NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Kunnskapsgrunnlag for kultivering av ørret i Nea/Selbusjøen
Full text linkWacker, S., Karlsson, S., Berger, H. M., Hagen, I. J. & Sundt-Hansen, L. 2025. Kunnskapsgrunnlag for kultivering av ørret i Nea/Selbusjøen. NINA Rapport 2606. Norsk institutt for naturforskning.
Som kompensasjon for negative effekter av regulering er Statkraft ilagt pålegg om kultivering av ørret i Nea. Stamfiskholdet og klekkerivirksomheten som tidligere ble gjennomført av settefiskanlegget Lundamo AS ble tatt over av Statkraft i 2021. I forbindelse med dette har det blitt identifisert kunnskapshull om den genetiske strukturen til ørret i Selbusjøen og hvorvidt de ulike innløpselvene og bekkene representerer genetisk adskilte bestander. To sentrale spørsmål er hvorvidt stamfisken som benyttes for utsettinger av ørret i Nea har riktig opphav og hvordan kultiveringen bør gjøres for å oppfylle pålegget samtidig som den ivaretar den genetiske diversiteten av ørret i Selbusjøen med tilhørende gyteområder. I tidligere prosjekt er det vist at gytebestanden i Nea er liten og fragmentert og at ørret fra de ulike gytebekkene som renner inn i Selbusjøen er genetisk forskjellig og representerer ulike bestander. I dette prosjektet har vi benyttet eksisterende genetiske data fra de ulike innløpselvene og bekkene, inkludert Nea, for å undersøke den genetiske bestandstilhørigheten til stamfisken innsamlet i årene 2019, 2021, 2022 og 2023 og til voksen fisk fanget i sportsfiske i ulike områder i Selbusjøen.
De ulike innløpselvene og bekkene representer genetisk adskilte bestander av ørret og genetisk tilordning av stamfisk og fisk fanget i sportsfiske i Selbusjøen viser vi at fangststed er nært koplet til genetisk tilhørighet. Den største andelen (87 %) av stamfisk fanget i Nea ble genetisk tilordnet Nea og 82 % av stamfisken fanget i Renåa ble genetisk tilordnet Renåa. For stamfisk fanget i Tømra ble kun 33 % genetisk tilordnet Tømra (og to av 15 til Nea) og fire av fem stamfisk fanget i Garberselva ble genetisk tilordnet Nea. En ikke ubetydelig andel av stamfisken har dermed et genetisk opphav som er forskjellig fra Nea. Genetisk tilordning av voksenfisk fanget i sportsfiske i Selbusjøen viste at andelen som ble tilordnet Nea var større blant fisk fanget i områdene utenfor utløpet til Nea og i området ved Litjøya, enn for fisk fanget i området utenfor Slindelva, Aftretsvika, Nord ved Selbustrand og ved Storvika (Flønes). Vi anbefaler derfor at stamfiskbeholdningen blir gjennomgått og at stamfisk som sannsynligvis ikke har opphav i Nea lukes ut. Ved innsamling av ny stamfisk anbefaler vi at denne gjøres i Nea og i områder i Selbusjøen nært utløpet av Nea. Siden en ikke ubetydelig andel av fisken fanget i Nea, og i områdene nær utløpet av Nea, ikke nødvendigvis har opphav i Nea anbefaler vi at all stamfisk blir genetisk testet for stammetilhørighet før den blir tatt inn som stamfisk.
Vi undersøkte også om det var noen sammenheng mellom størrelse på fisken og stammetilhørighet. Det var en svak, men signifikant sammenheng mellom størrelsen på fisken og tilhørighet til Nea, der en større andel av stor fisk ble tilordnet Nea, men denne sammenhengen ble mindre tydelig når vi tok hensyn til fangstområde.
Videre fiskeutsettinger av ørret i Nea bør ta hensyn til den genetiske strukturen av ørret i Selbusjøen, både ved å benytte stamfisk med opphav i Nea og ved å overvåke bidraget fra kultiveringen i forhold til naturlig produksjon.
