NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Differences in foraging range between white-tailed tropicbirds breeding on inner and outer Seychelles islands
No full textThe foraging ecology and distribution of Phaethontiformes, an order of tropical seabirds, remains generally poorly understood, despite being essential to inform their conservation. Here, we tracked, for the first time, the foraging movements of breeding white-tailed tropicbirds Phaethon lepturus, a common but poorly studied seabird, in the Indian Ocean. We compared the foraging movements and habitat preferences of 2 populations, one from Aride Island in the inner Seychelles and the other from Aldabra Atoll in the outer Seychelles, ca. 1200 km to the southwest. We found considerable differences in foraging trip metrics between populations, with birds from Aride having an average foraging range 2 times greater (231 km on Aride vs. 105 km on Aldabra), and both populations feeding far beyond the protected areas around their respective colony. We also found differences in foraging range between incubation and chick-rearing stages and sexes. Using habitat models, we highlight the birds’ preference for deep waters, which may explain the greater foraging range of Aride birds, although human activities may also play a role. Our study provides unprecedented insight into the foraging ecology of white-tailed tropicbirds in the Western Indian Ocean. Foraging movements · Habitat preferences · Population differences · Seabirds · Indian Ocean · Phaethon lepturus · Phaethontiformes · GPS tracking · GAMspublishedVersio
Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2022
Get PDFAnon. 2023. Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2022. Report from the Tana/Teno Monitoring and Research Group nr 1/2023.
This report is the sixth status assessment of the re-established Tana/Teno Monitoring and Research Group (MRG) after the 2017 agreement between Norway and Finland. After a summary of salmon monitoring time series in Tana/Teno, we present an updated status assessment of 8 stocks/areas of the Tana/Teno river system. All stocks are evaluated in terms of a management target defined as a 75 % probability that the spawning target has been met over the last four years. A scale of four years has been chosen to dampen the effect of annual variation on the status.
Assessing the stock status is answering the question about how well a salmon stock is doing, how many salmon were left at the spawning grounds and how many should there have been. The question about how many salmon should spawn has been addressed by the defined spawning targets for the different populations (Falkegård et al. 2014). The unprecedented situation in 2021 and 2022, when a total moratorium of salmon fisheries was put in place both in the Teno/Tana river system and in large areas in Tanafjord and in adjacent coastal areas, meant that in contrast to the several alternative ways of estimating the spawning stock used in earlier years (Anon. 2020), only direct counts of ascending and spawning salmon were used in the assessments in 2021 and 2022 because of the absence of salmon catches.
The map below summarizes the 2019-2022 stock status of the evaluated parts of the Tana/Teno river system. Symbol colour designates the management target, defined as probability of reaching the respective spawning targets over the last four years. The management target was classified into five groups with the following definitions:
1) Probability of reaching the spawning target over the last four years higher than 75 % and attainment higher than 140 % (dark green color in the summary map below)
2) Probability higher than 75 %, attainment lower than 140 % (light green)
3) Probability between 40 and 75 % (yellow)
4) Probability under 40 %, at least three of the four years with exploitable surplus (orange)
5) Probability under 40 %, more than one year without exploitable surplus (red)
Based on the status assessment, seven of the eight evaluated areas had a management target below 40 %, and six of the areas were placed in the worst (red) status category with no exploitable surplus in at least two of the last four years.
Of the stocks with poor status, the most important thing to note is the status of the upper main headwater areas of Kárášjohka, Iešjohka and Anárjohka/Inarijoki (evaluated in last years report) and of the Tana/Teno main stem. These areas, which constitute 84 % of the total Tana/Teno spawning target, have had consistently low target attainment and low to none exploitable surplus over several years.
To conclude, the situation for different salmon stocks of the Tana/Teno system in 2022 continued to show an overall negative status with very low spawning stocks and low estimates of pre-fishery abundance. The numbers of large MSW salmon were particularly low, in line with what was predicted for 2022. Overall low returns of 1SW salmon continued, and it is therefore expected that the return of MSW salmon will continue to be low also in 2023 and that there likely will not be any sustainable surplus available.
