NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
A global biodiversity observing system to unite monitoring and guide action
Get PDFThe rate and extent of global biodiversity change is surpassing our ability to measure, monitor and forecast trends. We propose an interconnected worldwide system of observation networks — a global biodiversity observing system (GBiOS) — to coordinate monitoring worldwide and inform action to reach international biodiversity targets.acceptedVersio
Vurdering av heterogenitet i lakselusindusert villfiskdødelighet innen produksjonsområder i 2022. Oppdatert med nye modeller
Get PDFEkspertgruppen oppnevnt til å vurdere lakselusindusert villfiskdødelighet på utvandrende laksesmolt har fått i oppdrag å vurdere heterogeniteten i dødelighet mellom vassdrag, det vil si om det er stor forskjell i dødelighet av smolt fra forskjellige vassdrag innen samme produksjonsområde (PO). Dette er viktig ettersom heterogenitet kan føre til at noen bestander kan bli mer påvirket enn det gjennomsnittet for POet tilsier (Vollset mfl. 2022). Kort oppsummert vurderer vi først om smittepresset og dødelighetsestimater varierer innad i produksjonsområdet, og deretter om denne variasjonen fører til at grupper av spesielt sårbare og viktige bestander har høyere dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for hele POet. Vi rapporterer også om det er enkeltbestander som påvirkes mer enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for det POet bestanden tilhører.
Resultatene for 2022 viser at det i ett PO var grupper av sårbare og viktige bestander med sannsynlighetsovervekt for at lakselusindusert dødelighet var høyere enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet:
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen i PO10.
I ytterligere fem POer tyder resultater fra én eller flere virtuelle postsmoltmodeller på at enkeltbestander hadde høyere lakselusindusert dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet. Dette gjaldt også enkelte av bestandene innenfor de følgende kategoriene av sårbare og viktige bestander:
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO6.
• Små og sårbare bestander i PO7.
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO9.
• Nasjonale laksevassdrag i PO11.
• Nasjonale laksevassdrag og små og sårbare bestander i PO12.
I fem POer tilsa ikke resultatene at enkeltbestander hadde høyere dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet. Dette gjaldt:
• PO1, PO2, PO5, PO8 og PO13.
I to POer var den mest sannsynlige dødelighetskategorien over 30 %, og heterogenitetsvurderinger ikke relevante. Dette gjaldt:
• PO3 og PO4
Risikoforståelse i dagens Norge
Get PDFEtter flere tiår med fred og velstand i Norge øker usikkerheten i mange sektorer isamfunnet. Dagens situasjon med krig i Europa, en nylig pandemi og økendepriser på de fleste forbruksvarer øker befolkningens oppmerksomhet omkringrisiko og sårbarheter i samfunnsstrukturen. Dette gjelder på en rekke områder,som energiforsyning, matsikkerhet, helse og velferd, beredskapskapasitet, ogmuligheten for at krigen kan spre seg utenfor Ukraina-Russland-konflikten.Dagens situasjon aktualiserer også debatten om totalforsvarskonseptet ogbehovet for å bygge robusthet i alle sektorer i samfunnet. Vi har begrensetkunnskap om hvordan befolkningen i Norge opplever risiko og sårbarheter. Vigjennomførte en landsrepresentativ undersøkelse (N=2000) for å undersøkehvordan befolkningen oppfatter sårbarheter i samfunnet, trusler fra ulike kilder,og hvordan ansvarlige institusjoner håndterer kriser og samfunnssikkerhet.Resultatene viser at en majoritet av befolkningen oppfatter Norge som sårbart påen rekke områder innen stats- og samfunnssikkerhet, som forsvarsevne, vann-og energiforsyning og digital infrastruktur, i tillegg til miljøfaktorer som klimae-ndringer, naturkatastrofer og pandemier. Men samtidig som samfunnet oppfa-ttes som sårbart på flere områder, er ikke befolkningens bekymring for ulikepotensielle trusler tilsvarende høy. Kvinner er generelt mer bekymret for sårbar-heter enn menn, og det er noen vesentlige forskjeller mellom urbane og ruraleregioner. Funnene kan gi viktige bidrag i styrkingen av totalforsvarskonseptet iNorge. To spørsmål er spesielt viktige: Bidrar oppfatninger om risiko og usikker-het til større bevissthet i befolkningen om sårbarheter i samfunnet? Og førerdette til at folk tar mer eller mindre ansvar selv for egen sikkerhet og velferd?risikopersepsjon, sårbarheter, Norges befolkning, totalforsvarskonseptetRisikoforståelse i dagens NorgeacceptedVersio
Global warming is projected to lead to increased freshwater growth potential and changes in pace of life in Atlantic salmon Salmo salar
