NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
‘Bonkers but good!’ – Using illustration-based interview methods to understand land management and conservation visions
Get PDFForest biodiversity studies conduct Visions help to understand common ground and tensions among citizens and stakeholders, supporting inclusive land management and conservation solutions to the climate emergency and biodiversity crisis. With careful design and sufficient resource, it is possible to bring together communities and other stakeholders to share perspectives and deliberate desired futures, identifying more acceptable alternatives and avoiding costly delays. We evaluated researcher and participant experiences of illustration-based interviews to understand land management visions using four studies in Scotland, The Netherlands and Spain. These studies used STREAMLINE, a visual mixed-method interview format using thematic illustrated canvases designed to provide an inclusive and creative framing for participants to contemplate their desired future. Participants enjoyed the informal visual format, which reduced pressure, increased comfort through the research process, and helped their thinking and reflection about complex topics. They also valued being listened to and having the opportunity to share their views. Researchers appreciated the ability to triangulate rich qualitative data with a variety of quantitative measure through the mixed-method format and the flexibility to adapt the canvases to suit their research aims. Positive participant experience made facilitation easier and was stimulating for the researchers. The credibility and legitimacy of illustration-based interviews will ultimately depend on specific research design-decisions and testing, which can make the approach more resource intensive than conventional interviews. While organisal barriers should be considered realistically, illustration-based interviews can have high saliency by providing useful and usable insights that strengthen land management policy and planning. Inclusive Conservation Participatory planning Governance Visions Visual methods Participatory methods d across Europe use a multitude of forestry terms, often inconsistently. This hinders the comparability across studies and makes the assessment of the impacts of forest management on biodiversity highly context-dependent. Recent attempts to standardize forestry and stand description terminology mostly used a top-down approach that did not account for the perspectives and approaches of forest biodiversity experts. This work aims to establish common standards for silvicultural and vegetation definitions, creating a shared conceptual framework for a consistent study on the effects of forest management on biodiversity. We have identified both strengths and weaknesses of the silvicultural and vegetation information provided in forest biodiversity studies. While quantitative data on forest biomass and dominant tree species are frequently included, information on silvicultural activities and vegetation composition is often lacking, shallow, or based on broad and heterogeneous classifications. We discuss the existing classifications and their use in European forest biodiversity studies through a novel bottom-up and top-driven review process, and ultimately propose a common framework. This will enhance the comparability of forest biodiversity studies in Europe, and puts the basis for effective implementation and monitoring of sustainable forest management policies. The standards here proposed are potentially adaptable and applicable to other geographical areas and could be extended to other forest interventions.publishedVersio
An assessment of silvopastoral systems condition and their capacity to generate ecosystem services in the Colombian Amazon
Get PDFLivestock production in the Colombian Amazonia is typically dual-purpose (meat and milk) based on silvopastoral systems. We aimed to assess how the ecological condition of these systems correspond to the ecosystem services they generate based on an assessment of farmers’ knowl-edge of the tree species. We evaluated 159 paddocks. We recorded 143 tree species from 37 families, with 22 species being most common (relative occurrence frequency = 57%). Based on tree species composition, we characterized four states of silvopastoral condition (hereon ‘pad-dock condition types’) using clustering techniques: (i) High structural complexity and highest tree species richness (HSCR); (ii) High species diversity and tall trees (HDTT); (iii) High species diversity and medium-sized trees (HDMT); (iv) Structurally simple with lowest species richness (SSLR). Tree species richness was significantly higher in HSCR (11.70 ± 1.47 per paddock), than in SSLR (2.86 ± 0.80). HDTT and HDMT had similar richness, with intermediate values (5.55 ± 0.82 and 6.38 ± 0.51, respectively). Farmers appreciate a number of ecosystem services provided by the silvopastoral system, but a limited number of tree species are valued. This indicates the need for additional biodiversity conservation measures in these landscapes, including measures to improve knowl-edge about the value of tree species with few occurrences or low densities. Tree species richness; silvopastoral system condition; biodiversity conservation; Importance Value Index; Index of Cultural Importance; tree selective preservationpublishedVersio
Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2022
Get PDFÅström, S., Åström, J., Bøhn, K., Gjershaug, J.O., Staverløkk, A., Dahle, S. & Ødegaard, F. 2023. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2022. NINA Rapport 2214. Norsk institutt for naturforskning.
Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i gressmark og åpen skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Sabima. Overvåkingen av dagsommerfugler og humler ble i 2022 utført i de tre fra før etablerte regionene: region Øst (tidligere fylkene Vestfold og Østfold), region Sør (tidligere fylket Vest-Agder og Rogaland), og region Trøndelag. I tillegg ble prosjektet utvidet til å inkludere region Vest (Vestland og Møre og Romsdal) i 2022, noe som ble gjort ved å etablere nye transekter samt å rekruttere og lære opp nye deltakere i denne regionen. Nytt for 2022 var også at data ble registrert via appen Survey123.
Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge, som ledes av Miljødirektoratet. En separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/). Der kan de frivillige registrantene og allmenheten finne informasjon om hvilke registreringer som er gjort helt siden starten av prosjektet.
De innsamlete dataene for 2009-2022 er benyttet til å beregne artsgruppenes samfunnsindeks, som er indikatorene som blir brukt i Naturindeks. Dataene er også analysert med konvensjonelle statistiske metoder.
Generelt sett ser trenden i perioden bra ut for dagsommerfugler, men med blandede resultater for humler. Dagsommerfugler viser en samlet oppadgående tidstrend i alle tre regioner, selv om det er på ulike nivåer i de forskjellige regionene. Nivåene for de forskjellige bestandsmålene av dagsommerfugler er høyest i region Øst. Humler viser en oppadgående tidstrend i region Sør, mens regionene Øst og Trøndelag viser nedadgående trender for humler. Generelt ligger nivåene for de forskjellige bestandsmålene av humler høyest i region Trøndelag. Blomsterdekke ved transektene viser en økning i Trøndelag, mens det har avtatt over tid i regionene Sør og Øst. Blomsterdekke viste seg å være en viktig faktor for både dagsommerfugler og humler, og forklarer mye av variasjonen i alle analysene. Likevel er det viktig å bemerke at inkluderingen av blomsterdekke i analysene også viser at det finnes andre ukjente faktorer som påvirker trendene hos både dagsommerfugler og humler i regionene.
Avslutningsvis så inneholder rapporten i år også et forslag til overvåkingsopplegg i våtmark. Det er gledelig at prosjektet fortsatt utvides til flere regioner, samt vurderes å inkludere flere naturtyper slik at det blir mulig å studere utviklingen av dagsommerfugler og humler i en større del av landet.Miljødirektoratet: M-2464|202
Hjortevilt og mindre viltarters bruk av viltpassasjer på Rv3 mellom Løten og Elverum. Årsrapport 2021
Get PDFRød-Eriksen, L., Israelsen, M.F., Myran, I.W., Frassinelli, F., Meås, R., & Rolandsen, C.M. 2022. Hjortevilt og mindre viltarters bruk av viltpassasjer på Rv3 mellom Løten og Elverum. NINA Rapport 2190. Norsk institutt for naturforskning.
Veier kan fragmentere landskapet og utgjøre en barriere for dyr som forsøker å krysse veien, spesielt hvis veien er inngjerdet. Antall viltpåkjørsler på vei har økt de siste 50 årene, og det er utviklet metoder for å forsøke å forhindre viltpåkjørsler. På større veier bygges ofte faunapassasjer hvor målet er å bidra til at dyr fortsatt kan forflytte seg over veien og samtidig redusere påkjørselsrisikon.
Store deler av den nye Riksvei 3 mellom Løten og Elverum er inngjerdet. Det er opprettet flere faunapassasjer med formål om å sikre at vilt kan forflytte seg over veien. For å dokumentere bruk av passasjene satte NINA opp viltkamera på tre passasjer høsten 2020. Denne overvåkingen ble senere videreført i samarbeid med Statens vegvesen og Elgregion Mjøsa-Glomma. Målet med overvåkingen har vært å dokumentere spesielt elgens forflytning mellom områdene som nå er fragmentert av vei, og samtidig prøve ut hvor effektivt viltkamera er som overvåkingsmetode for faunapassasjer.
