NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Hvordan kan utvikling av delingsøkonomi skape muligheter for mer bærekraftig deling av utstyr, ressurser og tjenester i friluftsliv og naturbasert reiseliv i Innlandet?
Get PDFInnlandet er et fylke med mange spredtbygde og rurale områder med mye utmark, og hvor friluftsliv og naturbasert turisme er utbredt. Denne artikkelen presenterer resultatene fra et nettbasert arbeidsverksted gjennomført i 2020, om mulige fremtidsscenarioer, konsekvenser og tiltak for utvikling av delingstjenester innenfor reiseliv og kreative næringer knyttet til naturopplevelser i Innlandet de neste 10 årene. I tillegg presenteres funnene fra en etterfølgende nettbasert, forenklet Delphi-undersøkelse i det samme fylket blant personer med innsikt i denne tematikken. Blant verkstedsdeltagerne var det generelt tro på at de foreslåtte scenarioene om klima-, sikkerhets- og teknologiutvikling relatert til delingsøkonomi sannsynligvis vil inntreffe de neste 10 årene. Alt i alt vurderte man utvikling av delingsøkonomi som positivt for de fleste interessentgrupper og aktører, og for klima og miljø. Dette handlet særlig om å styrke digital kompetanse med tanke på å etablere nye delingsplattformer, å stimulere samarbeid mellom teknologibedrifter og andre bedrifter som kan tilby delingstjenester innen reiseliv og kreative næringer, og å bidra til utprøving (pilotering) av nye delingsløsninger. Delphi-undersøkelsen bekreftet i stor grad funnene fra verkstedet med hensyn til vurdering av fremtidsscenarioene, mulige konsekvenser og prioritering av tiltak. Det er likevel en tendens til at Delphi-deltagerne fra andre sektorer enn de fra reiseliv og kreative næringer er mer positivt innstilt til utvikling av delingsøkonomi i Innlandet. De foreslåtte tiltakene forventes i høy grad å bidra til å styrke både bedrifters, lokalsamfunns og naturmiljøets bærekraft.Innlandet is a county in Norway with many sparsely populated and rural areas with much non-cultivated land, and where outdoor recreation and nature-based tourism are widespread. This article presents the results from an online workshop conducted in 2020, on possible future scenarios, their consequences, and measures for the development of sharing services in tourism and creative industries within nature-based tourism in Innlandet over the next 10 years. In addition, we present findings from a subsequent web-based, simplified Delphi survey among people with special insights into this topic in the same county. Among the workshop participants, there was a general belief that the proposed scenarios for climate, security and technology development related to the sharing economy will likely occur within the next 10 years. All in all, the development of the sharing economy is considered positive for most stakeholder groups and actors, and for climate and environment in Innlandet.
This was in particular related to strengthening digital competence with respect to establishing new sharing platforms, to stimulate cooperation between technology companies and other companies that can offer sharing services in the tourism and creative industries, and to contribute to testing (piloting) new sharing solutions.