Get PDFGlobal warming has been implicated in widespread demographic changes in Atlantic salmon Salmo salar populations, but projections of life-history responses to future climate change are lacking. Here, we first exploit multiple decades of climate and biological data from the Burrishoole catchment in the west of Ireland to model statistical relationships between atmospheric variables, water temperature, and freshwater growth of juvenile Atlantic salmon. We then use this information to project potential changes in juvenile growth and life-history scheduling under three shared socioeconomic pathway and representative concentration pathway scenarios from 1961 to 2100, based on an ensemble of five climate models. Historical water temperatures were well predicted with a recurrent neural network, using observation-based atmospheric forcing data. Length-at-age was in turn also well predicted by cumulative growing degree ays calculated from these water temperatures. Most juveniles in the Burrishoole population migrated to sea as 2-year-old smolts, but our future projections indicate that the system should start producing a greater proportion of 1-year-old smolts, as increasingly more juveniles cross a size-based threshold in their first summer for smoltification the following spring. Those failing to cross the size-based threshold will instead become 2-year-old smolts, but at a larger length relative to 2-year-old smolts observed currently, owing to greater overall freshwater growth opportunity. These changes in age- and size-at-seaward migration could have cascading effects on age- and size-at-maturity and reproductive output. Consequently,the seemingly small changes that our results demonstrate have the potential to cause significant shifts in population dynamics over the full life cycle. This workflow is highly applicable across the range of the Atlantic salmon, as well as to other anadromous species, as it uses openly accessible climate data and a length-at-age model with minimal input requirements, fostering improved general understanding of phenotypic and demographic responses to climate change and management implications. aquatic ectotherms, growing degree days, ISIMIP, life history, population dynamicspublishedVersio
Occurrence and seasonality of Gyrodactylus salaris and G. salmonis (Monogenea) on Arctic char (Salvelinus alpinus (L.)) in the Fustvatnet lake, Northern Norway
Get PDFGyrodactylus spp. (Monogenea) were found on 16.9% (233 out of 1376) Arctic char, Salvelinus alpinus (L.), sampled from September 2010 to October 2011 in the Fustvatnet lake, Northern Norway. Two species were identified: G. salaris Malmberg, 1957, and G. salmonis Yin and Sproston (Sinensia, 19, 1948). Gyrodactylus salaris was only found on Arctic char larger than 28 cm and only in samples obtained in the autumn (September and October). Gyrodactylus salmonis was found on Arctic char of all sizes (11–47 cm) and throughout the year, with a small peak in abundance in the late autumn (November). Gyrodactylus salaris was found to prefer the tail and dorsal fin. Based on the results, we recommend that surveys of Arctic char for the presence of G. salaris are based on the examination of the fins of large fish sampled during the spawning season (autumn). ectoparasites, monitoring, salmonids, seasonal abundance, site distributionpublishedVersio
Testing of different rail designs to minimize conflicts with gulls resting on unmanned offshore platforms
Get PDFFollestad, A. & Dehnhard, N. 2023. Testing of different rail designs to minimize conflicts with gulls resting on unmanned offshore platforms. NINA Report 2246. Norwegian Institute for Nature Research.
Unmanned offshore platforms can be attractive roosting and even breeding habitats for gulls. For the platform operators, bird droppings, regurgitates and dropped feathers cause work health and safety related issues as well as increased maintenance costs. Large gull species in particular have been observed to use handrails for perching and resting.
On behalf of Equinor, we tested five different handrail designs to identify which rail designs were the least preferred by gulls to perch on. Two of the rail designs were of the standard types cur-rently used on offshore platforms (square and circular). The other three were modified, with one rail being a square design turned by 45 degrees, so that the top was not flat but triangular (“45° angled square”), one rail type having a thin metal string (wire) mounted 10 cm above the standard circular rail (“string”); and one having a narrow metal edge mounted on top of the square design (“ridge”).