I perioden november 2020 til april 2021 ble passasjene ved Smedbakken, Kjurrudalen og Kakkhella overvåket med henholdsvis fem, fire og to viltkamera. Bilder ble hentet inn av Statens vegvesen. Som et ledd i å forsøke å redusere ressursbruk og effektivisere viltkamerametodikken prosesserte NINA bildene ved hjelp av modeller for automatisk gjenkjenning av dyr. Observasjoner av dyr ble deretter verifisert manuelt, og resultatene sammenstilt deskriptivt for å gi innsikt i hvordan spesielt hjortevilt har benyttet seg av passasjene.
Resultatene viste at elg benyttet passasjene i stor grad, hvor passasjen ved Smedbakken synes særlig viktig, trolig grunnet noe høyere elgtetthet i området. Rådyr ble også observert, da oftere ved Kjurrudalen enn de øvrige lokalitetene, noe som kan skyldes høyere tetthet av rådyr nærmere bebyggelse. Det var indikasjoner på økt bruk av passasjene i forbindelse med høst- og vårtrekk hos elg, men dette må bekreftes gjennom videre undersøkelser som dekker hele året. Alle arter var mest aktive ved passasjene på kveld, natt og morgen. Elg var mest aktiv mellom kl. 23 og 04, og passasjene synes å fungere godt til formålet innenfor dette tidsintervallet. Effekten av passasjene gjennom døgnet og året må derimot verifiseres mot påkjørselsdata i videre studier.
En flaskehals for å ta i bruk viltkamera som et effektivt verktøy for å overvåke og dokumentere faunapassasjer har tidligere vært prosessering av store bildemengder. Vår studie tyder på at man med automatisk bildeprosessering kan redusere tidsbruken med opp mot 75 % sammenliknet med manuell prosessering, noe som gjør viltkamera til en kostnadseffektiv metode for overvåking av faunapassasjer.publishedVersio
Veileder for flytting av ferskvannsmuslinger i Norge med hovedvekt på elvemusling
Get PDFMagerøy, J.H. & Larsen, B.M. 2023. Veileder for flytting av ferskvannsmuslinger i Norge med hovedvekt på elvemusling. NINA Rapport 2186. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemuslingens evne til å danne perler har nok avstedkommet de fleste historiske flyttingene mellom elver i Norge. Som forvaltningstiltak derimot har ikke flytting blitt benyttet i mer enn 30 år (oppsummert i NINA Rapport 2007). Prosjektene som er gjennomført har hatt ulike utfordringer, og planlegging, tilrettelegging, nødvendig utstyr og mannskap har vært svært forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Søk, innsamling og flytting av muslinger er dessuten gjennomført av personer med svært ulik kompetanse og kunnskap. Dessverre har mye av den flyttingen av muslinger som er gjennomført til nå, hatt en del åpenbare mangler både mht. planlegging, gjennomføring og oppfølging, og forbedringspotensialet er stort. Summen av dette har økt behovet for å se nærmere på hvordan flytting av store ferskvannsmuslinger bør utføres, og forvaltningen har da også etterspurt retningslinjer som kan være veiledende ved framtidige prosjekter.
NINA har nå utarbeidet en veileder for flytting av ferskvannsmuslinger basert på informasjon og erfaringer om flytting av elvemusling som tiltak i Norge (NINA Rapport 2007), samt NINAs langvarige arbeid med elvemusling. Men den bygger også på informasjon fra en rekke andre veiledere, litteraturoppsummeringer, avhandlinger og annen relevant litteratur om flytting av ferskvannsmuslinger, hovedsakelig fra Europa og Nord-Amerika.
Veilederen legger størst vekt på situasjoner der flytting av muslinger er aktuelt enten som et forvaltningsrettet tiltak (flytting for å reetablere, reintrodusere, styrke og øke rekrutteringen) eller som et avbøtende tiltak for å unngå dødelighet i forbindelse med inngrep (f.eks. vegbygging (utbedring, kulverter og nyanlegg), elveforbygning, ras- og flomsikring, nedgraving av vannledninger, avløpsledninger og strømkabler, damvedlikehold og tiltak ved kraftverk, restaurering og habitatforbedring, bygging av fisketrapper og rotenonbehandling). En annen aktivitet som omtales i veilederen på et mer overordnet plan er flytting (omplassering) av muslinger knyttet til arbeidet med styrking av truede bestander gjennom kultivering (strategiske tiltak).
