NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Ungfiskundersøkelser i Orkla. Årsrapport 2022
Get PDFHavn, T.B., Ulvan, E.M., Berg, M., Bøe, K., Havn, J.B., Tonstad, A., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Solem, Ø. 2023. Ungfiskundersøkelser i Orkla. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2265. Norsk institutt for naturforskning.
Ungfiskundersøkelsene i 2022 er en oppfølging av pågående bestandsovervåkning av laksefisk i Orkla, hvor det har blitt gjennomført ungfiskundersøkelser årlig siden 2018. Høsten 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 25 stasjoner i Orkla nedenfor Brattset.
Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks på de 14 stasjonene som har blitt undersøkt i alle fem år (2018-2022) var 71 yngel/100 m2 i 2022. Dette er en økning fra fjoråret og fra bunnåret i 2020, men lavere enn i 2018 og 2019. Som i alle tidligere år i undersøkelsesperioden var tetthetene av årsyngel høyest på strekningen mellom Bjørsetdammen og utløpet av Grana. Nedenfor Svorkmo var det også gode tettheter av årsyngel i 2022, og det høyeste som er registrert i perioden 2018-2022. På øverste del av undersøkt strekning, mellom utløpet av Grana og Eggan, var årsyng-eltetthetene lave.
Tetthetene av lakseparr var på omtrent samme nivå i 2022 (51 parr/100 m2) som i 2021 (53 parr/100 m2). En gjennomsnittlig tetthet på over 50 parr/100 m2 er i det øvre sjiktet av det som kan kalles moderate tettheter for alminnelig produktive, lite berørte vassdrag i regionen (20-60 parr/100 m2). Parrtetthetene i Orkla har i perioden 2018-2022 vært høyere enn i naboelva Gaula i tre av årene (2018, 2019 og 2021) og lavere i to av årene (2020 og 2022).
Det vært en økning av årsyngel av ørret i Orkla i undersøkelsesperioden, fra 4 individer per 100 m2 i 2018, til 7, 12, 14 og 16 individer per 100 m2 i henholdsvis 2019, 2020, 2021 og 2022. Tilsvarende tall for ørretparr er 1, 1, 1, 2 og 3 individer per 100 m2. For årsyngel samsvarer dette til dels med en økning i antall gytefisk av sjøørret som har passert videovervåkningen på Bjørsetdammen i de senere årene. Imidlertid er dette fortsatt svært lave forekomster av ørretunger, spesielt av parr. Samlet sett anses tilstanden som kritisk for sjøørretbestanden i Orkla, og det er akutt behov for tiltak for å gjenopprette produksjon i hovedelva og sidevassdragene.
Et av hovedformålene med undersøkelsene i 2021 og 2022 har vært å undersøke om tidligere vintervannføring har bedret overlevelsen for ungfisk i minstevannføringsløpet. Før 2020 har vannføringen i minstevannføringsløpet mellom Bjørsetdammen og Svorkmo blitt gradvis redusert fra 10 m3/s til 4 m3/s etter 25. oktober. Det har vært bekymring for at dette manøvreringsreglementet har ført til at gytegroper har blitt tørrlagt, ettersom reduseringen har foregått etter at det meste av sjøørret og laks har gytt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga derfor tillatelse i 2020 til at reduksjonen til vintervannføring fremskyndes til 15. september, slik at gytingen skjer på vintervannføringen. Resultater fra ungfiskundersøkelsene fra og med 2020 og bakover i tid, med sen nedsenkning til vintervannføring året før, fungerer som «før»-data.
Ved å se på gytebiomasse av hunnlaks i minstevannføringsløpet i ett år, kan man ha en viss forventning om tilslag av årsyngel året etterpå. I årene som inngår i undersøkelsesperioden før endring i manøvreringsreglementet (2018-2020) er det 2018 som er mest sammenlignbare med årene etter endringen (2021 og 2022). Årsaken til dette er at gytebestandene i foregående år for 2018 (2017) var omtrent like stor som for 2021 og 2022 (2020 og 2021). Man kunne derfor forvente at tetthetene av årsyngel i 2021 og 2022 økte til samme nivå eller mer enn det som ble funnet i 2018, da det var sen reduksjon i vintervannføringen (og derfor økt risiko for tørrlegging av gytegroper). Imidlertid har tetthetene av årsyngel i minstevannføringsløpet vært noe lavere i de to siste årene enn i 2018. En mulig forklaring kan rett og slett være at omfanget av tørrlegging av gytegroper med det gamle manøvreringsregimet ikke har vært stort nok til å gi tydelige nega-tive utslag i årsyngeltetthetene registrert ved ungfiskundersøkelsene. Det er dermed ikke sagt at det ikke har vært tørrlegging, og at det ikke har hatt en negativ effekt, men at usikkerheter med metodene (tilfeldigheter i hvor laks har gytt og lokasjonene til elfiskestasjonene, beregning av gytebestand etc.) gjør at det kan være vanskelig å påvise slike mindre negative effekter.
