NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2022
Get PDFEndrestøl, A., Andreasen, M., Brandsegg, H., Davey, M., Fossøy, F., Jacobsen, R.M. & Åström, J. 2023. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. NINA Rapport 2197. Norsk institutt for naturforskning.
Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter kan bidra til å unngå store økonomiske og økologiske konsekvenser, gitt at man følger opp med en rask utryddelse eller kontroll av potensielle problemarter. I 2018 og 2019 ble det derfor utviklet og testet metodikk for kartlegging av landlevende fremmede karplanter og insekter (inkludert edderkoppdyr og spretthaler), der hovedmålet var oppdagelse av nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur. Fra 2020 ble det igangsatt en årlig kartlegging av 25 ruter. Her rapporteres resultatene fra kartleggingen i feltsesongen 2022.
Det ble valgt ut 25 ruter (250 x 250 m) i Sørøst-Norge for årets kartlegging, som, tilsvarende som i foregående år, ble fordelt på (i) 15 ruter valgt ut automatisk basert på blant annet en hotspot-modell for forekomst av fremmede planter, og (ii) 10 ruter valgt ut manuelt nær potensielle spredningsveier som ikke fanges opp av den automatiske utvelgelsen, som for eksempel transport-knutepunkt og avfallsdeponi. Kartleggingen i 2021 var siste året i et treårig omløp, og videre forløp er basert på gjenbesøk av de tidligere undersøkte rutene. Utvalget av ruter i 2022 ble derfor tatt med utgangspunkt i overvåkingsrutene fra 2019 (med noen unntak).
En malaisefelle for insektinnsamling ble satt ut i hver rute i starten av juni, med felletømminger hver fjerde uke til slutten av september, med totalt fire tømminger. Fremmede karplanter ble kartlagt i alle rutene i september. Det ble også utført en forenklet ANO-kartlegging i alle ruter, og dataloggere for temperatur, lysintensitet og fuktighet ble satt opp ved alle malaisefeller.
Totalt 124 fremmede plantearter ble registrert fra de 25 rutene, inklusive flere fremmedarter som foreløpig er mindre vanlige i norsk natur, men som kan være i spredning. For insektinnsamlingen viste analyse av biomasse i prøvene at fangsten var størst i juni, men det var ingen forskjell på automatisk og manuelt utvalgte ruter i biomasse. De innsamlede insektene er identifisert ved DNA-metastrekkoding, der 10153 taksa ble påvist, hvorav 4894 (48%) ble indentifisert til art. Av disse ble 4615 bestemt med høy eller moderat arts-konfidens (sikkerhet i artsbestemmelse). I alt 21 av artene var definert som fremmedarter i Norge, 91 er klassifisert som potensielt nye fremmede arter i Norge, mens 161 er antatt oversette stedegne arter.
Et utvalg prøver vil bli undersøkt morfologisk basert på mengden potensielle fremmede arter. Dette er basert på anbefalinger fra 2021, som påpekte at en større andel potensielle nye fremmedarter burde verifiseres morfologisk.Endrestøl, A., Andreasen, M., Davey, M., Fossøy, F., Jacobsen, R.M. & Åström, J. 2023. Early detection of new terrestrial alien species. NINA Report 2197. Norwegian Institute for Nature Research.
Early detection of new alien species can result in prevention of great economic and ecological costs, provided it is followed up by rapid extermination or control of potentially problematic species. This was the rationale for developing (in 2018) and initiating (from 2019) a yearly survey of terrestrial alien vascular plants and insects (including Arachnida and Collembola), with the main goal being detection of new alien species in early establishment phase in Norwegian nature. This report contains the results from the field season of 2022.
Twenty-five new sites (250 x 250 m) were selected in Southeast-Norway for this year’s survey. Like previous years, ten sites were automatically selected based on among others a hotspot model for occurrence of alien species, while fifteen sites were manually selected near introduction pathways such as transport hubs or waste disposal stations. The monitoring in 2021 was the last year in a three-year cycle, and further monitoring is thus based on revisiting the previously investigated sites. The selection of sites in 2022 was therefore based the monitoring sites from 2019 (with a few exceptions).
One malaise trap for insect sampling was set up at each site in the beginning of June, and was emptied every fourth week until the end of September, resulting in four sampling periods. Alien plants were surveyed at all sites in September. A simplified ANO-survey was carried out at all sites, and loggers for temperature, light intensity and moisture were put up at all malaise traps.