Våre analyser viser også at ørreten i Selbusjøen ikke er tilfeldig fordelt med tanke på bestandstilhørighet. Denne kunnskapen er viktig både for innhenting av ny stamfisk, men også for forvaltning av alle de ulike ørretbestandene som bidrar til å opprettholde et sportsfiske og en høy genetisk diversitet
Road Mortality Relative to Wheel-Track Position during Spring Migration of Common Toads in Norway
Full text linkRoad mortality is a widely recognized, but rarely quantified threat to the viability of amphibian populations. This paper summarizes road mortality during the spring migration for a northern Common Toad (Bufo bufo) population in Norway for 10 of the last 22 years, in addition to assessing where on the road (which wheel-track) toads were most exposed to mortality risk for 2 observation years. Percentage of observed dead toads for all observation years ranged from a mean of 56.9% in 2001 to 83.2% in 2006. The highest annual number of migrating toads was 1,082 in 2006, of which 764 were killed. When adjusting for effective counting days with positive toad activity, average number of toads per day decreased from 40.5 in the years 2001–2007 to 24.2 in 2020–2023, an average decrease of 40%. As a global mean for all 10 counting years, 69.4% of toads were killed on the road. When assigning dead toads to the closest wheel-track, the highest mortality in numbers was found at the start of the road, at wheel-track 1, for both years. Fractional risk of mortality was highest at the fourth wheel-track in 2007, with 47% of toads entering this track being killed, whereas the first wheel-track had the highest fractional death in 2023, with 43% dead animals. Among live migrating animals in 2023, there were 3 females and 56 males, indicating a highly male-dominated migrating population of toads.acceptedVersio
Gytegroptellinger i Gaula nedstrøms Støren. Årsrapport 2024
Full text linkBjørnås, K.L., Heggberget, T.G., Nielsen, L.E., Haukdal, J.K., Hustad, J. & Moholdt, G. 2025. Gytegroptellinger i Gaula nedstrøms Støren. Årsrapport 2024. NINA Rapport 2622. Norsk institutt for naturforskning.
Gytegroptellinger på faste elvestrekninger kan gi en indikasjon på utvikling i bestandsstørrelsen hos laks Salmo salar fra år til år. I 2024 utførte Sameiet Gaula Elveierlag i samarbeid med NINA gytegroptellinger i nedre deler av Gaula med drone og fra helikopter. Det ble flydd med drone over åtte faste referanseområder mellom Støren og Melhus den 26. oktober 2024. Gytegroper i videoopptakene fra drone ble analysert av forfatterne i plenum. Helikoptertellingen ble utført den 11. november på hele strekningen fra Støren til Nedre Melhus. Gytegropene ble telt fortløpende under helikopterflygingen og tegnet inn på kart.
Gytegroptelling fra dronevideoene ga et totalantall på 230 gytegroper i referanseområdene i 2024. Til sammenligning ble det på det sett totalt 167 gytegroper på samme områdene i 2023. Helikoptertellingen i 2024 ga et vesentlig lavere totalantall,159 gytegroper, hvorav 112 (70%) var innenfor referanseområdene og 47 på øvrige strekninger mellom Støren og Nedre Melhus.
Det ble observert gytefisk på dronevideoene i flere av referanseområdene, så det gjensto en del gyteaktivitet den 26. oktober. Under helikopterflygingen 11. november ble det observert flere havørner Haliaeetus albicilla, noe som bruker å indikere at de har tilgang på død eller svekket utgytt fisk fra elva. Det var svært utfordrende observasjonsforhold ved begge tellingene, med sterk vind og uklart vann ved droneflyging og høy vannføring ved helikopterflyging. Ideelt sett skulle vi hatt minst én omgang med tellinger mellom 26. oktober og 11. november for å fange opp toppen av gyteaktiviteten i 2024. Det lot seg imidlertid ikke gjøre på grunn av høy vannføring som kulminerte på 296 m3/s ved Gaulfoss natt til 4. november. Denne flommen kan ha bidratt til at gytegropene ble mindre synlige utover i november og være en del av forklaringen på det mye lavere antallet gytegroper telt fra helikopter
Collaborating with Marine Birds to Monitor the Physical Environment Within Coastal Marine Protected Areas
Full text linkAnimal telemetry is maturing into a viable method for observing the ocean as it can be used to monitor both environmental conditions and biological metrics along the movement trajectories of marine animals. As part of the Cormorant Oceanography Project, we have augmented a biologging tag with an external fast response temperature sensor to collect ocean temperature profiles from the backs of foraging marine birds. Cormorants dive between 50 and 250+ times a day to forage for prey so they can provide hard-to-match temporal and spatial coverage of coastal ocean conditions within their foraging areas. We process tag measurements to obtain fundamental oceanographic data (e.g., temperature profiles, bottom soundings, surface current measurements). Together, we have tracked 17 marine bird species (including two Spheniscus penguins spp. and a sea duck), originating from 17 countries and foraging along the edges of all major oceans. Tagged birds’ distribution included 191 MPAs in 26 countries, offering a unique ocean monitoring method to complement more widely used methods.publishedVersio
