NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Roadmap for generating a soil map for Norwegian pristine mires
Get PDFSilvennoinen, H., Venter, Z., Hansen, J., Fandrem, M., Lunde, L.M., Lyngstad, A., Kyrkjeeide, M.O., A’Campo, W. & Nilsen, E. 2023. Roadmap for generating a soil map for Norwegian pristine mires. NINA Report 2374. Norwegian Institute for Nature Research.
Under the umbrella of larger project ‘Økologik tilstand’, we created a roadmap for mapping soil biogeochemistry of Norwegian mires. Mapping soil characteristics, especially carbon and nitrogen stocks as well as their other chemical parameters, as well as physical and biological variables is important to better understand the consequences of various planned disturbances as well as their magnitude.
We searched for the availability of existing Norwegian contemporary and historical data to characterize future data requirements and to test predictive models applying remote sensing tools. To the date, only two datasets are available: a small limited contemporary data set published in Kyrkjeeide et al. (2023) and a large historical dataset collected by ‘Myrselskapet’ (Hovde 1971) and published and stored by NIBIO.
We digitalized and georeferenced this historical dataset, which is now published in Living Norway (Silvennoinen et al. 2023). The consists of various types of peatlands including drained and pristine and used selected parts of it to test the predictive models for mapping carbon and nitrogen densities. This was done as a pilot project to explore the potential for remote sensing and spatial modelling to monitor Norwegian mires. Our pilot study revealed that although we could map carbon and nitrogen densities, the models were attributed with large uncertainties. The models explained between 22 and 24% of the variance in carbon and nitrogen densities. This highlights the need for gathering contemporary in-situ field data for training and ground-truthing remote sensing models before they can be used for developing national soil maps for mires. The limited amount of ‘Myrselskapet’ data which is spatially biased (ie. concentrated in selected areas in Norway) combined with data age (between 61 and 85 years old) makes spatial modelling of mire geochemistry challenging. The dataset is also limited in the amount of data for critical variables, namely peat depth, in order to compute carbon and nitrogen stocks reliably.
Ongoing national soil monitoring programs concentrate on agricultural (JORVAAK - program) and forest soils (‘Overvåking av jordkarbon i skog og beitemark’) but fail to cover pristine mires. To generate a soil map for Norwegian mires, we emphasize the need for contemporary national data for ground-truthing remote sensing modelling methods. At this end, we recommend a onetime intensive sampling campaign (carbon, nitrogen and basic soil physical parameters with vertical and horizontal distribution along with peat depth measurements) for main mire types in Norway to generate a database that can be used to calibrate results from less intensive campaigns with larger geographic coverage. The generated data should be maintained in open access databases.
Estimated costs to generate a national soil map for peatlands are following:
1. Intensive data collection from selected mires to calculate carbon stocks
2. Extensive collection of peat depth data with large national coverage
3. Modelling the soil map
Costs related to point 1 are 1 450 000 kr for sampling of selected 30 mires. These costs include personnel and analysis costs but exclude travel costs. Inclusion of nitrogen analysis will increase the cost estimate by 500 000 kr.
We also recommend that soil depth measurements are included in ongoing soil monitoring programs on peatlands, which have broad national coverage (e.g., ANO). Costs related to point 2. are 75 000 kr per year (coordination, planning and data-analysis), and added field sampling costs of 15 000 - 30 000 kr (without travel costs) per ANO – location. Price per ANO-location varies depending on size and depth of mires at the location. Adding soil sampling (for better recording of carbon stocks) will increase prices per ANO- location by an estimated 10 000 kr.
Costs related to point 3. remote sense modelling of soil carbon content in 3-5 years are estimated to be 800 000 kr – 1 200 000 kr, assuming that data collection presented in points 1 and 2 are carried out.
Current methodology for measuring peat depth (the most critical parameter to quantify soil carbon stocks) is laborious and time consuming. Various methods including landscape modelling and remote sensing are being tested and developed internationally. Building up competence and incorporating such techniques in Norway would significantly expedite developing a comprehensive map for soil carbon stocks in Norwegian mires
Styringsgruppens oppsummering og vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk i produksjonsområdene i 2023
Get PDFInnledning og bakgrunn for vurderingen
I henhold til mandatet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning, oversendes vår vurdering basert på Ekspertgruppens rapport av lakseluspåvirkning i produksjonsområdene i 2023 (Vedlegg 1).