The Delphi survey largely confirmed the findings from the workshop regarding assessments of future scenarios, possible consequences and prioritisation of measures, with a high degree of concurrence between the assessments among the workshop and Delphi participants. Nevertheless, there is a tendency among the Delphi participants from other sectors to be more positively inclined, in some respects, to the development of the sharing economy in Innlandet than those from tourism and creative industries. The proposed measures are expected to greatly contribute to strengthening the sustainability of businesses, local communities, and the natural environment
A needle in a haystack: Strontium isotopes (87Sr/86Sr) in otoliths identify origin of Largemouth Bass from a large Southwest reservoir
Get PDFpublishedVersio
Distribution of the gill parasite Discocotyle sagittata (Monogenea: Polyopisthocotylea) in parr of Atlantic salmon Salmo salar and sea trout S. trutta in Norwegian rivers
Get PDFThe monogenean gill parasite Discocotyle sagittata is reported from parr of Atlantic salmon Salmo salar and sea trout S. trutta in the anadromous part of 86 out of 223 Norwegian rivers. The prevalence in each river varied from 1.5% to 88.9%. This study has significantly increased our knowledge about the occurrence of this salmonid parasite in Norway. Most likely, D. sagittata has a much wider distribution all over the country and probably also occur in numerous inland lakes, rivers and streams. ectoparasite, occurrence, salmonids, freshwater, NorwaypublishedVersio
Local buffer mechanisms for population persistence
Get PDFAssessing and predicting the persistence of populations is essential for the conservation and control of species. Here, we argue that local mechanisms require a better conceptual synthesis to facilitate a more holistic consideration along with regional mechanisms known from metapopulation theory. We summarise the evidence for local buffer mechanisms along with their capacities and emphasise the need to include multiple buffer mechanisms in studies of population persistence. We propose an accessible framework for local buffer mechanisms that distinguishes between damping (reducing fluctuations in population size) and repelling (reducing population declines) mechanisms. We highlight opportunities for empirical and modelling studies to investigate the interactions and capacities of buffer mechanisms to facilitate better ecological understanding in times of ecological upheaval.acceptedVersio
Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2022
Get PDFBremset, G., Holthe, E., Ambjørndalen, V., Hagen, I.J., Havn, T.B., Jensås, J.G., Johansen, K.N., Karlsson, S., Saksgård, R., Sæter, A.O. & Østborg, G.M. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2022. NINA Rapport 2262. Norsk institutt for naturforskning.
I Auravassdraget har det blitt gjennomført regelmessige undersøkelser siden 1987, og fra og med 2001 har bestandene av laks og sjøaure blitt overvåket på årlig basis. Innretningen av undersøkelsene har variert en del i løpet av denne perioden. For undersøkelsesperioden 2022-2026 har utredningsprogrammet følgende hovedelementer: 1) Ungfiskundersøkelser i Eira og Aura, 2) Gytefiskundersøkelser i Eira og Aura, 3) Gytegropregistreringer i Eira og Aura, 4) Analyser av voksen laks og sjøaure, 5) Kartlegging av elvemusling i Eira og Aura, 6) Vurdering av behov for smoltundersøkelser i Eira, 7) Utarbeidelse av helhetlig tiltaksplan for Auravassdraget, og 8) Evaluering av tilslag på utsettinger i Eira og Aura.
I 2022 ble det avlivet 219 lakser og 259 sjøaurer under sportsfisket i Auravassdraget. I tillegg ble 256 lakser og 172 sjøaurer gjenutsatt. Samlet laksefangst var noe lavere enn i 2021, samt noe lavere enn gjennomsnittsnivået for perioden 2001-2022. En generell trend etter årtusenskiftet er at samlet fangst og relativt innslag av sjøaure har gått ned, mens laksefangstene har variert rundt et gjennomsnittsnivå på om lag to tonn. Laksfangstene i 2022 fordelte seg i 31 % smålaks, 54 % mellomlaks og 15 % storlaks. I Eikesdalsvatnet ble det rapportert fanget 53 lakser og 241 sjøaurer, og laksefangsten fordelte seg i 89 % smålaks, 9 % mellomlaks og 2 % storlaks. Antallsmessig utgjorde fangstutbyttet i Eikesdalsvatnet 56 % av samlet sjøaurefangst i vassdraget.
Av 114 skjellprøver fra laks fanget i Eira var det 105 som ga entydige resultater med hensyn til opphav. Disse fordelte seg i 61 naturlig produserte individer (58 %), 43 utsatte individer (41 %) samt én rømt oppdrettslaks (1 %). Innslaget av utsatt laks har variert betydelig etter at det i 1987 ble startet opp med årlige skjellanalyser. I de første årene var det et relativt lite innslag av utsatt fisk, før innslaget gradvis økte utover 2000-tallet. Etter at det skjedde en omlegging til rettet fiske mot utsatt fisk, har det blitt nødvendig å benytte genetiske analyser som hovedmetode for å spore utsatt fisk. Omfanget av skjellanalyser har derfor blitt kraftig redusert sammenlignet med tidligere perioder. Én annen endring er at det i senere år har blitt inkludert prøver fra laks fanget utenom ordinær fiskesesong.
