NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Stunted Versus Normally Growing Fish: Adapted to Different Niches
Full text linkThis literature-based review draws on studies of thirty-four fish species; most are from northern temperate regions. Fish have flexible and indeterminate growth, and often they do not reach their growth and size potential. They may become stunted with impaired growth and early maturity, chiefly as a phenotypically plastic reaction. The main causes of stunted growth are negatively density-dependent food availability and keen intraspecific competition leading to environmental stress. Typically, their growth levels off early in life as energy consumptions approach energy costs of maintenance. Females typically attain maturity soon after the energy surplus from feeding starts to decrease. Males are often more variable in size at maturity owing to alternative mating strategies, and their size at maturity depends on both species-specific mating behaviours and environmental opportunities. In polyphenic/polymorphic populations, one phenotype may be stunted and the other phenotype non-stunted; stunted individuals do not perform the required ontogenetic niche shift needed to grow larger. The adult morphology of stunted fish is typically like the morphology of juveniles. Their secondary sexual characters are less pronounced, and they phenotypically retain adaptation to their early feeding niche, which is different from that of large-growing individuals. There are open questions regarding to what extent genetics and epigenetics regulate the life histories of stunted phenotypes.publishedVersio
The diel niche of brown bears: constraints on adaptive capacity in human-modified landscapes
Full text linkDiel activity rhythms, representing the behavioral pattern of the sleep–wake cycle, may be adjusted by wildlife in response to changes in environmental conditions. An increase in nocturnality is typically recognized as an adaptive strategy to segregate from humans and mitigate heat stress. Numerous studies have investigated spatial patterns and habitat use of large carnivores in human-modified landscapes, but little research has examined their activity rhythms. We compiled Global Positioning System data (2004–2022) for 139 brown bears Ursus arctos from six populations across Europe, representing a human-modified landscape, and the Greater Yellowstone Ecosystem, U.S.A., representing a landscape with limited human impact, which we used to calculate hourly movement rates as an activity proxy. Using a Bayesian approach to model the temporal autocorrelation of activity data, we tested if the extent of nocturnality in brown bears is modulated by intensity of human encroachment, accounting for primary productivity and maximum ambient temperature. All bear populations exhibited a predominantly bimodal, crepuscular pattern of activity, although Yellowstone bears were proportionally more crepuscular and diurnal. Whereas the effect of primary productivity was variable, all European populations became more nocturnal in response to higher human encroachment and reduced diurnal and crepuscular activity at higher summer temperatures, decreasing overall diel activity levels. Yellowstone bears displayed the greatest shift towards nocturnality among all populations in response to increasing human encroachment, and increased nocturnal activity to compensate for lower diurnal and crepuscular activity at higher summer temperatures. Our research indicates that European bears in human-modified landscapes may be reaching a limit in the behavioral plasticity they can manifest in their activity patterns, being already constrained into increased nocturnality. Our findings enhance the understanding of brown bear adaptive capacity to accommodate future changes, such as urbanization and increasing temperatures, to the ecosystems they inhabit.publishedVersio
Adapting to change: exploring the distribution dynamics of the alien and potentially invasive aphid species Cinara curvipes (Hemiptera: Aphididae) in the context of global warming
No full textThis study investigates the potential ecological niche and distribution of the Nearctic bow-legged fir aphid, Cinara curvipes, an alien and potentially invasive species, across Europe. Utilising climate modelling based on climatic preferences in its native range, we assess the suitability of European climates for facilitating the spread of this aphid. Coupled with the presence of suitable host plants, mostly firs (Abies spp.) or cedars (Cedrus spp.), there is potential for the bow-legged fir aphid to extend its range across most European regions, with projections suggesting potential expansion into Asia Minor. Furthermore, future climate scenarios predict a northward expansion of suitable habitats for this aphid species, confirmed by its detection in Denmark and Norway. Our research reveals that C. curvipes displays notably higher fecundity compared