I mandatet for Styringsgruppen sies blant annet: «Styringsgruppen skal opprette en ekspertgruppe som skal lage en årlig rapport som vurderer status for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Styringsgruppen skal gjennomgå og evaluere ekspertgruppens rapport, og levere en oppsummering av denne med relevante faglige vurderinger til Nærings- og fiskeridepartementet. Disse leveransene skal danne grunnlag for Nærings- og fiskeridepartementets beslutning for fargelegging av produksjonsområdene.»
Styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning ble opprettet etter bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er bedt om å oppnevne en person hver. Følgende personer har vært oppnevnt for 2023: Tor Fredrik Næsje (NINA), Karin Kroon Boxaspen (HI, leder) og Eirik Biering (VI). NFD’s mandat til Styringsgruppen og Ekspertgruppen er vedlagt (Vedlegg 2).
Medlemmene i Ekspertgruppen er personlig oppnevnt av Styringsgruppen i kraft av sin ekspertise. Ekspertgruppen er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene i arbeidet er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse. Ekspertgruppen har hatt følgende sammensetning: Knut Wiik Vollset (leder, NORCE), Frank Nilsen (nestleder, UiB), Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean), Ørjan Karlsen (HI), Rachel A. Paterson (NINA), Jofrid Skardhamar (HI), Leif Christian Stige (VI), Ola Ugedal (NINA) og Lars Qviller (VI). Vidar Lien (HI) har vært gruppens sekretær. Oppnevnt medlem Harald Sægrov (Rådgivende Biologer) har vært sykemeldt og har ikke deltatt i årets rapportering. Rapporten fra Ekspertgruppen har seks vedlegg som forfatterne og deres institusjoner står ansvarlig for, samt ett vedlegg med skjema brukt for vurdering (SHELF) og ett vedlegg med ekspertgruppens heterogenitetsanalyser for 2022.
Femtende oktober 2017 ble det ved forskrift innført et nytt system for mulig kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon, hvor effekten av lakselus fra oppdrettsanlegg på ville laksefisk regulerer produksjonskapasiteten. Kysten ble samtidig delt inn i 13 geografiske områder (produksjonsområder, POer) (Figur 1). Utformingen av produksjonsområdene følger ikke fylkesgrensene og er bygget på biologisk kunnskap om lakselus og hydrodynamisk analyse av spredning av lakselus
Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget
Get PDFWacker, S., Karlsson, S., Diserud, O.H., Normann, E. & Sægrov, H. 2023. Genetiske undersøkelser av laks i Vestland - Modalselva, Ekso, Frøysetelva og Samnangervassdraget. NINA Rapport 2395. Norsk institutt for naturforskning.
Genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks regnes som en av de mest alvorlige truslene mot villaksen, siden innkrysning kan påvirke bestandenes lokale genetiske tilpasning og levedyktighet. Bestandens levedyktighet er også avhengig av evnen til å opprettholde den eksisterende genetiske variasjonen, som er grunnlaget for genetisk tilpasning under miljøendringer. Evnen til å opprettholde den genetiske variasjonen måles som effektivt antall gytefisk. I denne rapporten har vi undersøkt genetisk innkrysning og effektivt antall gytefisk i fire laksebestander i Vestland: Ekso, Frøysetelva, Modalselva og Samnangervassdraget. I tillegg beskriver vi den genetiske strukturen til de undersøkte bestandene og fire andre bestander i regionen.
Det var høy grad av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Ekso, Modalselva og Samnangervassdraget i gyteårsklassene 2017 til 2020. Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks var meget høy i Ekso, og høyest blant de undersøkte elvene. Graden av genetisk innkrysning var lavest og ikke signifikant i Frøysetelva. Genetisk innkrysning i Ekso og Samnangervassdraget var høy og på samme nivå som vist i tidligere studier fra eldre stikkprøver, og den lave graden av innkrysning i Frøysetelva var på samme nivå som tidligere analyser av eldre stikkprøver. Dette er første gangen innkrysning har blitt undersøkt i laks fra Modalselva.