Det er imidlertid planlagt minst ett år til med ungfiskundersøkelser i Orkla (i 2023), noe som vil gjøre at det er mulig å bestemme effekten av det nye manøvreringsreglementet på tetthetene av ungfisk i minstevannføringsløpet med større sikkerhet. Det kan også være behov for ytterligere to år med undersøkelser utover dette (i 2024 og 2025) for å følge flere årsklasser av ungfisk over tid. Tetthetene av parr kan ofte være et bedre mål på status hos ungfiskbestander, da eldre ungfisk har hatt mer tid til å spre seg ut fra stedet de klekket enn årsyngel. I tillegg er gytebestand og nedbør om høsten (variasjon i vannføring i minstevannføringsløpet under gytetiden) faktorer som kan variere mye mellom år og påvirke sammenligningsgrunnlaget. Flere år med undersøkelser vil gjøre at man i større grad kan ta hensyn til disse elementene og trekke sikrere konklusjoner
Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2022
Get PDFEndrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2023. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2022. NINA Rapport 2270. Norsk institutt for naturforskning.
Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den ansett å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2021, og er en prioritert art (fredet) i Norge. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste. Handlingsplanen for eremitt ble publisert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2011, og eremitt ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art, med hjemmel i naturmangfoldloven.
Denne rapporten beskriver resultatene av eremitt-undersøkelsene i 2022, og som ble definert gjennom tre deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård), B) Utsetting (eikehagen ved Berg, Tønsberg) og C) Videoovervåking. I tillegg rapporteres resultater fra en tomografi-undersøkelse som ble utført på 13 trær på Tønsberg gamle kirkegård i 2022.
På Tønsberg gamle kirkegård fant vi i 2022 spor etter yngling av eremitt i 22 trær (ekskrementer eller larver). Det ble ikke påvist spor etter eremitt i noen nye trær i 2022, men vi gjenfant ekskrementer av eremitt i et tre hvor den ikke var påvist på 10 år. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2022 er dermed fremdeles 25 – alle i ask (Fraxinus excelsior).
På grunn av lite vedvarende frost i Tønsberg i vinteren 2022/2023 ble det kun svakt utviklet vintersprekker i trærne, hvor det ikke ble påvist spor etter arten.
Det ble samlet inn to voksne individer (hanner), og fem larver fra Tønsberg gamle kirkegård 2.–4. august 2022. Alle sju individene ble satt ut 4. august 2022 i det samme eiketreet i eikehagen ved Søndre Berg som ved tidligere utsettinger (2017–2021). I forkant av utsettingen ble ingen voksne individer eller larver observert i eiketreet. Videoanalysen viste forøvrig at det allerede var voksne individer av eremitt i treet da videooptakene ble satt i gang 21. juli. På det meste ble tre voksne individer observert samtidig på video, og siste individet ble observert 9. september 2022.
Det ble ikke sett spor etter arten på opptakene fra eikestokken på Tønsberg gamle kirkegård. I rapporten presenteres det 140 tomogram fra 14 trær (der ett tre ble analysert i 2021). For hvert tre er det 5 snitt (10 cm, 60 cm, 110 cm, 160 cm og 210 cm over bakkenivå) av både lydtomogram og strømtomogram. Lydtomogrammen er analysert med hensyn på volum av de ulike fargekategoriene. Vi anbefaler en fortsatt overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, både gjennom tradisjonell kartlegging og videoovervåking. Vi anbefaler også ytterligere utsetting av individer og søk etter arten på den nye lokaliteten ved Søndre Berg i 2023.Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2023. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2022. NINA Report 2270. Norwegian Institute for Nature Research.
The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in 2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2021 and is protected by law in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive, on the Appendix II in the Bern Convention, and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List. An Action Plan for the Hermit Beetle was published by The Norwegian Environment Agency in 2011. On 20th May 2011, the Hermit Beetle was pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway.