Tests were conducted onshore at a fish handling facility in central Norway, where gulls were frequently visiting to feed on fish offal. Test rails were placed in a randomized order on the edge of a balcony, a place the gulls used to perch on to look over the harbour area. Both the frequency of gulls perching on the different test rails as well as the duration during which they perched on the different test rails were analysed from videos. For each gull landing, the section of the balcony, the species, age (adult / immature), and the duration during which the bird was standing on the edge of the balcony or test rails, respectively, were noted.
The handrail designs “ridge” and “string” appeared to be the designs least attractive to perch on, followed by the 45° angled square. The observations indicated that gulls in the first instance also attempted to perch on the less attractive rail types, but that they did not stay as long on the rail as on the regular square rail type. Gulls were able to stand on the 45° angled square, but both on this rail type, as well as the circular rail type, they had to balance more, especially under wet conditions.
Based on our findings we suggest the handrail designs with the edge or the string on top as the ones most suitable to reduce the number of gulls perching on handrails, but some adaptions to further improve the design.Follestad, A. & Dehnhard, N. 2023. Forsøk med ulike rekkverksprofiler for å redusere konflikter med måker som sitter på ubemannede plattformer. NINA Rapport 2246. Norsk institutt for naturforskning.
Ubemannede offshore plattformer kan være attraktive rasteplasser og også hekkeplasser for måker. For operatørene kan avføring, oppgulp av matrester og fjær forårsake helse- og sikkerhetsmessige problemer og medføre økte kostnader til vedlikehold. Især store måker er observert når de bruker rekkverk på plattformer som sitte- og hvileplass.
På oppdrag fra Equinor har vi testet fem ulike design for rekkverk for å finne hvilke utforminger av rekkverkene som måkene minst foretrekker å sitte på. To av rekkverkene var av standard utforming som nå brukes på plattformer i norske farvann (runde eller firkantede). De tre andre var modifiserte, der et rekkverk hadde en tynn wire festet 10 cm over et standard rundt rekkverk, et hadde en smal kant festet på toppen av et firkantet rekkverk, og et var et standard firkantet vridd 45°.
Testene ble utført på land på et fiskemottak i Midt-Norge, som måkene ofte oppsøkte for å spise fiskeavfall. Rekkverkene ble plassert i tilfeldig rekkefølge på kanten av en balkong, der måkene ofte satte seg for å få oversikt over havneområdet. Både frekvensen av måker som satte seg på de ulike testrekkverkene og hvor lenge de satt der, ble analysert ut fra videoopptak. For hver måke som landet, ble hvilket rekkverk de satte seg på, art og alder (voksen / ungfugler) og hvor lenge de satt på rekkverket, notert.
Rekkverkene med en kant eller wire viste seg å være de minste foretrukne utformingene å sitte på for måkene, etterfulgt av det som var vridd 45°. Observasjonene indikerte at måkene i første omgang forsøkte å sette seg også på de minst komfortable utformingene, men at de ikke satt der så lenge som på de standard runde eller firkantede typene. Måkene var klart i stand til å sitte på rekkverket som var vridd 45°, men både på dette og det runde rekkverket måtte de balansere mer, særlig når rekkverkene var våte og glatte. Vi har derfor foreslått at rekkverkene med kant eller wire på toppen er de mest egnede for å redusere antall måker som setter seg på rekkverk på plattformen, men vi har foreslått noen tilpasninger for å forbedre designet
DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2022
Get PDFBrøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2023. DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2022. NINA Rapport 2267. Norsk institutt for naturforskning.
Det har over en periode på snart 25 år vært gjennomført omfattende DNA-basert overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) bestanden i Skandinavia, noe som gjør at vi i dag trolig har noe av den beste og mest detaljerte kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har i 2022 samlet inn og mottatt 1389 prøver med antatt opphav fra brunbjørn til DNA-analyse, som er noen færre enn i 2021. Av disse var det 770 prøver (55 %) som i analysene gav en fungerende DNA-profil som var av god nok kvalitet til individ- og kjønnsbestemmelse.