Given the critical red status category for 6 of 8 assessed areas, the biological advice, based on the recommended stock recovery procedure given in Anon (2022), is that no exploitation should take place for stocks placed in the red category. until the forecast indicates the return of an exploitable surplus and status categories increase to at least orange
Etablering av en laksebestand i en region med intensivt lakseoppdrett – Uskedalselva i Hardangerfjorden
Get PDFHindar, K., Sægrov, H., Karlsson, S., Hellen, B.A., Kålås, S. & Urdal, K. 2023. Etablering av en laksebestand i en region med intensivt lakseoppdrett – Uskedalselva i Hardangerfjorden. NINA Rapport 2038. Norsk institutt for naturforskning
I Uskedalselva i Hardangerfjorden forsvant laksebestanden før 1970, sannsynligvis på grunn av forsuring. Elva ble kalket fra januar 2002. Ungfiskundersøkelser dokumenterte vellykket rekruttering av laks i elva allerede etter gytingen høsten 2000, og fangstene av voksne laks økte kraftig fra 2005. Etableringen av laks skjedde uten utsettinger av laks og må derfor ha skjedd ved at fremmed laks vandret opp i elva og gytte. Uskedalselva ligger i en oppdrettsintensiv region og etableringen mellom 2000 og 2005 skjedde i en periode med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i elvene i regionen. Her presenteres resultatene fra en undersøkelse av det genetiske bidraget fra rømt oppdrettslaks under etableringen av laks i Uskedalselva.
Det ble hovedsakelig analysert laksunger med alder 1+. Blant de 164 analyserte prøvene ble det estimert en samlet ikke-signifikant genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks på 5,6 %. Det var en tydelig og signifikant andel laks med oppdrettsopphav i noen årsklasser. Årsklassene fra gytingen i 2000 og 2003 var de mest tallrike i den tidlige etableringsfasen og utgjør 87 % av det analyserte materialet. Innkryssingen i disse ble estimert til hhv. 7,5 % og 1,4 %.
Av voksne laks ble det analysert prøver fra 124 individer fanget i perioden 2010 – 2015. Samlet for disse ble det estimert en ikke-signifikant innkryssing på 6,5 %, men med stor variasjon mellom år og med signifikant høy innkryssing i 2015.
Analyse av slektskap mellom ungfisk etter gyteårene 2000 og 2003 identifiserte henholdsvis 44 og 53 ulike helsøskengrupper. De fleste helsøskengruppene var representert med ett individ og noen med opptil 6 individer. Helsøskengrupper med genetisk opphav i rømt oppdrettslaks var ikke representert av flere eller færre individer enn helsøsken med opphav i villaks. Individer med sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks kom fra mange forskjellige helsøskengrupper. Dette indikerer at mange rømte oppdrettslaks bidro i den tidlige reetableringsfasen.
Ut fra sammensetningen av hel- og halvsøsken og ubeslektede individer, ble effektivt antall gytefisk for gyteårene 2000 og 2003 estimert til henholdsvis 35 og 40. En sammenlikning av genetisk variasjon i det mitokondrielle arvestoffet viste store forskjeller mellom ungfisk fra gyteår 2000 og 2003. Sammen med det forholdsvis høye effektive antall gytefisk, indikerer dette at laks fra ulike laksebestander har bidratt i de ulike gyteårene. Sammensetningen av genetisk variasjon i det mitokondrielle arvestoffet blant voksen laks i årene 2008 – 2015 var også forskjellig fra ungfisken fra gyteårene 2000 og 2003. Det kan dermed se ut som de første årene alene ikke ga grunnlag for en egen selvreproduserende bestand, men at det i flere påfølgende år kom gytefisk fra andre bestander til Uskedalselva.