Flytting av muslinger bør ikke være en lettvint løsning som man benytter seg av etter at inngrepet er ferdig planlagt. Hensynet til muslingene bør tas med på et så tidlig stadium i planleggingsprosessen som mulig, slik at inngrepet kan planlegges på en måte som reduserer den negative påvirkningen på muslingen. Kanskje slipper man til og med å flytte muslinger, hvis det planlegges bedre. Dette krever en innsats, med bedre forundersøkelser og kartlegging av muslingene.
Hvis flytting av ferskvannsmuslinger likevel er det beste alternativet, er det viktig at dette gjennomføres på en god måte. Det bør gjennomføres under ledelse av kvalifisert personell og det bør planlegges nøye. Størrelsen på innsamlingsområdet og utvelgelsen av utsettingsområde bør vurderes nøye. Flyttingen må foregå på en slik måte at man er sikker på at flesteparten av muslingene flyttes, at de behandles på en forsvarlig måte under innsamling, behandling, transport og utsetting. Muslingene som blir flyttet bør overvåkes for å vurdere dødelighet på kort sikt, men også reproduksjon og rekruttering på lengre sikt. Resultatene må rapporteres og offentliggjøres, slik at man kan lære av det som er gjort.
Det er viktig at flytting av ferskvannsmuslinger ikke blir en grønnvasking, uansett om det er i forbindelse med reintroduksjoner, tiltak for å styrke bestander og øke rekruttering, kultivering eller avbøtende tiltak i forbindelse med inngrep. Flytting av muslinger bør være reelle tiltak som bidrar til å bevare truede arter, det biologiske mangfoldet og økosystemtjenester i ferskvann
Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2022
No full textSolem, Ø., Bjørnås, K.L., Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Havn, T.B., Museth, J., Bergan, M.A., Tonstad, A.M., Almås, P. & Granmo, G.M. 2023. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2252. Norsk institutt for naturforskning.
I perioden 2013-2022 har status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget blitt overvåket gjennom ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag. I 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 27 stasjoner; 22 stasjoner i hovedstrengen av Gaula og fem stasjoner i sidevassdraget Sokna. I tillegg ble det høsten 2022 foretatt etterundersøkelser på to pilotområder for habitattiltak i nedre deler av elva med elektrisk båtfiske.
Forekomsten av ungfisk av laks i hovedstrengen av Gaula varierte, men det ble fanget både årsyngel og parr av laks på alle de 22 undersøkte stasjonene. Tettheten av lakseparr var samlet sett for Gaula i 2022 noe av det høyeste som er registrert i perioden 2013-2022 med 70,1 individer per 100 m2. I områdene rundt Støren var det i 2022 forholdsvis gode tettheter av parr (62,1 individer per 100 m2), men likevel et stykke unna tetthetene som ble funnet her i toppåret 2020 (114,1 individer per 100 m2). Tettheten av årsyngel av laks i elva var også forholdsvis høy i 2022, med 91,6 individer per 100 m2. Blant de ti undersøkelsesårene var årsyngeltettheten av laks kun høyere i 2015 og 2019. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr samlet sett vil holde seg stabilt eller øke noe i 2023.
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å øke kunnskapsgrunnlaget, foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske i nedre del av Gaula. Dette er en god måte å få samlet inn data og informasjon om dypere elveområder som det ikke er mulig å undersøke i strandnært elektrisk fiske.
Tidligere år har tetthet av lakseparr i Gaulavassdraget stort sett vært høyest i Sokna, men i 2022 ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i Gaula og på elvestrekningene fra Støren og opp til Hyttfossen. For 2022 var tetthet av lakseparr i Sokna den tredje laveste som er registrert i perioden med 33,9 individer per 100 m2. Tettheten av lakseyngel i Sokna var betydelig høyere enn i 2021, og etter rekordåret 2019 de nest høyeste tetthetene som er registrert i undersøkelsesperioden (2013-2022) med 205,8 individer per 100 m2. Tetthet av lakseparr i 2022 og av årsyngel i 2021 viser som tidligere år at det med noen unntak er god sammenheng mellom registrert tetthet av årsyngel ett år og registrert tetthet av parr året etter. Den høye tettheten av årsyngel av laks i 2022 indikerer at tetthetene av lakseparr i 2023 vil øke i Sokna.
