintern. En sedan tidigare känd finsk-rysk varghane var fortsatt stationär i det helnorska reviret Setten i populationens reproduktionsområde. Fyra årsvalpar dokumenterades under vintern i Setten. Därtill påvisades 13 äldre F1, varav 11 var revirhävdande i familjegrupper eller revirmarkerande par. Dessa härstammade från två tidigare kända finsk-ryska vargar i Tiveden respektive Prästskogen, samt från Setten.
Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,24 (±0,10 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är nästan identiskt med förra säsongen (0,24 ±0,09 SD).Mål og metoder:
Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2022-2023 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10).
Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering fra DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra viltkameraer, radiotelemetri, døde ulver og andre forskningsdata brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet, Evenstad i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten.
Antall familiegrupper og revirmarkerende par:
I registreringsperioden 2022-2023 (1. oktober-31. mars) ble totalt 49 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 40 i Sverige, tre i Norge og seks med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 36 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 29 ble funnet i Sverige, fire i Norge og tre på tvers av riksgrensen. Etter fordeling av de totalt ni grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 43 familiegrupper og 30,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 6 familiegrupper og 5,5 revirmarkerende par av ulv.
Antall ynglinger
For 2022 ble det dokumentert 51 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 42 valpekull i helsvenske revir, tre i helnorske revir og seks i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge.
Bestandsstørrelse:
Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2022-2023 beregnet en bestand på 510 (95% CI = 403-663) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 450 (95% CI = 356-585). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 66-68 ulver, hvorav 43-44 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 46-48 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen.
Genetikk:
En tidligere kjent finsk-russisk ulv var fortsatt stasjonær i bestandens reproduksjonsområde, en reproduserende hann i en norsk familiegruppe (Setten). Vintersesongen 2022-2023 ble fire F1 valper dokumentert i reviret. I tillegg ble det dokumentert tre nye finsk-russiske immigranter i Nord-Norge og Nord-Sverige. Dessuten ble tretten eldre F1-avkom også påvist, alle i Sverige og 11 av disse som stasjonære i revirmarkerende par eller familiegrupper. Disse stammer fra de tidligere kjente finsk-russiske immigrantene i Tiveden, Prästskogen og Setten.
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 (± 0,10 SD) for vinterens familiegrupper, hvilket er så å si identisk med innavlskoeffisienten fra i fjor (0,24 ± 0,09 SD)
Ungfiskundersøkelser i Ferja og Austerelva (Årgårdsvassdraget). Årsrapport for 2022
Get PDFUlvan, E.M., Havn, T.B., Berg, M., & Ambjørndalen, V.M. 2023. Ungfiskundersøkelser i Ferja (Årgårdsvassdraget) og to tilhørende sidevassdrag. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2264. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser i Ferja og Austerelva i 2022.
Undersøkelsene i Ferja ble gjennomført 29. og 30. august 2022. Det ble elfisket på ti stasjoner med et samlet areal på 1017 m2. Tetthetene av årsyngel hos laks varierte fra lav til høy på stasjonene sammenliknet med det som kan forventes i normalt produktive, lite berørte vassdrag i regionen. Sju stasjoner hadde lav tetthet av årsyngel av laks ( 100 individer per 100 m2). På tross av sju stasjoner med lav tetthet var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks i Ferja 59 individer per 100 m2. Dette skyldes i hovedsak den høye tettheten på stasjon F6 (gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks uten stasjon F6 er kun 31 individer per 100 m2). Tetthetene av eldre laksunger varierte fra lav til høy på stasjonene. Tre stasjoner hadde lav tetthet av eldre laksunger ( 60 individer per 100 m2). Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger i Ferja var 32 individer per 100 m2.