Oppfølgende analyser av laks fra de seneste årene vil kunne gi svar på om bestanden i Uskedalselva nå er etablert som en egen selvreproduserende bestand og også om det er en endring i innkryssingen av rømt oppdrettslaks i bestanden.Miljødirektoratet: M-2442|202
Long-term decline in nest survival of a ground-nesting shorebird on a tropical island
Get PDFTropical islands harbour a disproportionally high number of endemic species, which face increasing threats due to habitat loss, disturbance and introduced alien predators. Long-term demographic studies are needed to understand how such threats may impact on population productivity. We report an investigation of a key demographic parameter, nest survival, over a 13-year period in a small ground-nesting shorebird on the island of Maio (Cabo Verde). Similar to many tropical islands, Maio is expected to face increased tourism, disturbance, and potential loss of nesting habitats. We monitored over 700 nests of the largest, year-round resident breeding population of Kentish plover in the Atlantic Ocean archipelago. Our work produced three important findings. First, we show that nest survival differed among the major habitats of the main breeding site, the Salinas do Porto Inglˆes, because nests in the salt-extraction area had higher daily survival rates DSR = 0.9654 ± 0.0076 SE than nests in grasslands DSR = 0.9557 ± 0.0038 SE. The salt-extraction is a dynamic habitat that is naturally regulated by rainfall and sea water inflow and managed with traditional methods for salt-extraction. Kentish plovers breed on small islets surrounded by salty water where mammalian predators may have restricted access. Second, we found that breeding densities of plovers decreased from 0.11 nests/ha to 0.03 nests/ ha over 13 years. Last, we show that nest survival declined from 0.9784 ± 0.0107 in 2007 to 0.8967 ± 0.0401 in 2019. We suggest that the declining breeding density and nest survival may be driven by a combination of ecological factors including predation by native and introduced species, and by increased human disturbance. To help maintain sustainable levels of nest survival and to ensure long-term persistence of this Kentish plover population, we propose to incorporate traditional Salinas management into direct conservation actions, to reduce human disturbance and manage nest predators to help nest survival on tropical islands. Breeding success Demography Disturbance Nest predation Nest survival MacaronesiapublishedVersio
Fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget. Årsrapport for 2022
No full textBremset, G., Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Lo, H., Dokk, J.G., Jensås, J.G., Karlsson, S., Løkeberg, G., Museth, J., Tønder, T.S. & Østborg, G.M. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2250. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skandinavisk Naturovervåking (SNA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2021-2025. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med habitattiltak, ungfiskundersøkelser med elektrisk fiske, merkestudier for å kartlegge vandring hos ungfisk, otolittanalyser og genetiske analyser for å evaluere tilslag på utsettinger, samt gytefiskundersøkelser og skjellanalyser av voksenfisk. Årsrapporten omfatter resultater fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2022. Habitatkartlegging i tiltaksområdet ble ikke gjennomført i 2022, og er derfor ikke nærmere omtalt i årsrapporten.
Under elektrisk båtfiske på 22 stasjoner fordelt over hele lakseførende strekning i Røssåga, ble det i august 2022 fanget til sammen 1 583 individer av fem arter. Dette er den nest høyeste fangsten i løpet av perioden 2016-2022, og kan delvis forklares ved at stasjonsnettet ble utvidet fra og med 2021. Laks og aure var de klart dominerende artene i fangstene i 2022, og det var bare på den nederste stasjonen ved Røssågauren at det ikke ble fanget ungfisk av begge arter. Laksungene som ble fanget under elektrisk båtfiske fordelte seg i lengdespennet 34-167 millimeter, hvorav den høyeste andelen (42 %) var i lengdespennet 90-125 millimeter, som tilsvarer naturlig produserte toåringer. Denne lengdefordelingen samsvarer godt med resultatene fra undersøkelsene i 2021, da ettåringer i lengdespennet 55-85 milimmeter var den mest tallrike aldersgruppen.
I starten av september 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på sju stasjoner i Sjøforsløpet i Røssåga. Det ble fanget 40 laksunger hvorav bare én årsyngel. Av aure ble det fanget to årsyngel og én eldre ungfisk. For å gjennomføre strandnært elektrisk fiske må driftsvannføringen i kraftverket være på et minimumsnivå, noe som innebærer tørrlegging av tidligere vanndekte arealer. Omfanget av tørrlegging er spesielt stort på venstre side i nedre del av Sjøforsløpet. I disse områdene ble det observert stranding av laksunger oppstrøms gammelt kraftverksutløp. Det er viktig å høste erfaringer i løpet av undersøkelsesperioden, for å kunne minimalisere dødelighet på ungfisk som følge av undersøkelsene. Risiko for strandingsrelatert dødelighet blir redusert med lengre nedkjøringstid. Det har derfor høy prioritet å komme fram til et optimalt opplegg i samråd med Statkraft.