Effektivt antall gytefisk i de fire undersøkte elvene og i de ulike gyteårene varierte mellom 33 og
124 gytefisk. Estimatene tilsvarte ca. en tredjedel til halvparten (34% - 56%) av laks registrert i gytefisktellinger i de undersøkte gyteårene for Ekso og Samnangervassdraget. Effektivt antall gytefisk ble i de fleste tilfellene underestimert på grunn av utilstrekkelig antall prøver og på grunn av en høy grad av slektskap mellom ungfisk innsamlet ved samme stasjon. Disse estimatene bør derfor anses som minimumsestimater.
Det var en tydelig genetisk struktur mellom de undersøkte laksebestandene. Genetiske forskjeller var moderate mellom bestandene i Osterfjorden (FST: 0,011 – 0,016) og større til Frøysetelva i Fensfjorden (0,024 – 0,035). Bestandene i Osterfjorden viste ikke like store forskjeller til Samnangervassdraget (0,015 – 0,021) og Oselva (0,009 – 0,019) i Bjørnafjorden. Som forventet var det stor genetisk likhet mellom Modalselva og Vosso (0,002), siden bestanden i Modalselva har blitt reetablert ved bruk av stamlaks fra Vosso
Naturregnskap og økologisk tilstand. Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap
Get PDFFramstad, E., Czúcz, B, Schartau, A.K., Simensen, T., Nybø, S. & Sandvik, H. 2023. Naturregnskap og økologisk tilstand: Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap. NINA Rapport 2327. Norsk institutt for naturforskning.
Et naturregnskap er et statistisk rammeverk for å systematisere, beskrive og kvantifisere data om status og endringer i naturens goder samt økosystemenes tilstand og romlige fordeling. FN har i 2021 vedtatt en standard for naturregnskap (SEEA EA). Et økologisk tilstandsregnskap er en vesentlig del av et slikt naturregnskap. Eurostat har i etterkant utviklet en metodikk som bruker FN-standarden som et rammeverk for å sammenstille ulike vurderinger av økologisk tilstand knyttet til EU-lovverk og tilhørende datarapportering. Klima- og miljødepartementet ønsker å få på plass et naturregnskap med god forvaltningsnytte og i tråd med internasjonale standarder innen 2026.
Denne rapporten utreder i hvilken grad eksisterende datagrunnlag, variabler og systemer for vurdering av økologisk tilstand i terrestriske, limniske og kystnære marine økosystemer kan videreutvikles slik at dette kan utgjøre et grunnlag for tilstandsregnskap på regionalt nivå i Norge. Rapporten presenterer innledningsvis de relevante nasjonale og internasjonale rammeverkene: fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, naturindeks, SEEA EA, JRCs EU-metodikk og Eurostats tilnærming. Deretter gjøres en del konseptuelle avklaringer som inngår i grunnlaget for selve problembesvarelsen, nemlig kriterier for gode tilstandsvariabler, måter å tilordne variabelverdier til økosystemforekomster på, måter å fastsette referanseverdier på, en avklaring av økosystemtypologien som legges til grunn, muligheten for å gjennomføre et tilstandsregnskap på finere romlig skala enn regioner og viktige aspekter ved skalering og romlig aggregering. Selve problembesvarelsen består av fire deler:
1) En vurdering av om og hvordan fagsystemet for økologisk tilstand kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene har overensstemmelser på de fleste punkt, men vi påpeker også flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter en utvidelse til sterkt menneskepåvirkete økosystemer og endringer i økosysteminndelingen. Flere sider ved geografisk aggregering og tematisk sammenstilling av tilstandsvariabler bør undersøkes nærmere.
2) En vurdering av om og hvordan tilstandsvurderinger etter vannforskriftens klassifiseringssystem kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene er nokså sammenfallende på de fleste områder, men vi påpeker flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter avgrensningen i vannforekomster og geografisk aggregering av indikatorverdier.