Undersøkelsene i 2022 viste i likhet med foregående år betydelig lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Aureunger ble fanget på 19 av de 22 undersøkte stasjonene i Gaula, og på alle de fem undersøkte stasjonene i Sokna. For vassdraget sett under ett var tetthetene av aureunger svært lave, og for Gaula sin del noe av det laveste som er registrert i perioden 2013-2022. Ungfiskundersøkelsene viser dermed ingen positive tendenser for sjøaure i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestanden i Gaulavassdraget er bekymringsverdig. Gjennomsnittlig tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større anadrome vassdrag som for eksempel Driva, Eira og Orkla. Fortsatt er det svært mange sidebekker som av ulike årsaker ikke produserer fisk, for eksempel som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte påvirkninger. For å gjenoppbygge og styrke sjøaurebestandene, må det gjennomføres tiltak i sidevassdrag, tilløpsbekker, kroksjøer og sideløp i Gaula. Tiltak for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår for sjøaurebestandene blir viktig for å få tilbake produktivt areal som i dag er tapt. Samtidig bør overvåkingsaktivitetene fortsette for å sikre et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula, og gode data for å kvalitetssikre effekten av tiltak må innhentes og følges opp.
Den 26. september 2022 ble det gjennomført elektrisk båtfiske ved Nedre Leberg og Hofstadmoen i Gaula. Dette er områder hvor det ble gjennomført fysiske habitattiltak vinteren 2022. Det ble ved hvert område fisket to stasjoner oppstrøms tiltaksområdet, to stasjoner i tiltaksområdet og én stasjon nedstrøms tiltaksområdet. Generelt var fangstene relativt lave på begge tiltaksområdene i 2022 sammenlignet med tidligere undersøkelser. I og med at tiltakene ble gjennomført i februar 2022 kan vi ikke utelukke midlertidige negative effekter av selve anleggsarbeidet. Det kan forventes at positive effekter av tiltakene vil være mer synlige i årene som kommer. Ved tiltaksområdet på Nedre Leberg ble det fanget 0,4 aure og 1,2 laks per minutt båtfiske, og ved Hofstadmoen ble det fanget 2,2 aure og 1,8 laks per minutt båtfiske Området ved Hofstadmoen ble også undersøkt i 2021 og da var fangstene betydelig høyere (2,9 aure og 5,9 laks per minutt båtfiske). Årsaken til lavere fangster i 2022 sammenlignet med 2021 kan trolig delvis forklares med svært vanskelige observasjonsforhold i 2022 (> dobbelt så høy vannføring sammenlignet med 2021, sterk vind og dårlige siktforhold).
Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. Kildeområdene av Gaula skal blant annet danne grunnlaget for god bunndyrproduksjon og dermed byttedyrtilgang for ungfisk nedover vassdraget. For høy beskatning av gytefisk enkelte år, økt avrenning fra nedlagt gruvevirksomhet, og fraføring av vann fra øvre deler av nedbørsfeltet kan være tre mulige årsaker til de lave ungfisktetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget.
Kraftutbygging i midtre og øvre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på strekningen fra Holta og ned til Lundesokna. I tillegg vil hurtig nedkjøring av Lundesokna, og da spesielt på vinteren og natt, kunne ha negative effekter nedstrøms samløpet med Gaula. Tidligere fiskebiologiske vurderinger har funnet at det er et smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering. Det anbefales derfor at det gjennomføres ytterligere og mer spesifikke undersøkelser rettet mot å tallfeste reguleringspåvirkningen på ungfisk i Gaulavassdraget.
Kjøli og Killingdal gruver i Holtålen ble nedlagt for mange tiår siden, og det er i nyere tid gjort tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller til Gaula. Stikkprøver av vannkjemi antyder at avrenningen fortsatt ikke er under kontroll. Det er et stort behov for et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å ta rede på forurensningssituasjonen over tid. En slik undersøkelse bør i tillegg til fisk- og vannkjemiske undersøkelser også inkludere miljøDNA og bunndyrundersøkelser. Biologiske undersøkelser gir et bedre grunnlag for å trekke konklusjoner enn det øyeblikksbildet som isolerte stikkprøver av vannkvalitet gir. Samtidig vil man også få data knyttet til næringstilbudet for ungfisk i enkelte deler av elva, og informasjon om byttedyrtilbudet gjennom året er tilstrekkelig for å opprettholde en tallrik ungfiskbestand i utvalgte områder av elva
Beitelag: sosiale nettverk med betydning for helse og livskvalitet?