Det strandnære elektriske fisket i Leirelva ble gjennomført i slutten av august 2022, under vesentlig dårligere vannføringsforhold enn i tidligere år. Likevel var de estimerte tetthetene av eldre ungfisk av laks og aure blant de høyeste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden. Imidlertid var de estimerte tetthetene av årsyngel av laks og aure bare en tredjedel sammenliknet med året i forveien. Sannsynligvis kan dårlige forhold for strandnært elektrisk fiske forklare mye av denne endringen, siden fangbarheten av små ungfisk blir mye mer påvirket av feltforhold enn fangbarheten av større ungfisk Tetthetene av årsyngel av laks var de laveste som er beregnet i prosjektperioden, mens tetthetene av årsyngel av aure var de tredje høyeste som er funnet siden 2017.
For å kunne evaluere tilslag av utsettinger merkes all settefisk med Alizarin før utsetting i vassdraget. Grunnet mangelfull merking av ungfisk som ble satt ut i 2020, har det blitt nødvendig å kombinere flere metoder for å identifisere utsatt fisk. I tillegg til identifisering av otolittmerkete og fettfinnemerkete laksunger, ble det gjennomført genetiske analyser for å identifisere umerkete helsøsken eller halvsøsken av utsatt fisk. Det ble analysert otolitter fra 263 laksunger fanget i Røssåga i 2022. Laksungene fordelte seg i én årsyngel, 149 ettåringer, 97 toåringer og 16 treåringer, i tillegg til 22 individer som ikke var mulig å aldersbestemme. Samlet merkeandel hos analyserte laksunger basert på otolittmerker og fettfinnemerking var 26 %.
For å kartlegge omfang av tidlig nedvandring av laksunger fra Leirelva til Røssåga, skal inntil 500 laksunger i Leirelva utstyres med PIT-merker. I 2022 ble det merket til sammen 100 laksunger. Som følge av vanskelige feltforhold var det ikke mulig å gjennomføre merkingen før i slutten av august. I tillegg til elektrisk fiske på det faste stasjonsnettet, ble det gjennomført supplerende elektrisk fiske i større områder med gode habitatforhold for eldre laksunger. På grunn av de vanskelige vannføringsforholdene for strandnært elektrisk fiske, ble det supplert med elektrisk båtfiske på elvestrekningen nedstrøms Jerpbakken for å fange tilstrekkelig mengder store laksunger. Det ble fanget og merket til sammen 100 laksunger som målte mellom 60 og 150 millimeter. Den mest tallrike lengdegruppen var laksunger mellom 60 og 70 millimeter (30 %), men det var også et relativt høyt innslag av store laksunger mellom 110 og 140 millimeter (33 %).
I september 2022 ble det gjennomført drivtelling med registrering av gytefisk i Leirelva og Røssåga. I motsetning til de fleste undersøkelsesår siden 2008 var det tilfredsstillende siktforhold i begge elvene. Det ble registrert til sammen 176 gytelakser og 424 antatt gytemodne sjøaurer. Antall registrerte laks var på omtrent samme nivå som i 2021, mens det var en klar økning i antall registrerte sjøaure fra 2021 til 2022. I likhet med de to foregående årene var mellomlaks den dominerende størrelsesgruppen blant gytelaks, og innslaget på 46 % samsvarer godt med gjennomsnittet for perioden 2008-2021. Størrelsesfordelingen av laks var tilnærmet lik i Røssåga og i Leirelva. Estimert andel av hunnlaks blant små- mellom- og storlaks var henholdsvis 18, 54 og 76 %. Hos mellomlaks var dette helt i samsvar med gjennomsnittet for perioden 2008-2021, mens innslaget hos smålaks var noe høyere enn gjennomsnittet, og innslaget blant storlaks vesentlig høyere
Foraging behaviour of black guillemots at three Norwegian sites during the breeding season
Get PDFThe intensifcation of coastal development poses potential threats for coastal seabirds, and understanding their habitat use is a key factor to guide conservation and management. In sub-arctic areas, black guillemots (Cepphus grylle) use coastal habitats year-round, which makes them vulnerable to the increasing human activities in these areas. In mainland Norway, one of the species’ strongholds, black guillemots are red-listed after substantial population declines. However, their fnescale foraging behaviour has received little attention to date. We collected and analysed GPS tracking data from adult black guillemots at three sites located over a latitudinal gradient of 250 km in central/northern Norway. Maximum foraging ranges of 33 km at Sklinna (65°12′N) for incubating birds, and 18 km at both Vega (65°34′N) and Sklinna for chick-rearing birds, are among the longest reported for this species. At all three sites, foraging probability was highest in shallow waters (<50 m depth) close to the colony and declined with increasing water depth and distance from colony. However, birds from Vega also foraged over deeper waters. Kelp presence was of high importance at Sklinna, but apparently less important at Røst (67°26’N) and Vega. We also found distinct diferences in foraging activity across the day and with tidal height among the sites. Inter-site diferences in habitat use and foraging activity may be explained by diferences in the availability of habitats and suitable prey. Our study highlights the importance of shallow marine areas for black guillemots and shows that habitat use can vary substantially between sites. Cepphus grylle · Marine spatial planning · Habitat use · Species distribution model · Kelp forestpublishedVersio