Under drivtelling i Eira høsten 2022 ble det registrert 394 gytelakser og 519 antatt voksne sjøaurer. Antall registrerte gytelakser lå noe over gjennomsnittet for det som er registrert siden 2007, men en del lavere enn i perioden 2019-2021. Mesteparten av gytelaksene ble registrert i området nedstrøms skolebrua, mens mesteparten av sjøaurene ble registrert på strekningen nedstrøms Eikesdalsvatnet. Gytelaksene fordelte seg i 29 % smålaks, 53 % mellomlaks, og 18 % storlaks. Under drivtelling i Aura ble det observert to gytelakser og 236 sjøaurer på to undersøkte strekninger oppstrøms og nedstrøms Litlevatnet. Mengden sjøaure er det nest høyeste som er registrert siden gytefisktellingene startet høsten 2008, mens det lave antallet gytelaks er på linje med de fleste år i undersøkelsesperioden. De senere års registreringer kan tyde på at det har vært en positiv bestandsutvikling hos sjøaure i Aura i perioden 2019-2022
I perioden 2007-2022 har gytebestandsmålet i Eira trolig blitt oppnådd i 2008, 2011, 2012 og 2015, samt i hele perioden 2017-2022. I de seks resterende årene har gytebestandsmålet trolig ikke blitt oppnådd. En hovedgrunn til manglende oppnåelse av gytebestandsmål er en uforholdsmessig høy beskatning under elvefiske. Dersom elvebeskatningen hadde vært på et bærekraftig nivå (< 50 %) i hele perioden, ville gytebestandsmålet i Eira trolig vært oppnådd i nesten alle årene i undersøkelsesperioden. Imidlertid er innsiget av laks i stor grad avhengig av kultiveringsvirksomhet. Ut fra en samlet vurdering anbefales det derfor å videreføre tiltak for å begrense uttaket av laks under elvefiske i Eira, slik at gytebestandsmålet kan oppnås årlig, samt at rekrutteringen i mindre grad blir avhengig av omfattende kultiveringsvirksomhet. Ungfiskundersøkelsene i Eira har vist store variasjoner mellom undersøkelsesperioder, samt årlige variasjoner innenfor undersøkelsesperioder. Fra perioden 1988-1993 til perioden 2001-2006 var det en betydelig nedgang i tettheten av eldre ungfisk. Etter at stasjonsnettet ble utvidet i 2007 ble det en viss økning i tetthet av eldre laksunger, mens tettheten av eldre aureunger fortsatt var på samme lave nivå som i perioden 2001-2006. I perioden 2007-2022 har det vært registrert midlere tettheter på 15-39 eldre laksunger per 100 m2, mens midlere tettheter av eldre aureunger har variert fra to til åtte individer per 100 m2. I Aura har det helt siden 2006 vært lave tettheter av eldre aureunger (10-30 individer per 100 m2), og svært lave tettheter av eldre laksunger (5-20 individer per 100 m2).