to its Cinara genus counterparts. Specifically, wingless viviparous females of this species achieve peak fecundity at lower temperatures (10–15°C), explaining their spring mass appearances. At 25°C, nymphs fail to moult or reach maturity, leading to summer population declines. Unique survival mechanisms, including the production of numerous winged morphs under overcrowded conditions, enable rapid dispersal facilitated by human-mediated transport, notably through the “Christmas trees” trade. Its high reproductive output allows the species to quickly colonise new habitats and exploit available resources, contributing to its potential invasiveness. We emphasise the critical need for collaborative engagement among researchers, stakeholders, and the public to bolster citizen science initiatives and reinforce environmental monitoring networks, all within the framework of an early detection and rapid response (EDRR) process. This collaborative approach is vital for effective environmental management and mitigating potential invasive threats. “Christmas trees” trade, citizen science, demographic parameters, Lachninae, mass outbreakspublishedVersio
Partial cutting in mixed boreonemoral forests as a restoration approach to increase insect diversity
Full text linkSeveral studies have revealed an alarming negative trend for richness and abundance of insects in European agricultural landscapes. Intensified land use is one underlying cause of insect decline, including overgrowth of wooded pastures and meadows with dense, secondary forest. Restoration cutting in mixed boreonemoral forest may be a way to restore temperate broadleaved forests with semi-open canopy, but effects on biodiversity need to be tested. We designed a Before-After Control-Impact experiment in 11 40–80 year old mixed forests on abandoned agricultural land in the boreonemoral zone of Sweden and Norway and performed restoration cutting by the removal of ca 22 % of the total volume timber (mainly spruce Picea abies but also some birch Betula spp) from 1 ha thinned plots. Our results show a significant increase in the total number of individuals and species of insects following the experimental treatment. Species richness of flower-visiting insects and Syrphidae increased significantly as a result of restoration cutting, while abundance increased for all insect groups. The treatment also had a significant positive effect on species richness of vascular plants, including number of flowering species.
There was a positive relationship between the increase in plant species richness and the richness and abundance of insects. We suggest that restoration cutting by the removal of spruce in mixed recent boreonemoral forests may help ameliorate insect decline in the agricultural landscape by improving habitat conditions through increased light influx and richness of flowering plants.publishedVersio
Fiskebiologiske undersøkelser i Ranaelva. Årsrapport for 2024
Full text linkHolthe, E., Lo, H., Berg, M., Bjørnå, T., Bremset, G., Havn, J. B., Museth, J., Østborg, G.M., Wacker, S. & Havn, T.B. 2025. Fiskebiologiske undersøkelser i Ranaelva. Årsrapport for 2024. NINA Rapport 2607. Norsk institutt for naturforskning.
Siden 2021 har det blitt gjennomført ulike fiskebiologiske undersøkelser i lakseførende deler av Ranavassdraget. Bakgrunnen for undersøkelsene er pålegg om å gjennomføre tiltak og undersøkelser etter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra Ranavassdraget. Det første pålegget gjaldt for perioden 2021-2023, med et oppfølgende pålegg i 2024 for perioden 2024-2026. Det nye undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet strandnært elektrisk fiske på elvestrekningen mellom Rødfjellforsen og Storforsen, samt elektrisk båtfiske på elvestrekningen mellom Storforsen og Reinforsen. I prosjektperioden skal det også utarbeides en hydraulisk modell for å predikere vandringsrute for smolt i området ved Reinforsdammen. I tillegg skal det gjennomføres gytefiskundersøkelser på strekningen mellom Reinforsen og Esjeberget, samt en faglig vurdering om behov for videre fiskeutsettinger og valg av videre utsettingsstrategi.
Ungfiskundersøkelsene i 2024 viste at utsatte individer dominerer ungfiskbestanden av aure oppstrøms Storforsen, og utsatte individer utgjorde 77 % av alle undersøkte aureunger fanget mellom Raudfjellforsen og Storforsen. I likhet med i perioden 2021-2023 var det svært lave fangster av naturlig produsert aure, noe som forsterker tidligere konklusjoner om lav aureproduksjon i øvre deler av Ranaelva. Tetthetene har også vært lavere enn det som ble funnet i undersøkelser på 1970-tallet og i 2012. I 2024 ble det bare fanget fem laksunger oppstrøms Storforsen. Noe av forklaringen på lav fangst er at det ikke ble satt ut laksunger i Ranaelva i 2024. Heller ikke i perioden 2021-2023 ble det fanget større mengder laksunger i dette området, til tross for et betydelig omfang på utsettingene i denne perioden.