Bunndyrovervåking av små vassdrag i Trondheim kommune i 2022
Get PDFBergan, M.A. 2023. Bunndyrovervåking av små vassdrag i Trondheim kommune i 2022. NINA Rapport 2256. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i vassdrag i kommunen i 2022. I løpet av oktober og november dette året ble 27 bunndyrprøver samlet inn fra stasjonsområder i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensik-ten var å klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement, vurdere vann-forekomstenes vann- og miljøkvalitet, og angi risikofaktorer for at miljømål ikke oppnås eller opp-rettholdes. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og dominansforhold av bunndyr også er anvendt i en samlet miljøbedømming av bunndyrfaunaen.
Av totalt 27 undersøkte stasjoner oppnådde kun en stasjon «Svært god» økologisk tilstand (Na-turtilstand) ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 16 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Tre stasjoner hadde noe avvik fra dette miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat» økologisk tilstand. Sju stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, med store vannkjemiske og/eller hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Flere av disse stasjonene har vannkjemisk ulevelige forhold for en rentvannskrevende, mangfoldig bunndyrfauna.
De tre mest forurensede vassdragene i Trondheim kommune i 2022 er nedre del av Søra ned-strøms Klett, nedre del av Steindalsbekken ved Bratsberg/Øvre Leirfoss og Heimdalsbekken. I Søra skyldes den svært dårlige tilstanden et uhellsutslipp av diesel og samlet belastning fra nedbørfeltet. I Heimdalsbekken er det en kombinasjon av stadige kloakkutslipp/-lekkasjer fra avløp og partikkelbelastning fra anleggsarbeid, mens for Steindalsbekken er årsaken utslipp av husdyrgjødsel til bekken.
Årlig overvåking de siste 10-15 årene viser at det kan være store årlige variasjoner i bunndyr-samfunnet i kommunens bekker, der den økologiske tilstanden varierer mellom år i mange vass-drag. Negative effekter og variasjoner i tilstand kan skyldes kjente eller ukjente utslipp siste år, lekkasjer av miljøfarlig stoff, gjødselutslipp, uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann eller anleggs-/gravearbeid nært vassdragene. Ofte er det flere faktorer i kombinasjon, såkalt samlet belastning, for mange bekker med stor menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Et underdi-mensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir høy tilførsel av kloakk, spesielt i forbin-delse med overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor, med mer ekstremvær, kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i de mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjoner styres av mer eller mindre naturlige forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført, og at dette har hatt gunstig for vann-miljøet.
Flere av bekkene i kommunen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som drenerer til fjorden på Byneset, i Gaulosen og tidligere Klæbu, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet). Høstpløying ser ut til å være normalt fore-kommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull eller aktivt holdt nede. Drensgrøfter og rør ledes gjerne rett i bekkene. Samlet sett gir dette økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter gjennom store deler av året til bekkene, noe som er forsterket av milde vintre med regn og avrenning fra barmark. I 2022 av-dekkes i tillegg dårlig gjødselhåndtering og negative vannmiljøeffekter etter nydyrking. Dette gir store negative vannøkologiske effekter som nedslamming og økt begroing, som bidrar til redu-sert vannmiljøtilstand. I vassdragene vil dette påvirke biologisk mangfold av bunndyr, og gir dår-ligere gyte- og oppvekstmuligheter for laksefisk som ørret.
Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbruks-tiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsnings-områder for å bedre vannkvalitet i vann og vassdrag i Trondheim.