In total 124 alien plant species were registered from the 25 sites, including several alien species that at present are uncommon in Norwegian nature, but that might be in the process of expanding. The insect sampling found no significant difference in biomass of the samples from automatically or manually selected sites, while the sampled biomass was greatest in June. The collected insects have been identified by DNA meta-barcoding, where 10,153 taxa were detected, of which 4,894 (48%) were identified to species. Of these 4,615 were identified with high or moderate confidence, of which 21 were defined as alien species in Norway, 91 as potentially new alien species to Norway, and 161 are assumed to be overlooked native species.
A set of samples will later be selected for additional morphological identification based on the amount of potential alien species in the samples. This is in accordance with recommendations from 2021, which pointed out that a greater proportion of potential new alien species should be verified morphologically
Prey predictability and preparation versus recovery breathing strategies in European shags Gulosus aristotelis (L.) diving in different habitats
Get PDFA recent study on the diving behaviour of European shags (Gulosus aristotelis (L.)) foraging in kelp forests off rocky coasts of Norway suggests surface durations are related only to the duration of the preceding dive, and hence are being used for respiratory recovery. These results contrast with earlier reports concerning shags foraging in highly tidal estuarine waters off the coast of Lundy Island, SW England, where there was a stronger relationship between dive durations and preceding pre-dive surface durations, suggesting the use of preparatory variation in oxygen loading. These two datasets were collected using different methods, and statistically analysed in quite different ways, so the contrasting results here could be due to different methodologies rather than the ecological differences between the two foraging environments. Here, we re-analyse the two datasets using similar statistical methods, and we confirm the contrasting results produced by the two datasets. We, therefore, conclude that shag breathing strategies do differ between these two marine environments, presumably reflecting adaptive facultatively plastic responses to differences in predictability of foraging dive durations. Off the Norwegian coast, unpredictable variation in the depth and availability of pelagic prey in complex environments may require more responsive post-dive respiratory recovery on the surface after each dive. In the more uniform English near-shore environment, however, pre-dive preparatory oxygen loading customised to match predictable dive-to- dive variation in benthic prey depths and foraging durations, may be more time and energy efficient. dive behaviour, dive physiology, dive preparation, dive recovery, foraging behaviour, foraging ecology, marginal value theorempublishedVersio
Feasibility of active handheld NDVI sensors for monitoring of lichen ground cover
Get PDFVegetation indices are corner stones in vegetation monitoring. However, previous field studies on lichens and NDVI have been based on passive sensors. Active handheld sensors, with their own light sources, enables high- precision monitoring under variable ambient conditions. We investigated the use of handheld sensor NDVI for monitoring pale lichen cover across three study sites from boreal heathlands to High Arctic tundra (62–79 ◦N), and compared it with Sentinel-2 satellite NDVI. NDVI decreased with increasing cover of pale lichens but the correlation between active and satellite NDVI varied between areas. NDVI values declined with lichen cover and ranged from 0.4–0.18 when lichen cover was above 40%. Active ground measurements of NDVI explained 81% of the variation in the satellite NDVI values in Svalbard (High Arctic), while the relationships were lower (~30% explained variation) in boreal regions (Troms-Finnmark and Røros). We show that active sensors are feasible for extracting information from lichen-dominated vegetation. Lichen Pale lichens Cladonia NDVI Active sensor Remote sensing MonitoringpublishedVersio
Testing different remote sensing products for observing urban tree canopy and their implications for valuation of regulating ecosystem services in monetary ecosystem accounts
Get PDFBarton, D.N. & Venter, Z.S. 2023. Testing different remote sensing of urban tree canopy and implications for valuation of regulating ecosystem services in monetary ecosystem accounts. NINA Report 2261. Norwegian Institute for Nature Research