Nedstrøms Storforsen er aureproduksjonen bedre og undersøkelsene tyder på at aurebestanden er økende. En vanlig metode for å sammenligne fangster mellom perioder og vassdrag er å beregne fangst per innsatsenhet. Undersøkelser på strekningen mellom Storforsen og Reinforsen har gitt større fangst av aureunger per tidsenhet enn i tilsvarende undersøkelser i flere andre elver i Norge. Samtidig er innslaget av utsatt fisk i dette området kun på 17 %, slik at den naturlige aureproduksjonen er større nedstrøms enn oppstrøms Storforsen. Det ble fanget 67 laksunger under elektrisk båtfiske mellom Storforsen og Reinforsen, noe som er en nedgang sammenlignet med tidligere år, men som har sammenheng med at det ikke ble satt ut laksunger i 2024.
Under gytefiskundersøkelsene i 2024 ble det observert noe mer laks enn i 2023. Imidlertid var innslaget av mellomlaks og storlaks lavere enn i tidligere år, slik at gytebiomasse trolig var lavere i 2024 enn i 2023. Under tellingen ble det observert 379 laks og 207 sjøaure. Gytebiomassen i 2024 ble beregnet til 611 kilo hunnfisk. I 2024 ble kun strekningen mellom Reinforsen og Kjerrfossen undersøkt. Tidligere år er også den om lag 2 kilometer lange strekningen ned mot Steinbekken undersøkt. På grunn av utfordringer med store vannvolum i Reinforskulpen og i Båtbakkea, og at nederste sone ikke ble undersøkt i 2024, samt at Ranaelva også har en lakseførende strekning på fem kilometer nedstrøms Steinbekken, estimeres det at om lag 60 % av gytefisken som oppholdte seg i elva på gytetidspunktet ble registrert av tellemannskapet.
I 2024 ble det samlet inn prøver fra 70 voksne laks, hvorav 45 ble fanget under stamfiske. 48 av fiskene var naturlig produserte, mens tolv ble karakterisert som utsatte. Av de tolv utsatte ble ti individ vurdert til å være satt ut som yngre stadier enn smolt, og en andel av disse kan stamme fra utsettinger gjort oppstrøms Reinforsen. De resterende fiskene ble vurdert til å være enten ville eller oppdrettet. Det ble også fanget én oppdrettslaks under stamfisket. All fisk som ble samlet inn til stamfisk ble også testet for å undersøke genetisk innkrysning med rømt oppdrettsfisk. Seks individer, inkludert den rømte oppdrettsfisken var innkrysset, noe som utgjorde 13 % av all innsamlet stamfisk.
Antall observerte sjøaurer under drivtelling i 2024 er det laveste som noen gang har blitt registrert i Ranaelva. Det ble observert flere gytegroper uten fisk i utløpet av Reinforshølen og ved utløpet av Båtbakkea. En antar at dette er gytegroper etter sjøaure og det er derfor naturlig å tro at sjøaure i stor grad var ferdig med gytingen på undersøkelsestidspunktet og hadde forlatt elva. I løpet av undersøkelsesperioden 2008-2023 har det vært store årlige variasjoner i antall observerte fisk i tellingene, som blant annet skyldes at det ble gjennomført utryddingsaksjoner med rotenonbehandling i 2014 og 2015. Det er derfor i denne rapporten fokusert på tellinger som er gjort etter friskmelding i 2020
Analyser av miljø-DNA for påvisning av elvemusling i Rogaland 2023. På oppdrag fra Statsforvalteren i Rogaland
Full text linkNINA har på bestilling fra Statsforvalteren i Rogaland undersøkt tilstedeværelse av elvemusling (Margeritifera margeritifera) i utvalgte lokaliteter i Rogaland ved hjelp av miljø-DNA. Totalt ble det samlet inn 57 filter frå 7 elver mellom august og oktober i 2023. Miljø-DNA analysene påviste elvemusling i Høleåna og i Svia - sidebekken til Raulemyra. Resten av prøvene anses som negative. Prøvene ble analysert omtrent et år etter innsamling og dette kan ha påvirket resultatet negativt.Statsforvalteren i Rogaland, Suldal kommun
Teknisk oppgradering av fiskesperra ved Snøvasmælan i Driva
Full text linkBremset, G., Dalsnes, B., Fjeldstad, H.-P., Kraabøl, M. & Lia, L. 2025. Teknisk oppgradering av fiskesperra ved Snøvasmælan i Driva. Rapport fra nasjonal ekspertgruppe for fiskesperrer nr. 1.