Fysiske tiltak ved Kirkehølen og Maltsteinen i 2013 har gitt økt skjulkapasitet for større laksunger. Fra et førnivå på tre-fire egnete hulrom per arealenhet i tiltaksområdene, økte det til om lag 20 hulrom etter gjennomføring av tiltakene. I begge tiltaksområdene var det en betydelig nedgang i skjulkapasitet. I tiltaksområdet ved Kirkehølen skjedde nedgangen fram til 2015, da skjulkapasiteten stabiliserte seg på omtrent halvparten av nivået like etter tiltak. I tiltaksområdet ved Maltsteinen skjedde nedgangen fram til 2016, før skjulkapasiteten stabiliserte seg på omtrent en tredjedel av nivået like etter tiltak. Til tross for nedgang i antall hulrom etter gjennomførte habitattiltak, er skjulkapasiteten fortsatt høyere enn på de fleste andre undersøkte områder i Eira. Etter planen skal det gjennomføres kartlegging av tilløpsbekker i løpet av 2023, noe som vil gi et bedre grunnlag for å vurdere aktuelle habitattiltak
Why humans kill animals and why we cannot avoid it
Get PDFKilling animals has been a ubiquitous human behaviour throughout history, yet it is becoming increasingly controversial and criticised in some parts of contemporary human society. Here we review 10 primary reasons why humans kill animals, discuss the necessity (or not) of these forms of killing, and describe the global ecological context for human killing of animals. Humans historically and currently kill animals either directly or indirectly for the following reasons: (1) wild harvest or food acquisition, (2) human health and safety, (3) agriculture and aquaculture, (4) urbanisation and industrialisation, (5) invasive, overabundant or nuisance wildlife control, (6) threatened species conservation, (7) recreation, sport or entertainment, (8) mercy or compassion, (9) cultural and religious practice, and (10) research,education and testing. While the necessity of some forms of animal killing is debatable and further depends on individual values, we emphasise that several of these forms of animal killing are a necessary component of our inescapable involvement in a single, functioning, finite, global food web. We conclude that humans (and all other animals) cannot live in a way that does not require animal killing either directly or indirectly, but humans can modify some of these killing behaviours in ways that improve the welfare of animals while they are alive, or to reduce animal suffering whenever they must be killed. We encourage a constructive dialogue that (1) accepts and permits human participation in one enormous global food web dependent on animal killing and (2) focuses on animal welfare and environmental sustainability. Doing so will improve the lives of both wild and domestic animals to a greater extent than efforts to avoid, prohibit or vilify human animal-killing behaviour. Animal ethics Conservation biology Culling Factory farmingpublishedVersio
Forslag til framtidig kultiverings-praksis av Hunderørret
Get PDFNæstad, F., Taugbøl, A., Museth, J. & Olstad, K. 2023. Forslag til framtidig kultiveringspraksis av Hunderørret. NINA Rapport 2319. Norsk institutt for naturforskning
I dette prosjektet har vi undersøkt genetisk variasjon i voksen ørret samlet inn ved ulike tidspunkt ved Hunderfossen og i Mjøsa tilbake til 1909. I tillegg er det samlet inn ungfisk fra flere gyteplasser i Gudbrandsdalslågen og sidevassdrag på strekningen Fåberg - Harpefoss. Målsettingen har vært å avdekke mulige delbestander som kan ha betydning for valg av strategi ved eventuelt fremtidig kultivering. Det store bildet tilsier at fisken som i dag vandrer opp trappa ved Hunderfossen tilhører én genetisk gruppe sammen med nedre del av Gudbrandsdalslågen, slik at uttak av stamfisk i praksis kan skje på hele denne strekningen. Antall stamfisk som skal benyttes ved eventuell framtidig kultivering vil avhenge av vill populasjonsstørrelse og andelen settefisk som bidrar inn i gytefiskpopulasjonen. For å unngå for stort innslag av settefisk i gytebestanden, men samtidig bidra til fisket i Mjøsa, anbefaler vi utsetting av større settefisk i Mjøsa da dette gir økt tilslag på utsettingene og redusert oppvandring av gytemoden settefisk i Gudbrandsdalslågen.Vi anbefaler videre å ikke ta ut stamfisk fra fisketrappa da dette er fisk som skal opp for å gyte på områder der vi antar det er rom for økt produksjon av naturlige rekrutter. Stamfisk bør i størst mulig grad hentes fra området nedenfor demningen der det samles et overskudd av gyteklar fisk på de begrensede gyte- og oppvekstområdene på minstevannføringsstrekningen.