This report assesses regulating ecosystem services (ES) from urban trees in an accounting pilot area in a subset of Oslo’s built zone for which different remote sensing data were available (Ter-raSAR-X, Sentinel-1, Sentinel-2, LiDAR; LiDAR-canopy segmentation. We tested ecosystem service estimates derived from these sources of remote sensing data. We used i-Tree Eco to model ecosystem services from individual trees. We used a non-parametric Bayesian network to generalize the regulating services calculated by i-Tree Eco for municipal trees managed by Oslo’s Urban Environment Agency, to all trees in the accounting study area. For 108 000 tree canopy objects within the study area, we find that monetary estimates for carbon storage vary between 77 – 176 million NOK, and annual flows of carbon sequestration, air pollution mitigation and run-off regulation vary between 6 – 11 million NOK / year. The variation in these estimates is explained by two factors: (i) the difference in the remote sensing data sources that are used to identify tree canopy heights, and (ii) the increasing overestimation of canopy area with a de-creasing spatial resolution of remote sensing data. For future urban ecosystem accounts, we recommend building an emulation model for value generalization purposes using a parametric regression model, to avoid the loss of precision due to the discretization of the data required by the non-parametric approach of Bayesian Networks used in this study. I-Tree Eco is not open source model code. Testing the open-source INCA-Tool (Buchhorn et al., 2022) on bespoke LiDAR data of vegetation structure collected by municipalities seems a promising way forward. Given the periodicity of LiDAR data updating in Oslo of approximately 4 years, and the corre-spondence with the municipal planning cycle, we would recommend that any urban ecosystem physical accounts for Oslo are updated every 4 years as well. In future research, optimal report-ing periods for change detection could also be evaluated.Barton, D.N. & Venter, Z.S. 2023. Testing different remote sensing of urban tree canopy and implications for valuation of regulating ecosystem services in monetary ecosystem accounts. NINA Report 2261. Norwegian Institute for Nature Research
Rapporten beregner regulerende økosystemtjenester fra bytrær i et pilotområde innenfor Oslo’s byggesone der vi hadde tilgang til fjernmålingsdata for det samme området (TerraSAR-X, Senti-nel-1, Sentinel-2, LiDAR; LiDAR-trekrone-segmentering). Vi beregnet økosystemtjenester fra enkelt-trær basert på ulike typer fjernmålingsdata ved hjelp av i-Tree Eco modellen. Vi brukte en ikke-parametrisk Bayesiansk nettverksmodell for å generalisere de fysiske økosystemtjenes-tene beregnet på bytrær forvaltet av Oslo Kommunes Bymiljøetat til alle trær i studie-området. For de 108 000 trekrone-objektene vi identifiserte i studieområdet, beregnet vi kroneverdien av karbonlagring til mellom 77 – 176 million NOK totalt, og samlet årlig verdi av karbonopptak, luftrensing og overvannsregulering til mellom 6- 11 millioner NOK/år. Usikkerheten i disse estimatene skyldes to forhold: (i) forskjellen i fjernmålingsdata i identifisering av trekronehøyder, og (ii) økende over-estimering av trekrone-areale ved reduksjon i romlig oppløsning av ulike fjernmålingsdata. I fremtidige beregninger for bynaturregnskap, anbefaler vi å bruke en parametrisk simuleringsmodell for å generalisere økosystemtjenester fra et utvalg til hele regnskapsområder. Dette vil unngå tap av nøyaktighet som i denne studien skyldes diskretisering av data som gjøres ved å bruke en ikke-parametrisk Bayesiansk modell. I-Tree Eco modellen er ikke åpen-kilde-kode. Uttesting av INCA-Tool modellene (Buchhorn et al., 2022) – en EU-standardisert modellpakke med åpen kildekode for å beregne økosystemtjenester - sammen med kommunale LiDAR data for vegetasjonsstruktur virker lovende. Gitt et omløp hittil på omtrent 4 år på LiDAR data i Oslo, som også samsvarer med periode for kommunevalg, anbefaler vi bytre-regnskap som også oppdateres hvert 4 år. I fremtidig utviklingsarbeid bør man også teste hva som er optimale regnskapsperiode i forhold til deteksjon av endring i trekrone-dekket
Warranty for a better world? The politics of environmental knowledge in bioeconomic sustainability certificates