Ut ifra de individbestemte prøvene ble det påvist 175 ulike individer, hvorav 79 (45 %) var hunnbjørner og 96 (55 %) var hannbjørner. Dette er en økning på 15 individer (9 %) sammenlignet med 2021, og det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn ble landsdekkende i 2009. Bjørnene ble hovedsakelig påvist i og omkring tidligere kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge; øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger. Utviklingen i antall påviste individer i de ulike rovviltregionene viser den samme hovedtendensen som man har sett de senere årene, med en tydelig økning i region 5 (Hedmark), nedgang i region 6 (Trøndelag) og en svak økning i region 8 (Troms og Finnmark).
Det ble i 2022 påvist en økning på 12 hunnbjørner (18 %), til totalt 79 ulike individer, sammenlignet med fjoråret. Dette er det høyeste antallet registrerte hunnbjørner siden landsdekkende DNA-basert innsamling ble iverksatt i 2009. Utviklingen i antall påviste hunnbjørner i de ulike rovviltregionene gjenspeiler i hovedtrekk utviklingen i antall påviste individer, hvor man ser en tydelig økning i region 5 (Hedmark).
Basert på de individbestemte prøvene fra hunnbjørner, påvist gjennom den DNA-baserte overvåkingen, er antall årlige ynglinger i Norge beregnet til 9,5 (95 % usikkerhetsintervall: 4,6 – 15,1) i 2022. Dette er en økning på 1,4 bjørnekull fra 2021, og det høyeste antallet estimerte årlige ynglinger av brunbjørn siden den DNA-baserte overvåkingen over hele landet startet opp i Norge.
Det er store forskjeller i antall og utvikling av beregnede årlige bjørnekull mellom de ulike rovviltregionene. Beregningene for de tre rovviltregionene hvor det ble påvist hunnbjørner i 2022 var på 5,1 ynglinger i region 5 (Hedmark), 1,4 i region 6 (Trøndelag) og 3,0 i region 8 (Troms og Finnmark). Det er hovedsakelig region 5 (Hedmark) som bidrar til økningen i antall ynglinger av bjørn på landsbasis i år sammenlignet med i fjor, hvor det går fra 3,6 til 5,1 bjørnekull. I region 6 (Trøndelag) er det registrert en liten nedgang, mens det er en liten økning i region 8 (Troms og Finnmark), fra 2021 til 2022.
Det er i 2022 en kjent avgang på 14 døde brunbjørner i Norge, som er på nivå med fjoråret. Alle disse er medregnet blant årets 175 påviste individer. Sju av bjørnene er felt på skadefelling, fire i påberopt nødverge og tre er skutt under lisensjakt. Som tidligere år er det en tydelig overvekt av hanner i forhold til hunner blant de døde bjørnene. Alle har latt seg bestemme til individ, og samtlige er også påvist i analysene av innsamlet hår- og ekskrementmateriale. To av de tre døde hunnbjørnene er fra rovviltregion 6 (Trøndelag), noe som trolig vil ha en negativ effekt på antall beregnede ynglinger i denne regionen til neste år.Brøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2023. DNA-based monitoring of brown bear in Norway in 2022. NINA Report 2267. Norwegian Institute for Nature Research.
The Scandinavian brown bear population (Ursus arctos) in Norway and Sweden has been monitored extensively and continuously for almost 25 years. Due to the extensive and regular application of DNA-based methods, we likely have one of the most comprehensive, detailed data sets as well as knowledge on a brown bear population available today. The Norwegian Large Predator Monitoring Program analyzed 1,389 biological samples in 2022, assumingly originating from brown bears. From those, 770 samples (55%) provided a DNA-profile suitable for successful identification of sex and individual.
Based on the DNA-profiles 175 different individuals were identified, of which 79 (45%) were female and 96 (55%) male brown bears. Compared to the results obtained in 2021, this is an increase of 15 individuals (9%) and is the highest number of individuals identified since countrywide DNA-based monitoring of brown bears was initiated in 2009 within Norway. Brown bears occurred mainly in previously described areas in Norway; in eastern Hedmark, northeast in Trøndelag, inner Troms, Anárjohka-Karasjok and Sør-Varanger. The trajectory of the number of identified individuals in different predator management regions followed the general trend recorded over the last years, showing a distinct increase in region 5 (Hedmark), a slight decrease in region 6 (Trøndelag) and a slight increase in region 8 (Troms and Finnmark).