3) En vurdering av hvilke økosystemtyper som kan ha tilstrekkelig datagrunnlag for relevante variabler til å kunne tilstandsvurderes for 2024. Dette gjøres ved først å vurdere for hver variabel om den har god sammenheng med økosystemets tilstand, henger sammen med påvirkningsfaktorer, har et tilstrekkelig datagrunnlag, har en tilgjengelig referanseverdi og har tilfredsstillende matematiske egenskaper. Deretter gjøres det en samlet vurdering for hver økosystemtype om variabelsettet er dekkende for økosystemenes ulike egenskaper.
4) En illustrasjon av hvordan et tilstandsregnskap kan struktureres og visualiseres. Dette inkluderer eksempler på hvordan et tilstandsregnskap kan se ut i praksis
Sosialt liv blant fiskere i Nordland 1930-1960
Get PDFArtikkelen handler om sosiale aspekter ved fiske med særlig vekt på sosialisering, arbeid, verbal kommunikasjon, humor og konkurranse knyttet til Lofotfisket. Intervjumaterialet består for det meste av fiskere fra Helgeland, som var yrkesutøvende i perioden 1930 -1960. De aktive fiskerne møttes årvisst under Lofotfisket og organiserte seg i form av båtlag. Laget var hierarkisk strukturert, med høvedsmann (skipper) øverst og skårungen nederst. Mellom dem stod heilkar og halvkar, alt etter hvor vant fiskeren var. Skårungen var nykomling og måtte som regel koke mat for de andre. Fiskerne forvaltet en rik verbal kultur. Å ha et rikt og variert ordforråd ga grunnlag for anerkjennelse, både i rorbua og under selve fisket. Kunne en ikke svare for seg, virket det degraderende. Ære og maskulinitet var viktige verdier som la grunnlaget for kommunikasjon fiskerne imellom. På havet var kampen om ressursene konfliktfylt og fremmet både individualisme og samhold i møte med andre båtlag og i kamp mot elementene.This article is largely based on interviews with fishermen from Helgeland, who worked in the period 1930-1960, and deals with social aspects of fishing in Nordland County. The active fishermen met annually during Lofoten fishing and organized themselves in the form of boat teams. The team was hierarchically structured, with the captain (skipper) at the top og the hierarchy and the scrawny boy at the bottom. Between them stood “half men” and “full men”, depending on the fisherman’s capability. The scrawny boy was a newcomer and usually he had to cook for the others. The fishermen managed a rich verbal culture. Having a rich and varied vocabulary provided the basis for recognition, both in the tiller and during fishing. Not being able to answer for yourself, however, was degrading. Honor and masculinity were important values providing a basis for communication between the fishermen. At sea, the battle for resources was fraught with conflict and the competition between the fishermen promoted both individualism and collaboration in meeting other boat teams and in the struggle against the elements
Model-based assessment of marine bird population status using monitoring of breeding productivity and abundance
Get PDFVertebrate populations are often monitored as part of broader assessments of ecosystem status, where they are expected to provide information on the ability of the ecosystem to support higher-level predators. However, because many vertebrates are long-lived and often only subsets of their populations can be monitored, abundance may not be sufficiently responsive to ecosystem status to provide early warnings of impending changes. Marine birds are often used as indicators of ecosystem status but, due to their long lifespan and delayed recruitment to the breeding population, changes in abundance are generally slow and often difficult to interpret. Their breeding productivity is, however, also widely monitored and much more responsive to ecosystem status, but the relevance of variation in productivity may be difficult to assess. We propose a model-based indicator that integrates monitoring of abundance and breeding productivity through demographic matrix models. The metric of the proposed indicator is the expected population growth rate, given the observed level of breeding productivity. This expected growth rate is then compared with a threshold derived from the criteria employed for red-listing of threatened species by the International Union for the Conservation of Nature. We demonstrate the suggested approach using data from Black-legged Kittiwakes Rissa tridactyla in the Greater North Sea region, Northwest Europe. The proposed indicator shows that the current level of breeding productivity is expected to lead to a population decline of 3–4% per year, which is