Det observeres for tiden stort og økende press i såvel landbruksbekker som urbane bekker i Trondheim kommune. Samtidig synes vern og ivaretakelse av vassdragsnatur å måtte vike for bl.a. lokalisering av deponier, etablering av industri-/næringsvirksomhet og vei-/byggevirksom-het. Samlet sett kan det derfor bli utfordrende å ivareta et oppfylt miljømål om minimum «God» økologisk tilstand i mange bynære vassdrag i årene som kommer
Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2021
Get PDFLarsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2273. Norsk institutt for naturforskning.
I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019-2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling, som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018-2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2021 ble det undersøkt ti lokaliteter: fem A-lokaliteter (Lilleelv, Ereviksbekken, Svinesbekken, Ørstavassdraget (Åmdalselva/Bjørdalselva) og Aursunda) og fem B-lokaliteter (Finnsrudelva (Billaelva), Sogna, Åmselva, Åelva/Liaelva og Slørdalselva).
Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling.
Finnsrudelva (Innlandet, tidligere Hedmark fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2012 og 2015. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (26 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling)). På grunn av en relativt høy andel muslinger mindre enn 50 mm (19,0 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Finnsrudelva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god.
Sogna (Viken, tidligere Buskerud fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2002, 2008 og 2017. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (22 poeng i poengmodellen). På grunn av noen muslinger mindre enn 50 mm (7,4 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Sogna en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble vurdert å være god.
Lilleelv (Agder, tidligere Aust-Agder fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2000 og 2006. Bestanden bedømmes å ha liten levedyktighet i 2021, og status har ikke endret seg på 2000-tallet (5 poeng i poengmodellen). Bestanden er sårbar for ytterligere reduksjon og kan kreve omfattende tiltak. På grunn av mangel på muslinger mindre enn 50 mm, oppnådde Lilleelv en naturindeks på 0,2 og økologisk tilstand ble vurdert å være dårlig. Dette beskriver en utdøende bestand.
Ereviksbekken (Rogaland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2003 og 2010. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (19 poeng i poengmodellen). På grunn av en svært høy andel muslinger mindre enn 50 mm (60,0 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Ereviksbekken en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Ereviksbekken har hatt store variasjoner i rekrutteringsnivået på 2000-tallet. I 2010 ble det ikke påvist muslinger mindre enn 50 mm, og bestanden hadde liten levedyktighet. Det tyder på svært variable miljøforhold i bekken og det er gledelig nå å se at en positiv endring har ført til en positiv utvikling og økning i antall muslinger.
Svinesbekken (Rogaland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2003 og 2010. Bestanden bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak bør utredes/gjennomføres (12 poeng i poengmodellen). Dette var en positiv utvikling fra 2010, da det ikke ble påvist muslinger mindre enn 50 mm og bestanden hadde liten levedyktighet. På grunn av, riktignok, en meget svak rekruttering (henholdsvis 0,3 og 0,6 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) i 2021, oppnådde Svinesbekken en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå en økologisk tilstand der miljømålene er tilfredsstilt, må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke og nyrekruttering må også forekomme regelmessig. Åmselva (Rogaland fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2010. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet, riktignok på grensen til sannsynlig levedyktig, i 2021, og tiltak bør fortsatt utredes/gjennomføres for å sikre bestanden av elvemusling (18 poeng i poengmodellen). På grunn av noen muslinger mindre enn 50 mm (0,9 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Åmselva likevel en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Ørstavassdraget (Åmdalselva/Bjørdalselva) (Møre og Romsdal fylke) har status som A-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 1992/1993 og 2010. Bestanden i Åmdalselva bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (33 poeng i poengmodellen). På grunn av en høy andel muslinger mindre enn 50 mm (32,1 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Åmdalselva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Bestanden i Bjørdalselva bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak bør utredes/gjennomføres (12 poeng i poengmodellen). På grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Bjørdalselva en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå god økologisk tilstand må det i tillegg til muslinger mindre enn 50 mm også forekomme nyrekruttering. Åelva/Liaelva (Trøndelag, tidligere Sør-Trøndelag fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2013. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi (22 poeng i poengmodellen). Rekrutteringen har imidlertid avtatt fra 2013 til 2021. På grunn av en meget svak nyrekruttering (0,2 % muslinger mindre enn 20 mm) i 2021, oppnådde imidlertid Åelva/Liaelva fortsatt en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir redusert til moderat og tiltak blir nødvendig for å oppnå miljømålene mht. elvemusling i vassdraget. Slørdalselva (Trøndelag, tidligere Sør-Trøndelag fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2008 og 2015. Bestanden bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak må settes inn for å opprettholde bestanden på lang sikt (15 poeng i poengmodellen, men 17 poeng når vi tar hensyn til utsetting av kultivert musling). Andelen muslinger mindre enn 50 mm var relativt høy (13,3 %), men påvist nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) var mest sannsynlig et resultat av utsetting av kultivert musling. Påvist nyrekruttering gjør at Slørdalselva oppnår en naturindeks på 0,8 mot 0,6 uten bidrag fra kultiveringen. Økologisk tilstand ble vurdert å være god, men bare moderat om vi ser bort fra utsettingen av kultivert musling. For å oppnå svært god økologisk tilstand må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke noe, men viktigere er det at nyrekruttering forekommer mer regelmessig. Aursunda (Trøndelag, tidligere Nord-Trøndelag fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2002 og 2010. Poengmodellen viser en reduksjon fra henholdsvis 34 og 29 poeng i 2002 og 2010, til 28 poeng i 2021. Dette kommer av en nedgang i rekrutteringen. Bestanden bedømmes likevel å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021. Da andelen muslinger mindre enn 50 mm var 13,1 % og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) forekommer, oppnådde Aursunda en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble fortsatt vurdert å være svært god
Managing Svalbard Tourism: Inconsistencies and Conflicts of Interest
Get PDFThe Svalbard Archipelago has experienced a rapid increase in tourism-related activities over the past few decades. The Norwegian Government’s ambition to develop the Archipelago’s tourism industry offers multiple socio-economic opportunities. The development and scope of these tourism activities is affected by a complex governance system that entails strict environmental regulation and preparedness considerations. To understand the balance of goals across the national and international policy levels, we have mapped, reviewed, and analyzed the national and international regulations and agreements that affect tourism activities on Svalbard. The document analysis reveals the framework of natural and environmental consideration, access to areas and passage, requirements for organized outdoor activities, and regulatory tools. We discovered conflicts and internal inconsistencies in the way that Svalbard tourism has developed. It has been shaped by both economic growth and environmental preservation, without any specific business development objectives and goals or acceptable limits of environmental and social change in place. For tourism stakeholders, this might complicate any rational assessment of the balance between economic development and environmental status. The challenges we have identified are specific to Svalbard, but are likely to be similar in many other Arctic locations involved in tourism. Svalbard, regulations, environment, sustainability, tourism, cruise, governance, ArcticpublishedVersio
Ecological effects of mosquito control with Bti: evidence for shifts in the trophic structure of soil- and ground-based food webs
Get PDFThe microbial control agent Bacillus thuringiensis var. israelensis (Bti) has been successfully used worldwide to reduce
abundances of biting Nematocera (Diptera), often with little direct impact on non-target organisms observed. However, the
potential for additional indirect efects on other ecosystem properties, including on trophic linkages within food webs, is
poorly known. We investigated the efects of multiple-year mosquito control treatments using the Bti product VectoBac®-G
on the stable isotope composition of epigeal and soil-based consumers inhabiting replicate foodplains along the River Daläl ven, Sweden. We observed signifcant changes in the isotopic composition of detritivores feeding at the base of foodplain
food webs. Enchytraeid worms were characterised by 3.5% higher δ13C values in treated foodplains, suggesting increased
consumption of δ13C-enriched food. The overall range of community-wide δ15N values was 56% greater in the treated food plains, whilst δ15N values of oribatid mites were elevated by 97%. These results suggest extra fractionation in the transfer of
nitrogen through foodplain food chains. We conjecture that the ecological mechanisms driving these food web shifts are (1)
the mass mortality of high δ13C A. sticticus larvae, which leaves high concentrations of dead mosquito biomass deposited on
soils at local scales, after the foodwaters have receded and (2) incorporation of the very high δ13C-enriched corn particles
comprising the bulk of the VectoBac®-G product into foodplain food webs. Our results suggest that repeated applications
of Bti might have wider, still largely unknown implications for nutrient and energy cycles within foodplain ecosystems.publishedVersio