Compared to 2021, the number of identified female brown bears increased by 12 (18%) to a total of 79 different individuals. This is the highest number of females detected since the countrywide, DNA-based monitoring of brown bears started. This increase in numbers of females reflects the general trajectory on the number of detected individuals in the different predator management regions in Norway, with a noticeable increase in region 5 (Hedmark).
The samples, which were successfully identified as female brown bears in the season of 2022, were used to estimate the annual number of reproductions in Norway: 9.5 (95% CI: 4.6-15.1). The number increased by 1.4 compared to 2021, and is the highest, estimated number of annual reproductions in Norway since countrywide DNA-based monitoring was initiated in Norway.
In the different predator management regions, the trajectory of identified individuals and thus estimated number of annual reproductions was significantly different. Females were detected in three of the regions in 2022. The number of annual reproductions increased in region 5 (Hedmark) from 3.6 (2021) to 5.1 (2022), which also led to an increase of the overall estimate for Norway from 8.1 (2021) to 9.5 (2022). In region 6 (Trøndelag) the number of reproductions decreased slightly from 1.6 (2021) to 1.4 (2022) and increased slightly in region 8 (Troms and Finnmark) from 2.9 (2021) to 3.0 (2022).
In 2022, 14 dead brown bears were registered in Norway, which is at the same level as last year. The dead individuals are included among the identified 175 brown bears. Seven brown bears were removed due to lethal management control, four were shot during claimed defense of life and property and a further three were shot under licensed hunt. As in previous years in Norway, most of the dead recoveries were male brown bears. For all dead bears, their DNA-profile allowed for individual identification, and all dead individuals were also detected among the non-invasive genetic samples collected. Two of the three dead female brown bears were from pred-ator management region 6 (Trøndelag) which will likely lead to a lower estimated number of reproductions in this region next year.Miljødirektoratet: M-2498 I 202
Har utsetting av ørret infektert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser
Get PDFMagerøy, J.H. & Wacker, S. 2023. Har utsetting av ørret infestert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser. NINA Rapport 2134. Norsk institutt for naturforskning.
Gitt at det er begrensede ressurser til tiltak for å bevare elvemuslingen, er det nødvendig å prioritere mellom muslinglokalitetene når tiltak skal finansieres. I en slik sammenheng vil stedegne bestander av muslinger alltid ha høyere verneverdi enn utsatte bestander. Blant stedegne bestander vil de bestandene som har stor genetisk variasjon og, spesielt, liten genetisk innavl ha størst levedyktighet. Dermed bør stedegne bestander med disse egenskapene prioriteres når det gjelder tiltak.
I Oslo fylke og Akershus landskap i Viken fylke er det mistanke om at elvemusling har blitt spredd til flere nye vassdrag gjennom utsetting av ørret infestert med muslinglarver, fra Oslomarkas Fiskeadministrasjons (OFA) settefiskanlegg ved Sørkedalselva. For å avgjøre om muslingene i disse vassdragene er et resultat av utsettinger eller om de er stedegne bestander, ble det gjennomført genetiske analyser av muslinger fra de antatte utsettingslokalitetene, Sørkedalselva og flere referanselokaliteter på Østlandet. Disse genetiske analysene ble også benyttet til å vurdere genetisk differensiering, variasjon og innavl ved lokalitetene.
De genetiske analysene viser at elvemuslingbestandene i Akerselva, Gørjabekken, Mosjøbekken, Raudsjøbekken og Tunnsjøbekken er et resultat av utsetting av ørret fra OFA. Analysene tyder også på at den ene muslingen som ble funnet i Rabillfløyta er et resultat av utsetting. Derimot viser analysene at bestandene i Lomma, Movannsbekken, Skarselva, Skjærsjøelva og Sognsvannsbekken ikke er et resultat av utsetting, men er stedegne bestander.