Get PDFI denne artikkelen beskriver jeg hvordan beitelag planlegger, organiserer og utfører sine fellesoppgaver gjennom både formelle og uformelle avtaler. Datainnsamlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med ledere for beitelag. Jeg er særlig opptatt av hvordan beitelagene kan ha betydning for sauebøndenes helse og livskvalitet. For å forstå og fortolke innholdet i samtalene bruker jeg teori om sosiale nettverk, sosial kapital, sosiale støttesystemer og setter dette inn i en folkehelsevitenskapelig ramme. Artikkelen ser særlig på hvordan hverdagsaktivitetene i beitelagene bidrar til å vedlikeholde de sosiale båndene mellom beitelagets medlemmer og heve beitebrukernes livskvalitet. Samtalene med beitelagene viser at beitelagene kan betraktes som sosiale nettverk hvor medlemmene gjennom felles gjøremål og formelle avtaler, bygger samhold, fellesskap og identitet. Beitelaget ser ut for å representere et sosialt støttesystem hvor det utveksles og byttes ulike former for hjelp og støtte, både sosialt, emosjonelt og instrumentelt.This article describes how grazing associations plan, organize, and carry out their joint tasks through both formal and informal agreements. The data collection is based on qualitative interviews with managers of grazing associations. Findings from the conversations with the grazing associations are discussed in light of occupational science, theories on social networks, social capital, and social support systems. The results indicate that through the shared activities, the associations appear to represent a social support system where various forms of help and social, emotional, and instrumental support are exchanged. The associations may be regarded as social networks where the members, through common tasks and formal agreements, build cohesion and create a sense of belonging with positive impact on health and well-being
Indikatorer for økologisk tilstand i våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa
Get PDFNybø, S., Kolstad, A.L., Sandvik, H., Bakkestuen, V., Evju, M., Framstad, E., Grainger, M., Jepsen, J.U., Nater, C.R., Speed, J.D.M., Töpper, J.P., Venter, Z., Åström, J., Åström, S.C.H., Bargmann, T., Silvennoinen, H.M. & Sydenham, M.A.K. 2023. Indikatorer for økologisk tilstand i våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa. NINA Rapport 2336. Norsk institutt for naturforskning.
Miljødirektoratet ga NINA våren 2022 I oppdrag å utvikle indikatorer for økologisk tilstand I våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa på nasjonal og regional skala. Prosjektet er et ledd i å kunne gjennomføre framtidige tilstandsvurderinger for disse økosystemene. Utviklingen av indikatorer skulle bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag og eventuelle kunnskapsbehov skal bygge på og samkjøres med eksisterende overvåking der det er mulig. Indikatorene som utvikles, skal kunne tas i bruk i både IBECA og PAEC-metoden. Miljødirektoratet har forutsatt at data og beregning av indikatorer skal så langt mulig gjøres åpent tilgjengelig.
Prosjektet har vært omfattende og det har vært mange involvert i prosjektet. Det har derfor vært lagt vekt på omfattende kvalitetssikring, både av økologiske og tekniske vurderinger. Rapporten beskriver hvordan dette er håndtert gjennom bruk av en egen gruppe for kvalitetssikring av beregningsmåter (skript), tre økosystemgrupper og en harmoniseringsgruppe som vurderer helheten i tilnærmingene.
Prosjektet har gjennomgått alle tidligere forslag til indikatorer for disse tre økosystemene og i tillegg gjort et omfattende arbeid med å utvikle nye ideer til indikatorer. For de indikatorene som vi har beholdt og gjennomført et utviklingsarbeid på, er økologisk tilnærming og beregningsmåter (skript) kvalitetssikret og gjort tilgjengelig på GitHub og i Dokumentasjonsboka (https://ninanor.github.io/ecosystemCondition/index.html). Denne rapporten gir en oversikt over indikatorene vi har arbeidet med i tabeller og gjennom korte sammendrag. I tabellene lenkes det til Dokumentasjonsboka for detaljerte beskrivelser. I tillegg inneholder Dokumentasjonsboka et kapittel der alle indikatorforslagene kan ses gjennom en egen innsynsløsning som også viser om indikatorene er beholdt eller forkastet.