Get PDFSustainability certificates are increasingly used as tools for shaping bioeconomic production processes and trade. However, their specific effects are subjected to debate. A multitude of certificate schemes and standards are currently in use, defining and measuring sustainability in the bioeconomy in highly varying ways. Different representations of environmental effects, resulting from the use of different standards or scientific methods in certification, can have very real implications for how, where and to which degree bioeconomic production can be conducted and the environment will be conserved. Further, the implications for bioeconomic production practices and management embedded in the environmental knowledge employed in bioeconomic sustainability certificates will produce different winners and losers, and privilege some societal or individual concerns at the expense of others. In this way, sustainability certificates share some characteristics with other standards and policy tools that embody political contingencies, but are presented and often understood as objective and neutral. The paper argues that the politics of environmental knowledge involved in these processes warrant more awareness, scrutiny and explicit consideration from decision makers, policy developers and researchers. Bioeconomy Certificates Environmental knowledge Politics of knowledge SustainabilitypublishedVersio
Første påvisning av Batrachochytrium dendrobatidis på Nordpadde i Norge
Get PDFTaugbøl, A., Strand, D., van der Kooij, J. & Brandsegg, H. 2023. Første påvisning av Batrachochytrium dendrobatidis på Nordpadde i Norge. NINA Rapport 2255. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3049762
Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er en algesopp i rekken Chytridiomycota, en av de mer primitive typene av sopp vi kjenner til i dag. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose via zoo-sporer da amfibier fungerer som vertskap for Bd og blir bærere av zoosporangier. Selv om chytridiomykose hos amfibier nå har vært kjent i over tjue år og sykdommen har ført til drastisk reduksjon i flere amfibiepopulasjoner i enkelte verdensdeler, er det ennå relativt lite man vet om sykdomsforløpet til ulike arter av amfibier. Det er høy sannsynlighet at det er store mørketall på dødelighet da det foreligger få studier av dyrene i deres naturlige habitat igjennom sesongen.
Det er tidligere påvist Bd på storsalamander (Triturus cristatus) i Norge, mens soppen trolig oppstod som vert på frosk og padde. Det ble derfor samlet inn totalt 70 prøver fra padde som ble testet for Bd i dette studiet. Totalt testet 32 individer positivt på Bd, fra fem ulike dammer (Tabell 1). Prevalensen av smittede dyr (antall smittede dyr/ totalt antall dyr testet) var mellom 40 (Vesletjernet) og 100% (Svartkulp og Froskedammen). Dette er første gang det er påvist Bd på padder i Norge. Alle de infiserte populasjonene ligger forholdsvis nært hverandre, og det er også påvist Bd fra ulike salamanderprøver i området (Taugbøl et al, upubliserte data). Det er uvisst hvordan Bd spres i terrenget, og flere nærliggende populasjoner bør prøvetas i nærmeste fremtid for å få en bedre oversikt over den faktiske geografiske utbredelsen. Det er tidligere tenkt at Bd er mer utbredt i urbane områder, mens resultater fra urbane områder i dette prosjektet er varierende med både Bd-frie og Bd-infiserte dammer i Urbane områder, er de to dammene som ble sjekket fra skogen (nær sti) infisert.
Vi har per i dag undersøkt et meget begrenset geografisk område i Norge for smitte på padde, og det er begrenset kunnskap om konsekvenser av smitte i naturlige populasjoner. Fra forsøk i laboratorium på ulike froske- og paddearter er generelle funn at infiserte individer har lavere vekt, høyere metabolisme, lavere nivå av immunbeskyttende stoffer og mindre utviklede kjønnsorganer. Eksperimentelle undersøkelser viser også dødelighet opp mot 88% ved hibernering av infiserte individer. Dette tilsier at det sannsynligvis er mye «skjult» dødelighet ved for eksempel lavere overlevelse igjennom vinteren. Per i dag er det ingen overvåkning av paddepopulasjoner i Norge og det er derfor ikke mulig å utelukke negative arts- og populasjonseffekter av infeksjonen
Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking 2022
Get PDFDavey, M.L., Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Farsund, P.G., Hanssen, O., Jansson, U., Dahle, S., Fossøy, F., Åström, J. & Staverløkk, A. 2022. Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking 2022. NINA Rapport 2209. Norsk institutt for naturforskning
Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre introduksjonen og redusere spredningen ved å oppdage dem tidlig. Gjennom overvåking av deres spredningsveier er det mulig å oppdage artene i introduksjonsfasen av invasjonen og dermed kunne iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig.
I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det fjerde året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter», som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen «Bruk av ny teknologi», hvor målet har vært å videreutvikle bruken av miljø-DNA og DNA-metastrekkoding for artsbestemmelse av artene som følger med den importerte plantejorda som «forurensing».