Det er stor genetisk differensiering mellom de fleste stedegne elvemuslingbestandene. I hovedsak er differensieringen på nivå med det som er observert mellom ørretmuslingbestander i resten av Norge. Unntakene er at det er små genetiske forskjeller mellom muslinger ovenfor og nedfor anadrom strekning i Lomma, og også mellom muslinger i Movannsbekken og Skarselva. Funnene viser at alle muslingene i Lomma utgjør én bestand og muslingene i Movannsbekken og Skarselva utgjør én bestand.
Det er også stor forskjell i hvor stor den genetiske variasjonen og graden av innavl er i de stedegne elvemuslingbestandene. Bestandene i Hobølelva, Kjoselva og Sørkedalselva har stor genetisk variasjon og svært liten grad av innavl. Bestandene i Askerelva, Finnsrudelva, Movannsbekken, Skarselva og Sogna har noe mindre genetisk variasjon, med lav grad av innavl i Sogna og høy grad av innavl i Finnsrudelva, Movannsbekken og Skarselva, mens Askerelva har noe innavl. Lomma har svært liten genetisk variasjon og høy grad av innavl. Kampåa har også svært liten genetisk variasjon, men bare noe innavl.
De genetiske analysene viser at flere av elvemuslingbestandene i Oslo fylke og Akershus landskap i Viken fylke er et resultat av utsetting av ørret fra OFAs anlegg ved Sørkedalselva. Disse bestandene har dermed lavere verneverdi enn stedegne bestander. Analysene viser også at det er store forskjeller i genetisk variasjon og innavl mellom bestandene. De stedegne bestandene med stor genetisk variasjon og, spesielt, liten innavl, har størst levedyktighet. Informasjon om genetikk, rekruttering og bestandsstørrelse bør vurderes for å forstå den overordnete verneverdien og levedyktigheten til muslingbestander. Tiltak bør prioriteres ved de lokalitetene som har størst overordnet verneverdi og levedyktighet.Magerøy, J.H. & Wacker, S. 2023. Has stocking of brown trout infested with mussel larvae contributed to the establishment of new freshwater pearl mussel populations? Genetic analyzes. NINA Report 2134. Norwegian Institute for Nature Research.
Given that there are limited resources for conservation of the freshwater pearl mussel, it is necessary to prioritize between mussel locations when financing conservation actions. In such a context, local populations of the mussel have higher conservation value than introduced populations. Among local populations, those that have high genetic diversity and, especially, low genetic inbreeding, will have the highest likelihood of surviving. Thus, conservation of local populations with these attributes should be prioritized.
In Oslo County and Akershus landscape within Viken County, there is suspicion that the mussel has spread to new watercourses through the stocking of brown trout infested with mussel larvae, from a local hatchery. To determine if the mussels in these watercourses are a result of stocking or if they are local populations, genetic analyzes were completed for the potential stocking locations and reference locations in Eastern Norway. The analyzes also included the river that has been the hatchery’s water source. In addition, the genetic analyzes were used to determine genetic differentiation, diversity and inbreeding in the mussel populations.
The genetic analyzes show that the mussel populations in Akerselva, Gørjabekken, Mosjøbekken, Raudsjøbekken and Tunnsjøbekken are a result of stocking of trout. They also indicate that the one mussel that was found in Rabillfløyta is a result of stocking. In contrast, the analyzes show that the populations in Lomma, Movannsbekken, Skarselva, Skjærsjøelva and Sognsvannsbekken are not a result of stocking, but local populations.
There are high levels of genetic differentiation between most of the local mussel populations. For most populations, this differentiation is at approximately the same level as between other trout mussel populations in Norway. The exceptions are that there are very small genetic differences between the mussels in the anadromous and non-anadromous zones in Lomma and also between the mussels in Movannsbekken and Skarselva. The results show that all the mussels in Lomma make up one population and that the mussels in Movannsbekken and Skarselva make up one population.
There is also great variation in the level of genetic diversity and inbreeding among the local populations. The populations in Hobølelva, Kjoselva and Sørkedalselva have high genetic diversity and very low inbreeding. The populations in Askerelva, Finnsrudelva, Movannsbekken and Skarselva, and Sogna have somewhat lower genetic diversity, with low levels of inbreeding in Sogna and high levels of inbreeding in Finnsrudelva, Movannsbekken and Skarselva, while Askerelva has some inbreeding. Lomma has very low genetic diversity and a high level of inbreeding. Kampåa has also very low genetic variation, but only some inbreeding.