Miljødirektoratet oppnevnte i 2017 en tverrfaglig ekspertgruppe for å utrede utbedringstiltak for en fiskesperre i Driva. Bakgrunnen var at rista i den opprinnelige sperrekonstruksjon ikke fungerte som planlagt, ved at den ble tilstoppet av alger, mose, løv og kvist som førte til at vannet rant over istedenfor gjennom rista. Dette skapte usikkerhet omkring sperrefunksjonen og hvorvidt fisk kunne passere sperra. En slik usikkerhet var uforenlig med planlagte utryddingstiltak, og ekspertgruppe ble bedt om å vurdere utforming av ny rist og øvrige tiltak som med sikkerhet ville hindre oppvandring av fisk. Ekspertgruppa utredet og planla aktuelle utbedringstiltak i løpet av høsten 2017, og la fram sin innstilling til Miljødirektoratet i desember 2017. De viktigste utbedringstiltakene som ble foreslått var å konstruere en ny ristløsning med rør orientert i strømretningen, forlengelse av bunnplaten under sperrekonstruksjonen, flytting av energidreperklosser til nedstrøms side av kjørebru, bedre rutiner for regelmessig rensking av rist, åpning av sideløp nedstrøms fellekonstruksjon, økt volum i kulpen nedstrøms fellekonstruksjon, gittersperrer langs steinfyllingene på elvebreddene, mørklegging av deler av rista, samt forstyrrende kjettinger festet til rista.
På grunnlag av anbefalingene ble de sju høyest prioriterte utbedringstiltakene gjennomført, slik at en oppgradert sperrekonstruksjon var på plass før vårflommen i 2018. Ekspertgruppa konkluderer med at utbedringstiltakene ble gjennomført på en vellykket måte, slik at tiltakene med antatt størst effekt ble gjennomført i tråd med anbefalingene. Summen av utbedringstiltak vurderes tilstrekkelig for å redusere risiko for oppvandring av laks til et akseptabelt nivå. Det er ikke mulig å eliminere alle risikoelementer knyttet til en sperrekonstruksjon i Driva. Ekspertgruppa vil derfor poengtere at det selv etter gjennomførte utbedringstiltak foreligger en viss risiko for funksjonssvikt, og at denne risikoen i stor grad er knyttet til uforutsette hendelser og rutiner for regelmessig rensking av rista. Årlig inspeksjon av utbedringstiltakene vurderes også som nødvendig. Samlet sett har utbedringstiltakene trolig en positiv effekt på sjøaure, siden den nye rista er langt mer skånsom for utvandrende sjøaure enn den gamle gitterløsningen. Med disse forbeholdene vurderes den modifiserte fiskesperra i Driva å ha en tilfredsstillende funksjon med hensyn til den overordnete målsetningen til Miljødirektoratet.Miljødirektorate
Comparative evaluation of noninvasive DNA sampling and line transect surveys for spring density estimation of black grouse and capercaillie
Full text linkReliable abundance estimates provide essential information in ecology, conservation and management of many wild grouse populations. In this 3-year study, we comparatively evaluate the suitability of traditional line transect distance sampling of flushed birds versus a spatial capture–recapture survey with noninvasive DNA samples for individual identification to estimate spring densities of black grouse and capercaillie in a ~ 30 km2 boreal forest area in central Norway. The number of observed flushed birds during each field survey period and survey year were low, and did not allow for reliable estimation of abundance from distance sampling any of the three years with a total search effort of 745 km. Collection of noninvasive DNA samples and spatial capture-recapture models provided absolute spring density estimates of 1.6 and 2.3 black grouse km−2 in two out of three survey years, and 0.7 capercaillie km−2 in one out of three survey years. Spring population surveys based on collection of noninvasive DNA samples in a boreal forest habitat could be a better alternative to traditional line transect surveys based on distance sampling of flushed birds in estimating abundance for black grouse and capercaillie, but rely on sufficient number of unique individuals captured and recaptured at different spatial locationspublishedVersio
Tiltaksanalyse for elvemusling i Østre Bjonelva
Full text linkHøitomt, G. & Magerøy, J.H. 2025. Tiltaksanalyse for elvemusling i Østre Bjonelva. NINA Rapport 2356. Norsk institutt for naturforskning.