Det presiseres at dette utelukkende blir et tiltak for å opprettholde fisket i Mjøsa, men dette vil ikke være et tilstrekkelig tiltak for å bevare Hunderørreten. Vi understreker derfor at tiltak for å sikre naturlig produksjon av Hunderørret må prioriteres, herunder å sikre opp- og nedvandring og vurdere behov for fysiske avbøtende tiltak i hovedelva og sidevassdrag, samt sørge for bærekraftig beskatning, før man eventuelt vurderer å starte opp kultiveringsvirksomheten på nytt.
Hvis forvaltningen finner det nødvendig å gjenoppta kultiveringsvirksomheten anbefales følgende (kort oppsummert):
1. Det anbefales å hente ut stamfisk nedstrøms dammen fordi vi forventer at tetthetsavhengige
faktorer som skyldes redusert vannføring begrenser produksjonen på denne strekningen. Metode for skånsom fangst må utredes.
2. Uttak av stamfisk bør skje gjennom hele gytesesongen og bruk av ulike størrelser på hanner
og hunner anbefales da dette vil redusere sannsynligheten for nært slektskap mellom foreldrene. Kjønnsfordelingen på settefisken bør være så lik.
3. All stamfisk skal individmerkes for å unngå gjenbruk.
4. Det skal tas finneprøver av all stamfisk, og fra 25 tilfeldige avkom fra hver familiegruppe før
utsetting for å ha mulighet for oppstart av genetisk overvåkning.
5. Det anbefales å lage familiegrupper med likt antall avkom, justert ned mot antall egg fra den
minste hunnfisken.
6. Dødeligheten i de forskjellige klekkekarene og familiegruppene skal dokumenteres.
7. Fisken settes ut som 2- åringer.
8. Det anbefales å sette ut fisken i nordenden av Mjøsa om våren. Grad av eventuell feilvandring
til andre elver med utløp i Mjøsa bør overvåkes.
9. Det anbefales å innføre differensierte fiskeregler som gir villfisken mer vern enn settefisken.
Dette vil bidra til å redusere andelen settefisk i gytebestanden.Hafslund Eco og Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve
A test of local adaptation to drought in germination and seedling traits in populations of two alpine forbs across a 2000 mm/year precipitation gradient
Get PDFSeed regeneration is a critical stage in the life histories of plants, affecting species' abilities to maintain local populations, evolve, and disperse to new sites. In this study, we test for local adaptations to drought in germination and seedling growth of two alpine forbs with contrasting habitat preferences: the alpine generalist Veronica alpina and the snowbed specialist Sibbaldia procumbens. We sampled seeds of each species from four populations spanning a precipitation gradient from 1200 to 3400 mm/year in western Norway. In a growth chamber experiment, we germinated seeds from each population at 10 different water potentials under controlled light and temperature conditions. Drought led to lower germination percentage in both species, and additionally, slower germination, and more investment in roots for V. alpina. These responses varied along the precipitation gradient. Seeds from the driest populations had higher germination percentage, shorter time to germination, and higher investments in the roots under drought conditions than the seeds from the wettest populations – suggesting local adaption to drought. The snowbed specialist, S. procumbens, had lower germination percentages under drought, but otherwise did not respond to drought in ways that indicate physiological or morphological adaptions to drought. S. procumbens germination also did not vary systematically with precipitation of the source site, but heavier-seeded populations germinated to higher rates and tolerated drought better. Our study is the first to test drought effects on seed regeneration in alpine plants populations from high-precipitation regions. We found evidence that germination and seedling traits may show adaptation to drought even in populations from wet habitats. Our results also indicate that alpine generalists might be more adapted to drought and show more local adaptations in drought responses than snowbed specialists.A test of local adaptation to drought in germination and seedling traits in populations of two alpine forbs across a 2000 mm/year precipitation gradientpublishedVersio
Elvemusling i Lomma. Kartlegging og tiltaksanalyse
Get PDFMagerøy, J.H. 2024. Elvemusling i Lomma. Kartlegging og tiltaksanalyse. NINA Rapport 2281. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemuslingbestanden i Lomma har en relativt begrenset todelt utbredelse. Det finnes muslinger fra Jonsrud til Muserud (ca. 2 km) i midtre del av elven og rett ovenfor samløpet med Isielva (ca. 0,1 km). Tettheten er lav, og bestandsstørrelsen er liten (ca. 2.300 individ). Rekrutteringen er også lav, med kun funn av to mindre muslinger i løpet av undersøkelsene fra 2006 til 2021. Dermed er muslingbestanden klassifisert som «ikke livskraftig».