This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2022. The project was divided into three subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality), B) Introduction (at the oak forest at Berg, Tønsberg municipality) and C) videomonitoring. In addition, results are reported from a tomography survey that was carried out on 13 trees at Tønsberg old cemetery in 2022.
After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2022, evicence of breeding (excrement or larva) of the Hermit Beetle were found in 22 trees. No trace was detected in any new trees in 2022, but we found excrement of the Hermit Beetle in a tree where it had not been detected any traces of the species in the last 10 years. It is therefore still proven to be breeding in 25 trees in total during 2009–2022 – all in ash (Fraxinus excelsior).
Due to lack of persistent frost in Tønsberg in the winter of 2022–2023, only relatively small winter cracks were developed in the trees with no traces of the Hermit Beetle to be found.
Two adult individuals (males) were collected, as well as five larvae, from Tønsberg old cemetery on 2.–4. August 2022. The seven individuals were introduced to the same oak tree at Søndre Berg on August 4. 2022 as the previous individuals introduced there (2017–2021). No adult individuals or larvae were observed in the oak tree prior to the release. However, the analysis of the video recordings showed that there were already adult individuals of the Hermit Beetle in the tree when the video recordings were started on 21 July. At the most, three adult individuals were observed simultaneously on recordings, and the last individual was observed on 9 September 2023. No trace of the species was seen on the recordings from the oak log at Tønsberg old cemetery.
The report presents 140 tomograms from 14 trees (where one tree was analyzed in 2021). For each tree there are five sections (10 cm, 60 cm, 110 cm, 160 cm and 210 cm above ground) of both sonic tomograms and electric resistance tomograms. The sonic tomograms are analyzed with regard to the volume of the various color categories.
We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, as well as a continuation of the release of additional beetle individuals at the new location at Søndre Berg, including search for traces of the Hermite beetle there in 2022
Ranid Herpesvirus 3 Infection in Common Frog Rana temporaria Tadpoles
Get PDFRanid herpesvirus 3 (RaHV3) is a recently discovered virus associated with skin disease in frogs. We detected RaHV3 DNA in free-ranging common frog (Rana temporaria) tadpoles, consistent with premetamorphic infection. Our finding reveals a critical aspect of RaHV3 pathogenesis, relevant for amphibian ecology and conservation and, potentially, for human health.publishedVersio
Positioning aquatic animals with acoustic transmitters
Get PDF1. Geolocating aquatic animals with acoustic tags has been ongoing for decades,
relying on the detection of acoustic signals at multiple receivers with known
positions to calculate a 2D or 3D position, and ultimately recreate the path of an
aquatic animal from detections at fixed stations.
2. This method of underwater geolocation is evolving with new software and
hardware options available to help investigators design studies and calculate
positions using solvers based predominantly on time-difference-of-arrival and
time-of-arrival.
3. We provide an overview of the considerations necessary to implement positioning
in aquatic acoustic telemetry studies, including how to design arrays of receivers,
test performance, synchronize receiver clocks and calculate positions from the
detection data. We additionally present some common positioning algorithms,
including both the free open-source solvers and the ‘black-box’ methods provided
by some manufacturers for calculating positions.
4. This paper is the first to provide a comprehensive overview of methods and
considerations for designing and implementing better positioning studies that will
support users, and encourage further knowledge advances in aquatic systems.