Det er velkjent at overvåkingen av økologiske forhold i disse tre økosystemene er svært mangelfulle. Dette prosjektet har testet de datakildene vi kjenner til som kan være aktuelle for å produsere indikatorer for de tre økosystemene. Vi har ferdigstilt forslag til beregningsmåter for en rekke indikatorer. Men for å få disse indikatorene klare til bruk er det behov for ny datainnsamling og bedre samordning av innsamlede data på tvers av overvåkingsprogrammer, samt at dataene gjøres åpent tilgjengelig med tilhørende standardiserte metadata. I dag er ikke disse løsningene for tilgjengelighet av overvåkingsdata tilfredsstillende.
En rekke indikatorer er avhengige av heldekkende kart over økosystemene for å kunne beregnes helt ferdig. Vi har beskrevet hvilke indikatorer som er avhengig av kart for å kunne produsere faktiske indikatorverdier. I kapitlet om kunnskapsbehov har vi derfor løftet ferdigstilling av et slikt kart høyest. Vi gir også en prioritert rekkefølge for øvrige kunnskapsbehov, deriblant behov for mer overvåking, men også tiltak som gjør det lettere å ta i bruk de dataene som samles inn i dag. Indikatorer basert på fjernmåling og kunstig intelligens anser vi som spesielt viktige å videreutvikle. Til dette trengs det å få på plass bedre bakkesannheter fra overvåking og kartlegging. Vi gir også en vurdering av hvilke økosystemer som kan tilstandsvurderes gitt dagens kunnskap.
Utviklingsarbeidet som har vært gjennomført i dette prosjektet har en rekke synergier til andre kunnskapsbehov som forvaltningen har. Vi har laget et eget kapittel om dette
Overvåking av fisk i store innsjøer 2020
Get PDFEikland, K. A., Gjelland, K. Ø., Solberg, I., Lie, E. F., Dokk, J. G. & Holter, T. 2023. Overvåking av fisk i store innsjøer 2020. NINA Rapport 2149. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer resultatene fra fiskeundersøkelsene i syv innsjøer som inngikk i Miljødirektoratets Økosystemovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) -program i 2020. Undersøkelsene ble gjennomført i et eget FoU-prosjekt «Fisk i store innsjøer».
De syv innsjøene Røssvatnet, Limingen, Salvatnet, Snåsavatnet, Selbusjøen, Femunden og Mjøsa ble undersøkt høsten 2020. Samtlige innsjøer ble undersøkt med ekkolodd. Snåsavatnet, Femunden og Mjøsa var de eneste innsjøene som ble prøvefiska med pelagisk partrål. Snåsavatnet og Femunden ble prøvefiska med bunngarn.
Snåsavatnet ble i 2021 klassifisert til moderat tilstand som følge av den store tilbakegang i røyebestanden siden 1980-tallet. Dersom det vært gjennomført undersøkelser i litoralsonen i Limingen i 2020, og det hadde gitt samme resultat som ved undersøkelsene i 2016 ville fiskesamfunnet i Limingen vært klassifisert til dårlig tilstand på grunn av en sterk tilbakegang fra før reguleringen. Limingen ble likevel klassifisert til god tilstand, ettersom det i ØKOSTOR-programmet frem til 2020 kun beregnes tilstand basert på undersøkelser i det enkelte undersøkelsesår. Røssvatnet, Snåsavatnet og Limingen har bestander av fremmede fiskearter og er derfor nedklassifisert til maksimalt god tilstand. Femunden, Mjøsa og Salvatnet ble klassifisert til svært god tilstand som ved tidligere undersøkelser, til tross for endringer i tetthet av fisk og biomasse i flere innsjøer. Noen endringer kan tilskrives en justering av formelen for ekkostyrke og lengde på fisk, mens store endringer i forholdet mellom krøkle og sik i Mjøsa tyder på dynamiske fiskesamfunn som bør undersøkes nærmere for å øke kunnskapsnivået om bestandene og bidra til en sikrere tilstandsklassifisering.Miljødirektoratet: M-2586|202