I 2022 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater fra jordprøver, bankeprøver og lysfeller (innendørs på importlokaliteter) og spiring av karplanter fra jordprøver fra importerte hageplanter. I 2022 ble det tatt prøver av 16 konteinere, og hittil er invertebratene i 100 av 160 jordprøver sortert og delvis artsbestemt. Vi har artsidentifisert 1685 spirte frø fra jordprøvene før jorda ble lagt til vernalisering, og siste del av spireforsøket avsluttes i desember 2022. Bankeprøvene, fangst av lysfellene og prøvene tatt rundt uteområdet av importlokalitetene er ennå ikke gjennomgått. Arbeidet med artsbestemmel-ser fortsetter framover, og funn fra jordprøvene legges inn i prosjektets database med åpent innsyn (https://view.nina.no/planteimport). Årets arbeid på opsjonen «Bruk av ny teknologi» har fokusert på deteksjon av planter og sopp med bruk av DNA-metastrekkoding. Vi påviste minst 10 fremmede sopparter importert til Norge og bekreftet at metastrekkoding kan være en god metode for overvåking av fremmede arter som er generelt mikroskopiske og/eller vanskelig å artsbestemme i store deler av sin livssyklus. Metastrekkoding også oppdaget levende karplantefrø, men også rester av DNA og ikke-levedyktige frø, og er anbefalte som en komplementær metode for å overvåke kildepopulasjon i tillegg til introduksjon og tidlig spredning av fremmede plantearter. Resultatene antyder at jordprøvetaking til DNA-metastrekkoding maksimerer antall potter og konteinere undersøkt, og at man tar jordprøver som er større enn 25 g.Davey, M.L., Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Farsund, P.G., Hanssen, O., Jansson, U., Dahle, S., Fossøy, F., Åström, J. & Staverløkk, A. 2022. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2022. NINA Rapport 2209. Norwegian Institute for Nature Research
Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity. They may lead to large ecological and socioeconomic costs, and eradication measures are often very expensive. The most cost-effective measures for reducing their impacts are through monitoring their path-ways, early detection and rapid response. Monitoring of introduction pathways detects organisms in the introduction phase of biological invasions, allowing for the implementation of control or eradication measures to minimize spread and further colonization.
In this report we present the methods and preliminary results from the fourth year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost effectively way. Here we report on the results from the basic monitoring in 2021, and also from the supplementary work-package Using new technology, where the goal was to develop the use of environmental DNA and DNA-metabarcoding for species identification of contaminants in the soil of imported plants.
In 2022, we have continued the basic monitoring program established in recent years, including
collections of live invertebrates from soil samples, beating of plants and light-traps (indoors at plant importers facilities) and germinated seeds from soil samples collected from imported garden plants. We sampled 16 shipments, and have sorted and partially determined the invertebrates from 100 out of 160 samples. We have identified 1685 germinated seeds from the soil samples to species before beginning a vernalization treatment. The last part of the germination experiment will end in December 2022. The invertebrates shaken off of the leaves of imported plants and light-trap samples have not yet been processed. The work on species identifications continues, and we will add our findings from the soil samples to our public database (https://view.nina.no/planteimport). Work on the “Using new technology” work-package focused on detecting plant and fungus species using DNA-metabarcoding. We successfully detected the import of 10 non-native fungal species to Norway, demonstrating metabarcoding is a viable method for monitoring alien species that are microscopic or difficult to identify during part of their life cycle. Metabarcoding detected both living vascular plant seeds as well as environmental DNA and non-viable seeds, and is recommended as a complementary method for monitoring source populations, introductions, and the early spread of alien plant species. Based on our results today, we recommend that soil sampling for metabarcoding maximizes the total number of pots and shipping containers investigated, and that individual samples are larger than 25g
Tiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaula
Get PDFBergan, M. A. 2023. Tiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2022. NINA Rapport 2240. Norsk institutt for naturforskning