Både vannkvaliteten og redokspotensialet viser at tilførselen av næringsstoffer og partikler er for stor for elvemusling i Lomma. Redokspotensialet viser likevel at det er områder som har i grenseland mellom moderat og god habitatkvalitet for ungmuslinger. Undersøkelsene av tetthet av vertsfisk (ørret) viser at disse er for lave til å opprettholde muslingbestanden i store deler av elven. Dermed er det viktig å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene både for muslingen og vertsfisken.
Det var planlagt å sette ut kultivert elvemusling i Lomma i 2024. Dessverre er det oppdaget dødelighet av muslinger i flere vassdrag tilknyttet kultiveringsprogrammet, sannsynligvis pga. sykdom i forbindelse med tilbakeføring av stammusling. Stammusling er dermed ikke planlagt tilbakeført til Lomma. I tillegg anbefales det kun å sette ut de kultiverte muslingene innenfor det nedre utbredelsesområdet eller i Sandvikselva og Isielva, for å hindre spredning av eventuell smitte til hovedutbredelsesområdet for elvemusling.
For å redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler til Lomma, er det viktig å øke kantsonene langs vassdraget. Dette vil redusere avrenningen fra omliggende skogområder (hogst), jordbruksarealer, golfbane, bebyggelse og næringsarealer. Det er også ønskelig å styrke gjødselfrie soner på jordene langs vassdraget. Sedimenteringsbasseng kan også bidra til å redusere avrenningen fra dreneringsrør og -grøfter. I tillegg er det viktig å redusere utslipp av kloakk til vass-draget.
Det er viktig å hindre tilførsel av annen forurensning til Lommavassdraget. Flere punktkilder, deponier og områder med forsøpling finnes langs vassdraget. Disse bør utbedres og fjernes. I tillegg bør Bærum kommune gjennomføre tiltak for å redusere slamføring og hvitt skum, som er observert i forbindelse med vedlikehold av vannforsyningsanleggene.
Uttaket av drikkevann og demningene reduserer og utjevner vannføringen i Lommavassdraget. Dette fører til redusert vanndekt areal, temperaturendringer og økt tilslammingen av substratet, med negative effekter på elvemusling og vertsfisk. Det er nok lite å gjøre med vannuttaket, men man kan øke variasjonen i vannføringen både ved spyleflommer og rivning/endring av demninger. Det er viktig at det tas hensyn til muslingene under og etter rivningene, da rivning kan føre til stor slamtransport.
Demningene utgjør også vandringshindre for fisk i Lommavassdraget. Slike hindre fører til redusert genetisk flyt, saktere gjenetablering og redusert bestandsstørrelse av vertsfisk og, dermed, elvemusling. Rivning kan være en løsning, men et alternativ er å bygge fisketrapper for å øke vandringsmulighetene for ørret i vassdraget.