Site-Specific Impacts of Urbanisation on Annual Survival of a Forest Bird
Full text linkHabitat changes associated with urbanization have major and complex effects on wildlife. In birds, urban populations often have lower reproductive success but are able to maintain similar or higher densities than non-urban populations. One explanation proposed for this paradox is that higher survival of birds in cities may compensate for lower reproduction. We use a 9-year dataset and Cormack-Jolly-Seber models to compare annual variation in apparent survival probabilities of adult great tits (Parus major) at two forests and two urban sites located in Hungary. Our analyses tested the effects of sex, age, year, population density on apparent survival, after correcting for the probability of detection. Apparent survival of great tits varied between 0.122 and 0.736, with study site and year having the greatest influence. Unexpectedly, urbanization did not have a consistent effect: the sites with the lowest and highest estimates of survival were both urban habitats. Survival probabilities at the two forest sites were similar to each other but were ~0.15 lower than survival in the best urban site and ~0.1. higher than survival in the worst urban site. Survival probabilities exhibited marked inter-annual variation in all sites, although temporal patterns were not consistent among sites suggesting the variation was not driven by inter-annual variation in regional scale factors. Survival probabilities decreased with bird age at both urban sites in most years, but such patterns were not detected at forest sites. Our results demonstrate that the impacts of aging on avian survival rates can diverge between urban and forest habitats, and that the demographic factors regulating urban populations can vary between locations. Age-specific variation should be taken into account in urban ecology and further exploration of the factors driving the heterogeneity will help inform conservation of biodiversity along rural-urban gradients. ageing | apparent survival | breeding habitat | forest | Parus major | passerine | urbanpublishedVersio
Molecular Analysis of the Accuracy of Phenotypic Sex Assessment by Anglers in Norwegian Atlantic Salmon Fisheries
Full text linkA management regulation applied in some recreational Atlantic salmon (Salmo salar) fisheries is a moratorium on harvest of female fish, which can only be effective if recreational anglers can consistently discriminate females from males. We used molecular methods to compare angler-reported sexes of salmon captured in Norwegian populations with the true sexes of the same individuals. We made this comparison (i) among rivers that were subject to female no-take policies or not within the same year; and (ii) within rivers before and after a female no-take regulation was instituted. Sex was misclassified for ca. 25% of salmon that were true females, especially those that were large or captured early in the season. Furthermore, true females were misclassified more often when a female no-take regulation was in effect. We conclude that a management regulation aimed at protecting female salmon in recreational fisheries may be less effective than expected. Atlantic salmon, conservation, fisheries management, sdY gene, sdY marker, sexpublishedVersio
Forslag til tiltak mot pukkellaks i store vassdrag
Full text linkAdolfsen, P., Alfredsen, K., Bremset, G., Dalsnes, B., Davidsen, J.G., Kraabøl, M. & Lia, L. 2025. Forslag til tiltak mot pukkellaks i store vassdrag. Rapport fra nasjonal ekspertgruppe for fiskesperrer nr. 4.
En tverrfaglig ekspertgruppe med kompetanse innenfor vassdragsteknikk, vassdragshydraulikk, fiskevandringer og fiskebiologi, har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å utrede tiltak for å hindre oppvandring av pukkellaks i store laksevassdrag som Tanaelva, Neidenelva og Altaelva. Ekspertgruppa var på befaring i nedre deler av de tre vassdragene i slutten av september 2022. I Tanaelva stilte Tanavassdragets fiskeforvaltning med elvebåter og kjentfolk, mens i Altaelva stilte Alta Laksefiskeri Interessentskap med kjentfolk. En hovedkonklusjon etter befaringer og nærmere vurderinger av tilgjengelig informasjon, er at det er teknisk mulig å etablere fysiske installasjoner i nedre deler av alle tre vassdragene. Felles for alle lokaliteter er at det foreslås felleløsninger på skrå av strømretningen, og at fellekonstruksjonene består av hovedkomponentene flytelenser, rister og fangstinnretninger.