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - oktober 2022. Arbeidet omfattet 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke inngrep og belastninger som gir risiko for vannmiljøet og fisk, eller årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjøre en stasjonsbasert økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement i vassdragene. Samlet sett dominerer (sjø-)ørret foran laks i de undersøkte vassdragene i 2022, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker i Gaula. Enkelte vassdrag og/eller bekkestrekninger i vassdrag er enten fisketomme eller mangler forventede aldersgrupper av enten laks- og/eller ørretunger. Årsaken kan knyttes til enten gamle eller nye inngrep og endringer i bekken eller bekkeløpet, og/eller, vannkjemisk påvirkning. Andre vassdrag har tilfredsstillende ungfisktetthet, der vannøkologisk tilstand synes god, hvilket betyr at vannkvaliteten er god nok, habitatkvaliteten mindre endret fra naturtilstand og vandringsveiene mellom Gaula og undersøkelsesområdet i bekken fungerer. Dette kommer godt fram i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake eller nærmer seg en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet etter tiltak/restaurering. For 2022 trekkes først og fremst Sandbekken, Havsbakkbekken, Enganbekken, Ørbekken og Møsta fram som eksempler på vassdrag med svært positiv utvikling i ungfiskbestandene. Dette skjer etter tiltak i nedbørfeltet (Sandbekken), utbedring av vandringsveiene (Havsbakkbekken og Ørbekken), gytesubstratutlegging og habitatforbedringer (Enganbekken) eller fullrestaurering med beste praksis tilnærming (Møsta). Som i tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag langs Gaula. I 2022 foregikk utstrakte inngrep i anadrom strekning av to vassdrag, hhv. Varmbubekken og Kvennbekken. Begge vassdrag har kollaps i sjøørretbestandene som resultat. Videre bidro uhellsutslipp av diesel/olje til potensiell fiskedød og negative effekter for ungfisk av laks, sjøørret og ål i Søra. Noen vassdrag har store negative effekter i ungfiskbestanden av laks og ørret som trolig kan knyttes til ekstremvær i løpet av året 2022. Vinteren 2022 herjet Gyda i Trøndelagsregionen, og vassdragene Loa og Kaldvella ble kraftig påvirket av skadeflom og utspyling av elvemasser, etterfulgt av ras og utglidninger. Menneskeskapte inngrep og endringer i bekkeløpene (Kaldvella) og manipulert vannføring (Loa) har forsterket de negative vannøkologisk negative effektene i vassdragene ved slike ekstremværepisoder. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør helt konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og/eller etablering av frie vandringsveier) i mange vassdrag i årene fremover. Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer etter beste praksis.
Problemkartleggingen de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er nå et voldsomt økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger i dag er mye større nå enn for 50-100 år siden. Arealbehovet for en rekke ulike menneskelige aktiviteter og samfunnsinteresser ser ut til å overskride hensynet til bevaring og/eller styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei (E6) langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørret-bekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene.
Samtidig som data- og kunnskapsgrunnlaget i Norge og verden øker for hvordan man på mest miljøvennlig og skånsom måte gjennomfører ulike samfunnsviktige aktiviteter og oppgaver knyt-tet til små og store vassdrag, ser vi altfor ofte at lite eller ingen av den kunnskapen anvendes i praksis i nedbørfeltet til Gaula. Det planlegges anleggsarbeid og graving midt i gytetiden for sjøørret og laks, bekker utformes som grøfter og kanaler etter (mer eller mindre) nødvendige sikringstiltak, det prosjekteres vandringshindrende kulverter med underdimensjonert vannkapasitet, og det foretas en rekke vannmiljø-ødeleggende aktiviteter med avrenning direkte i vass-dragene, ofte i de mest ugunstige periodene på året.
Det er i 2022, som året før, klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere vassdrag. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak i en rekke sidevassdrag og bekker, for enten å bedre oppgangsforhold, styrke gytemuligheter og/eller gi bedre oppvekstsvilkår for sjøørret. Like viktig blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere inngrep, endringer og belastning. I perioden 2013-2022 er det avdekket et stort forbedringspotensial i dialogen mellom ulike myndigheter og sektorer knyttet til areal- og vannforvaltning i og langs Gaula, ikke minst med tanke på å innhente faglig relevant informasjon om vassdrag som berøres av planer, slik at viktige natur- og vassdragsverdier om mulig kan hensyntas. Med vannforskrift og internasjonale forpliktelser knyttet til ny internasjonal naturavtale, synes ansvaret hos norsk forvaltning av vann- og naturressurser å være kraftig skjerpet.