equivalent to a red-list status as Endangered for the species in this region. Our indicator approach is used in OSPAR’s Quality Status Report 2023 and is expected to be used by European Union member states for reporting under the Marine Strategy Framework Directive in 2024. Our approach represents a major step forward in assessing the status of marine bird populations; the ideal next step would be to develop a coherent Integrated Population Modelling (IPM) framework that would allow inclusion of all data on population abundance and demography collected across the large and diverse marine ecosystems involved. breeding success, indicator, Marine Strategy Framework Directive, seabirds.acceptedVersio
Critical seasonal conditions in the reindeer-herding year: A synopsis of factors and events in Fennoscandia and north-western Russia
Get PDFIn this article, we identify what herders in Fennoscandia and northwestern Russia see as critical conditions and events in the annual reindeer herding cycle. Indigenous S´ami and Yamal reindeer herders identify eight seasons, each of which has crucial importance in its own way. Differences in perception between Fennoscandian and northwestern Russian reindeer herders about good and bad seasonal conditions are based on the degree of climatic and geographic variation, herd control and the variety of simultaneous pressures on pastures. The scope and speed of ongoing climate change in the Arctic will profoundly modify these conditions, and consequently shape critical events and outcomes in reindeer herding. The resulting challenges need to be assessed in the context of social and economic dynamics. Reindeer herders throughout Fennoscandia and Russia are concerned about future prospects of their livelihood. To adapt to climate change and develop new strategies, reindeer herders must have access to pastures; they must retain their mobility and flexibility; and their participation in land-use decisions must be endorsed. Climate change adaptation Indigenous peoples and local communities Reindeer Seasonality and harmful climatic conditionsCritical seasonal conditions in the reindeer-herding year: A synopsis of factors and events in Fennoscandia and north-western RussiapublishedVersio
Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger - en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass
Get PDFThorsen, N.H., Mattisson, J., Andersen, R., Aronsson, M., Landa, A., May, R., Nordli, K., Persson, J., van Dijk, J., Wabakken, P. 2023. Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger - en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass. NINA Rapport 2288. Norsk institutt for naturforskning.
Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos jerv i Skandinavia overvåkes gjennom registrering av antall ynglinger og ved hjelp av DNA. I overvåkingen av ynglinger er det viktig å kunne vurdere om observasjoner av yngleaktivitet er fra den samme jervetispa eller fra to ulike tisper. I dagens overvåkingsinstruks finnes det ingen avstandskriterier (AK) for å skille mellom to ulike observasjoner av yngleaktivitet der ingen av observasjonene er knyttet til en hiplass, dvs. observasjoner av lakterende tisper, og spor- eller synsobservasjoner av jervevalper. AK på 10 km mellom hiplasser blir derfor brukt. Målet med denne rapporten er å analysere forflytningsmønsteret hos GPS merkete ynglende jervetisper og undersøke sannsynligheten for at to posisjoner tilhører den samme jervetispa vs. sannsynligheten for at de to posisjonene tilhører to forskjellige jervetisper ved forskjellige statiske AK. Vi har all brukt alle tilgjengelige GPS data på jerv fra Skandinavia, både fra barskog og fjellområder.
Distansene mellom to daglige posisjoner for den samme tispa (forflyttingsdistanse) varierte ikke mye med antall dager mellom posisjonene (1-150 dager). Når tidsdifferanse ble begrenset til < 15 dager, var distansene større tidlig i februar og sank mot første halvdel av mars, grunnet jervetispas tilknytning til hiet, før de igjen steg utover våren og var stabile utover sommeren. Det var en tydelig sammenheng mellom størrelsen på hjemmeområde og distansen som en tispe beveger seg, men det var ikke noen tydelig relasjon mellom andelen skog eller fjell i hjemmeområdet og størrelsen på hjemmeområdet eller forflyttingsdistansene. Ved dagens AK på 10 km var det 36 % sannsynlighet at to posisjoner kom fra to ulike jervetisper med én dag mellom posisjonene og 46 % med 150 dager mellom posisjonene. Samtidig var 21 % av distansene mellom to daglige posisjoner for samme tispe over 10 km.