The genetic analyzes show that several of the mussel populations in Oslo County and Akershus landscape within Viken County are a result of stocking of trout infested with mussel larvae. Thus, these populations have lower conservation value than local populations. The analyzes also show that there is a high degree of variation in genetic diversity and inbreeding. The local populations that have high genetic diversity and, especially, low inbreeding, have the highest likelihood of surviving. Information about genetics, recruitment and population size should be considered to determine the overall conservation value of and likelihood of survival for mussel populations. Conservation actions should be prioritized at the locations with the highest conservation value and highest likelihood of surviving
Bias and precision of crowdsourced recreational activity data from Strava
Get PDFRecreational activity is the single most valuable ecosystem service in many developed countries with a range of benefits for public health. Crowdsourced recreational activity data is increasingly being adopted in management and monitoring of urban landscapes, however inherent biases in the data make it difficult to generalize patterns to the total population. We used in-situ observations and questionnaires to quantify accuracy in Strava data - a widely used outdoor activity monitoring app – in Oslo, Norway. The precision with which Strava data captured the spatial (R2 = 0.9) and temporal variation (R2 = 0.51) in observed recreational activity (cyclist and pedestrian) was relatively high for monthly time series during summer, although precision degraded at weekly and daily resolutions and during winter. Despite the precision, Strava exhibits significant biases relative to the total recreationist population. Strava activities represented 2.5 % of total recreationist activity in 2016, a proportion that increased steadily to 5.7 % in 2020 due to a growing usership. Strava users are biased toward cyclists (8 % higher than observed), males (15.7 % higher) and middle-aged people (20.4 % higher for ages 35–54). Strava pedestrians that were able to complete a questionnaire survey (>19 years) were biased to higher income brackets and education levels. Future studies using Strava data need to consider these biases – particularly the underrepresentation of vulnerable age (children/elderly) and socio-economic (poor/uneducated) groups. The implementation of Strava data in urban planning processes will depend on accuracy requirements of the application purpose and the extent to which biases can be corrected for. Accuracy Mobility GPS tracking Physical activity Green spacepublishedVersio
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2023
Get PDFTovmo, M. & Brøseth, H. 2023. Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2023. NINA Rapport 2338. Norsk institutt for naturforskning.
I 2023 ble det påvist 64 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge. Dette er en økning på 19 ynglinger (42 %) i forhold til i fjor. Det nasjonale bestandsestimatet basert på antall ynglinger de tre siste årene anslår nå bestanden til å være på omkring 350 voksendyr i Norge (usikkerhetsintervall: 291–456), som er på samme nivå som i 2022.
Utviklingen av antall ynglinger i de ulike rovviltregionene viser en oppgang i de fleste regionene sammenlignet med fjoråret. Størst økning ble det registrert i region 6, med en økning på 7 ynglinger. I regionene 3, 5 og 8 ble det registrert en økning på hhv. 4, 5 og 3 ynglinger sammenlignet med 2022. I regionene 1 og 7 ble var det ingen endring i antall registrerte ynglinger.
Alle rovviltregionene med fastsatt nasjonalt bestandsmål ligger på eller over bestandsmålet i forhold til gjennomsnittlig antall ynglinger av jerv de tre siste årene.Tovmo, M. & Brøseth, H. 2023. Monitoring of active wolverine dens in Norway in 2023. NINA Report 2338. Norwegian Institute for Nature Research.
A total of 64 wolverine reproductions was found in Norway in 2023. This is an increase of 19 reproductions (42 %) compared to the previous year. The population estimate, based on the number of reproductions over the last three years, indicates a population of around 350 adult individuals (uncertainty interval: 291–456), which is the same as 2022.
Trends in the number of reproductions within the different management units show an increase in almost all regions. Region 6 showed the largest increase, with an increase of 7 reproductions. Regions 3, 5 and 8 showed and increase of 4, 5 and 3 reproductions respectively. No change in number of reproduction where registered in region 1 and 7.
All carnivore regions with national population goals for wolverine reproductions have reached or exceeded these goals, based on the average number of reproductions over the last three years