Utbedring av menneskeskapte vandringshindre og -barrierer, tiltak mot forurensning, partikkelpåvirkning og nedslamming, og ulike naturhermende, habitatforsterkende restaureringstiltak, er viktige virkemidler for å styrke sjøørretbestanden i Gaulavassdraget. Slike tiltak vil bli helt avgjørende dersom det skal være muligheter for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til vassdraget og dets nedbørfelt. Det må samtidig rettes et enda større fokus enn tidligere på vern av vassdrag og nedbørfelt dersom det skal være realistiske forventninger om å nærme seg fastsatte miljømål etter vannforskriften.
Dersom det skal være mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget, så starter dette arbeidet i de mange tilløpsbekkene, som i dag pekes ut som nøkkelområder for sjøørreten. Dette arbeidet fortsetter videre med god forvaltning av sjøørreten i sjøen, supplert med treffende tiltak og begrensninger under sportsfiskesesongen i elva og fiske etter sjøørret indre del av Trondheimsfjorden
Monitoring sheep and reindeer consumption by brown bears using molecular methods
Get PDFKopatz, A., Davey, M., Fossøy, F., Forfang, K., Eriksen, L.B., Flagstad, Ø. & Kleven, O. 2023. Monitoring sheep and reindeer consumption by brown bears using molecular methods. NINA Report 2276. Norwegian Institute for Nature Research.
Large carnivores, such as brown bears (Ursus arctos), are often involved in conflict cases in areas where humans keep their livestock. Livestock depredation conflicts in Norway caused by brown bears are largely related to domestic sheep (Ovis aries) and semi-domestic reindeer (Rangifer tarandus). Data on which individual brown bears have consumed sheep or reindeer in a given area during a specific time period is useful for supporting predator management and creating a better-informed basis for decision making. For example, depredation events are unlikely to be directly witnessed, and information on brown bear diet and possible consumption of live-stock could prove crucial to identifying which individual brown bears may be involved. Droplet digital PCR (ddPCR) is a DNA-based method with proven applications for detecting and quanti-fying diet items in faeces from a variety of animals and has the capacity to provide this type of information to the predator management. In this pilot study, we successfully developed and tested two ddPCR-based assays, one for sheep and one for reindeer, that allow us to detect and quantify their consumption by brown bears by analysing DNA from collected faecal samples.
To test the potential for integrating such an approach with existing population monitoring, we assessed the sheep and reindeer consumption from brown bear faeces collected in Trøndelag county in 2022 as part of the Norwegian Large Predator Monitoring Program. In this program biological samples, like faeces, are regularly collected across Norway and often in the context of depredation events and are subsequently genotyped to link the samples to individual brown bears. We assessed sheep and reindeer consumption by screening 124 faecal samples col-lected by the program in 2022 using the sheep and reindeer ddPCR assays we developed. Sheep or reindeer were detected in 34 samples (27%). Eight of these were registered to be linked to depredation events in Rovbase, indicating the ddPCR assays can provide information on consumption events that may otherwise go unnoticed and provide both spatial and temporal overview for this consumption. We stress that consumption does not universally indicate a pre-dation event, as brown bears are omnivores that can both predate on livestock or scavenge on existing carcasses. By analysing faecal samples from the Norwegian Large Predator Monitoring Program, we were able to link diet data to at least 18 different individual brown bears (ten males, eight females), thereof at least 12 consumed sheep or reindeer at some point during the moni-toring season. Nine of the 34 samples that were positive for sheep or reindeer could not be linked to a specific brown bear individual. Reindeer consumption seemed to occur primarily during May, while sheep consumption occurred in July, August and November. Female bears appeared to consume reindeer more frequently than male bears. However, these results must be interpreted with caution, due to the low numbers of positive samples, potential sampling bias, and uncertainty surrounding the relationship between defecation date and faeces collection date.
The results of this pilot project highlight the potential to use samples from the Norwegian Large Predator Monitoring Program to elucidate the extent and frequency that brown bears feed on livestock, and assess spatial-, temporal-, and sex-related patterns in consumption. This can provide a better understanding of predator ecology and depredation risks and could help to inform management decisions. We anticipate ddPCR diet analysis of faecal samples could be a valuable component in rapid analyses, particularly in ambiguous conflict cases, not only by confirming consumption by a specific individual, but by potentially providing clues to time since consumption. The ddPCR assays developed here have the potential to be applied to other sample types and to samples from other large carnivore species, such as wolf and wolverine.Kopatz, A., Davey, M., Fossøy, F., Forfang, K., Eriksen, L.B., Flagstad, Ø. & Kleven, O. 2023. Overvåking av sau og tamrein som del av dietten til brunbjørn ved hjelp av molekylære metoder. NINA Rapport 2276. Norsk institutt for naturforskning.