Når et AK skal fastsettes er det to typer feil vi ønsker å unngå; feilaktig slå sammen to observasjoner av ulike ynglende jervetisper til én yngling (underestimere) og feilaktig splitte to observasjoner av den samme ynglende jervetispa til to ulike observasjoner (overestimere). Intet AK vil være feilfritt og vil kunne inkludere en risiko for overestimering og/eller underestimering. Hvilket AK man velger er avhengig av hvordan risikoen for overestimering og underestimering av antall ynglinger vektlegges. Vår vurdering er at et AK på rundt 15 km mellom to observasjoner som ikke er knyttet til en hiplass vil være et konservativt avstandskriterium som balanserer risikoen for over eller underestimering av antall ynglinger. Sannsynligheten for at to posisjoner fra den samme jervetispa er lenger enn 15 km er liten (0,03) selv om over 80 % av de ynglende jervetispene hadde forflyttingsdistanser som var lengre enn 15 km. Samtidig er det mest sannsynlig at to posisjoner 15 km i fra hverandre tilhører to ulike jervetisper (73-79%). Vi argumenterer for at et AK på 10km har for stor risiko for å overestimere antall ynglinger og at et AK på 20 km har for stor risiko for å underestimere antall ynglinger.Thorsen, N.H., Mattisson, J., Andersen, R., Aronsson, M., Landa, A., May, R., Nordli, K., Persson, J., van Dijk, J., Wabakken, P. 2023. Distance criteria for classifications of wolverine reproductions – an evaluation of distances between observations not related to den sites. NINA Rapport 2288. Norwegian institute for Nature Research.
Monitoring of wolverine population size and trends in Scandinavia is based on both registrations of active reproductive units and through non-invasive DNA-sampling. Monitoring of reproductive units includes registrations of active dens as well as observations of lactating females and ob-servations or tracks from pups. In the classifications of number of reproductive units, it is important to be able to distinguish whether two observations belong to the same female or to different females. In the current monitoring instruction, there is a distance criterion of 10 km to separate between two den sites or a den site and another observation. However, it lacks a set distance criterion between two observations where neither is connected to a known den site, thus 10 km is used also here. In this report, we analyze movement patterns of GPS collared wolverine females with cubs to estimate the probability that two observations belong to the same or to different females at different set distance criteria. We have used all available GPS data from Scandinavia, including wolverines in both the forest and in the mountains.
The distances between two daily positions of the same wolverine female with cubs did not exhibit much variation with the number of days between the positions (1-150 days). When the difference in time between two positions was set to a maximum of 14 days, it was evident that the distances were smaller from the second half of February to approximately second half of March, likely due to the female being restricted to areas close to the den. The distances outside this period were quite stable. It was a clear pattern in the distances moved by a female and the size of its home range. We did not find any clear relation between these distances and the proportion of forest or mountain in the home range of the female. The probability that two positions was from two different females when the distance between the positions were 10 km, was 0.36 for positions that were one day apart in time, and 0.46 for positions 150 days apart in time. At the same time, 21 % of all distances between daily positions for the same female were larger than 10 km.
When deciding on a distance criterion, there is two biases that we are trying to avoid; pool two observations belonging to different females into one reproductive unit (underestimate) and split two observations belong to the same female into two different reproductive units (overestimate). However, no criteria will be perfect and might include a risk of over- and/or underestimation. Which distance criteria to choose will depend on how these biases are weighed against each other. We recommend a distance criterion of 15 km, which we believe balance the risk of over and under estimating. The probability for observed distances by the same female to be longer than 15 km is small (0.03) even thus 80% of all marked females had distances longer than 15 km. At the same time, probability that positions > 15km apart belong to two different females are 73-79%. We argue that a distance criterion of 10 km will have too high risk of overestimating the number of reproductive units and that a distance criterion of 20 km will have a too high risk over underestimating the number of reproductive units
Rekruttering til jakt – en studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve
No full textZouhar, Y. & Andersen, O. 2023. Rekruttering til jakt – en studie av passive jegere etter avlagt jegerprøve. NINA Rapport 2269. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten er en gjentakelse av en studie gjennomført i 2007 av personer som har tatt jegerprøven, men som ikke har løst jegeravgiften i løpet av de tre påfølgende årene. Tall fra SSB viser fortsatt at litt over halvparten av uteksaminerte jegerprøvekandidater ikke blir aktive jegere i ettertid. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge hvilke årsaker de som avlegger jegerprøven, og seinere ikke går på jakt, opplever som de sterkeste hindringene. Vi fant mye av de samme tendensene som i 2007, men noen forhold har endret seg. Blant annet er det flere som etterlyser muligheten for å låne våpen for å prøve ut jakt, og kvinner er i 2022 ikke like opptatt av å ha egne aktiviteter kun for kvinner, men ønsker heller flere kvinnelige rollemodeller i jaktmiljøet.