Altaelva
Ekspertgruppa vurderer at det er teknisk mulig å etablere felleløsninger på tre lokaliteter i nedre del av Altaelva. Den nederste lokaliteten ligger i tidevannspåvirket område, og er klart å foretrekke foran de to andre lokalitetene. Ekspertgruppas vurdering er at det er knyttet liten usikkerhet til at den foreslåtte felleløsning vil kunne fungere tilfredsstillende på denne lokaliteten. Gitt at det hadde vært tilstrekkelig med midler for en kostnadskrevende felleløsning i Altaelva, er ekspertgruppas vurdering at det er teknisk mulig å etablere dette i 2023. Ekspertgruppa anbefaler at det så snart som mulig gjøres en kartlegging av dybdeforhold (bunnprofiler) på den nederste fellelokaliteten. Kartlegging bør gjøres på en om lag fem hundre meter lang strekning oppstrøms E6-brua, slik at det er mulig å finne den optimale plassering av en felleløsning.
Tanaelva
Ekspertgruppa vurderer at det er teknisk mulig å etablere felleløsninger på begge de utredete fellelokalitetene i Tanaelva. Ut fra de store usikkerhetene knyttet til blant annet finsedimenter ved lokaliteten ved Norskholmen, er det stort behov for utfyllende kartlegging, utredninger og utprøvinger av ulike tekniske løsninger. Ut fra nåværende kunnskapsgrunnlag er det ikke anbefalt å etablere svært kostbare felleløsninger på denne lokaliteten. Ekspertgruppas vurdering er at lokaliteten ved Seidaholmen er enklere vannteknisk enn lokaliteten ved Norskholmen. Av de to foreslåtte alternativene anbefales løsningen med avsperring av venstre elveløp og felleløsning i høyre elveløp. Gitt at det hadde vært tilstrekkelig med midler for en kostnadskrevende felleløsning i Tanaelva, er ekspertgruppas vurdering at det ville ha vært teknisk mulig å etablere en slik ved Seidaholmen i 2023. Imidlertid er ekspertgruppas klare vurdering at etablering av en felleløsning i innsnevringen ved Tana bru, ville ha vært vesentlig enklere teknisk sett, samt betydelig billigere enn større konstruksjoner lenger ned i vassdraget.
Neidenelva
I Neidenelva har ekspertgruppa vurdert en lokalitet ved Fossheim skole, der elva har en naturlig innsnevring og det er fjellgrunn på venstre side. Lokaliteten ligger om lag tre kilometer nedstrøms Skoltefossen, og om lag sju kilometer oppstrøms elvemunningen. Ifølge lokalkjente personer er Neidenelva flopåvirket nesten helt opp til aktuell fellelokalitet. En foreløpig vurdering er at denne lokaliteten synes teknisk mulig for etablering av en fellekonstruksjon. Imidlertid er ekspertgruppas prioriterte oppgaver å vurdere fysiske installasjoner i Tanaelva og Altaelva, slik at videre vurderinger av sperremuligheter i Neidenelva ikke kunne bli prioritert gjennomført i 2022.Miljødirektorate
Utvikling av metodikk for å sette bevaringsmål og stanse tap av arter
Full text linkPedersen, B., Kyrkjeeide, M.O., Hansen, J.E. & Endrestøl, A. 2025. Utvikling av metodikk for å sette bevaringsmål og stanse tap av arter. NINA Rapport 2615. Norsk institutt for naturforskning
Det haster med å stanse og reversere tapet av trua arter. I naturavtalen som Norge har sluttet seg til, er det klare ambisjoner for å ivareta og øke naturmangfoldet fram mot 2050, med tydelige mål for 2030. For trua arter er ambisjonen i naturavtalen å iverksette tiltak som hindrer nye tap av arters populasjoner, styrker eksisterende populasjoner og, for noen, øker antall populasjoner. Det er derfor et stort behov for å utvikle verktøy som kan bidra til å sette bevaringsmål som stanser tap av naturmangfold nasjonalt og lokalt. Dette bør bygge på anerkjente veikart for å stanse tap av naturmangfold etter tre trinn: 1) sette bevaringsmål, 2) måle progresjon mot å innfri målene med indikatorer og 3) gjennomføre tiltak for å nå målene.