Store rovdyr, som for eksempel brunbjørn (Ursus arctos), er ofte involvert i konflikter med mennesker og beitedyr. Slike konflikter forårsaket av bjørn i Norge er som oftest relatert til sau (Ovis aries) og tamrein (Rangifer tarandus). Informasjon om hvilke bjørner som har spist sau eller tamrein i et gitt område for et gitt tidspunkt kan være nyttig for å gi et bedre grunnlag for beslutninger innen rovdyrforvaltningen. For eksempel er det sjelden slike angrep på sau bevitnes, og kunnskap om diett og eventuelle beitedyr i dietten hos enkeltindivider av bjørn kan gi viktig informasjon om hvilke dyr som har vært involvert. Digital PCR (ddPCR) er en DNA-basert metode som tidligere har vært brukt for å påvise og kvantifisere diett i skittprøver fra ulike dyrearter, og som kan være et mulig verktøy for rovdyrforvaltningen. I dette pilotstudiet har vi utviklet og testet ddPCR-assay for sau og rein, som gjør det mulig å påvise og kvantifisere nærvær av disse artene i skittprøver fra brunbjørn.
For å teste potensialet til å integrere en slik metode med eksisterende bestandsovervåking, analyserte vi forekomst av sau og rein i skittprøver fra brunbjørn innsamlet i Trøndelag som del av den nasjonale overvåkingen av store rovdyr. Dette overvåkingsprogrammet samler inn biologiske prøver, som skittprøver, fra hele Norge, og ofte i sammenheng med rovdyrkonflikter. Skittprøvene blir i utgangspunktet brukt til å identifisere hvilket individ som har stått bak angrepet. Vi analyserte forekomst av sau og tamrein ved hjelp av de nye assayene i 124 skittprøver samlet inn i 2022. Sau og/eller rein ble påvist i 34 (27%) av prøvene. Kun åtte av disse var registrerte som del av en kjent konflikt i Rovbase, noe som viser at ddPCR-analyser kan gi viktig informasjon på konsum av beitedyr i tid og rom som ellers ikke ville ha vært kjent. Vi vil understreke at konsum av beitedyr ikke nødvendigvis er koblet til et angrep på sau eller rein, siden brunbjørn er altetende og konsum kan være knyttet til åtselseting av døde dyr. Ved å analysere skittprøver innsamlet som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet kunne vi knytte diettdata til minst 18 forskjellige brunbjørner (10 hanner og 8 hunner), hvor 12 bjørner hadde spist sau eller rein i løpet av 2022. Ni av de 34 prøvene som påviste sau eller rein kunne ikke knyttes til en individuell bjørn. Konsum av rein foregikk hovedsakelig i mai, mens konsum av sau ble påvist i juli, august og november. Hunnbjørner spiste rein oftere enn hannbjørner. Disse resultatene må tolkes forsiktig, da det er få positive prøver, mulig sampling bias og usikkerhet rundt hvor ferske skittprøvene var ved innsamlingstidspunktet.
Resultatene fra dette pilotprosjektet viser potensialet for å bruke skittprøvene samlet inn som del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr til å belyse omfanget og frekvensen av beitedyrkonsum og vurdere effekter av tidspunkt, geografi og kjønnsfordeling. Dette kan øke vår forståelse av risikoen for angrep og bidra til den generelle kunnskapen knyttet til rovdyrøkologi, som kan være et viktig bidrag til rovdyrforvaltningen. Vi tenker at ddPCR analyser av skittprøver kan bli en verdifull del av en rask analyse, spesielt i vanskelige konfliktsaker, ikke bare for å bekrefte hvilke bjørner som har spist beitedyr, men også potensielt angi tid siden konsum. Den utviklede ddPCR-metoden vil også kunne brukes på andre prøvetyper som for eksempel mageinnhold, eller på prøver fra andre store rovdyr som ulv (Canis lupus) og jerv (Gulo gulo)