En digital spørreundersøkelse ble sendt ut til 4 650 respondenter, som inkluderer alle som har tatt jegerprøven i løpet av perioden 1. april 2020 til 1. september 2022, men ikke løst jegeravgift. Undersøkelsen ble distribuert av Jegerregisteret via Digipost til personer som har tatt jegerprøven, men ikke løst jegeravgift inntil de tre påfølgende årene etter avlagt jegerprøveeksamen. Spørreundersøkelsen skulle undersøke hva som var motivasjon for å ta jegerprøven, hva som opplevdes som barrierer for å begynne å jakte og hvilke tiltak som ville fått de til å begynne å jakte. De samme spørsmålene ble benyttet i undersøkelsen fra 2007 og ga oss derfor muligheten til å gjøre de samme analysene for sammenligning av resultater.
Ved hjelp av faktoranalyse ble hoveddimensjoner av motiver («rekreasjon og opplevelse», «familie og venner», «viltkjøtt» og «opplæringstilbud»), barrierer («manglende kunnskap/erfaring eller utstyr», «manglende lokaltilbud/skytebane», «tilgang og pris», «manglende motivasjon», «kostnader, motivasjon og tid», «transport og tilgjengelighet» og «trygghet») og tiltak («kunnskap om jakt og våpen», «oppfølging», «billigere tilgang på jakt og mer spenning») identifisert. Videre ble sammenhenger mellom motivasjon, barrierer, demografiske variabler, og de to tiltakskategoriene som vi gikk videre med i analysene undersøkt. Generell Lineær Modell (GLM) ble brukt til å se hvorvidt demografiske variabler, motiver for å ta jegerprøven og opplevde barrierer for å begynne å jakte etter avlagt jegerprøve korrelerer mot foreslåtte tiltak. Vi fant at:
Tiltak 1: kunnskap om jakt og våpen. Her var det er sterk positiv effekt på barriere 1 som omhandler manglende kunnskap/erfaring eller utstyr. Dette vil si at ved å iverksette tiltak 1 med å øke kunnskapen om blant annet våpenhåndtering, skytetrening eller behandling av felt vilt vil man kunne redusere denne barrieren og øke kunnskapen blant de nye jegerne.
Tiltak 2: oppfølging. Her var det negativ moderat effekt på motivasjonskomponent 2 som omhandler familie og venner. Det vil si at de som tok jegerprøven på grunn av at de har venner eller familie som jakter, i mindre grad trenger oppfølging for å starte å jakte og at tiltak 2 vil være mindre effektivt på denne gruppen. Det er også og en svak positiv effekt av tilgang og pris, det vil si at rimeligere jakttilgang og bedre oversikt over jakttilbudet (lokalt og regionalt) vil øke sannsynligheten for at man begynner å jakte. Det som derimot slår sterkest ut, og har en sterk positiv sammenheng, er barriere 1 som omhandler manglende kunnskap.
Avslutningsvis kommer vi med forslag til nye tiltak som vi mener basert på disse resultatene kan bidra til å øke rekrutteringen til jakt, og peker på noen områder hvor det er viktig å opprettholde og eventuelt forsterke dagens ordninger (fadder-/mentorordninger). Dette inkluderer blant annet en ordning for å leie seg våpen i forbindelse med kurs og opplæring, praktisk undervisning utenfor skytebanen og bedre informasjon om hvor man kan kjøpe seg jaktmuligheter lokalt og regionalt gjennom nettsteder som Inatur.Zouhar, Y. & Andersen, O. 2023. Hunting recruitment – a study of passive hunters after passing the hunting test. NINA Report 2269. Norwegian Institute for Nature Research.