geolocation, multilateration, positioning solver, reverse-GPS, synchronization, telemetrypublishedVersio
Relic DNA confounds the results of DNA-based study on microeukaryotic succession in aquatic biofilms
No full textHigh-throughput sequencing has revolutionized the DNA sequence-based study of microbial community and diversity on an unprecedented scale. Relic DNA is widespread in the natural aquatic environment; however, the extent to which such DNA can bias the sequence-based analysis of living microeukaryotic communities is unclear. Here, we conducted a 30-day field-control experiment investigating biofilm succession of microeukaryotic communities on glass slides and polyurethane foam units (PFUs) in a subtropical urban reservoir, using DNAbased approach. The propidium monoazide (PMA) dye was used to distinguish living and relic DNA sequences. Our results showed that microeukaryotic community succession in biofilms was time and substratum dependent, which was correlated with changing environmental conditions, nutrients and microalgae. Most importantly, relic DNA has a significant influence on the estimation of beta diversity and turnover in community composition, importantly its presence masked the successional patterns of different microbial taxa. We found strong deterministic processes dominating microeukaryotic succession on glass slides and PFUs biofilms. Depending on substrate and the presence and absence of relic DNA sequences, contrasting community assembly mechanisms were observed. In the presence of relic DNA, our results showed that 0.53–3.15 % of dispersal limitation, and 13.16 % of homogeneous selection processes were overestimated, while 1.06–3.68 % of homogenizing dispersal, 2.11–10.53 % of undominated and 2.10–10.52 % of heterogeneous selection processes were underestimated. This study provides significant insights into the value of removing relic DNA when designing DNA-based studies to characterize microeukaryotic communities and raise questions about some ecological interpretations in molecular microbial ecology which have not accounted for the effects of relic DNA.publishedVersio
Climatic variation influences annual survival of an island-breeding tropical shorebird
Get PDFGlobal biodiversity loss is a major environmental concern. The wildlife on islands are particularly vulnerable to threats posed by alien predators, habitat loss and overexploitation. Effective conservation management of vulnerable species requires reliable information on vital population rates for all life stages and an understanding of key environmental drivers. However, demographic data are often not available for island populations before they decline or are extirpated. Here, we use Cormack–Jolly–Seber (CJS) models and 15 years of data for 1370 juveniles and 687 adults to estimate apparent survival for a genetically distinct resident population of Kentish plovers Charadrius alexandrinus on the island of Maio, Cabo Verde. We report two main findings. First, environmental conditions have a large effect on demographic performance since chicks that hatch during dry years experience a tenfold reduction in first-year survival compared to chicks that hatch during wet years. Second, female and male plovers in Maio are expected to live for 7.41 ± 0.69 (mean ± SE) years and 6.75 ± 0.64 years, respectively, due to relatively high annual survival among comparable-sized shorebirds. High adult survival thus could buffer the population against low reproductive success that this population has experienced over the last decade. Cabo Verde is typical of tropical islands with increased development that can impact native breeders and/or will accelerate habitat loss. Thus, more frequent droughts associated with climate change may exacerbate the prospects of native wildlife on many islands. apparent survival, demography, island conservation, Kentish plover, Macaronesia, waderpublishedVersio
Participatory monitoring drives biodiversity knowledge in global protected areas
Get PDFProtected areas are central in strategies to conserve biodiversity. Effective area-based conservation relies on biodiversity data, but the current biodiversity knowledge base is insufficient and limited by geographic and taxonomic biases. Public participation in biodiversity
monitoring such as via community-based monitoring or citizen science increases data collection but also contributes to replicating these biases or introducing new ones. Here we
examine how participatory monitoring has changed the landscape of open biodiversity
knowledge in protected areas using biodiversity data shared on the Global Biodiversity
Information Facility. We highlight a growing dominance of participatory monitoring within
protected areas. We find that patterns in geographic, taxonomic, and threatened species
coverage differ from non-participatory monitoring, suggesting complementarity between the
two approaches. The relative contribution of participatory monitoring varies with characteristics of both protected areas and monitoring programs. We synthesize these results to
derive context-specific strategies for extending the conservation impact of participatory
biodiversity monitoring.publishedVersio
Behaviour and habitat use of first-time migrant Arctic charr: novel insights from a subarctic marine area
Get PDFAnadromous Arctic charr Salvelinus alpinus is a cold-adapted salmonid that is vul nerable to climate warming and anthropogenic activities including salmon farming, hydropower
regulation, and pollution, which poses a multiple-stressor scenario that influences or threatens
populations. We studied the horizontal and vertical behaviour of Arctic charr tagged with acoustic
transmitters (n = 45, mean fish length: 22 cm) in a pristine, subarctic marine area to provide
insights into the behaviour of first-time migrants. Tagged fish spent up to 78 d at sea, with high
marine survival (82% returned to their native watercourse). While at sea, they utilized mostly
near-shore areas, up to 45 km away from their native river. Arctic charr showed large variation in
migration distance (mean ± SD: 222 ± 174 km), and the migration distance increased with body
size. Although the fish displayed a strong fidelity to surface waters (0−3 m), spatiotemporal varia tion in depth use was evident, with fish utilizing deeper depths during the day and in late July.
These results represent baseline data on Arctic charr’s marine behaviour in a pristine fjord system
and highlight the importance of near-shore surface water as feeding areas for first-time migrants.
Furthermore, the observed dependency on coastal areas implies a vulnerability to increasing
human-induced perturbations, on top of impacts by large-scale climate change in marine and
freshwater habitats.publishedVersio