Ungfiskundersøkelsene i Austerelva (inkl. Lisseelva) ble gjennomført 29. og 30. august 2022. Det ble undersøkt én stasjon i Lisseelva og sju stasjoner i Austerelva, med et samlet areal på 793 m2. Tetthetene av årsyngel av laks varierte fra null til høy på de undersøkte stasjonene. Fire stasjoner hadde ingen fangst av årsyngel av laks, to stasjoner hadde moderat tetthet og én stasjon hadde høy tetthet av årsyngel av laks. Alle stasjonene uten fangst av årsyngel av laks ligger oppstrøms Liaberga (et omtrent 80 meter langt område med glattskurt berg med et fall på omtrent seks meter). Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks i Austerelva var 59 individer per 100 m2. Oppstrøms Liaberga var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks null, mens nedstrøms Liaberga var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks 102 individer per 100 m2. Tetthetene av eldre laksunger varierte fra lav til moderat på stasjonene. Fire stasjoner hadde lav tetthet av eldre laksunger ( 60 individer per 100 m2). Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger i Austerelva var 16 individer per 100 m2. Oppstrøms Liaberga var gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger 12 individer per 100 m2, mens nedstrøms Liaberga var gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks 20 individer per 100 m2. Det faktum at det ikke ble fanget årsyngel av laks på noen av stasjonene oppstrøms Liaberga tyder på at dette partiet var vandringshindrende for gytefisk av laks høsten 2021. Det ble derimot fanget eldre laksunger på stasjonene oppstrøms Liaberga, som betyr at gytefisk av laks har passert Liaberga i 2019 og 2020. På bakgrunn av disse dataene kan vi konkludere med at Liaberga sannsynligvis er et vandringshinder for laks på enkelte vannføringer og/eller ved enkelte vanntemperaturer.
Sammenlignet med ungfiskundersøkelser utført i vassdraget i 1978, samt 1993 og 1994 var de samlede tetthetene ungfisk av laksefisk på stasjoner som tilsvarer stasjonene A3, A4, A5, A7 og A8 høyere enn i 1993 nedstrøms Liaberga, men lavere oppstrøms. Sammenlignet med 1994 var de lavere på alle fire stasjonene (A3, A4, A7 og A8), og lavere enn i 1978 på stasjon A5.
Det ble funnet lave tettheter av ungfisk av ørret i både Ferja og Austerelva i 2022. Disse tetthetene av både årsyngel og parr hos ørret var svært lave sammenliknet med det som kan forventes i normalt produktive, lite berørte vassdrag i regionen. Det er mulig at situasjonen i vassdraget kan knyttes til dødelighet på grunn av furunkulose. I tillegg ble det i 2021 påvist hvitprikksyke i vassdraget. De lave tetthetene skyldes trolig dermed sumvirkninger av mange forhold, menneskeskapte og naturlige.Miljødirektoratet: M-2516 I 202
Presence of 6PPD-quinone in runoff water samples from Norway using a new LC–MS/MS method
Get PDFThe chemical 6PPD-quinone is highly toxic to some fish species of the Oncorhynchus and Salvelinus genera and is the oxidation product of the common car tire additive 6PPD. We present a new sample preparation method that involves liquid-liquid extraction of water samples followed by silica-based solid phase extraction prior to LC–MS/MS analysis. The new sample preparation method showed good analyte recovery from spiked water samples (78%–91%) and a low ion suppression effect, surpassing previously published methods. This new method was successfully validated, achieving a limit of quantification of 5 ng/L and estimated expanded measurement uncertainty of 18.6%. In a proof-of-concept study, the method was applied to several water samples from various sources in Southern Norway. These were runoff samples from tunnel washing, from a tunnel runoff treatment plant and downstream of the plant drain. In addition, two water samples from puddles were included: one was run-off from an artificial soccer turf field and one from a puddle on a country road. The results of the analyses revealed that the concentration of 6PPD-quinone was above the LC50 reported for coho salmon (Oncorhynchus kisutch) in all samples except the samples from and downstream of the treatment plant. The highest measured concentration was 258 ng/L, which is the 2.7-fold of the reported LC50 in coho salmon (95 ng/L). Our initial data emphasize the need for more comprehensive environmental monitoring of 6PPD-quinone as well as toxicological studies in aquatic organisms. car tire, liquid chromatography, mass spectrometry, runoff water, artificial turf pitch, 6PPDQ, 6PPD-quinonepublishedVersio