Norge har gjennom naturmangfoldloven allerede en lovfestet ambisjon om å ivareta artene og det genetiske mangfoldet de representerer, innenfor sine naturlige utbredelsesområder. Lovens forvaltningsmål for arter er det naturlige utgangspunktet for å definere målsettinger som grunnlag for å utvikle handlingsplaner for trua arter. For å kunne bruke forvaltningsmålet i en slik sammenheng har dette prosjektet konkretisert og operasjonalisert begrepene ivaretakelse av arter, ivaretakelse av artenes genetiske mangfold og artenes naturlige utbredelsesområder.
Ut fra forarbeidene til naturmangfoldloven er en arts naturlige utbredelsesområde den geografiske sonen hvor arten forventes å forekomme ut fra dens egenskaper og historiske rekkevidde. Det naturlige utbredelsesområdet er dynamisk og endres over tid, og er forskjellig fra IUCNs konsept om et opprinnelig utbredelsesområde. Ifølge forvaltningsmålet skal arten ivaretas innenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Ivaretakelse innebærer at en sikrer at artene skal kunne utvikle seg og være robuste mht. framtidige endringer i forekomstbetingelsene, at en unngår at artene står i fare for å dø ut, og at en sikrer at artene overlever på lang sikt innenfor hele sine naturlige utbredelsesområder. Ivaretakelse innebærer dermed flere forutsetninger knyttet til bl.a. antall og størrelsen til bestander og genflyten mellom dem, og til tilstrekkelig genetisk variasjon innen og mellom bestandene.
Vi har utviklet en metodikk som tydeliggjør hvilke bevaringstiltak som må til for å oppfylle forvaltningsmålet for arter. Metodikken består av følgende elementer:
1) avgrensing av artenes naturlige utbredelsesområder,
2) fire kompletterende indikatorer som måler de ulike relevante aspektene ved artenes tilstand i forhold til i hvilken grad forvaltningsmålet er innfridd, i nåtid og i framtidsscenarier og eventuelt i fortid,
3) fire forvaltningsrelaterte statistikker som beskriver artenes avhengighet av forvaltning, forvaltningspotensialet og effektene av forvaltning, og som kan beregnes for hver av indikatorene,
4) en beskrivelse av relevante forvaltningstiltak med positiv effekt på artenes status i forhold til forvaltningsmålet, og
5) en beskrivelse av hvordan tiltakene kan kobles til de ulike målene i naturavtalen.
Indikatorene bygger delvis på rødlistearbeidet og indikatorer i naturavtalen, men omfatter også indikatorer for geografisk dekning og genetisk variasjon for å dekke alle aspektene ved ivaretakelse av artene og deres genetiske mangfold.
Metoden gir mulighet til å måle en arts status i forhold til å oppfylle forvaltningsmålet, og til å måle effekten av foreslåtte tiltak som kan innfri målet. Metoden gir dermed grunnlag til å sette mer realistiske bevaringsmål for den enkelte arten på kort og lang sikt. Ved å avgrense hver arts naturlige utbredelsesområde konkretiserer metoden hvilke myndigheter og beslutningstakere som involveres i og omfattes av forvaltningsmålet, og som har et ansvar for å oppfylle det.
Metodikken er testet ut på fire arter: frøplantene dragehode og honningblom, og dagsommerfuglene klippeblåvinge og prikkrutevinge. Uttestingen avslørte utfordringer knyttet til mulighetene for å automatisere avgrensingen av naturlige utbredelsesområder. Slik avgrensing er en sentral del av metodikken. For å legge til rette for oppskalering av metodikken til mange arter, bør avgrensing utforskes nærmere på flere arter.
Videre har vi gjort en analyse av alle tiltakene foreslått i kunnskapsgrunnlagene som ble utarbeidet gjennom Rød til grønn-metoden. Hensikten med analysen var å estimere omfanget av tiltak som må iverksettes for å motvirke ulike negative påvirkningsfaktorer og dermed bidra til å stanse tap av naturmangfold. Vi har estimert hvordan det totale tiltaksomfanget, og omfanget generert av den enkelte påvirkningsfaktor, fordeler seg som tiltak under de ulike målene i naturavtalen. Dette gir et første innblikk i hva som må til og hvilke mål i naturavtalen som må innfris, for å innfri forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven. Naturavtalens mål 1-4 (arealplanlegging, restaurering, vern og stoppe menneskeskapt utryddelse) er spesielt viktige for å bedre statusen til trua arter. Resultatene viser at arealplanlegging og -forvaltning lokalt spiller en avgjørende rolle for hva man kan oppnå mht. ivaretakelse av artene.