I forbindelse med tømmerfløtingen i Lommavassdraget er store deler av vassdraget kanalisert og rensket samt at flomvoller er bygget. Dette reduserer habitatkvaliteten for elvemusling og vertsfisk. Dermed bør det gjennomføres utlegging av større steiner og gytegrus. Sammensetningen av gytegrus og stein bør modifiseres slik at den forbedrer habitatkvaliteten både for musling og ørret. Det er viktig at utlegging gjøres på en måte som ikke skader muslingene, og flytting av muslinger kan være nødvendig.
Man bør også stoppe utsettingen av laks innenfor både det øvre og nedre utbredelsesområdet for elvemusling i Lomma, for å øke tettheten av ørret.
For å gjennomføre tiltakene i og langs Lommavassdraget bør man håndheve eksisterende lover og regler, men samarbeid med grunneiere og andre lokale partnere er minst like viktig.Magerøy, J.H. 2024. The freshwater pearl mussel in the Lomma River. Surveys and conservation action plan. NINA Report 2281. Norwegian Institute for Nature Research.
The mussel population in Lomma has a relatively limited distribution. There are mussels from Jonsrud to Muserud (ca 2 km), in the middle reach, and right above the confluence with the Isielva River, in the lower reach (ca. 0.1 km). The density is low and the population is small (ca. 2,300 individuals). The recruitment is also low, with only two smaller mussels being found during surveys from 2006 to 2021. Thus, the population is classified as «not viable».
Both the water quality and the redox potential show that the nutrient and particle input is too high for the mussel in Lomma. However, there are areas that have habitat quality that is borderline moderate to good for young mussels. The fish surveys show that the host (trout) density is too low to maintain the mussel population in most of the river. Thus, it is important to take action to improve the conditions for both the mussel and its host fish.
The plan was to stock cultivated mussels in Lomma in 2024. Unfortunately, mortality has been discovered in several water courses tied to the cultivation program, likely due to disease associated with the return of brood stock. Brood stock will therefore not be returned to Lomma. In addition, it is recommended to only stock cultivated mussels in the lower distribution area or downstream in the Sandvikselva and Isielva Rivers, to prevent the spread of any disease to the main mussel distribution area.
Too reduce nutrient and particle input to Lomma, it is important to increase the riparian zones along the water course. This will reduce runoff from surrounding forests (logging), farmland, golf courses, housing and commercial real estate. It would also be beneficial to increase the fertilizer free farmland along the water course. Sedimentation pools could also contribute to reducing the runoff from drainage pipes and ditches. In addition, it is important to reduce sewage discharge into the water course.
It is important to minimize the input of other pollutants to Lomma. Several point sources, depots and areas with trash are found along the water course. This should be rectified. In addition, Bærum Municipality should take action to reduce the transport of sludge and white foam, in association with maintenance of the drinking water supply.
Abstraction of drinking water and the presence of dams reduce and stabilize the discharge in Lomma. This results in reduced instream water cover, altered temperature and increased siltation of the substrate, with negative impacts on mussels and fish. While little can be done about the water abstraction, one can increase the fluctuation in discharge both through artificial floods and demolition/alteration of dams. It is important that the mussel is considered during and after demolition works, since demolition can lead to substantial silt transportation.
The dams also form migration barriers to fish in Lomma. Such barriers lead to reduced genetic flow, slower reestablishment and reduced population size of host fish and, thus, mussels. Demolition can be a solution, but one can also build fish ladders to increase the migration of trout within the water course.
Due to timber floating in Lomma, large sections of the water course have been channelized and cleared and flood barriers have been constructed. This reduces the habitat quality for mussels and host fish. Thus, one should augment the habitat with boulders and spawning gravel. The composition of the spawning gravel should be modified to improve conditions for both mussels and fish. The augmentation should be completed in a way that avoids harm to the mussels and moving the mussels may be necessary.
One should also end the stocking of salmon within both the upper and lower mussel distribution areas in Lomma, to increase the density of trout.
To undertake the actions in and along Lomma, one should enforce existing laws and regulations, but it is equally important to cooperate with landowners and other partners that have an interest in the water course