I Østre Bjonelva finnes det en tynn bestand av elvemusling (Margaritifera margaritifera) med svak rekruttering. Muslingen skal ha vært kjent blant lokalbefolkningen tilbake på 1950- til 1960-tallet, men bestanden ble undersøkt første gang i 2007 og 2008. I 2008 ble det registrert 26 muslinger på en ca. 500 m lang strekning mellom Haugtjerndammen og Kvernhaugfossen. I 2014 ble det funnet 21 muslinger på den samme strekningen. I 2018 ble det registrert 32 muslinger i utløpet i Randsfjorden. Miljø-DNA-undersøkelser i elva tyder også på at det finnes musling helt opp mot Østre Bjonevatnet. Nesten alle muslingene som har blitt funnet har vært store, men i 2014 ble det funnet én musling på 49 mm og i 2018 ble det funnet noen mindre muslinger ned mot 50 mm (ikke lengdemålt). Dette tyder på at rekrutteringen i elva har vært svært dårlig, men ikke fraværende, i en lengre periode. Til sammen tilsier funnene fra Østre Bjonelva at bestanden klassifiseres som ikke livskraftig basert på bruk av elvemusling som terskelindikator for økologisk tilstand i vann.
Vannkvalitetsdataene fra Østre Bjonelva gir viktig informasjon om elvas økologiske tilstand. pH-verdiene tilsier svært god tilstand når det gjelder forsuring ved alle de undersøkte stasjonene. Verdiene av totalt fosfor tilsier svært god tilstand når det gjelder eutrofiering, men verdiene av totalt nitrogen tilsier god tilstand ved alle de undersøkte stasjonene.
For Østre Bjonelva, i sin helhet, var mediant redokspotensial i substratet 341 mV, reduksjonen i redokspotensial mellom de frie vannmassene og substratet 40,5 %, og andelen substrat som var godt habitat for ung elvemusling (redokspotensial >400 mV) 35,4%. Dette tilsier moderat (til dårlig) habitatkvalitet for ungmuslinger.
Ørret (Salmo trutta) er vertsfisk for elvemuslingen i Østre Bjonelva. Det er foreslått at tettheter på 5 ørretyngel (0+) eller 10-20 fisk av alle aldre pr. 100 m2 er nødvendig for å opprettholde elvemuslingbestander. Den beregnede gjennomsnittstettheten av ørret i Østre Bjonelva i 2014 var 25,4 individ pr. 100 m². Tettheten av ørret varierte mellom 0,8 og 110,0 individ pr. 100 m², med vesentlig lavere tetthet nedstrøms (F1-4: 3,4 individ pr. 100 m²) enn oppstrøms Sagbakkfossen (F5-6: 69,8 individ pr. 100 m²). Dermed er tilgangen på vertsfisk sannsynligvis begrensende for muslingen i nedre deler av elva.
For å bedre forholdene for tømmerfløting har Østre Bjonelva blitt kanalisert og forbygd over korte strekninger. Flere av inngrepene er av nokså lite omfang og berører selve elveløpet i mindre grad. Enkelte tidligere flomløp og større bakevjer ble imidlertid avstengt, og dette medfører en større negativ effekt for fisk og annet dyreliv i elva.
Skogsdrift i barmarkssesongen medfører alltid en risiko for avrenning til elver og bekker, og spesielt utsatt er slike drifter ved ugunstige værforhold (flomperioder, styrtregn). En situasjon i sideelva Trona høsten 2022 omtales som et slikt svært negativ tilfelle, der nedbør medførte at store mengder slam ble ført med utkjøringsvegen og ut i Trona.
Tiltak som er aktuelle for å gjenskape gode oppvekstvilkår for elvemusling i Østre Bjonelva: 1. Økt fokus på kantsoner og andre hensyn ved skogbruksaktivitet i nedbørfeltet. 2. Styrking av bestanden av vertsfisk (ørret) gjennom habitatforbedrende tiltak (bl.a. tilbakeføring av stein og tiltak mot gjedde (Esox lucius)). 3. Fortsatt fokus på kantsoner langs dyrket mark og Kvernhaugvegen. 4. Vurdere tiltak for å hindre eventuell negativ påvirkning fra bever (Castor fiber). 5. Økt informasjon om elvemusling og artens hensynsbehov.Høitomt, G. & Magerøy, J.H. 2025. Conservation action plan for the freshwater pearl mussel in the Østre Bjonelva River. NINA Report 2356. Norwegian Institute for Nature Research.