Tiltaksomfanget som må til for å stanse tap av naturmangfold er stort og vil kreve en betydelig økt innsats. I videre arbeid blir det derfor viktig å synliggjøre synergiene ved å iverksette bevaringstiltak gjennom helhetlige strategier for mange arter, per region og/eller hele hovedøkosystemer. Dette er mulig gjennom å teste metodikken på et stort antall arter og lage scenariobaserte analyser. Vi anbefaler å sette i gang arbeidet med å etablere mulighetsrommet, som økonomiske og arealmessige rammer, og utarbeide bevaringsstrategier for trua arter, som inkluderer samordning og lokal forvaltning. Dette prosjektet og det videre arbeidet kan være rammeverket for utarbeidelsen av en nasjonal naturplan.Miljødirektoratet: M-3000|202
Acceleration Data Reveal Behavioural Responses to Hunting Risk in Scandinavian Brown Bears
Full text linkPredation may indirectly influence prey's fitness and population dynamics through behavioural adjustments in response to perceived predation risk. These non-consumptive effects of predation can also arise from hunting by humans, but they remain less documented. Advances in biologging allow detailed assessments of the activity budgets of elusive wildlife, increasing the potential to uncover the non-consumptive effects of human activities on animals. We used tri-axial accelerometry to record the daily activity of 24 Scandinavian brown bears (20 females and 4 males) from a heavily hunted population in Sweden, for a total of 29 bear-years (2015–2022). We used a random forest algorithm trained with observations of captive brown bears to classify the accelerometry data into four behaviours, running, walking, feeding and resting, with an overall precision of 95%. We then used these classifications to evaluate changes in bear activity budgets before and during the hunting season. Bears exhibited a bimodal daily activity pattern, being most active at dusk and dawn and resting around midday and midnight. However, during the hunting season, males became more nocturnal compared to before the hunting season, suggesting a proactive behavioural adjustment to reduce encounters with hunters. Females showed the opposite pattern and had a higher probability of being active during the day, potentially to increase nutritional gains before denning. Additionally, daily number of running bouts did not vary between the pre-hunting and hunting seasons in both sexes, but females' proportion of running bouts occurring during legal hunting hours was higher during the hunting season than prior to it, which suggests a reactive behavioural adjustment to encounters with hunters. Detailed assessments of wild animal behaviours, allowed through recording of movement data at high frequencies, have the potential to improve our understanding of the impacts of human activity on wildlifepublishedVersio
Unsustainable and illegal wildlife trade during periods of extreme hardship threatens biodiversity in North Korea
No full textDespite pressing conservation and humanitarian concerns regarding the sustainability of natural resource exploitation in the Democratic People’s Republic of Korea (North Korea), reliable information is extremely limited as North Korea is one of the most secretive countries in the world. We used local ecological knowledge (LEK)-based interviews with North Korean defectors (refugees) to provide the first baseline data on the harvesting, consumptive use and trade of wildlife in North Korea during periods of severe economic hardship, and the potential impact on terrestrial biodiversity. As well as using wildlife as a domestic resource, the North Korean state, which is not a Party to the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES), generates revenue through trade in wildlife products, which is reported to include threatened species and species protected under North Korean law. Our findings show that following the collapse of the North Korean economy in the 1990s, a burgeoning black market in wildlife products has emerged, for both local consumption and cross-border trade to China. This was reported to involve an extremely wide range of species, including almost all native mammal species >500 g. We warn that unsustainable and illegal wildlife trade is likely a major driver of defaunation in North Korea, threatening the conservation objectives of its neighbours, and that some cross-border trade may breach China’s CITES and UN Security Council Resolution commitments. Our research demonstrates how severe human deprivation can negatively impact wildlife populations by providing incentives for the unsustainable harvesting of natural resources. Democratic People’s Republic of Korea (DPRK) Wild meat Poverty Food security Informal economy People’s Republic of China (China)publishedVersio