This report is a repetition of a study from 2007 of people in Norway who have passed the national hunting education program but haven’t paid the hunting fee during the three following years. The number of hunters in Norway has decreased during the last 15 years and numbers from Statistics Norway (SSB) show that more than half of the graduated hunting test candidates do not become active hunters. There are few studies in Norway that explain this dropout. The purpose of this study has therefor been to look at what obstacles those taking the hunting test face, leading them to not start hunting. We found much of the same tendency as in 2007, but some conditions have changed especially when it comes to preferred measures. Among others, those included in the 2022 survey call for the possibility of borrowing weapons during courses and training, and women are no longer concerned about having own activities only for women, but rather having female role models in the hunting environment.
A digital survey was seint out to 4,650 respondents, including everyone who has passed the national hunting education program during the period 1 April 2020 to 1 September 2022, but not paid the hunting fee. The survey was distributed by the national hunter register (Jegerregisteret) via an electronic mail system (Digipost) to people who have taken the hunter's test but not paid the hunting fee the following three years. The survey investigates motivations for taking the hunter's test, what are experienced as barriers to starting hunting and measures that would contribute the passive hunters to start hunting. The same questions were used in the survey from 2007 and provided the opportunity to redo the same analyzes and comparing results.
Using factor analysis, main dimensions of motives ("recreation and experience", "family and friends", "game meat" and "training facilities"), barriers ("lack of knowledge/experience or equipment", "lack of local facilities/shooting range", "access and price", "lack of motivation", "costs, motivation and time", "transport and availability" and "safety") and measures ("knowledge about hunting and weapons", "follow-up", "cheaper access to hunting and more excitement") were identified. Further, the relations between motivations, barriers, and demographic variables, and the two categories of measures that were proceeded with in the analyzes, were investigated. General Linear Model (GLM) was used to test how demographic variables, motives, and per-ceived barriers to start hunting, correlate with proposed measures.
Measure 1: knowledge about hunting and weapons. Here, there is a strong positive effect on barrier 1, regarding lack of knowledge/experience or equipment. This means that by implementing measure 1 to increase knowledge about, among other things, weapon handling, shooting training or treatment of game, we will be able to reduce this barrier and increase knowledge among new hunters.
Measure 2: follow-up. Here, there was a negative moderate effect on motivation component 2, regarding family and friends. This means that those who took the hunting test because they have friends or family who hunt need less follow-up to start hunting and that measure 2 will be less effective on this group. There is also a weak positive effect of access and price, meaning that cheaper hunting access and a better knowledge about hunting offers (locally and regionally) will increase the likelihood of starting to hunt. However, what stands out the most, and has a strong positive correlation, is barrier 1, regarding lack of knowledge.
In conclusion, propose new measures that we believe, based on these results, can contribute to increase hunting recruitment, and point to some key areas where it is important to maintain and strengthen the current arrangements (sponsor/mentor arrangements). This includes, among others, a scheme for renting weapons in during courses and training, practical teaching outside the shooting range and better information about hunting opportunities locally and regionally through websites such as Inatur
Not just for programmers: How GitHub can accelerate collaborative and reproducible research in ecology and evolution
Get PDF1. Researchers in ecology and evolutionary biology are increasingly dependent on computational code to conduct research. Hence, the use of efficient methods to share, reproduce, and collaborate on code as well as document research is fundamental. GitHub is an online, cloud-based service that can help researchers track, organize, discuss, share, and collaborate on software and other materials related to research production, including data, code for analyses, and protocols. Despite these benefits, the use of GitHub in ecology and evolution is not widespread. 2. To help researchers in ecology and evolution adopt useful features from GitHub to improve their research workflows, we review 12 practical ways to use the platform. 3. We outline features ranging from low to high technical difficulty, including storing code, managing projects, coding collaboratively, conducting peer review, writing a manuscript, and using automated and continuous integration to streamline analyses. Given that members of a research team may have different technical skills and responsibilities, we describe how the optimal use of GitHub features may vary among members of a research collaboration. 4. As more ecologists and evolutionary biologists establish their workflows using GitHub, the field can continue to push the boundaries of collaborative, transparent, and open research. collaboration, data management, ecoinformatics, GitHub, open science, project management, reproducible research, version controlpublishedVersio