In the Østre Bjonelva River there is a sparse population of the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera; FPM), with very limited recruitment. The mussel was known among locals in the 1950s and 1960s, but the population was not surveyed until 2007 and 2008. In 2008 and 2014, respectively, 26 and 21 mussels were registered on a ca. 500 m long reach between the Haugtjerndammen Pond and the Kvernhaugfossen Waterfall. In 2018, 32 mussels were registered in the outlet into Randsfjorden Lake. In addition, eDNA-analyses indicate that the mussel is present up to Østre Bjonevatnet Lake. Only very limited recruitment has been registered, with one mussel measuring 24 mm long found in 2015 and several mussels slightly larger than 50 mm (length not measured) found in 2028. Based on these finding the population should is classified as not viable, according to the Norwegian ecological status classification scheme based on FPM as a threshold indicator.
Water quality data from Østre Bjonelva provides important information about the river’s ecological status. The pH-values indicate very good condition for acidification at all the sampling points.
The total phosphorous concentrations indicate very good condition for eutrophication, but the total nitrogen values indicate good condition at all the sampling points. For Østre Bjonelva as a whole, the median redox potential was 341 mV in the substrate, the reduction in redox potential between the free-flowing water and the substrate was 40.5 %, and the share of the substrate with good habitat quality for young FPM (redox potential >400 mV) was 35.4 %. This indicates moderate (to poor) habitat conditions for young mussels.
It has been proposed that densities of 5 brown trout (Salmo trutta) parr (0+) or 10-20 trout of all ages pr. 100 m2 is necessary to maintain FPM populations. The estimated mean density of trout in Østre Bjonelva in 2014 was 25.4 fish pr. 100 m². However, there was great variation in the density (from 0.8 to 110.0 fish pr. 100 m²), with substantially lower densities downriver (3.4 fish pr. 100 m²) than upriver the Sagbakkfossen Waterfall (69.8 fish pr. 100 m²). Thus, the availability of hos fish is likely limeting to FPM in the lower reaches of the river.
To improve timber floating operations in Østre Bjonelva, the river has been channelized and the banks have been fortified. Several of these modifications are limited in extent and affect the river channel to a lesser extent. However, some flood channels and large backwaters have been cut off from the channel, having a greater impact on fish and other aquatic fauna.
Logging when there is no snow cover increases the risk for runoff to rivers and streams. Such operations are especially problematic during inclement weather (floods, torrential rain). An operation in the tributary Trona in the fall of 2022 resulted in such a problematic event. Rain resulted in substantial amounts of sludge running into the river via a logging access road.
Suggested management actions to improve conditions for FPM in Østre Bjonelva: 1. Increased protection of riparian zones and other actions to prevent negative impacts of logging in the watershed. 2. Increasing the density of host fish (trout) through habitat improvement actions (addition of rocks/boulders and actions to reduce the density of northern pike (Esox lucius)). 3. Continued emphasis on maintaing riparian zones along farmland and the Kvernhaugvegen Road. 4. Considering actions to mitigate the impact of bevers (Castor fiber). 5. Increased information and awareness of FPM and the species’ environmental needs.Statsforvalteren i Innlande
Using high-density SNP genotyping to determine the originof wild boar dispersers outside the geographic range marginsin Norway
Full text linkMammalian dispersal is characterized by long-distance movements, and whether dispersal is sex-dependent and occurs at pre-saturation densities affects colonization speed and concurrent pathogen spread. In Scandinavia, Sweden classifies wild boar Sus scrofa as a native species and retains high densities, while Norwegian authorities considers it an alien invasive species and maintains the population at a minimum. With a long shared border and the recent detection of African swine fever (ASF) in Sweden, long-distance dispersal of wild boar into Norway is a concern. Using high-density single nucleotide polymorphism (SNP) analysis of relatedness among 192 wild boar distributed across Sweden and Norway, we report sex and determined the likely origin of seven dispersing individuals detected far outside of the current Norwegian range margins. Dispersal distances varied from 61 to 431 km (mean=230) and all seven dispersers were males, which reduces the likelihood of successful reproduction and establishment. Five of the wild boar originated from the low-density population at the colonization border in Norway, indicating pre-saturation dispersal. Sweden is of interest given the risk of pathogen spread. However, in the current epidemiological situation, we nevertheless consider it very unlikely that ASF will enter Norway by long-distance wild boar dispersal. African swine fever (ASF), dispersal, sex, SNPs, Sus scrofa, wild boarpublishedVersio